Slektsverktøy

[Gaute Zøllner]

Hei.

Jeg vil anbefale deg å oppsøke et DIS distriktslag i nærheten der du bor. Medlemmene der bruker sikkert forskjellige type slekts program som de kan vise deg.

 Da blir det lettere for deg å ta en avgjørelse. Og ikke minst, der får du også bruker hjelp.

 Jeg har brukt Brothers Keeper i 15 år, og er godt fornøyd.

 

[David Widerberg Howden]

Vi snakker nok litt forbi hverandre her?

Jeg kjenner jo ikke din datter, men jeg har vanskelig for å tro at hun vil nekte å åpne en pdf-fil bare fordi om den opprinnelige ble generert (og så videre redigert) ut fra et datasett trukket ut av en database/slektsprogram?

 

Det er for ditt eget bruk at et slektsprogram vil være til nytte først og fremst. Og for andre som kan tenkes å være interessert i selv å forske (videre).

 

Jeg kjenner som sagt hverken deg eller din slekt, men jeg er ganske overbevist om at om du går noen få generasjoner bakover og så framover igjen så vil du finne noen x-menninger som vil være interessert? Jeg har selv blitt kjent med mange "nye" slektninger gjennom dette - de fleste ante jeg ikke eksisterte i det hele tatt for 5 år siden. 

Hadde det ikke vært for slektprogrammet hadde jeg aldri visst at min eks-kone og jeg var 10-menninger, og at min bror er gift med vår fars 7-menning. Mine morfedre fikk aldri vite at de var beslektet både som 6,7,8,9,10 og 11-menninger via tilsammen 51 forskjellige unike tråder. Og min onkel fikk aldri vite at han var 5-menning med min svigermor, og ellers beslektet med sin kone via 92 andre unike linjer.

Slike ting synes jeg er et fascinerende aspekt ved slektsforskninga, men vi har vel alle være særinteresser går jeg ut ifra..

 

Mine egne to barn er heller ikke spesielt ivrige på slektsforskninga, men det kryr av søskenbarn, nevøer/nieser og andre x-menninger/slektninger som er veldig interesserte. De aller fleste er godt fornøyde med et og annet slektstre og andre pdf-filer, + nettversjonen (TNG).

Slektsinteressen kan jo også hoppe over generasjoner og dukke opp senere..

Har selv funnet slektsskatter i form av skriftlige slektsoversikter.

 

Det er publisert mye slektsbøker og bygdebøker som omhandler slekta.

Men det er når jeg finner eldre håndskrevne slektsberetninger at det virkelig blir spennende ;)

På farssiden har det vært lite interesse før jeg startet, men så dukket det opp en håndskrevet slektsbok som min tippoldefar hadde skrevet. På morssiden har interessen vært der og det er skrevet en god del slektsbøker tidligere.. Men ingen av de nærmeste forsket, men så fant jeg en håndskrevet slektsbok som antas å være skrevet av min oldefars bror.  Så interessen dukker nok opp igjen, enten med alderen eller med noen generasjonshopp ;)

 

Selv gleder jeg meg over at Embla endelig kan brukes på Mac.. Liker selv å bruke både artikkelform med fotnoter for etterkommere og forfedre. Men det blir fort uoversiktlig med litt mer kompliserte oversikter. Uansett hva man gjør, om man velger database, slektsprogram, word, excel o.l. så vil det viktigste alltid være at det er lesbart for amatører og at alle opplysninger kan spores tilbake til en kilde.. Vi forsker vel ikke bare for vår egen skyld og ønsker at det store arbeidet vi gjør ikke bare forsvinner med oss den dagen vi ikke lenger er tilstede?

[Olaf Larsen]

 

Men at databaser/slektsprogram er et meget nyttig verktøy tror jeg det er få som er uenig i etter at de først har prøvd det. Har aldri hørt om noen som har gått tilbake til papir/blyant-metodene eller regneark, LaTEx eller lignende.

Jeg har faktisk gjort det. Jeg har vel kanskje for få personer å holde rede på, og jeg hører vel også til de som ikke ser gleden ved å oppdage at timenningen til tante har vært nabo med broren sin (jeg må jo få fleipe litt! :) ).

Jeg oppdaget etter hvert at det var ganske kjedelig å måtte sitte foran dataskjermen for å ha glede av slektsmaterialet, og spesielt når jeg så de lunkne reaksjonene til slektninger som måtte gjøre det samme for å finne fram. Interessen er faktisk mye større når jeg forteller om slekta, og viser dem det som finnes på trykk. Det å sitte å bla fram og tilbake i en bygdebok for å få med alle detaljene om folk som flyttet hit og dit, skaper faktisk mye større interesse enn å vise hvordan du kan få en utskrift over alle stedene de bodde; uten å ha måttet legge det inn sjøl tar de jo en sånn mulighet som en selvfølge uansett!

Jeg forstår veldig godt Stian som formatterer med LaTex, det er jo et proffverktøy som skaper nydelige og lesbare utskrifter, men jeg har brukt så mye LaTex at jeg synes at terskelen er litt høy for de som ikke er av de spesielt interesserte, det blir ofte brukt mere tid på koding for å få et perfekt utskriftsresultat enn å finne innholdet som skal skrives ut. Men jeg ender nok opp med LaTex sjøl når persongalleriet blir omfattende nok for en bok...

 

Grunnen til at jeg ikke bruker slektsprogram særlig mye lengre, er at jeg finner det nokså tungvint å måtte bla seg igjennom mange funksjoner bare for å legge inn litt informasjon om en person i programmet. Et vanlig teksbehandlingsprogram, som også kan håndtere bilder, hvor en familie eller slektslinje kan legges inn i avsnitt og kapitler er mye enklere å håndtere for meg. Om resultatet havner i html eller LaTex er egentlig uvesentlig nå.

 

Jeg er litt usikker på hva som er kjernen i det vi diskuterer, er det om et verktøy for å lette arbeidet for slektsforskeren eller er det om det praktiske i å ha et søke- og presentasjonsverktøy overfor andre?