Gå til innhold
Arkivverket

Hermund Pederson Eri - Lærdalsøren - fødd 1825 - utvandra kva år? - fall i slaget ved Chattanooga, TN i 1864!


Lars E. Øyane
 Del

Recommended Posts

Bygdeboki for Lærdal, band IV, side 173 omtalar denne huslyden:

 

Hermund Pederson frå Æri i Lærdal, f. 20.2.1825, gift i Lærdal 20.4.1852 med Kari Pedersdotter frå Øye, fødd i Lærdal 5.7.1828.  Parfolket busette seg på Lærdalsøyri, men Hermund "skal ha" utvandra til Amerika og er visstnok identisk med den Herman Peterson som miste livet ved slaget nær Chattanooga, TN 13.6.1864.  Kari kjempa sidan om å få enkjepensjon og utvandra med einaste son deira (Peder f. 1851) i 1868.

 

Problemet på "norsk" side er i første omgong å finna ut:

 

* Kva år utvandra Hermund Pederson til Amerika?

 

Bokskrivaren har tydeleg ikkje finne ut av dette, men kan henda er det mogeleg å komma fram til eit utvandringsår gjennom passasjerlister, til dømes på Norwegian Heritage?

 

Eg takkar so mykje på førehand for alle gode tips i denne saki!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kari Pedersdatter var datter av Peder Thomassen og Anna Knudsdatter:

 

https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NCQP-4M4

 

Sogn og Fjordane fylke, Lærdal, Ministerialbok nr. A 5 (1822-1834), Fødte og døpte 1828, side 41. 
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11597&idx_id=11597&uid=ny&idx_side=-46
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070514630013.jpg

 

Da er det vel sønnen Peder Hermundsen - kalt dattersønn - jeg finner på Mjelde & Øie i Lærdal i 1865:

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038258003580

 

Peder ble konfirmert i Lærdal i 1867 - se nr. 24:

Sogn og Fjordane fylke, Lærdal, Ministerialbok nr. A 14 (1865-1877), Konfirmerte 1867, side 16. 
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8406&idx_id=8406&idx_listetype=kf&idx_kjonn=b&uid=ny&idx_side=-11
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070305680016.jpg

 

Det står et eller annet ved siden av navnet til faren Hermund Pedersen, som jeg ikke helt klarer å tyde. 

 

Er dette Kari Pedersdatter i 1865??

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038258003573

 

 

Endret av Grethe Flood
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjarteleg takk til Kurt og Grethe for fleire spennande innlegg!

 

Særleg set eg stor pris på det siste frå Grethe!  Du har finne utvandringi hans, og hovudproblemet er soleis løyst!

 

Eg manglar framleis detaljar frå Amerika, men eg har spørsmål om dette ute på den amerikanske Rootsweb-lista...

 

Nok ein kjempetakk for fine opplysningar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste spørsmålet som står att på "amerikansk" side når det gjeld Hermund Pederson, er spørsmålet om:

 

* Dato og stad for dødsfallet til enkja Kari Pedersdotter, ho som var fødd i Lærdal 5.7.1828 og som utvandra i 1868 med sonen Peder til Amerika.

 

Eg finn att Peer Hermanson i FT1880 for Wayne township, Mitchell Co., IA der han farma i 1880 og utover, og mori, kjend som Carrie Hermanson, budde i lag med han enno so seint som i 1910.  I 1920 er tydeleg Carrie borte, men i staden hadde Peter då fått seg ei kone Bessie, som han gifte seg med i Mower Co., MN 24.5.1911.  Bessie var fødd i Dane Co., WI 12.12.1866 med foreldre frå Dalsøyri og Feigum i Luster!  Peter døydde barnlaus i New Hampton, IA 22.6.1935, medan Bessie døydde i LeRoy, MN 1.6.1946.

 

So langt er det ikkje nokon på den amerikanske Rootsweb-sida som har greidd å finna dødsfallet til Carrie Hermanson, so eg innbyr difor dykk i Brukarforum til å gjera ein freistnad!

 

Eg takkar på førehand for alle gode tips!

Endret av Lars E. Øyane
Lenke til kommentar
Del på andre sider

???

https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:QVMN-4KQH

 

Carie Peterson
 
Iowa, County Death Records

Name: Carie Peterson

Event Type: Death

Event Date: 15 Dec 1910

Event Place: Wayne, Mitchell, Iowa, United States

Age: 82

Birth Year (Estimated): 1828

Father's Name: Peter Thomspon

Mother's Name: C Peterson

Certificate Number: 63

Page: 52

 
GS Film Number: 001502983 ,
Digital Folder Number: 007590335 ,
Image Number: 00212
 
Navn på mor stemmer ikke helt, så det er ikke garantert at dette er riktige Kari
Endret av Grethe Flood
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er berre heilt fantastisk, Grethe!  Eg er ikkje i tvil om at du har finne den rette Carrie!

 

Namnet hennar var jo "eigentleg" Peterson; faren heitte Peder Thomasson, alderen stemmer, og bustaden stemmer òg!  Dette berre MÅ vera "vår" Carrie, og problemet er soleis løyst!

 

Ein ny stor takk for kjempeflott hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Karl Jakob Skarsteins bok "Til våpen for det nye land" (2001) beskriver nordmenns innsats i borgerkrigen (6000 deltok!). Omtalte Hermund Eri er ikke nevnt blant de falne. Sannsynligvis en bortimot umulig oppgave å finne ham. Slaget ved Chattanooga sto ikke 13.6.1864 i følge Skarstein, men 23. og 24.nov 1863. I juni 1864 var det mange trefninger rundt Atlanta, og tidvis store tap - også blant nordmennene. Mange ble tatt til fange av nordmennene i 15.Wisconsin (regiment), og flere ble meldt savnet.

 

Krigsmuseet kan ha kilder hvis du ønsker å gå videre med denne saken

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjarteleg takk til Hans Martin for interessant melding!

 

Eg kjenner ikkje til boki til Skarstein og kor grundig han har analysert, på personnivå, den norske deltakingi i den amerikanske borgarkrigen i 1860-åri, men når me veit at sjølv dei største ekspertane på området ikkje greier å identifisera alle soldatane som var med, ville eg verta svært (positivt) overraska om Skarstein har greidd det!

 

Eg trur ikkje det er mogeleg å få til ei nokolunde komplett personidentifikasjon utan å mobilisera lokalhistorikarar frå dei ulilke delane av landet.  Eg har i mange år ønskt meg eit slikt samarbeid for felles nytte!

 

Elles har eg etter kvart fått tak i dei opplysningane som eg treng om Hermund Pederson Eri.  At han døydde på eit feltsjukehus i Chattanooga, TN synest klart, men kva dødsorsaki var, kan vel ingen svara på utan nærare undersøkjing av arkivmateriale i det amerikanske nasjonalarkivet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjarteleg takk til Hans Martin for interessant melding!

 

Eg kjenner ikkje til boki til Skarstein og kor grundig han har analysert, på personnivå, den norske deltakingi i den amerikanske borgarkrigen i 1860-åri, men når me veit at sjølv dei største ekspertane på området ikkje greier å identifisera alle soldatane som var med, ville eg verta svært (positivt) overraska om Skarstein har greidd det!

 

Eg trur ikkje det er mogeleg å få til ei nokolunde komplett personidentifikasjon utan å mobilisera lokalhistorikarar frå dei ulilke delane av landet.  Eg har i mange år ønskt meg eit slikt samarbeid for felles nytte!

 

Elles har eg etter kvart fått tak i dei opplysningane som eg treng om Hermund Pederson Eri.  At han døydde på eit feltsjukehus i Chattanooga, TN synest klart, men kva dødsorsaki var, kan vel ingen svara på utan nærare undersøkjing av arkivmateriale i det amerikanske nasjonalarkivet...

 

Skarsteins bok er nesten å betrakte som et vitenskapelig verk, men det er riktig som du sier at det er langt fra alle nordmenn som falt som er nevnt. Jeg oppfatter av boka at Skarstein i stor grad har benyttet seg av Amerika-brev som kilde til opplysning om enkeltskjebner. Men noen navn har han. For øvrig er kildematerialet i boka omfattende. Da jeg leste boka, ble jeg veldig overrasket over at hele 6000 nordmenn vervet seg (noen også på sørstatssiden selvsagt), hvilket må kunne utlegges til at det allerede på 1860-tallet var det mange norske innvandrere som allerede da var sterkt knyttet til sitt nye land.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nordmenn hadde kommet til USA i en 25-35 år før borgerkrigen brøt ut. Knyttet var nok de norske innvandrerne, men det var andre faktorer inne i bildet også. Blant annet var det en anti-innvandringsbevegelse i full marsj på 1850-tallet, og nordmenn falt i en kategori som til dels var lite velkommen. Dvs. "the great Gothic family" med svensker, tyskere og andre som ikke var - i enkeltes mening - av samme kaliber som engelskmenn. Men ikke så ille som katolikker da, visstnok.

 

Til dels var det frykt for denne skandinaviske oversvømmingen av midtvesten. Argumentene var de samme som man ser i de fleste nasjoner som opplever store innvandringsbølger. Det handler om kultur, tradisjon, verdier, osv. Nordmenn ble også sett på som noe treige og sløve, men også arbeidsmaskiner og særdeles fertile. I en slik situasjon, med et slikt stempel, så hadde nok nordmenn noe å bevise for de "etablerte amerikanerne." I form av "the blood sacrifice" hvor man kjemper, blør, og muligens dør for nasjonen. Senere bølger med innvandrere i USA har måttet gå gjennom det samme, og det er som regel den bølgen som har kommet nærmest i tid som har måttet gjennomgå det for å bevise sin verdi.

 

Nordmenn som dro bort satte stor pris på frihetene, mangel på klasseskiller, og konseptet med sin egen lykkes smed - "help yourself." Så de hadde vel det som skulle til for å bli produktive innbyggere i USA. Men det er heller ikke gitt at alle nordmenn nødvendigvis kjempet helt frivillig, eller helt gratis. Blant annet kom det en lov - the Enrollment Act - som kan sies å ha vært obligatorisk militærtjeneste for Unionen, spesielt hvis staten ikke kunne stille med nok frivillige soldater. Hvis man hadde ønske om amerikansk statsborgerskap var det et dårlig trekk å ikke stille opp hvis man ble kalt til tjeneste. Videre kunne folk stille med "substitutes" hvor man fikk noen til å kjempe for seg i krigen hvis man hadde blitt innkalt. Det kan nok tenkes at fattige nordmenn i utkantstrøk tok sjansen på noen år i strid hvis betalingen var god nok fra den som ville slippe.

 

Etter borgerkrigen var nordmenns status i opinionen på vei opp, sannsynligvis grunnet at de var blitt etablert og hadde kjempet i krigen. Men også fordi en ny bølge med andre type innvandrere var på vei over Atlanteren og Stillehavet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her står det om den Herman Peterson som døde ved Chattanooga. Ikke alle detaljene ser ut til å stemme med det vi vet fra Norge:

 

http://vesterheim.org/collections/civil-war-database/p/pet/008732.html

 

 

WI 15th Inf Co B. Residence: Spring Prairie, Dane County, Wisconsin. Civil War: Age 28. Unmarried. Enlisted for three years on 31 Oct 1861 at Madison, Wisconsin, and mustered there on 16 Nov 1861. Private. Was in Pioneer Corps in November, 1862. Died of Disease at Chattanooga, Tennessee, 11 Jun 1864. Buried in National Cemetery, Chattanooga; section 6, grave 51. Sources: (WHS Series 1200 box 76-4; red book vol 20 p 34) (Buslett p396) (Ager p297) (RWV p809)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her står det om den Herman Peterson som døde ved Chattanooga. Ikke alle detaljene ser ut til å stemme med det vi vet fra Norge:

 

http://vesterheim.org/collections/civil-war-database/p/pet/008732.html

 

Fantastisk Alexander - denne databasen har jeg ikke vært klar over. Nyttig for en som har mye slekt der borte. Dine kommentarer i et annet innlegg her om nordmenns anseelse som innvandrere i A. var fin og til ettertanke. Minnesota hadde områder som var fullstendig dominert av nordmenn, og jeg mener å huske at den siste norskspråklige skolen med den "korrekte" kristendomsundervisningen ble nedlagt så sent som på 1950-tallet. I Borgerkrigen var det vel i hovedsak nordmenn fra Wisconsin som deltok, Minnesota mener jeg først ble et  hovedmålet for norske innvandrere etter krigen?

 

Ellers viser Skarstein til at svært mange av de som falt, døde av en eller annen sykdom.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjarteleg takk til Hans Martin og Alexander for interessant innlegg!

 

Når det gjeld lagnaden til Hermund Pederson, so er denne vorten etter måten grundig debattert på den norske Rootsweb-sida i Amerika, og konklusjonen er vel at datoen for dødsfallet attgjeven av Vesterheim, har eit avvik på to dagar med kva originale kjelder frå Borgarkrigen har oppgjeve.  Og at Hermund "jugde" med både alder og sivilstatus då han melde seg som soldat, er nok òg eit faktum.  Det var ikkje so ofte karane gjorde seg yngre enn det dei var, men me kjenner mange døme på ungdom som gjorde seg både tre og fire år eldre for å kunna verva seg i krigen!

 

Synspunkti på "integreringi" som du Alexander skriv om, er interessante.  Eg har vel aldri tenkt so mykje på den sida av "problemet", men om ein samanliknar med tilhøvi i dag, om det er i Amerika eller andre stader i verdi, ikkje minst i Europa, er det jo alltid slik at dei sist innkomne har dei største vanskane med å "legitimera" seg.  Dette har ikkje noko med diskriminering å gjera, men eit uttrykk for å villa halda på ein kulturtradisjon, anten det er religiøs, økonomisk eller politisk.  Berre tenk på Japan anno 1850, som var fullstendig "avstengt" for alt som kom utanfrå!

 

At mange nordmenn gjekk inn i borgarkrigen frå Wisconsin, er eit velkjent faktum, men på 1860-talet hadde dei norske busetningane spreidd seg ganske so langt utover.  Delar av Illinois vart busette alt på 1830-talet, og store delar av det sørlege Minnesota og nordlege Iowa hadde store norske koloniar alt midt på 1850-talet.  Ogso i det søraustlege South Dakota og nordaustlege Nebraska var det ikkje so reint få nordmenn då borgarkrigen braut ut i 1861, men mange av dei tidlege settlarane i desse områdi, særleg i South Dakota og det vestlege Minnesota, flykta austover att etter strid med indianarar, som pågjekk om lag samstundes med borgarkrigen, men som eg trur folk flest i Noreg ikkje er heilt klar over...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at den var til nytte, Hans Martin! :)

 

Enig med deg angående integrering, Lars. Det er definitivt ikke noe som var unikt for USA, men det har alltid vært litt interessant dette med "blood sacrifice" og legitimering via militærtjeneste, syntes jeg.

 

Videre var jeg også litt overrasket over å lese her at så mange som 6000 nordmenn tjenestegjorde i borgerkrigen, men egentlig er det vel ikke så rart. Hvis man tenker på at stater senere måtte oppfylle kvoter med frivillige til tjeneste - og så kom den delvise verneplikten - ja da sier det seg jo selv at i stater og områder hvor nordmenn flokket til i enklaver ville det være stor sjanse for at en nordmann ble innkalt. Hvilken stat som bidro med flest nordmenn til hæren vet jeg ikke, men som Lars forteller var det mye nordmenn i andre områder også. Minnesota hadde vel allerede et sted mellom 10000 og 15000 norske innbyggere da krigen brøt ut, selv om det ble mål for større masseinvandring til statene som hadde vært del av det tidligere Minnesota Territory etter krigen, mye takket være the Homestead Act. 

Endret av Alexander Glasø
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lars, Aleksander og andre med interesse for norsk utvandring til Amerika:

 

Jeg glemte at jeg hadde en ganske sjelden bok i hylla mi med tittelen "Minnesota" som jeg fant på et antikvaritat for en del år siden. Utgitt i Minnesota i 1914 i anledning verdensutstillingen i Kristiania samme året. På norsk! Her er det veldig mange norske navn på ulike samfunnsområder, og egne kapitler om borgerkrigen og nordmenns innsats der. Dessverre ikke noe personregister.

 

Siden jeg har bidratt til å komme litt ut fra emnet i denne tråden, får kanskje dette være mitt siste innlegg her....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørtes ut som en veldig interessant bok, Hans Martin!

 

Ja, jeg har vel også hjulpet til å avspore her. Vi får eventuelt starte en tråd hvor vi diskuterer dette temaet isteden for å kapre Lars' etterlysning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjarteleg takk til Alexander og Hans Martin for nye interessante kommentarar!

 

Emnet er spennande, og eg deltek gjerne i slike debattar.  Eg har som før nemnt arbeidd med utvandring i over 40 år, og eg har vore borti dei fleste "standardverk" om norsk utvandring, men eg kan ikkje hugsa å ha sett den nemnde boki.

 

Det som eg saknar i dei fleste slike biografiske verk, er ein omtale av "det breie lag" av folkemengdi.  Eg hadde ein opprivande debatt om dette då eg i 1982 budde ei veke hjå ein no avliden bibliotekar i Evanston, IL av norsk avstamming.  Han arbeidde sjølv med ein biografi, men ville berre skriva om "kjendisar", dei som hadde skapt seg eit "namn"!  Eg var derimot interessert i å skriva om ALLE, ogso om dei hundrevis om ikkje tusenvis av emigrantar som aldri fann "The American Dream"!  For meg har alle individ ein verdi, og dei har alle ei soge å fortelja.  For kvar person som døyr, so forsvinn ei verdifull kjelde, om det er ein industrimagnat eller ein uteliggjar!

 

Når det gjeld dei nordmenn som deltok i borgarkrigen, so finn me der representantar for alle samfunnsklassar, og eg ønskjer meg eit breitt samarbeid for å analysera soldatlistene og derigjennm identifisera so mange som mogeleg av dei!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må jeg bare legge til at boka med tittelen Minnesota (utgitt 1914/1915) er registrert i Bibsys, og finnes i en rekke universitets- og fagbibliotek, de fleste steder kun til bruk på lesesal.

 

Nasjonalbiblioteket har scannet inn boka.

 

Jeg er helt enig med deg Lars at "vanlige" folks liv og levnet har mer enn nok av dramatikk og interessante sider ved seg. Jeg har vært på jakt etter tre onkler av min mormor, hvor alle tre tilsynelatende forsvant i Amerika. De var nok alminnelige alle tre, og det gjør det sannelig ikke helt enkelt å oppspore dem. Den gang de ennå kanskje levde (rundt 1930), var man "over there" og lette - uten resultat. Min interesse for slekt stammer en del fra denne historien som jeg vokste opp med, med alle de teorier og usannsynligheter man spant rundt deres skjebner.

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.