Gå til innhold
Arkivverket

Rud glassverk? Kjell Knudsen Rud "Glasblæser" 1806


Bård Olsen
 Del

Recommended Posts

Hei

 

Det skal vistnok ha eksistert et glassverk på Rud i Aurskog i 1806 i regi av Johan Friderich Høffke. Ifølge Bygdebok for Blaker og Aurskog bor det en Kjell Knudsen Rud der i 1806 som "Glasblæser" og får en sønn som døpes til jul i 1806.

Jeg jobber egentlig med Eid glassverk om dagen, så dette er et sidespor, men vet det er mange her inne som har jobbet med glassblåserslekter. Noen som har vært borti Kjell Knudsen Rud eller dette verket tidligere?

Dåpsnotatet burde stått her et sted, men jeg er ikke veldig dyktig på å tyde når det blir for rotete tekst;
Kildeinformasjon: Akershus fylke, Aurskog, Ministerialbok nr. I 3 (1767-1807), Fødte og døpte 1807, side 166.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=476&idx_id=476&uid=ny&idx_side=-216
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060314021207.jpg

mvh

Bård Olsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Het sønnen Andreas ? Om det er riktig så ble han døpt 23/11 1806 Aurskog. Foreldrene, Kjell og Kari, ble gift i Hurum BU 28/11 1797 http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8430&idx_id=8430&uid=ny&idx_side=-30 ,og fikk sine første barn der. De fikk deretter barn i Hurdal og Aurskog.

 

Dette burde da være dem i 1801 http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f18010628&gardpostnr=29&personpostnr=617&merk=617#ovre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har notert dåp av tre barn med tilknytning til glassverket i Aurskog i 1806. I tillegg til Andreas er det en sønn av den engelskættede glassblåseren James Kith, Michael Richard, og en datter av glass-skjæreren Isak Johannesen, Bolette Sophie. Disse familiene kom fra Hurdals-verket i likhet med eieren Johan Fredrich Høffke. Det ser ut som om verksdriften i Aurskog var svært kortvarig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjell Knudsen flyttet mye rundt. I 1812 fikk han og Kari tvillingdøtre i Fosnes i Nord Trøndelag. Da jobbet han trolig på Surviks glassverk på Otterøya. Det var i drift fra 1808-1821. Etter noen år må han ha flyttet over til Aasnæs glassverk i Beitstaden. De to eldste sønnene ble konfirmert der i 1816. Disse sønnene jobbet seinere som glassblåsere på Aasnæs. Andreas skal ha flyttet til Nordland i 1833.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FS: barn av Kiel Knudsen og Kari Larsdt.:

 

KNUD Kielsen 17/4 1798 glassverket Hurum http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8430&idx_id=8430&uid=ny&idx_side=-118 --- LARS Kielsen 7/6 1800 glassverket Hurdal http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7667&idx_id=7667&uid=ny&idx_side=-87--- JENS Kielsen 7/8 1803 glassverket Hurum http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8430&idx_id=8430&uid=ny&idx_side=-125  --- ANDREAS 23/11 1806 Aurskog http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=476&idx_id=476&uid=ny&idx_side=-214

 

Tvillingene som Anne fant: Ane Catrine og Else Karine 1/12 1812 Wig, Fosnes, NT, foreldre glaspuster Kiel Knudsen og Karen Knutsdt. http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16470&idx_id=16470&uid=ny&idx_side=-94   Det kan kanskje stemme, men da er morens navn feil.

 

Endret av Berit Knudsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at de barna som står oppført i FS, hele landet, med mellomnavn Kihl, alle har far som heter Kiel. Så det ser ut til å være en forvanskling av Kielsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har notert dåp av tre barn med tilknytning til glassverket i Aurskog i 1806. I tillegg til Andreas er det en sønn av den engelskættede glassblåseren James Kith, Michael Richard, og en datter av glass-skjæreren Isak Johannesen, Bolette Sophie. Disse familiene kom fra Hurdals-verket i likhet med eieren Johan Fredrich Høffke. Det ser ut som om verksdriften i Aurskog var svært kortvarig. 

 

Interessant, takk for all informasjon :) Jeg har kun lest èn tidligere kilde som oppgir et verk i Aurskog i 1806, men alltid trodd dette var forvekslet med Eid Glassverk. Driften må da ha vært svært kortvarig om det i det heletatt var noen drift av anlegget, slik at det ved all senere omtale av glassverk i Aurskog-Høland området har blitt overskygget av Eid.

 

Noen som kjenner til plasseringen av dette verket?

 

mvh

Bård Olsen

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står i boka http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110200048 s. 605 at det ble gjort et forsøk av assessor J.V.Brochmann på å drive et glassværk der i 1806. Han fikk bevilling til værket 17/4 1805, men overdro det til dr. J.F. Høffke, og Høffke gikk konk.

 

(Det kan jo se ut som om Kiel Knudsen var den eneste glassarbeideren på stedet da ingen andre er nevnt.)

 

S. 600, Rud søndre: Omkring 1806 kom Rud søndre på handel. En medicus Høffke kjøpte garden, men før han fikk heimel, gikk han konkurs, og eiendommne ble tatt av kreditorene.

(Det ser ut til at glassværket ble anlagt på Rud søndre. Tror konkursen skjedde 1807-1808.)

 

Ole Aamodt hadde vært bruksfullmektig ved Eidsværket før han kom til Aurskog, og ble eier av Rud søndre i 1813.

 

 

Endret av Berit Knudsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge Anne Minken skal det være to dåpsnotat til;
"I tillegg til Andreas er det en sønn av den engelskættede glassblåseren James Kith, Michael Richard, og en datter av glass-skjæreren Isak Johannesen, Bolette Sophie."

Jeg har ikke hatt tid til å se etter de i kirkebøkene, men går ut fra at de er der :) Det kan jo også være andre arbeidere tilknyttet verket, men som ikke har utført kirkebokregistrerte hanldinger som dåp, konfirmasjon, giftemål eller død den lille perioden de var der.

Heller mot at det var et flaske- eller vindus-glassverk...

mvh

Bård Olsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rud ved Tævsjøen er gårdsnummer 191 i Aurskog og kan lokaliseres på http://www.seeiendom.no/

ved å søke på 0221-191/1

 

Endret av Anne-Lise Hansen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å si om det overhodet var noe drift ved verket før konkursen i 1807.Det kan se ut som om de tre glassarbeiderne som hadde barn til dåp hadde bakgrunn fra forskjellige deler av glassproduksjonen. Jeg tror James Keith var såkalt hvittglassblåser eller krystallglassblåser mens Kiel Knudsen nok var vindusglassblåser og en glass-skjærer som Isak Johansen må vel ha deltatt i produksjon av vindusglass.James Keiths sønn ble døpt 2.2.1806. Det ser altså ut som om det har vært glassverksarbeidere i bygda hele 1806, men det er jo ikke sikkert at det var produksjon på gang. De kan ha hjulpet Høffke med planene for glasshytta.

 

Jeg har undersøkt litt når det gjelder eieren, Johan Frederich Høffke. Han var født i Danmark og døpt i København St.Petri 25.9.1745 (Delgobes slektsnotater). Han giftet seg første gang i Nannestad i 1775 med en datter av sogneprest Henning Kierulf. I 1778 kom han til Hurdals glassverk i første omgang som skolelærer og chirurgus. Seinere fikk han stilling som leverandør, det vi si at han drev verkets handelsbod. I Christiansens glassverkshistorie står det at det var en rik flora av anekdoter om Høffke, men ingen er gjengitt. Han er derimot omtalt i Mor Korens dagbøker (1808-1810) på en svært lite smigrende måte. Hun beskriver Høffke som en gammel, motbydelig mann som har frarøvet sin kone både penger og ungdom. Det dreier seg om Høffkes kone nr 2, Henriette Kirstine Truelsen,  som han giftet seg med i 1797. Høffke døde på Rud i Aurskog i 1812. Han ble begravet 18.3. 1812.

 

Det var interessant å høre at du jobber med Eids glassverk i Høland. Er det verksdriften du har fokus på? Jeg har gravd litt når det gjelder glassblåserne ved verket og bidrar gjerne med noen opplysninger på det området.

Mvh

Anne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett nærmere på fadderne ved de tre dåpshandlingene. Ved Dåpen til Richard Michael, 23.2. er Kiel Knudsen og Isak Johannesen faddere. http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=476&idx_id=476&uid=ny&idx_side=-212 . Ved dåpen til Bolette Sophie 16.11.1806http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=476&idx_id=476&uid=ny&idx_side=-215 er James Kith og Kield Knudsen faddere. Moren ble introdusert 3.(?)1. 1807.

Ved dåpen til Andreas 23.11.1806 er James Kith og Isak Johannesen faddere. Også her ble moen introdusert i januar 1807. Det er altså de samme tre glassverksarbeiderne som går igjen ved alle tre dåpshandlingene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å si om det overhodet var noe drift ved verket før konkursen i 1807.Det kan se ut som om de tre glassarbeiderne som hadde barn til dåp hadde bakgrunn fra forskjellige deler av glassproduksjonen. Jeg tror James Keith var såkalt hvittglassblåser eller krystallglassblåser mens Kiel Knudsen nok var vindusglassblåser og en glass-skjærer som Isak Johansen må vel ha deltatt i produksjon av vindusglass.James Keiths sønn ble døpt 2.2.1806. Det ser altså ut som om det har vært glassverksarbeidere i bygda hele 1806, men det er jo ikke sikkert at det var produksjon på gang. De kan ha hjulpet Høffke med planene for glasshytta.

 

Jeg har undersøkt litt når det gjelder eieren, Johan Frederich Høffke. Han var født i Danmark og døpt i København St.Petri 25.9.1745 (Delgobes slektsnotater). Han giftet seg første gang i Nannestad i 1775 med en datter av sogneprest Henning Kierulf. I 1778 kom han til Hurdals glassverk i første omgang som skolelærer og chirurgus. Seinere fikk han stilling som leverandør, det vi si at han drev verkets handelsbod. I Christiansens glassverkshistorie står det at det var en rik flora av anekdoter om Høffke, men ingen er gjengitt. Han er derimot omtalt i Mor Korens dagbøker (1808-1810) på en svært lite smigrende måte. Hun beskriver Høffke som en gammel, motbydelig mann som har frarøvet sin kone både penger og ungdom. Det dreier seg om Høffkes kone nr 2, Henriette Kirstine Truelsen,  som han giftet seg med i 1797. Høffke døde på Rud i Aurskog i 1812. Han ble begravet 18.3. 1812.

 

Det var interessant å høre at du jobber med Eids glassverk i Høland. Er det verksdriften du har fokus på? Jeg har gravd litt når det gjelder glassblåserne ved verket og bidrar gjerne med noen opplysninger på det området.

Mvh

Anne

Jeg satt også og funderte litt på hva en hvitglassblåser, en buteljemaker og en glasskjærer skulle ha til felles... Hvilken James Keith er dette, sønn eller sønnesønn av den mest kjente James Keith som kom til Nøstetangen i 1756? Hvitglass/krystallverk er det vel knapt noen av de private verkene som forsøkte eller fikk til (holder Gjøvik utenom), nærmest er vel være Eid og deler av produksjonen fra Aasnæs, selv om det meste derfra har et grønnskjær.

 

Tar kontakt med deg på privat melding angående Eid...

 

 

Dessverre så forstår jeg ikke stort av hva som står der, og om det er av interesse.

Rettergangsmateriale ang. Høffke og Ruud 1807, nederst h. side (65a) http://arkivverket.no/URN:rg_read/40291/74/

 

Desverre er ikke håndskrift fra denne perioden min sterkeste side, skal legge øynene på skakke og se hva jeg får ut av det...

 

Jeg har sett nærmere på fadderne ved de tre dåpshandlingene. Ved Dåpen til Richard Michael, 23.2. er Kiel Knudsen og Isak Johannesen faddere. http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=476&idx_id=476&uid=ny&idx_side=-212 . Ved dåpen til Bolette Sophie 16.11.1806http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=476&idx_id=476&uid=ny&idx_side=-215 er James Kith og Kield Knudsen faddere. Moren ble introdusert 3.(?)1. 1807.

Ved dåpen til Andreas 23.11.1806 er James Kith og Isak Johannesen faddere. Også her ble moen introdusert i januar 1807. Det er altså de samme tre glassverksarbeiderne som går igjen ved alle tre dåpshandlingene.

Tyder på at det bare var disse tre familiene, ja... Er det teoretisk mulig å drive et 1700-talls glassverk med bare tre blåsere? Høres for lite ut med tanke på den logistikken som ligger bak med håndtering og forbehandling av råvarer, utstyr og brensel. Ise ble vistnok drevet med bare 7 faste ansatte og 12 i dagleie.

 

Takk for link til panteregisteret også, skal følge referansene der og se... mulig det står noe om verket i pantedokumentene.

 

mvh

Bård Olsen

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinglysingen er ikke lett å lese, men jeg synes det ser ut som om alt har vært tilstede for glassproduksjon i mai 1806, ikke bare bygningene; glashytte, sandmagasin og askehus, men også materialer. I tinglysningen nevnes engelsk rocksalt, koblenzer leire, soda eller loug og diverse glass-skierver. Dessuten vet vi at minimum tre glassverksarbeidere har oppholdt seg på stedet hele året.

 

Jeg tror ikke at dokumentet fra 1807 som Berit la ut (se innlegg 13) er konkurssaken. Det ser ut for meg som om det bare dreier seg om de to skogstykkene som fulgte med da Høffke kjøpte Rud og sagbruket som er omtalt i bygdeboka.

Konkursen var nok noe seinere.

 

Glassblåser James Kith som hadde en sønn til dåpen i Aurskog, var en sønnesønn av den gamle James Keith som kom til Nøstetangen fra England, Han var født i Hurdal i 1785 og sønn av Michael Richard Keith. I kirkeboka for Hurdal kalles han ofte James Richardsen Kith for å skille ham fra de andre Jamesene i Keith-slekta. Han vendte tilbake til Hurdalsverket og arbeidet der til han døde i 1851.

Endret av Anne Minken
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.