Knut Stiansen Våje i Drangedal - en helt ny teori.

[Are S. Gustavsen]

Helge,

 

Det er helt klart en fordel å holde seg i live så lenge som mulig. Etter det jeg ser, så er det mange gode tiltak på gang som vil komme slektsinteresserte over det ganske land til gode. Den som lever får se.

 

Mine innspill ovenfor ble ansporet av at man diskuterte forhold som allerede er behandlet i en artikkel i NST. Samtidig syntes jeg det var greit å gi litt mer informasjon om jordeboken 1624, idet mange kanskje ikke er klar over at en del materiale herfra allerede eksisterer på trykk. Det var i hvert fall det inntrykk jeg fikk.

 

Ja, og jeg forstår at det søkes etter Knut Stianssons forfedre. Det er igrunn hva denne debattråden dreier seg om, herav tittelen Torbjørn som trådstarter satte på diskusjonen. Hvorfor skulle jeg så ikke være interessert?

 

Mvh Are

 

 

 

[Mariken Øvrebø]

Nå vekker jeg til ive debatten fra i fjor sommer pga nye funn.

Som Ole Petter skrev skal Olav Jenssen våje og Torberg stiansdatter ha fått ekteskapsbevilling i kongebrev.

De aktuelle kongebrevet er 1700.165, og det fastslår at de to er beslektet i 3. ledd, dvs de var tremenninger.

Oldeforeldrene var da: Knut Stiansen og NN, Torjus Ø. Vefall og kone NN, Henrik Jonsen Kvastad og Rannei stiansdatter, samt foreldrene til Helge Steinsdatter.

Det synes sannsynlig at Rannei Stiansdatter og Knut Stiansen var søsken. Tidligere i denne tråden har hennes far vært oppgitt å vøre Stian Pedersen Kvastad.

Knut Stiansen kalte også en av sine døtre for Rannei?

Er det noen som har flere opplysninger om disse mulige oldeforeldrene?

 

[Helge Berntsen]

Nå vekker jeg til ive debatten fra i fjor sommer pga nye funn.

Som Ole Petter skrev skal Olav Jenssen våje og Torberg stiansdatter ha fått ekteskapsbevilling i kongebrev.

De aktuelle kongebrevet er 1700.165, og det fastslår at de to er beslektet i 3. ledd, dvs de var tremenninger.

Oldeforeldrene var da: Knut Stiansen og NN, Torjus Ø. Vefall og kone NN, Henrik Jonsen Kvastad og Rannei stiansdatter, samt foreldrene til Helge Steinsdatter.

Det synes sannsynlig at Rannei Stiansdatter og Knut Stiansen var søsken. Tidligere i denne tråden har hennes far vært oppgitt å vøre Stian Pedersen Kvastad.

Knut Stiansen kalte også en av sine døtre for Rannei?

Er det noen som har flere opplysninger om disse mulige oldeforeldrene?

 

Dette er bare tankespinn, Mariken, men jeg har reflektert litt over Ole Petters innlegg 29/6 og 30/6-2015. Den nevnte Steen Tengelsen Vestre Næs på Vegårsheia med datter Helje Steensdatter hadde også en datter med ukjent fornavn, gift med Torjus Aasulsen fra Ytre Haugen, bosatt på Mo. Torjus døde sannsynligvis før Heljes ekteskap med Stian Henriksen, så kronologien passer bedre, men jeg har ingen opplysninger om at Helje var enke. Hun og Stian hadde imidlertid en datter kalt Alis så vidt jeg vet, i tillegg til Torborg, og Torjus Aasulsens mor var Alis Kittelsdatter Haugen g.m. Aasul Torjussen Haugen. Jeg har notert følgende om Torjus: Torjus arvet 0,5 hud i Angelstad i Holt, 1 hud i Kjørstad i Bamble, og 2 og 2/3-del kalveskinn i Øysang i Søndeled ved skiftet etter sine foreldre. Han pantsatte eierdelen i Kjørstad til sin søster Kirstens ektemann Ole Strømsland i 1621 for 40 riksdaler.

 

Mvh

Helge Berntsen

[Eivind Vrålstad]

Ser diskusjonen har stoppa litt opp, men eg kom over ein liten ting her: Olav Sannes meiner det er Åkre i Kjosen Knut Våje skattar av for 2 tn frå ca. 1635. Men korleis går dette i hop når Tor Åkre (seinare nordre Tørnes) samstundes eig 5 h i same garden? Så stor er jo ikkje den samla skulda! Kan det vere Åkre i Kroken Knut Våje eig når han først blir nemnd som odelsbonde?

[Mariken Øvrebø]

Hei Eivind,

det er Åkre i Kjosen det er snakk om her, og ikke Åkre i Kroken. Under Åkre lå på den tida Berstad og Kåsa- som senere kom til Lensegrav- samt Lille Oseid. I jordebok for Telemark framgår at Brynjulf Noradal eide en del i Åkre, og det ser ut til at det er denne delen som Knut Stiansen overtok før Odd Åkre døde.

 

Sannes oppgir at Knut sitt odelsgods var 2 tønner i Åkre, samt  Singusdal og Lillevåje. Det er en eller annen forbindelse her til Rasmus Naas som ble dømt for hekseri i 1623. Han eide både Singsusdal, Reierdalen og Naas. Halve eiendommen hans ble inndratt til kongen, og det er sannsynligvis slik Singusdal endte på hendende til Borgermester Anders Christensen i Skien.

 

Så noen nye tanker: Sannes peker på Kvastad og Uberg som gårder som skal ha slektskap til Knut Stiansen. Vi vet at Torborg Stiansdatter og Ole Jenssen - barnebarnet til Knut Stiansen - måtte ha kongebrev da de skulle gifte seg siden de var beslektet i 3. ledd. Torborg Stiansdatter sin farfar var Henrik Jonsen Kvastad. Det er oppgitt noen steder at han var gift med Rannei Stiansdatter og at hennes far skal ha hett Stian Pedersen og være sønn av Peder Rolfsen Kvastad. De var søskenbarn. Men jeg har ikke funnet noen dokumentasjon på at Peder Rolfsen hadde en sønn som het Stian. Har bare sett sekundærkilder mht skiftet etter Peder Rolfsen. Men kan han ha hatt en datter som var gift med en Stian?

 

[Eivind Vrålstad]

47 minutter siden, Mariken Øvrebø skrev:

Hei Eivind,

det er Åkre i Kjosen det er snakk om her, og ikke Åkre i Kroken. Under Åkre lå på den tida Berstad og Kåsa- som senere kom til Lensegrav- samt Lille Oseid. I jordebok for Telemark framgår at Brynjulf Noradal eide en del i Åkre, og det ser ut til at det er denne delen som Knut Stiansen overtok før Odd Åkre døde.

 

Sannes oppgir at Knut sitt odelsgods var 2 tønner i Åkre, samt  Singusdal og Lillevåje. Det er en eller annen forbindelse her til Rasmus Naas som ble dømt for hekseri i 1623. Han eide både Singsusdal, Reierdalen og Naas. Halve eiendommen hans ble inndratt til kongen, og det er sannsynligvis slik Singusdal endte på hendende til Borgermester Anders Christensen i Skien.

 

 

Det er heilt riktig at Sannes påstår at det er snakk om Åkre i Kjosen, men det verkar som han har oversett at Tor Tørnes (Tor Åkre i 1628) sannsynlegvis er son til Odd Åkre og arvar farens fem hudar (heile garden på det tidspunktet?). Han dukkar nemlig opp som odelsbonde like etter at Odd er borte (sannsynlegvis død), med same buplass og eigarpart som Odd hadde. Han har vel også ein son ved namn Odd. 

 

Brynjulv Nordadal mistar alt godset sitt ein gong mellom 1624 og 1629 (sjå Sauheradboka), og det ser meir ut som om det er Odd Åkre som får tak i hanoms part i Åkre enn at det skulle vere Knut Våje, som eg ikkje klarar finne før i 1635 i noka skatteliste. 

 

Åkre i Kroken har eg ikkje særleg oversikt over, og det verkar vere skrint med kjelder som omhandlar garden i tidleg tid. 

 

Når det gjeld Niels Mund, kom eg over ein artikkel om mannsnamnet Sto i Grenland frå «Ætt og annet» i 2013. Der står det om Nils Mund og kona som kranglar med Gunnar Stoson Hovholt og kona om plassering på kyrkjebenkar i Eidanger. Kan vår Knut ha vore innom på denne kanten før han kom til Våje, og slik blitt kjend med Nils Mund?

[Helge Berntsen]

9 hours ago, Mariken Øvrebø said:

Så noen nye tanker: Sannes peker på Kvastad og Uberg som gårder som skal ha slektskap til Knut Stiansen. Vi vet at Torborg Stiansdatter og Ole Jenssen - barnebarnet til Knut Stiansen - måtte ha kongebrev da de skulle gifte seg siden de var beslektet i 3. ledd. Torborg Stiansdatter sin farfar var Henrik Jonsen Kvastad. Det er oppgitt noen steder at han var gift med Rannei Stiansdatter og at hennes far skal ha hett Stian Pedersen og være sønn av Peder Rolfsen Kvastad. De var søskenbarn. Men jeg har ikke funnet noen dokumentasjon på at Peder Rolfsen hadde en sønn som het Stian. Har bare sett sekundærkilder mht skiftet etter Peder Rolfsen. Men kan han ha hatt en datter som var gift med en Stian?

 

Dette var interessant, Mariken - selv om det bygger mye på sekundærkilder. Jeg har ikke sett nevnt at Peder Rolfsen skal ha hatt en sønn som het Stian, så jeg tar bare med noen notater omkring Peder Rolfsen: 

 

Peder var trolig sønn av Rolf Jonsen Kvastad, som i 1562 gjorde krav på å løse inn Hope gård i Søndeled, uten å få medhold i retten. Peder solgte i 1569, ifølge et dokument gjengitt i Dypvågbøkene datert den 5/1-1569, en del av Glidje (Gliddi) gård til Sveinung Gundersen Hope. Sveinung var da gift med Sigrid Toresdatter Eidbo, og hun var ifølge dokumentet rettmessig arving til eiendommen, men den var blitt solgt av hennes første ektemann Gunder Tollefsen. Kjøpesummen var 26,5 Iochimsdaler, som ble oppgjort med et kjede, en sølvskål, og kontanter. Peder er den første registrerte oppsitter på Kvastad, g.nr. 23 i Holt, av skyld 4 huder, hvorav Peder eide 2,5 hud. Han var deleier av Jorkjenn, og han fikk ved arv 1 hud i Åmland i Gjøvdal i Åmli. Ved sitt giftemål fikk han 1 hud i Mjåvatn, på sin hustrus vegne. Peder er nevnt som lagrettemann den 1/1-1569 vedrørende Leiulvstad (DN XXI brev nr. 1136). Han var også lagrettemann i en sak på Sandnes, Tromøy, den 15/6-1590. På det meste eide Peder 15 huder og 1 geiteskinn, fordelt med 2,5 hud i Kvastad, 6 huder i Fervik under Tromøy, 3,5 huder i Stie i Herefoss, 2 huder i Jorkjenn, 1 hud i Åmland, og 1 geiteskinn i Støle, hvor kirken eide en tilsvarende del. Peders sønner fordelte jordegodset seg i mellom den 8/2-1619 i nærvær av bl.a. Oluff Langang og Knud Godderstad, og var overens om å drive Kvastad sag i fellesskap, godkjent for produkjson av 200 bord årlig.
 

Kan ikke huske om jeg har sett dokumentet fra 8/2-1619 noe sted..

[Mariken Øvrebø]

De nye diplomene som er skannet og lagt ut på digitalarkivet inneholder interessante opplysninger om Kvastad-familien. He ryddes det opp i en del av spekulasjonene som har vært rundt dette i denne tråden.

1. Skifte etter Åse Gryting, 15.6.1668, side 2788, datter av Jon Pedersen Kvastad

Hun døde barnløs og arvingene var hennes to brødre, Henrik og Beruld,samt brødrebarna Åse, Thorbør, Guri og Gjeruld som var barn av Anders Vassbotten.

https://media.digitalarkivet.no/view/37807/2787

 

2. Skifte etter Stian Henriksen Kvastad, 1669.

Her framgår diverse slekt.

Stians brødre: Christen og Gieruld Henrichssønner har fortsatt noen uoppgjorte lodd i boet.

Helje Steensdatter med tre mindreårige barn er arvinger: Thorbør 1 og Thorbør 2 samt Allis. I tillegg framgår navnene på barnas halvsøsken på farssiden: Salve Næss og Clemet Rosseland. Dette må således være Stian Henrichsen sine sønner fra tidligere ekteskap. En Gieruld Lunde opptrer i skiftet på vegne av disse siste to. Hvem er Gieruld Lunde? I tillegg nevnes en Laurits Lauritsen, men det er uklart for meg hvilken rolle han har h er.

Stian Henriksen har også et pant fra 1654 hos Nils simonsen Wissestøl? i Holtsogn i hans hustrus odelsgods som hun har arvet etter sine foreldre i Kvastad. Hennes navn er Åsbjørg Jonsdatter, og hun må følgelig også ha vært datter av Jon Pedersen Qvastad. Men hun er ikke nevnt i skiftet etter Åse Gryting. Eller er Åsbjørg og Åse samme person?

https://media.digitalarkivet.no/view/37807/2782

 

Jeg har ikke funnet noen opplysninger her som bekrefter at det finnes en Stian Pedersen  eller noen Stiansdøtre som har vært gift til Kvastad. Men Lindstøl i sine stamtavler har to Stiansdøtre som er gift med Gjeruld Henrichsen. Han har de som døtre av Stian Henriksen, men det er åpenbart feil.

[Helge Berntsen]

Flott jobba, Mariken !

[Oddbjørn Johannessen]

1 time siden, Helge Berntsen skrev:

Flott jobba, Mariken !

Enig i det, men det er synd at det mangler noen linjer/avsnitt i disse dokumentavskriftene - noe som bidrar til at enkelte slektssammenhenger fremdeles er uavklarte.  Det gjelder for eksempel hvem som var foreldrene til Salve Næs og Clemet Rosseland.  Det er for øvrig en interessant opplysning at Niels Simonsen Vivesøl (Strengereid?) var gift med Aasbør (Asborg) Jonsdatter Kvastad. Det må i så fall ha vært hans 2. ekteskap, dersom denne Niels er den jeg tror han er.

 

Den Gjeruld Lunde som er nevnt, må være Gjeruld Olsen Lunde. Han er ikke en del av slektskabalen.  Det står jo også eksplisitt at han var til stede i egenskap av å være bondelensmann.

Endret Mars 11, 2018 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Den eneste Clemet på Rosseland jeg kjenner til har blitt antatt å være en sønn av Albret Torvildsen, med ukjent mor. Mye taler da for at dette er feil, og at det er Clemet Stiansen vi snakker om f. ca. 1636 d. etter 1707. Clemet Rosseland var gift 2 ganger, først med Allaug Larsdatter Lunde d. ca. 1680, og så med Torborg Pedersdatter. Han og Torborg ga opp boet sitt den 12/12-1707. De eide da 5 kalveskinn i Rosseland.

 

Jeg finner ingen Salve Stiansen på Næs/Nes i Holt i det aktuelle tidsrommet. 

 

Vi har Gjeruld Olsen på Lunde i det aktuelle tidsrommet, men jeg ser ingen forbindelse mellom han og Stian Henriksen, og han var  ikke lensmann. Det står senere Gjeruld Sunde i dokumentet, men han er også ukjent for meg.

 

Vi har en Lauritz Lauritzen borger av Kristiansand, som bosatte seg i Neskilen på 1670-tallet, uten noen åpenbar forbindelse. Vi har også Laurits Salvesen Mørefjær, men jeg kjenner ikke til en sønn Laurits.

 

Åse Jonsdatter var gift med Stian Salvesen, som var bror til den nevnte Laurits Salvesen Mørefjær. Han var husmann på Vestre Mørefjær i 1624, hvor hans far var leilending. Han overtok senere Gryting i Gjerstad, hvor han og Åse var bosatt. Han døde uten livsarvinger, så hans brorsønn Jakob fikk Stians del i Gryting. Skiftet etter Stian ble holdt den 22/6-1654. I 1649 eide han 0,5 hud i Grundesund i Søndeled. Han eide også 9 kalveskinn til odel i Fidje i Søndeled, redusert til 2 kalveskinn i 1649, foruten 0,5 hud i Gryting, 11 kalveskinn i Mørefjær og 0,5 hud i Mesel.

 

Så kan man undre på pantet fra Nils Simonsen. Stian Salvesen var sønn av Salve Jakobsen Mørefjær. Hans søster skal ha giftet seg med Nils Simonsen i sitt andre ekteskap, og de skal ha vært bosatt på Vivesøl. Nils var sønn av Simon Lauritsen Ormestad. Han eide 1,5 hud i Skinsnes ved Mandal i 1624, sammen med sin bror, og de hadde trolig slektstilknytning til denne gården på deres mormors side. Han eide dessuten 1 hud pantegods i Hasteinsund, 4 kalveskinn "giftingsgods" i Strengereid, trolig på sin hustrus vegne, og 2 kalveskinn i Arnevik. I 1629-30 fikk han 3 daler i bot "for hand sloug Omund Ramlidt medt en Øxehammer". Omund er identisk med Aamund Nielsen Ramlet, som eide 1 hud i Ramlet, samt 1 hud "på sin kvinnes vegne". Han var sønn av Niels Aamundsen Fervik. I 1644 eide Nils også 1 hud i gården Våg i Bamble. Nils bodde først på Strengereid, på Vivesøl i 1660-årene, og senere på Bjelland.

 

Når det gjelder det nevnte pantet i Gåskjenn stammer det nok fra Stian Henriksens far Henrik Jonsen, oppsitter på Kvastad i 1628, mens han i 1647 eide 8 kalveskinn, og faren Jon Pedersen eide 16 kalveskinn. I 1661 står Henrik som eier av 1 hud og 4,5 kalveskinn. I 1624 hadde Henrik en halv hud pantegods i Gåskjenn.

 

Det vil si at dette ble ikke akkurat klinkende klart etter at det fremkom nye opplysninger.

 

 

 

 

 

Endret Mars 11, 2018 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Det er vel uansett uunngåelig at noe av det du skriver her, Helge, må revideres i lys av innholdet i disse "nye" diplomavskriftene?

 

Og når det gjelder Gjeruld Lunds: De står eksplisitt i presentasjonen av skiftet etter Stian Kvastad at han var til stede som bondelensmann på vegne av "Agt och Welforneme Mand" Peder Stephenssøn (Hans kongelige majestets fogd).

Endret Mars 11, 2018 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

23 minutes ago, Oddbjørn Johannessen said:

Det er vel uansett uunngåelig at noe av det du skriver her, Helge, må revideres i lys av innholdet i disse "nye" diplomavskriftene?

 

Og når det gjelder Gjeruld Lunds: De står eksplisitt i presentasjonen av skiftet etter Stian Kvastad at han var til stede som bondelensmann på vegne av "Agt och Welforneme Mand" Peder Stephenssøn (Hans kongelige majestets fogd).

 

Clemet Rosseland fremstår definitivt i en ny sammenheng, og så kan vi lure på Salve Nes..

[Oddbjørn Johannessen]

7 minutter siden, Helge Berntsen skrev:

 

Clemet Rosseland fremstår definitivt i en ny sammenheng, og så kan vi lure på Salve Nes..

Men jeg er slett ikke sikker på at skifteavskriften skal tolkes dithen at Salve Næs og Clemet Rosseland er sønner av Stian Kvastad.  Hvilke "beme'tte" barn som er deres halvsøsken, er ikke umiddelbart innlysende.

[Helge Berntsen]

13 minutes ago, Oddbjørn Johannessen said:

Men jeg er slett ikke sikker på at skifteavskriften skal tolkes dithen at Salve Næs og Clemet Rosseland er sønner av Stian Kvastad.  Hvilke "beme'tte" barn som er deres halvsøsken, er ikke umiddelbart innlysende.

 

Clemet Rosseland var først gift med Allaug Larsdatter fra Nes i Dypvåg som døde ca. 1680. Hennes bror var Salve Larsen Nes, fra Lunde, bare for å nevnte det også..

[Mariken Øvrebø]

Det vises til et skifte etter Clemet Rosseland her, i 1681. Er dette skiftet tilgjengelig noe sted? Siden Laurits tydeligvis har et krav i boettil Clemet som følge av dette skiftet, er det mulig at det framkmmer noe mer om slektsforholdene der.

Med hensyn til hvilke barn som Salve Næss og Clemet Rosseland var halvsøsken til på farssiden, kan jeg ikke se noen andre barn nevnt i dokumentet enn de tre døtrene Stian har med Helje Steensdatter.

 

[Oddbjørn Johannessen]

6 minutter siden, Mariken Øvrebø skrev:

Det vises til et skifte etter Clemet Rosseland her, i 1681. Er dette skiftet tilgjengelig noe sted? Siden Laurits tydeligvis har et krav i boettil Clemet som følge av dette skiftet, er det mulig at det framkmmer noe mer om slektsforholdene der.

Med hensyn til hvilke barn som Salve Næss og Clemet Rosseland var halvsøsken til på farssiden, kan jeg ikke se noen andre barn nevnt i dokumentet enn de tre døtrene Stian har med Helje Steensdatter.

 

Det må da dreie seg om en til nå ukjent Clemet Rosseland.  Jeg har sjekket preste- og fogdemanntallene 1664-66, og der nevnes Clemmet, 28 år, som oppsitter på Rosseland. Det bør være samme mann som fremdeles lever når vi kommer til 1701-manntallet: Clemet Albretsen Rosseland, 66 år.

[Oddbjørn Johannessen]

Det var skifte etter Clemet Albretsen Rosseland 12. desember 1707:

 

https://media.digitalarkivet.no/view/39940/24411

[Helge Berntsen]

28 minutes ago, Mariken Øvrebø said:

Det vises til et skifte etter Clemet Rosseland her, i 1681. Er dette skiftet tilgjengelig noe sted? Siden Laurits tydeligvis har et krav i boettil Clemet som følge av dette skiftet, er det mulig at det framkmmer noe mer om slektsforholdene der.

Med hensyn til hvilke barn som Salve Næss og Clemet Rosseland var halvsøsken til på farssiden, kan jeg ikke se noen andre barn nevnt i dokumentet enn de tre døtrene Stian har med Helje Steensdatter.

 

 

Enig med Oddbjørn om at vi må snakke om 2 forskjellige Clemet her, og at den dokumenterte Clemet på Rosseland var en Albretsen. Om det er korrekt med et skifte etter en Clemet Rosseland i 1681, kunne det kanskje ha sammenheng med skiftet etter hans første kone Allaug Larsdatter.

[Oddbjørn Johannessen]

Det finnes et par Rosselands-brev som ennå ikke er skannet blant de såkalte Agder-brevene (Norsk Slektshistorisk Forening).  Kanskje det ligger noen svar på "gåten" der?

 

http://old.genealogi.no/kilder/Agder/agderdokumenter/fellesregister_aa.html

Endret Mars 11, 2018 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

33 minutter siden, Oddbjørn Johannessen skrev:

Det var skifte etter Clemet Albretsen Rosseland 12. desember 1707:

 

https://media.digitalarkivet.no/view/39940/24411

Her er det fullstendige skiftet - som ikke er et dødsskifte.  Clemet Albretsen Rosseland og kona Torbør Pedersdatter oppgav sitt bo 12/12 1707:

 

https://media.digitalarkivet.no/sk20081003380324

[Oddbjørn Johannessen]

27 minutter siden, Helge Berntsen skrev:

 

Enig med Oddbjørn om at vi må snakke om 2 forskjellige Clemet her, og at den dokumenterte Clemet på Rosseland var en Albretsen. Om det er korrekt med et skifte etter en Clemet Rosseland i 1681, kunne det kanskje ha sammenheng med skiftet etter hans første kone Allaug Larsdatter.

Du har nok rett her, Helge.  I originalteksten ved oppgivelsesskiftet etter Clemet Albretsen Rosseland og hans 2. hustru omtales et skiftebrev etter hans første kone, datert Rosseland "d: 2: Martj: 1681".

[Mariken Øvrebø]

Utfra det vi vet nå, ser jeg følgende mulig forklaring:

Stian Henrichsen hadde i tillegg til Gieruld og Christen en halvbror ved navn Lars som er død, men har følgende barn: Salve, Allou og Laurits. Clemet Rosseland er nevnt i skiftet siden han disponerer sin kones arv. Det framgår at Laurits har patronymet Lauritsen. Tidspunktet for påtegnelsen om at dokumentet er vist fram stemmer i tid med Allou Larsdatter sin død.

[Oddbjørn Johannessen]

NB! Spekulasjon:

Kan den Salve som er nevnt med 1 hud i Berge i 1664-66 (26-28 år) ha vært Clemet Rosselands bror (mao. den omtalte Salve Næs i 1669)?

------

Mariken - jeg så din siste kommentar først nå.  Ja, det er ingen umulig tolkning.

Endret Mars 11, 2018 av Oddbjørn Johannessen

[Mariken Øvrebø]

Jeg ser at det er oppgitt en del steder at far til Salve Larsen er Lars Salvesen Lunde som var gift med en Tjøstolvsdatter Hovdan.

Hva finnes om dokumentasjon her? Tror dette kan være en linje å forfølge. Navnene Allou, Torborg og Gjeruld går igjen i begge disse slektene.

Knut Stiansen hadde odelsrett i Ørvik - hvor Hoskuld Toresen satt som eier av den andre halvparten. Den må ha kommet fra et felles opphav ett eller annet sted.

I tillegg er handelen om Gliddi som Peder Rolfsen overdro og  hvor Sigri Eidbo hadde odel.