Knut Stiansen Våje i Drangedal - en helt ny teori.

[Helge Berntsen]

Det vil altså si at Ørvik, en gård på 3 huder, er delt i to deler. Kan vi tro at dette en gang kan ha vært to like brorlodd i en arvegang? Hver del på 1 1/2 hud. Den første 1 1/2 hud tilhører Eidbo-ætta og den andre 1 1/2 hud er den parten vi finner hos Knut Stiansen i 1637. Da har vi stadfesta det.

 

Men hvor er denne delen før 1637. Hvem eier den. Det er spørsmålet. F. eks. ved odelsmanntalet i 1624. Det må være neste steg.

 

Ellef Ørvik - bruker

Ljøde Lindum - sønn til Hans Østerholt

Stian Haslum - sønn til Ljøde Ørvik

 

Jeg har ikke fulgt med alle innlegg i alle debatter, men jeg tenker på Sten navnet. Du har vel Nes i Holt og ikke minst Brokeland i Gjerstad. Er dette sjekka ut?

 

TSK

 

Når det gjelder Helje Steensdatter har vi tidligere vært innom Næs på Vegårshei og forkastet det alternativet, og Nes i Holt er neppe et alternativ. Det skal imidlertid ha bodd en Steen på Værland på Vegårshei, som igjen leder til Brokeland. Spørsmålet er om kronologien stemmer. Som vanlig er det mange henvisninger til primære kilder, uten at disse er vedlagt eller nærmere identifisert. noe jeg beklager.

 

En Steensdatter giftet seg med lensmann Tore Torjussen på Brokeland (d. etter 1591). De fikk flere barn, deriblant datteren Tyri, som giftet seg med Salve Jakobsen Tromøy/Gryting. Salve eide ialt 6,5 hud med jordegods, herav en hel del på sin "quindes vegne", og noe sammen med sin bror Syver Jakobsen, som var gift med Helje Toresdatter Eidbo, søster til Håskuld Toresen. Salve og Tyri hadde arvet gods i Mesel i Gjerstad, Rise i Øyestad, Kveim i Gjerstad og Levatn i Sannidal. Salve er imidlertid registrert som bonde på Vestre Mørefjær i 1610. I 1624 var han leilending, sammen med sønnen Stian, som da ble kalt husmann. Salve leide Ljøde Oluffsens 22,5 kalveskinn, samt 3 kalveskinn av Gunder Stiansen Gjerstad, Tromøy. Salve var trolig bosatt på Gryting i Gjerstad senere.

 

Salve og Tyri hadde en sønn Laurits, g.m. en Eivindsdatter fra Gjervoll. På et lagting satt på Meistad den 24/2-1635 kunngjorde Laurits Salvesen Mørefjær, Tore Knudsen Brårvoll, Erik Gryting på sin hustrus vegne, og Christoffer Mesel på sitt barns vegne, et forlik om fordeling av arv seg imellom. Laurits skulle ha 1 hud i Rise i Øyestad og en halv hud i Mesel i Vissedal, etter sin mor Tyri Toresdatter. Arvingene etter Tyris søster Ingeborg Toresdatter (g.m. Knud Brårvoll) skulle ha 1 hud i Levatn i Sannidal, og 0,5 hud i Mesel, mens søsteren Inge Toresdatters arvinger skulle ha 1 hud i Rise, og 1 hud i Kveim.

 

En annen sønn var altså den nevnte Stian Salvesen, g.m. Åse Jonsdatter, datter av Jon Pedersen Kvastad, og søster av Henrik Jonsen Kvastad. Stian var husmann på Vestre Mørefjær i 1624, hvor hans far var leilending. Han overtok senere Gryting, og bodde der i mange år. Han og Åse døde imidlertid uten livsarvinger, så hans brorsønn Jakob Lauritsen fikk Stians del i Gryting. Skiftet etter Stian ble holdt den 22/6-1654.

 

Tyris søster Inge Toresdatter var først gift med Aasul Andersen Våje, og senere med Christoffer Aamundsen Mesel. Tyris bror Torjus var lensmann i Gjerstad. Han er nevnt blant krone- og leilendingsbønder i 1629-30, og han eide da 6 huder i Brokeland, mens Helje Brokeland var "husmann". Broren Gunder Toresen var en stor jordeier i Drangedal, med eierparter i Sandnes, Brødsjø, Nesland, Åkre, Røed og Ytre Vefall. Torbjørn Jørgensen Vrålstad hadde også en stor eierpart i Vefall, og en teori er at Gunder var gift med en datter eller søster av Torbjørn. Fra 1652-61 skal Torbjørns sønn Jørgen Torbjørnsen ha bodd på Vefall. Gunder var lensmann i Drangedal fra 1610, og han eide 2,5 hud i Brokeland.

Endret Juli 5, 2015 av Helge Berntsen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Torjus Toresen Brokeland, død ca. 1642. Han er trolig gift med den Torborg Brokeland som nevnes i 1645-1649. De har sønnen Sten, født ca. 1629, og sønnen Jørgen.

 

Torjus er etter alle solemerker sønn av:

 

Tore Torjussen Brokeland, nevnt 1581-1591. Hvem han var gift med vet man ikke. Noen N. N. Stensdatter finnes det ikke bevis for.

 

Foruten Torjus, hadde de døtrene Tyri, gift med Salve Jakobsen Mørefjær, Inge, gift med (1) Åsulv Andersen Ljøstad og (2) Kristoffer Osmundsen Salterød i Austre Moland og Ingeborg Toresdatter, trolig mor til Tore Knutsen Brårvold i Austre Moland.

 

Bjørn Vatnebu i Flosta er ikke en sønn her. Han nevnes aldri med farsnavnet Tor. Likeså Gunnar Torsen Vefald i Drangedal som etter all sansynlighet er sønn av Tord/Tor Farsjø i Sannidal. Dette finner man igjen i en artikkel i NST.

 

TSK.

[Ole Petter Eriksen]

Det kan se ut som Christen Ørvik kom fra Lønne i Sannidal?

 

Det er jo en henvisning til «dokumentasjon»?  om Christen Ørvik i det lille som står om han Levangsheia.

Fra Levangsheia del 3. s. 205:

«Christen bobbe frem til 1622 på Lønne i Sannidal. I 1647 var Christen bruker på Ørvik sammen med Hoskuld. De brukte da 1 ½ hud hver. Samtidig eide han 1 hud og 2 skinn i Lønne.

Christen Ørvik og hans kvinne ble omtalt i koppskatten i  1645.

I 1653 var Christen død. Hans arvinger er oppført som eiere av 1 ½  hus av Ørvik og 1 hud og 2 skinn i Lønne.»

 

Tar med det lille som står om han under Lønne i Sannidal:

Fra Sannidal og Skåtøy s. 141:

…. Fra først i 1600-åra var det bare en bruker på gården. Den første som er nevnt av dem som brukte Lønne, er Kristen, som var der til 1622. Men i det året budde også Sjur og Aslak der. Sjur fikk 2 rd. I bot for et knivstikk han hadde gitt Lars Helgeland, og Aslak 1 rd. For forseelse fordi han ikke møtte Mads Eidet i retten i Kragerø.

Biørn var bruker til 1645, og etter han Lars til 1650. Da brukte og eide Hans med konsorter hele Lønne, 5 ½ hud. Trulig var det den rike Hans Madsen i Kragerø.-

Det ser ut som Lønne omkring 1660 blei delt i 2 gårder: østre og vestre.

 

Østre Lønne.

Erik Vebrandsen Mørland fa Lofthaug eide ø. Lønne 1657. Han hadde vel kjøpt gården av Hans Madsen.

Straks etter eide Guri Kristensdotter gården. Trulig var hun i odelslinja og ei dotter av den Kristen som er nevnt ovafor. ( hun var 2. ganger gift, først med Lars Anderssen  og haddebarna Lars, Ansten, Marte og Kari. 2ndre gang medEven Pedersen 1627-1695 )

 

Det skal ha vært skifte ettet Guri  1695 mulig det står noe mer om hennes mulige far Christen Ørvik der?

 

Mvh

Ragnar Halvorsen

Hei Ragnar

 

Mange takk for din avklaring vedrorende mitt punkt 2  (Christen som jeg finner inne i koppskatten anno 1645, samt 1 1/2 Hud 1647).

Mitt punkt 3, manglende kildegrunnlag dokument, skifte anno 1619 etter Ljode Orvik, Gjerstadboka, hvor foreligger dette?

 

Vedrorende Levangsheiboka, meget grundig, og persongalleriet stemmer. Jeg regner dog med at det er noe som ikke stemmer her.

 Jeg leste i ditt innlegg i et tilsvarende emne, at Ljode Orvik hadde 2 sonner og en datter. Hvorav sonnen Peder er anslaat til ca 1600 Stian sin alder antydes ikke. Vedrorende skifte anno 1619, kan dette ikke stemme. Vedrorende 1617, finner jeg Peder som oppsitter paa Byholt. Dette faar meg til aa tvile paa skiftet anno 1619. Det ser for meg ut som skiftet er foretatt tidligere.

 

Jeg takker igjen for din nyttige informasjon.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

[Ole Petter Eriksen]

Det vil altså si at Ørvik, en gård på 3 huder, er delt i to deler. Kan vi tro at dette en gang kan ha vært to like brorlodd i en arvegang? Hver del på 1 1/2 hud. Den første 1 1/2 hud tilhører Eidbo-ætta og den andre 1 1/2 hud er den parten vi finner hos Knut Stiansen i 1637. Da har vi stadfesta det.

 

Men hvor er denne delen før 1637. Hvem eier den. Det er spørsmålet. F. eks. ved odelsmanntalet i 1624. Det må være neste steg.

 

Ellef Ørvik - bruker

Ljøde Lindum - sønn til Hans Østerholt

Stian Haslum - sønn til Ljøde Ørvik

 

Jeg har ikke fulgt med alle innlegg i alle debatter, men jeg tenker på Sten navnet. Du har vel Nes i Holt og ikke minst Brokeland i Gjerstad. Er dette sjekka ut?

 

TSK

Hei igjen

Det er i det hele tatt noe en  merkverdig sak ved Odelen (kunne i samme aandedrag nevnt Leivatn her, som ogsaa er nevnt i skifte 1619). Sjekket ogsaa ut saltverksskatten anno 1619-1620, her staar Orvik oppfort uten bruker. Legger dog merke til en bruker ved navn Jon paa Orvik som svarer for skatten 1630-ca 164?, ogsaa anno 1636. Knud Stiansen bor der mao ikke.

Det er dog uvanlig faa kandidater, vedrorende Steen (som var far til Helje Steensdatter). Har vaert innom Vestre Nes paa Vegaarshei, men her var det noe motstridende opplysninger. Se innlegg 31-34.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Endret Juli 5, 2015 av Ole Petter Eriksen

[Helge Berntsen]

Torjus Toresen Brokeland, død ca. 1642. Han er trolig gift med den Torborg Brokeland som nevnes i 1645-1649. De har sønnen Sten, født ca. 1629, og sønnen Jørgen.

 

Torjus er etter alle solemerker sønn av:

 

Tore Torjussen Brokeland, nevnt 1581-1591. Hvem han var gift med vet man ikke. Noen N. N. Stensdatter finnes det ikke bevis for.

 

Foruten Torjus, hadde de døtrene Tyri, gift med Salve Jakobsen Mørefjær, Inge, gift med (1) Åsulv Andersen Ljøstad og (2) Kristoffer Osmundsen Salterød i Austre Moland og Ingeborg Toresdatter, trolig mor til Tore Knutsen Brårvold i Austre Moland.

 

Bjørn Vatnebu i Flosta er ikke en sønn her. Han nevnes aldri med farsnavnet Tor. Likeså Gunnar Torsen Vefald i Drangedal som etter all sansynlighet er sønn av Tord/Tor Farsjø i Sannidal. Dette finner man igjen i en artikkel i NST.

 

TSK.

Jeg nevner ikke Bjørn Vatnebu, Torbjørn, og jeg er enig i at Gunder Toresen kan være sønn av Tor Farsjø. Men det er litt underlig at han ikke eier jord i Farsjø. Teorien om at det er en Steensdatter fra Værland som gifter seg med Tore Torjussen er fra Halvard Tveitens Vegårsheibok, men det er kanskje bare en "unnskyldning" for å ta frem historien om Torjus Tormodsen Brokelands drap av Anders Helleksen. Steen-navnet går jo imidlertid igjen i etterslekten..

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Jeg nevner ikke Bjørn Vatnebu, Torbjørn, og jeg er enig i at Gunder Toresen kan være sønn av Tor Farsjø. Men det er litt underlig at han ikke eier jord i Farsjø. Teorien om at det er en Steensdatter fra Værland som gifter seg med Tore Torjussen er fra Halvard Tveitens Vegårsheibok, men det er kanskje bare en "unnskyldning" for å ta frem historien om Torjus Tormodsen Brokelands drap av Anders Helleksen. Steen-navnet går jo imidlertid igjen i etterslekten..

 

Neida. Jeg nevnte Bjørn, siden jeg har lest om han rundt omkring i diverse litteratur. :) Likeså Gunder Vefall. Ja, hvis det bare er en teori fra Vegårsheiboka, er den tynn i kantene. :lol: Jada, Sten går igjen, men ikke før i generasjonen etter, så kanskje vi opperere med ei Torborg Stensdatter. Kven kveit.

[Ragnar Halvorsen]

Hei Ragnar

 

Mange takk for din avklaring vedrorende mitt punkt 2  (Christen som jeg finner inne i koppskatten anno 1645, samt 1 1/2 Hud 1647).

Mitt punkt 3, manglende kildegrunnlag dokument, skifte anno 1619 etter Ljode Orvik, Gjerstadboka, hvor foreligger dette?

 

Vedrorende Levangsheiboka, meget grundig, og persongalleriet stemmer. Jeg regner dog med at det er noe som ikke stemmer her.

 Jeg leste i ditt innlegg i et tilsvarende emne, at Ljode Orvik hadde 2 sonner og en datter. Hvorav sonnen Peder er anslaat til ca 1600 Stian sin alder antydes ikke. Vedrorende skifte anno 1619, kan dette ikke stemme. Vedrorende 1617, finner jeg Peder som oppsitter paa Byholt. Dette faar meg til aa tvile paa skiftet anno 1619. Det ser for meg ut som skiftet er foretatt tidligere.

 

Jeg takker igjen for din nyttige informasjon.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

I følge Levangsheia del 3. skal skiftet ha foregått 08-11-1619 på Ørvik.

 

Men det står jo også litt mer om hva Per Stian Bjørnø Kjendal (forfatteren) mener om opplysningene i Gjerstad hefte. Velger derfor å ta med en god del avsnittet.

Fra Levangsheia del 3.:

«I 1591 var det trette mellom Gjøte Ørvik og folk på Nistevåg i Søndeled om gården Leivann. I 1599 og 1660 ble Gjøte Ørvik registrert som trelasteksportør.

Det var den 08-11- 1619 skifte på Ørvik, etter Gjøte Ørvik og Thorborg Knutsdatter. Det blir her fortalt at det var 3 barn:

 

Peder Gjøtesen, som kom til Byholt i Gjerstad

 

Stian Gjøtesen, ( nå død, var gift med Gunbjørg Olsdtr. Og har 2 sønner, nemelig Gunder Stiansen og Harald Stiansen

 

Thorberg Gjøtesdatter.

 

I følge Gjertstad hefte 9, side 1319 skjedde dette:

Dette var pengesterke folk som satt på mange gårder. I boet var hele gården Byholt 5 huder, 1 ½ hud av Leivann. Arvingene ble enige med Peder at man skulle dele boet i to like store deler, (med 3 ½ hud i Byholt som en del og tre gårdpartar på1 ½ hud i den andre.) og så skulle Stian få velge først fordi han var eldst. Stian gikk utfor sammen med kona Gunbør for å rådslå. De valgte de tre gårdpartane. Dermed ble Peder værende i Gjærstad. Sammen skulle de forsørge søsteren.

Dette blir litt selvmotsigende, når Stian på ene siden er død, og på andre er med på å fordele boet. Trolig er ikke Gjerstadheftes versjon helt etterrettelig.

Fordelingen kan ha skjedd før Stian døde. Hans kone og sønner er nevt med navn i 1619, og de hadde de ikke vært hvis han levde. Dessuten står kona som bruker på Eidet i 1624. Gjerstadheftet har også blandet gårdene Leivann og Levang. Det er nemlig Leivann som er med i skiftet, og ikke Levang som nevt i heftet.»

Alt her er hentet fra Levangsheia del 3. side 204 av Per Stian BjørnøKjendal

 

Mvh

Ragnar Halvorsen

[Ole Petter Eriksen]

I følge Levangsheia del 3. skal skiftet ha foregått 08-11-1619 på Ørvik.

 

Men det står jo også litt mer om hva Per Stian Bjørnø Kjendal (forfatteren) mener om opplysningene i Gjerstad hefte. Velger derfor å ta med en god del avsnittet.

Fra Levangsheia del 3.:

«I 1591 var det trette mellom Gjøte Ørvik og folk på Nistevåg i Søndeled om gården Leivann. I 1599 og 1660 ble Gjøte Ørvik registrert som trelasteksportør.

Det var den 08-11- 1619 skifte på Ørvik, etter Gjøte Ørvik og Thorborg Knutsdatter. Det blir her fortalt at det var 3 barn:

 

Peder Gjøtesen, som kom til Byholt i Gjerstad

 

Stian Gjøtesen, ( nå død, var gift med Gunbjørg Olsdtr. Og har 2 sønner, nemelig Gunder Stiansen og Harald Stiansen

 

Thorberg Gjøtesdatter.

 

I følge Gjertstad hefte 9, side 1319 skjedde dette:

Dette var pengesterke folk som satt på mange gårder. I boet var hele gården Byholt 5 huder, 1 ½ hud av Leivann. Arvingene ble enige med Peder at man skulle dele boet i to like store deler, (med 3 ½ hud i Byholt som en del og tre gårdpartar på1 ½ hud i den andre.) og så skulle Stian få velge først fordi han var eldst. Stian gikk utfor sammen med kona Gunbør for å rådslå. De valgte de tre gårdpartane. Dermed ble Peder værende i Gjærstad. Sammen skulle de forsørge søsteren.

Dette blir litt selvmotsigende, når Stian på ene siden er død, og på andre er med på å fordele boet. Trolig er ikke Gjerstadheftes versjon helt etterrettelig.

Fordelingen kan ha skjedd før Stian døde. Hans kone og sønner er nevt med navn i 1619, og de hadde de ikke vært hvis han levde. Dessuten står kona som bruker på Eidet i 1624. Gjerstadheftet har også blandet gårdene Leivann og Levang. Det er nemlig Leivann som er med i skiftet, og ikke Levang som nevt i heftet.»

Alt her er hentet fra Levangsheia del 3. side 204 av Per Stian BjørnøKjendal

 

Mvh

Ragnar Halvorsen

Hei igjen

 

Jeg takker igjen saa meget for din informasjon (det er utrolig hva du har paa lager). Vel, som tidligere nevnt finner jeg Levangsheiboka, som meget grundig (innehar ikke boka, men dette paa bakgrunn av tidligere referanser).

Jeg samtykker fullt ut med forfatterens synspunkter iht. hva som skrives. 1. Gjerstadbygdebok er ikke etterettelig paa dette omraadet

pga selvmotsigelser (dette faar meg til aa tenke paa en annen bygdebok, med selvmotsigelser).

Enken Gundborg har jeg registrert noen ganger senere. Jeg la ogsaa frem  Aust-Agder brev i dette emnet, som etter en lang historie ender med forlik (Nistevaag-folk.) Jeg leser at forfatteren nodvendigvis, ogsaa maa ha lest de dokumentene.

 

Vedrorende dette emnet, spekuleres det i om Stian Orvik var far en til Knud Stiansen Vaaje. Det foreligger saa langt ingen dokumentasjon, vedrorende dette.

Aarsaken er nok det selvmotsigende skifte, fremlagt i Gjerstad Bygdebok, samt Knud Stiansen Vaaje var inne med odel paa Orvik.

 

Mange takk for nyttig informasjon.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Endret Juli 5, 2015 av Ole Petter Eriksen

[Ragnar Halvorsen]

I en artikkel i Minner fra Drangedal nr 20 side 73+74+75 av Jon Straume er det brukt kilder som kan være av interesse for dere.

( Han kom frem til at Knut Stiansen Voje var sønn av Sti Knutsen Uberg/Woie som igjen var sønn av Knut Gundersen Uberg Woie)

 

Kildelisten er:

-1572 Riksarkivets diplom

-21.09.1582 Riksarkivets diplm 

-07.09.1604 innlånt diplom til Statsarkivet i Arendal (Vormevik nr. 51)

-25-3-1606 Riksarkivets diplom

 

Mvh

Ragnar Halvorsen

Endret Juli 5, 2015 av Ragnar Halvorsen

[Ole Petter Eriksen]

I en artikkel i Minner fra Drangedal nr 20 side 73+74+75 av Jon Straume er det brukt kilder som kan være av interesse for dere.

( Han kom frem til at Knut Stiansen Voje var sønn av Sti Knutsen Uberg/Woie som igjen var sønn av Knut Gundersen Uberg Woie)

 

Kildelisten er:

-1572 Riksarkivets diplom

-21.09.1582 Riksarkivets diplm 

-07.09.1604 innlånt diplom til Statsarkivet i Arendal (Vormevik nr. 51)

-25-3-1606 Riksarkivets diplom

 

Mvh

Ragnar Halvorsen

Hei Ragnar

Dette var meget spennende. Jeg regner med aa ha funnet 1572 dokumentet (Gunnar Osterholt med odel i Gautefall)

21/9-1582 Diplomet har jeg ikke registret, ei heller 25/3-1606, 7/9--1604 skal jeg nok finne (Vormevik nr.51)

Jeg har et sporsmaal vedrorende diplomer anno 1582 og 1606, vet du i hvilket arkiv med nr hvor dette foreligger.

 

Venter i spenning paa svar.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

[Ragnar Halvorsen]

Hei Ragnar

Dette var meget spennende. Jeg regner med aa ha funnet 1572 dokumentet (Gunnar Osterholt med odel i Gautefall)

21/9-1582 Diplomet har jeg ikke registret, ei heller 25/3-1606, 7/9--1604 skal jeg nok finne (Vormevik nr.51)

Jeg har et sporsmaal vedrorende diplomer anno 1582 og 1606, vet du i hvilket arkiv med nr hvor dette foreligger.

 

Venter i spenning paa svar.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Nei, det står desverre ikke noe i artikkelen om hvilke arkiv eller nr.

 

mvh

Ragnar Halvorsen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

I en artikkel i Minner fra Drangedal nr 20 side 73+74+75 av Jon Straume er det brukt kilder som kan være av interesse for dere.

( Han kom frem til at Knut Stiansen Voje var sønn av Sti Knutsen Uberg/Woie som igjen var sønn av Knut Gundersen Uberg Woie)

 

Kildelisten er:

-1572 Riksarkivets diplom

-21.09.1582 Riksarkivets diplm 

-07.09.1604 innlånt diplom til Statsarkivet i Arendal (Vormevik nr. 51)

-25-3-1606 Riksarkivets diplom

 

Mvh

Ragnar Halvorsen

 

Det som er spennende og viktig her er jo hvordan han har argumentert seg fram. Å komme fram til noe er kjempeflott, men da må det ligge et snev av sansynlighet i bakgrunnen for denne hypotesen som Jon Straume mener gjør det overveiende sannsynlig at dette stemmer. Jeg har ikke tilgang til dette materialet.

 

TSK

[Ragnar Halvorsen]

Det som er spennende og viktig her er jo hvordan han har argumentert seg fram. Å komme fram til noe er kjempeflott, men da må det ligge et snev av sansynlighet i bakgrunnen for denne hypotesen som Jon Straume mener gjør det overveiende sannsynlig at dette stemmer. Jeg har ikke tilgang til dette materialet.

 

TSK

Jeg er på tur i helgen, så jeg måtte få min datter til å sende meg bilder av boksidene. Jeg deler selføgelig, men kvaliteten er ikke god. På forumet er filene for store får jeg beskjed om, sender derfor på pm. til Ole Petter, deg ( Torbjørn ) og Helge. Dersom det ikke blir lesbart får dere gi beskjed så kan jeg sende på email.

mvh

Ragnar Halvorsen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Jeg er på tur i helgen, så jeg måtte få min datter til å sende meg bilder av boksidene. Jeg deler selføgelig, men kvaliteten er ikke god. På forumet er filene for store får jeg beskjed om, sender derfor på pm. til Ole Petter, deg ( Torbjørn ) og Helge. Dersom det ikke blir lesbart får dere gi beskjed så kan jeg sende på email.

mvh

Ragnar Halvorsen

 

Kjempeflott. :) Tusen takk. :)

[Ragnar Halvorsen]

Jeg ser resultatet er dårlig, send meg mailadressene på pm, så skal jeg sende artikkelen.

 

mvh

Ragnar Halvorsen

[Ole Petter Eriksen]

I en artikkel i Minner fra Drangedal nr 20 side 73+74+75 av Jon Straume er det brukt kilder som kan være av interesse for dere.

( Han kom frem til at Knut Stiansen Voje var sønn av Sti Knutsen Uberg/Woie som igjen var sønn av Knut Gundersen Uberg Woie)

 

Kildelisten er:

-1572 Riksarkivets diplom

-21.09.1582 Riksarkivets diplm 

-07.09.1604 innlånt diplom til Statsarkivet i Arendal (Vormevik nr. 51)

-25-3-1606 Riksarkivets diplom

 

Mvh

Ragnar Halvorsen

Hei Igjen

 

Jeg har ikke lest artikkelen Minner fra Drangedal av Jon Straume, vedrorende kildelisten, som tilknyttes Knud Gundersen Uberg/Vaaje

1. RA diplom nr 76 bilde 12, datert 14/5-1572, sted Henneseid, Drangedal, Arvinger Gunnar Osterholt, Gjerstad sine sonner.

 

2. Datert 21/9-1582 RA diplom. Denne har jeg problemer med aa folge, kan det vaere feil aarstall?  Da henger jeg med.

2. Agder-brev AA-1, dokument nr. 182, datert 21/9-1587, Vormevik under Uberg/ skifte. Knud Gundersen Uberg er part i saken.

 

Les dette som en liten statusrapport, innspill mottas med takk, vil ogsaa sette pris paa de 2 sistnevnte diplomer (kommer dog til aa sjekke ut dette).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Kan man kopiere disse dokumentene inn her, jeg kommer ikke inn på dem for maskinen min er i ulage.

 

Min mail er mirromurr_60@Hotmail.com

 

 

TSK

[Ole Petter Eriksen]

Jeg er på tur i helgen, så jeg måtte få min datter til å sende meg bilder av boksidene. Jeg deler selføgelig, men kvaliteten er ikke god. På forumet er filene for store får jeg beskjed om, sender derfor på pm. til Ole Petter, deg ( Torbjørn ) og Helge. Dersom det ikke blir lesbart får dere gi beskjed så kan jeg sende på email.

mvh

Ragnar Halvorsen

Hei Ragnar

Jeg mottok en PM, men artikkelen var ikke med.

Jeg setter meget stor pris paa dine bidrag.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

;)

[Ragnar Halvorsen]

Beklager Ole Petter, men send meg mail adressen din på pm så skal jeg sende på nytt. Sliter med ICE nett på turen som er veldig tregt.

Har også sendt på mail til Helge og Torbjørn, så håper det er lesebart :-)

 

mvh

Ragnar Halvorsen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Jeg ser at du sier at du har sendt på min mail, men jeg har ikke mottatt noe. Mailen er

 

mirromurr_60@hotmail.com

 

Endret Juli 5, 2015 av Torbjørn Steen-Karlsen

[Ragnar Halvorsen]

Det er noe som går galt når jeg forsøker å laste opp fra maskinen. Skal skrive av artikkelen i sin helhet her i løpet av dagen

 

mvh

Ragnar Halvorsen

[Ragnar Halvorsen]

Da har jeg etter beste evne med ett elendig internett og en treg laptopp forsøkt å kopiere artikkelen til Jon Straume.

Desverre får jeg ikke med beskrivelsen av buemerke, men det finner dere ut av.

 

Var det familieforbindelse mellom Woie på Vegårdshei og Voje i Drangedal?

 

                                   Av Jon Straume

Olav Sannes skriver i si bygdbok at mye var gjort for å finne ut hvor Knut Stianson Voje (1592-1665), stamfaren til Søndre Voje-æta, kom fra, men det har ikke lyktes. Sannes nevner også at Olav Flom skal ha hørt fra sine foreldre at en mann fra Woie på Vegårdshei som het Knut for flere hundre år siden hadde kjøpt søndre Voje i Drangedal og flyttet dit. Det samme var også sagt på Vegårdshei. Den kjente lokalhistorikeren i Aust-Agder, Tallak Lindstøl, har på spørsmål fra Sannes bl.a. svart «Etter familietradisjonen her er stian-navnet kommet fra kvestad til Drangedal, og det er familie mellem Uberg på Vegårdsheia og Voje i Drangedal.»

La oss se litt nærmere på Uberg-familien på slutten av 1500-tallet. Gunder Uberg, også kalt Gunder Østerholt, hadde sønnen Knut, som bodde på Uberg og Woie på Vegårdshei. Etter at Gunder var død 1572, ble det opplyst at hans sønner, «Østerholt-piltene», var de rette odelsmenn til Gautefall i Tørdal, en gård som Torbjørn Vrålstad for øvrig eide fra før 1611 til sin død. Kan Gunders enke ha vært Liv Halvorsdatter Vrålstad? Men hun kan ikke være mor til Knut.

Et dokumet fra 1587 viset Knut Gundersen Uberg/Woie på Vegårdshei var gift med Birgitte Jonsdatter Nærestad på Vegårdshei. Foreldrene hennes var Jon Kittilson Nærestad og Ingeliv (Ingeluff) Jørgensdatter. Jon var kanskje fra Haugen i Gjerstad. Ingeliv var søster til Torvild Jørgensen Ljåstad, far til Jørgen Torvildsen Vrålstad.

Birgitte Jonsdatter arva  gods i Støle i Skåtøy etter Ingeborg, Hed Hedsons. Ingeborg var en slektning av Halvor Torbjørnsen Vrålstad, men den som hadde odel til godset var Knut Gundersen.

I dokumentene etter en rettsak fra 7/9-1604 er Knut Woie på Vegårdshei nevnt. Den 23/3-1606 ble det stadfestet et makeskifte mellom Knut Gunderson og Jørgen Vrålstad, der Jørgen fikk 1 hud og ½ mele i Voje i Drangedal, mens Knut fikk 1 hud i Uberg. Gunder og Torbjørn Jørgenssønner Vrålstad stadfestet dette sammen med Knut Gundersons arvinger, Oluff, Sti, Gunder og Oluff med deres søstre. Knuts søn Olav (Oluff) kom til Uberg. Gunder kom til Østerholt i Gjerstad.

Rettsaken fra 1604 var en strid mellom Uberg og Woie om Vormevik ved presten Hr. Peder Jensen på Gjerstad og Anders Ljåstad (Jørgen Torvildsons bror) samt Oluff Uberg. Oluff Uberg prova bl.a. at hans far Knut Woie her framla et provsbrev fra 1590-årene som lyder slik: «Liv Vrålstad prøver sin sal.husbonde Jørgen Torvildsens ord..»

Ingeluff Jørgensdatter, er nevnt i to provsbrev fra 1591 og 1595. I det ene er også hennes bror Torvild Ljåstad nevnt. Disse opplysningene viser at det har vært samme eier både Woie på Vegårdshei og deler av Voje (Lillevoje?) i Drangedal.

Vi ser at Knut Gunderson hadde sønne Sti. I Holt bodde det i begynnelsen av 1600-tallet en Stian Strengereid. Stian Strengereid og Knut Stiansen Woie hadde like buemerker, et buemerke som også er sett på Vegårdshei.

Dette kan tyde på at Sti Knutson Uberg kan være identisk med Stian Strengereid, og være far til Knut Stianson Woi. Navnet Sti kan ha blitt forandret til Stian lenger Sør i Aust-Agder. Stian døde ca. 1623.

Strengereid var i 1624 eid av følgende odelsbønder:

-Nils Simonsen Strengereid ½ hud giftegods

-Elling Salvesen Tveite i Holt 1 hud odelsgods

-Elling Stiansen Solberg 4 ½ kalveskinn odelsgods sammen med søsken. Dessuten hadde han 8 ½ skinn pantegods.

Olav Stiansen Langangen i Holt er trolig en bror til Elling. Han hadde kjøpt 1 hud i Espeland og Ormshammeren på Vegårdshei.

I 1636 eier Knut Stiansen Voje: Åkre 3 tn, Singusdal, vestre 1 ½ tn og Lille Voje 1 tn. Fra ca. 1647 ble Knut også eier av nesten hele søndre Voje på 4 tn og 1 qtr.

Slektsrekka som jeg mener kan vise Knut Stianson Vojes opphav:

 

Gunder Uberg/Østerholt

                 |

                                           Knut Gunderson Uberg/Woie

                                                                 |

                           __________________________________________

                        |                          |                              |                         |

                  Oluf                      Gunder                        Sti                    Oluff

                                                                                  |

                                                                       Knut Stianson Voje

                                                                       1592-1665

Kilder:

-1572 Riksarkivets diplom

-21/9 1582 riksarkivets diplom

-7/9 1604 inlånt diplom til Statsarkivet i Arendal (Vormevik nr. 51)

-25-3-1606 Riksarkivets diplom

25-3-1606 riksarkivets diplom

-Diverse bygdebøker

 

Hele artikkelen av Jon Straume er hentet fra Det var ein gong-Minner fra Drangedal nr 20 side 73-74-75

 

Mvh

Ragnar Halvorsen

                      

           

 

Endret Juli 6, 2015 av Ragnar Halvorsen

[Helge Berntsen]

Da sitter vi med en gammel teori, noe bedre begrunnet, og ikke en ny teori. Jeg kan opplyse at Ljøde Strengereids bumerke er identisk med det bumerket som vises i artikkelen. Jeg har sendt en kopi til Ragnar for videreformidling.

 

Mvh

Helge B.

[Helge Berntsen]

Kan noen forklare dette: "Rettsaken fra 1604 var en strid mellom Uberg og Woie om Vormevik ved presten Hr. Peder Jensen på Gjerstad og Anders Ljåstad (Jørgen Torvildsons bror) samt Oluff Uberg. Oluff Uberg prova bl.a. at hans far Knut Woie her framla et provsbrev fra 1590-årene som lyder slik: «Liv Vrålstad prøver sin sal.husbonde Jørgen Torvildsens ord..»

 

Jørgen Torvildsen var da vitterlig gift med Aslaug Torbjørnsdatter, antatt død som enke i 1606 ?

 

Vi snakker om Agderbrev 288 i AA2.

Endret Juli 6, 2015 av Helge Berntsen

[Ragnar Halvorsen]

Da sitter vi med en gammel teori, noe bedre begrunnet, og ikke en ny teori. Jeg kan opplyse at Ljøde Strengereids bumerke er identisk med det bumerket som vises i artikkelen. Jeg har sendt en kopi til Ragnar for videreformidling.

 

Mvh

Helge B.

 

Da ligger bumerkene her:

http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=682680#682680

 

mvh

Ragnar Halvorsen