yDNA (mannslinjer) på Støren i S-Trøndelag

[Arnstein Rønning]

Det foreligger opplysninger på nettet om yDNA for diverse mannslinjer som på papiret ender i Støren i S-Trøndelag. Trøndelag utmerker seg vel ikke med svært mange DNA-tester, men Støren synes å være et unntak.

 

Jeg finner følgende linjer/haplogrupper på Støren i dag:

 

Esten Andersen Kjelstad, 1660 - 1742, haplogruppe I1 (antakelig undergruppe DF29).

 

Sivert Eriksen Rognes, 15? - 1617, haplogruppe I1-L1302.

 

Tomas Persson Grytdal, 1885 - ?, haplogruppe Q1a-M242.

 

Ole Andersen Røsbjørgen, 1672 - 1741, haplogruppe R1b-M269.

 

Ole Jonsen Folstad (etterkommere på Soknes), 1620 - ?, haplogr R1a-L664.

 

Her finner vi representanter for de tre største haplogruppene i Norge, og i tillegg den spennende gruppen Q. Er det noen som kjenner til om det er et spesielt miljø for slekt og DNA på Støren, og er det noen som kjenner til flere mannslinjer som er testet der?

 

Jeg skal etter hvert forsøke å "drodle" litt rundt disse som allerede er testet.

[Ingebjørg Romulslie]

Det foreligger opplysninger på nettet om yDNA for diverse mannslinjer som på papiret ender i Støren i S-Trøndelag. Trøndelag utmerker seg vel ikke med svært mange DNA-tester, men Støren synes å være et unntak.

 

Jeg finner følgende linjer/haplogrupper på Støren i dag:

 

Esten Andersen Kjelstad, 1660 - 1742, haplogruppe I1 (antakelig undergruppe DF29).

 

Sivert Eriksen Rognes, 15? - 1617, haplogruppe I1-L1302.

 

Tomas Persson Grytdal, 1885 - ?, haplogruppe Q1a-M242.

 

Ole Andersen Røsbjørgen, 1672 - 1741, haplogruppe R1b-M269.

 

Ole Jonsen Folstad (etterkommere på Soknes), 1620 - ?, haplogr R1a-L664.

 

Her finner vi representanter for de tre største haplogruppene i Norge, og i tillegg den spennende gruppen Q. Er det noen som kjenner til om det er et spesielt miljø for slekt og DNA på Støren, og er det noen som kjenner til flere mannslinjer som er testet der?

 

Jeg skal etter hvert forsøke å "drodle" litt rundt disse som allerede er testet.

 

Tror kanskje du har ramset opp alle representantene for "miljøet" på Støren, Arnstein. ;) Jeg blir gjerne med på et evt. prosjekt for utvidet DNA-testing av folk med aner derfra. Eller Sør-Trøndelag i sin helhet.

[Arnstein Rønning]

Ingebjørg - jeg sender deg en privat melding.

Endret Juli 12, 2015 av Arnstein Rønning

[Arnstein Rønning]

Den ovennevnte Kjelstad-linjen på Støren er av firmaet som testet, kategorisert som tilhørende haplogruppen I-M253. Sverige og Finland er vel de land som har mest av denne gruppen yDNA, men det er den største gruppen i Norge også. Mellom 30 og 40% av befolkningen i disse landene tilhører denne gruppen. Men så finnes det undergrupper, og Kjelstad-linjen er av Norgesprosjektet (FTDNA) antatt å tilhøre I1-DF29.

 

Her kan man lese litt mer om I-M253 og undergruppene https://en.wikipedia.org/wiki/Haplogroup_I-M253

[Arnstein Rønning]

En annen linje på Støren som også er I-M253 og som har testet positiv for mutasjonen DF29, er Rognes-linjen. Her er det gjort enda flere tester av mutasjoner, og Rognes-linjen er I-L1302. Dette er en godt utredet undergruppe av I1, og veldig interessant. Svenskene kjører et eget prosjekt for denne gruppen. Mutasjonen L1302 oppstod hos en eneste mann helt i begynnelsen av vikingetiden, antakelig i Sverige eller Norge, og har siden spredd seg videre blant etterkommerne i Norge og Sverige og i mindre grad til Finland og Russland.

 

Her finnes mer om L1302-prosjektet https://www.familytreedna.com/groups/i1-l1302/about/background

[Arnstein Rønning]

Så har vi Grytdal, da. Den linjen er på papiret ført bakover bare til 1885, så hvorvidt dette er ei linje som har vært lenge på Grytdal på Støren eller på Støren i det hele tatt, vet jeg ikke. Men uansett, så er linja interessant - Q1a-M242. De fleste av indianerne i Amerika tilhører gruppen Q. Den oppstod antakelig hos en mann nord i Sibir for ca 20.000 år siden. En etterkommer gikk vestover, og en gikk østover og tok med seg familien til Amerika. Resten ble "ved teltene". 

 

Norgesprosjektet (FTDNA) har registrert 30 mannslinjer i Norge som er Q1a M242. Ikke alle som har testet sitt yDNA deltar i Norgesprosjektet, så det er flere (vet jeg).

 

Her kan vi lese om Q https://en.wikipedia.org/wiki/Haplogroup_Q-M242

[Arnstein Rønning]

Røsbjørgen-linjen har haplogruppe R1b-M269. Denne gruppen er det mange av i Norge, men definitivt ikke i S-Trøndelag. Så hvor Ole Andersen Røsbjørgen kom fra da han kom til Støren på 1600-tallet, er ikke godt å si. De som har testet vil få matcher/DNA-treff som kan gi en indikasjon på hvor linja kom fra.

 

R1b-M269 finnes det mest av på Balkan (Kosovo 7,9%, Macedonia 5,1% og Serbia 4,4%), les mer her https://en.wikipedia.org/wiki/Haplogroup_R1b

 

Det finnes flere R1b prosjekter. Her er et for R1b-M269 https://www.familytreedna.com/groups/ht-3-5new/about/background

[Arnstein Rønning]

Så har vi Ole Jonsen som kom til Folstad (ble gift med enka der). Etterkommere i mannslinja finnes bl.a. på Soknes (også Støren). Her er det R1a-L664. Mutasjonen som kalles L664 oppstod hos en mann for 4.700 år siden, antakelig i N-Tyskland. Etterkommerne spredde seg til Skandinavia, Be-Ne-Lux og De britiske øyer. De nærmeste matchene for denne linja på Støren finnes foreløpig på Dovre, i England og Skottland. Sir Frances Drake tilhørte denne gruppen.

 

Her kan man lese om R1a og undergruppen L664 http://www.eupedia.com/europe/Haplogroup_R1a_Y-DNA.shtml

[David Widerberg Howden]

Det foreligger opplysninger på nettet om yDNA for diverse mannslinjer som på papiret ender i Støren i S-Trøndelag. Trøndelag utmerker seg vel ikke med svært mange DNA-tester, men Støren synes å være et unntak.

 

Jeg finner følgende linjer/haplogrupper på Støren i dag:

 

Esten Andersen Kjelstad, 1660 - 1742, haplogruppe I1 (antakelig undergruppe DF29).

 

Sivert Eriksen Rognes, 15? - 1617, haplogruppe I1-L1302.

 

Tomas Persson Grytdal, 1885 - ?, haplogruppe Q1a-M242.

 

Ole Andersen Røsbjørgen, 1672 - 1741, haplogruppe R1b-M269.

 

Ole Jonsen Folstad (etterkommere på Soknes), 1620 - ?, haplogr R1a-L664.

 

Her finner vi representanter for de tre største haplogruppene i Norge, og i tillegg den spennende gruppen Q. Er det noen som kjenner til om det er et spesielt miljø for slekt og DNA på Støren, og er det noen som kjenner til flere mannslinjer som er testet der?

 

Jeg skal etter hvert forsøke å "drodle" litt rundt disse som allerede er testet.

Tenkte at jeg kunne nevne at det er planlagt et eget lokalprosjket for Trøndelag: http://www.norwaydna.no/lokale-prosjekter/

[Arnstein Rønning]

Tenkte at jeg kunne nevne at det er planlagt et eget lokalprosjket for Trøndelag: http://www.norwaydna.no/lokale-prosjekter/

Veldig bra - takk skal du ha!

 

Jeg kan samtidig nevne at jeg sjekket de to I1 på Støren mot hverandre, og farslinjene til slektene Kjelstad og Rognes har ikke noen felles forfar i nær fortid. Det tror jeg at jeg trygt kan si.

[Arnstein Rønning]

Det er flere trøndere med den litt spesielle yDNA (farslinje) Q1a-M242:

 

Lars Olsen Tamnes c 1653 Røros

 

Håkon Børstad c 1600 Stjørdal

 

Jystad i Trondheim

 

Lars Olsen Gottvassli c 1736 Verran

 

Det har versert diverse teorier om hvordan denne kom til Norge, her f.eks http://forum.arkivverket.no/topic/183767-dna-haplogruppe-q-arven-etter-hunerne/

[Olav Bonesmo]

Som ihuga graver i egen slekt var det interessante navn som kom opp i dette innspillet siden jeg har koblinger til fire av disse gårdene, og direkte til Ole Andersen Røsbjørgen.

 

Min agnatiske linje (med vanlige forbehold) fører via Utstu Bjørgen til gården Holm i Herjedalen på 1500 tallet, kognatisk til Orkdal/Romsdal.

 

Har hittil ikke vurdert å foreta noen DNA test, men siden det ser ut til å være flere fra Størensområdet som har gjort det blir det aktuelt å gå inn på det.

 

Spørsmål: Hvor skal jeg henvende meg for å få den faglig sett beste analysen av mitt DNA?

[Arnstein Rønning]

Som ihuga graver i egen slekt var det interessante navn som kom opp i dette innspillet siden jeg har koblinger til fire av disse gårdene, og direkte til Ole Andersen Røsbjørgen.

 

Min agnatiske linje (med vanlige forbehold) fører via Utstu Bjørgen til gården Holm i Herjedalen på 1500 tallet, kognatisk til Orkdal/Romsdal.

 

Har hittil ikke vurdert å foreta noen DNA test, men siden det ser ut til å være flere fra Størensområdet som har gjort det blir det aktuelt å gå inn på det.

 

Spørsmål: Hvor skal jeg henvende meg for å få den faglig sett beste analysen av mitt DNA?

Ja, det hadde vært interessant om flere fra Støren tok yDNA-test! 

 

De fleste som driver med slektsgransking i Norge, velger FTDNA (Family Tree DNA). Da vil du få flest såkalte "matcher", eller DNA treff (slektninger). Jeg vil anbefale en 67 markørers test, eventuelt en 37 markørers. Testen bestilles og betales med kort på nettet, du får et lite testsett i posten, børster munnhulen, putter børstene i to små beholdere som sendes tilbake til USA i en ferdig adressert konvolutt (vanlig porto til utlandet). Du får samtidig ei hjemmeside som du logger deg på, der resultatet dukker opp etter en tid (det tar litt tid). Der kan du også selv legge inn opplysninger om slekta di, dersom du vil.

 

En test av 37 markører koster 169 dollar, dvs pr i dag kr. 1.358,-.

En test av 67 markører koster 268 dollar, dvs pr i dag kr. 2.154,-

 

Det dukker opp salg av tester med visse mellomrom, men det er vel ikke noe akkurat nå. Testene bestilles og betales her: https://www.familytreedna.com/y-dna-compare.aspx

[Arnstein Rønning]

PS Det bruker å være et salg/tilbud om sommeren, så kanskje er det lurt å vente litt... Har du først sendt inn en prøve, kan du seinere utvide med en Family Finder, som er billigere og antakelig mye artigere for de fleste (jeg har fått 600 "nye" slektninger). Dette kan du da bestille på nettet uten å ta ny test. Det samme gjelder for mtDNA (morslinje). De aller fleste operer med riktig navn og mailadresse, så det er mulig å ta kontakt.

[Arnstein Rønning]

Som ihuga graver i egen slekt var det interessante navn som kom opp i dette innspillet siden jeg har koblinger til fire av disse gårdene, og direkte til Ole Andersen Røsbjørgen.

 

Min agnatiske linje (med vanlige forbehold) fører via Utstu Bjørgen til gården Holm i Herjedalen på 1500 tallet, kognatisk til Orkdal/Romsdal.

 

Mener du med dette at mannslinja di går til nevnte Ole Andersen Røsbjørgen?

 

Dersom dette er tilfelle, skal du ha samme haplogruppe som den som allerede har tatt testen (R1b-M269), men det vil da bli en kontroll av at det ikke har vært noe utroskap inne i bildet (eller feil i slektsgranskingen - dvs papirarbeidet). Vedkommende som allerede har tatt testen (og som er fra Røsbjørgen) har tatt 37 markørers test, så har du god råd, så vil jeg anbefale 67 markører.

[Olav Bonesmo]

Mener du med dette at mannslinja di går til nevnte Ole Andersen Røsbjørgen?

 

Dersom dette er tilfelle, skal du ha samme haplogruppe som den som allerede har tatt testen (R1b-M269), men det vil da bli en kontroll av at det ikke har vært noe utroskap inne i bildet (eller feil i slektsgranskingen - dvs papirarbeidet). Vedkommende som allerede har tatt testen (og som er fra Røsbjørgen) har tatt 37 markørers test, så har du god råd, så vil jeg anbefale 67 markører.

 

Jeg ser på bakgrunnsstoffet at det også finnes en test med 111 markører. I en nytte/kostnadsanalyse, hva er gevinsten med å legge inn 44 flere markører i forhold til prisen?

[Olav Bonesmo]

Mener du med dette at mannslinja di går til nevnte Ole Andersen Røsbjørgen?

 

Dersom dette er tilfelle, skal du ha samme haplogruppe som den som allerede har tatt testen (R1b-M269), men det vil da bli en kontroll av at det ikke har vært noe utroskap inne i bildet (eller feil i slektsgranskingen - dvs papirarbeidet). Vedkommende som allerede har tatt testen (og som er fra Røsbjørgen) har tatt 37 markørers test, så har du god råd, så vil jeg anbefale 67 markører.

 

PS. Min tilknytning til Røsbjørgen går via Ole Andersen Nordstu Bones.

 

Når jeg tok forbehold mht. koblingene så ligger det i at jeg har med få unntak holdt meg til bygdeboka for Støren hva gjelder egen slekt, og ikke konsekvent sjekket mot alle primærkilder, men i et visst monn sjekket mot kirkebok.

 

Sporingen av sagmester Ole Svendsen fra Ljusnedals bruk, som blir gift på Utstu Bjørgen er basert på tilfredsstillende sikre kilder.

[Arnstein Rønning]

Jeg ser på bakgrunnsstoffet at det også finnes en test med 111 markører. I en nytte/kostnadsanalyse, hva er gevinsten med å legge inn 44 flere markører i forhold til prisen?

Jeg har tatt 111 testen, men den har gitt meg null. Ingen matcher meg. Du er avhengig av at andre som er forholdsvis nært deg har tatt testen, hvis ikke har du ikke noe utbytte av den.

 

Dersom du blir "hekta" på dette (det er stor fare for det), så kommer du før eller siden til å ta BigY (som er dyrt i dag), og da får du på kjøpet alle de 111 og mange flere til, i tillegg til at du kan hente ut mtDNAet ditt også (med litt hjelp fra ekspertisen). Jeg har tatt BigY, og 111 var da unødvendig (jeg ba om sponsing fra familien til BigY i stedet for unyttige julegaver).

 

Men BigY kommer nok til å bli atskillig billigere etter hvert.