Rettspraksis kring "leiermål", ca. 1790

[Håvard Moe]

Eg har denne "situasjonen": Ein person, la oss kalle han Erik, har vore litt vel raus med kjærleiken og klart å sette barn på ikkje mindre enn tre av bygdas jenter. Desse nedkjem i ein periode på fire månader. Før nokon av borna er født vert han gift med den eine av mødrene. Ved dåpen av dei to fyrste angis at det er hans fyrste og andre leiermål, medan den siste er ektefødt, men da "berre" seks månader etter bryllupet.

 

Kva slags straff kunne han forvente seg, og kor kan ein eventuelt finne noko om dette? Vil det vere Sorenskrivaren sine tingbøker som er fyrste plassen å leite? Giftermålet står i oktober, og borna er født i tidsrommet desember-mars. Er det noko sedvane på når slike ting kom for retten?

Endret Juli 13, 2015 av Håvard Moe

[Ole Petter Eriksen]

Eg har denne "situasjonen": Ein person, la oss kalle han Erik, har vore litt vel raus med kjærleiken og klart å sette barn på ikkje mindre enn tre av bygdas jenter. Desse nedkjem i ein periode på fire månader. Før nokon av borna er født vert han gift med den eine av mødrene. Ved dåpen av dei to fyrste angis at det er hans fyrste og andre leiermål, medan den siste er ektefødt, men da "berre" seks månader etter bryllupet.

 

Kva slags straff kunne han forvente seg, og kor kan ein eventuelt finne noko om dette? Vil det vere Sorenskrivaren sine tingbøker som er fyrste plassen å leite? Giftermålet står i oktober, og borna er født i tidsrommet desember-mars. Er det noko sedvane på når slike ting kom for retten?

Hei Haavard

 

Jeg har mitt grunnlag fra tingbokene, fra 1600-tallet til 1750. Ergo et lite grunnlag aa gi deg et konkret svar.

Hva jeg har sjekket paa 1780-90-tallet, er at man fikk bot ved 2 forseelser, ved evnt. 3 forseelse var det en streng straff.

I tilfelle du belyser regner jeg med boter ved de 2 forste forseelser, samt en ekteskapsbot (en liten bot) ved at hans barn var fodt 6 mnd

etter ekteskap. Jeg skriver dette kun fra min erfaring vedrorende tingbokene, og man finner mange barn som "ektefodt" (men sjekker man ut tingbokene, foreligger det en mindre ekteskapsbot).

 

Jeg haaper med dette du faar flere innlegg.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

[Håvard Moe]

Takker for det. Eg har starta med å leite i tingbøkene, og funne omtale av saka frå 1793 (dei omtalte borna var født des. 1792 - mar. 1793):

 

Fosen sorenskriveri, Tingbok 1A 08 , 1793-1800, fol 30b. I tredje avsnitt venstre side, finn eg omtalt sak mot Erich Erichsen Lærnesauden som ikkje har møtt for retten på sommartinget 1793:

 

Fogden Berentzen tilkiendegav at have til dette Ting ved mundtlig
Kald og Varsel ladt indstevne Erich Erichsen Lernesauden til at lide
Dom til Bøders Udreedelsel for 2de bagaaede laijermaa, samt at erstatte
dene Sags omkostninger. Erich Lernesauden blev paaraabt men
mødte ikke. Stevne vidnerne lænsmand Isach Moe og Jon Pedersen Ler-
nesset afhiemlede under Eed at have forkynt alle indstevnede den Paa
gieldende i lovlig Tiid til dette Ting. Fogden forbeholdt sig at
producere Præste attest til næste Ting; og i midlertid begiærenede een
dag for den udeblevne til næste ???.

 

Så, neste ting, hausttinget 1793 (fol. 91a):

 

Fogden Berentzen i de?? ?? leiermaals Sagen contra Erich Erich
sen Lernesauden for 2de begaaede lejermaal, hverude han fremlaget Ret
tens ?? Ting givne Lovdag, hvorefter han begiærede den ??dag?d?
paaraabt. Lovdagen lyder saaledes: Over Paagieldende blev paaraabt
men mødte ikke. Stevne vidnerne lændsmand Isach Moe og Bendix Al
stad afhiemlede under Eed at have lovlig forkyndt lovdagen i lovlig Tid
før den paagieldende. Fogden derefter fremlagd Sagen Præstens attest
?? det paastaede Tilfælde hvormed han forment Sygelighet bevist, og der
efter paastod som til undgieldelse efter anordningen.   Fragtet.
Paa gaarden Wiig bliver 6 Uger fra dato afsagt Dom i dene Sag.

 

Og til sist dom, 23. November (fol. 125a):

 

Anno 1793 den 23d. Novemb. blev udi Sagen anlagt hr. foed Be
rentzen paa Justitiens Vegne, contra Erich Erichsen Lernesauden for 2de
begaaede Lejermaal, paa gaarden Wiig, saaledes:
            Dømt og afsagt
med vedkommende Sagen præste attest er det bevist at Erich Erichsen
Lernesauden er udlagt til Barnefader for 2de Børn, som er aflet i løsag
tighed, hvorfor Hr. foged Berentzen har ladet ham stevne til Bøders Udreedelse
men han har hverken efter stevning eller lovdag mødt for at tilsvare Sagen.
Thi kiendes for Rett at Erich Erichsen Lernesauden bør, i følge lovens
6 ? 13 ? 1 art udrede for et hvert lejermaal 24 lod sølv, eller penge 12 rd, som
for begge de paastaaede Lejermaale bliver 24 rd., samt i processens omkost
ninger 2 rd. 2 ort som udredes 15 Døgn efter denne Doms lovlig forkyndelse
under adfærd efter loven.

[tojuli]

I hvilken tidsepoke og hvor utbredt var det med ekteskapsbot for barn født mindre enn ni måneder etter ekteskap?

Det finnes utallige eksempler på dette i kirkebøkene. Ekteskapet ble jo mange ganger inngått som en følge av graviditeten.

Følgelig kom barnet til verden før ni måneder hadde gått.

 

 

[Håvard Moe]

Hva jeg har sjekket paa 1780-90-tallet, er at man fikk bot ved 2 forseelser, ved evnt. 3 forseelse var det en streng straff.

I tilfelle du belyser regner jeg med boter ved de 2 forste forseelser, samt en ekteskapsbot (en liten bot) ved at hans barn var fodt 6 mnd

etter ekteskap. Jeg skriver dette kun fra min erfaring vedrorende tingbokene, og man finner mange barn som "ektefodt" (men sjekker man ut tingbokene, foreligger det en mindre ekteskapsbot).

 

Eg kan ikkje finne nokon ekteskapsbot for for tidleg født born i ekteskapet i denne saka. Når det gjeld tredje gongs forseelse er det eit døme i linkane over (trur det var den midtre), der ei kvinne vart dømt til seks år(!) på tugthuset for dette...

[Ole Petter Eriksen]

I hvilken tidsepoke og hvor utbredt var det med ekteskapsbot for barn født mindre enn ni måneder etter ekteskap?

Det finnes utallige eksempler på dette i kirkebøkene. Ekteskapet ble jo mange ganger inngått som en følge av graviditeten.

Følgelig kom barnet til verden før ni måneder hadde gått.

Hei

Min kunnskap vedrorende dette er av tinbokene, samt sjekket ut kirkebokene. 1600-tallet til 1750.

Det foreligger lover vedrorende dette, "han haver besovet sin festemo for brylluppet". Dvs. de faar et barn for tidlig etter ekteskapet,

mannen maa da betale en ekteskapsbot (straffen er 3 RD). Dette er hva jeg har funnet.

1. Ved leiermaal og straff (barn utenfor ekteskap), straff mannen maate betale 12 RD, kvinnen 6 RD, her har jeg registrert noen personer som senere ble trolovet og gift (uten at det medforte til reduksjon av boter, burde vaert formildene men men)

 

Mellom 1780-1800, var det en opphevelse av Kongebrev ved ekteskap, dette ble dog paa nytt innfort (les frafall av Kongens inntekter).

Den ble permanent opphevet, husker ikke aarstall her (muligens ca 1795). Jeg antar at man ogsaa liberaliserte flere lover paa sluitten av 1700-tallet. 

Aarstallet vedrorende opphevelsen av ekteskapsboten ble opphevet, vet jeg ikke. Det foreligger dog faglitteratur og forskning paa dette omraadet (les Norges Lover, samt Universitetet i Bergen.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen