Gå til innhold
Arkivverket

Aslak Gunnarsson Østre Mærefjær i Tromøy


Torbjørn Steen-Karlsen
 Del

Recommended Posts

Vet vi hvem han kan ha vært sønn av. Han har sønnene Gunnar, Vrål og kanskje Tarald med sin kone Marite Rolfsdatter Songe.

 

 

Mvh. Torbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har ikke sett opphavet hans presentert noe sted.  Han er jo omtalt flere ganger i Erik Munks brev, men da kun i forhold til konas arv i Songe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat. Så vi veit overhodet ikke hva han kunne ha med seg av eget gods altså.

 

 

TSK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat. Så vi veit overhodet ikke hva han kunne ha med seg av eget gods altså.

 

 

TSK.

 

Nei, ikke så vidt jeg vet - men siden han knyttes til Østre Mørfjær, så er vel det et spor (dersom ikke det også var Songe-arv, da).

Endret av Oddbjørn Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet vi hvem han kan ha vært sønn av. Han har sønnene Gunnar, Vrål og kanskje Tarald med sin kone Marite Rolfsdatter Songe.

 

 

Mvh. Torbjørn.

 

Nei det vet vi nok ikke, Torbjørn. Ifølge mine notater var det imidlertid Aslak selv som var gift med Marthe Rolfsdatter, ikke sønnen Tarald, noe som også stemmer bedre kronologisk. Der var også datteren Susanne, som jeg nylig har kommentert i annen forbindelse.

 

Ja, det skrev jeg ikke nei. Fra 1550-1624 pluss minus.

 

 

TSK.

 

Har du funnet Aslak i 1624 ? Andre kilder oppgir 1616 som dødsår (f. ca. 1540), men det ene kan være like bra som det andre om det ikke finnes kilder for noen av delene..

 

Endret av Helge Berntsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Har du funnet Gunder i 1624 ? Andre kilder oppgir 1616 som dødsår, men det ene kan være like bra som det andre om det ikke finnes kilder for noen av delene..

 

 

I 1624 er det Aslaks barn som eier de 4 hudene i Østre Mørfjær (Tarrall Aslagsenn Barboe (...) med sinne 4 sødschinnde).

Endret av Oddbjørn Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er dette mye "klipp og lim", men jeg tar det med likevel for å få et bedre bilde av den gode Aslak:

 

Aslak var en fremtredende mann, og han er nevnt i flere av Erik Munks brev. Han var lagrettemann på Tromøy i 1590, og møtte på Akershus ved kongehyldningen i 1591. Han er også nevnt som lensmann i Strengereid skibrede. I 1575 makeskiftet Aslak 1 hud i Barbu med Erik Munk, i bytte mot Frisøya og 0,5 hud i Vestre Mørefjær. Året etter overdro Aslak sammen med Tore Høvåg 1,5 hud i Songe i Tromøy til Erik Munk, som betaling for en avsagt dom mot de 2. Senere samme året bekreftet Aslak sammen med Torgeir Solberg at Erik Munk hadde betalt 14 gode gamle dalere som kompensasjon for 1 hud i Songe til Rolf Oluffsens arvinger, deriblant Aslaks hustru Marthe. I 1596 fikk Aslak utlagt eiendommen Østre Mørefjær på Tromøy av Erik Munk, i bytte mot en eiendom Aslak hadde i Barbu. I 1610 skattet Aslak for 4 huder i Østre Mørefjær, tilsvarende hele gården, dessuten 2 huder i "Nere Brechen" (Nedre Brekka), samt 1 hud i Songe, sistnevnte visstnok hans hustrus arvegods. Aslak og Marthe fikk 4 sønner og 1 datter sammen. Eiendommen på Mørefjær ble senere overtatt av Aslaks barn, men han står selv som odelsbonde i 1610. I 1617 er det sønnene Gunder og Vrold som står som oppsittere.

 

Av barna så var Gunder oppsitter på Østre Mørefjær i 1617, mens Vrold var husmann samtidig. Tarald er nevnt blant krone- og leilendingsbønder på Østre Mørefjær i 1610. I 1624 står han som eier av hele Østre Mørefjær, 4 huder, sammen med sine søsken, I 1644 er Taralds eierdel oppgitt til 1,5 hud og 1 kalveskinn. Deres søster Susanne giftet seg med Kittel Taraldsen Hesthag/Lille Mørland, så jeg tar med litt om han også. Han og Susanne fikk 2 sønner og 3 døtre som jeg kjenner til:

 

Kittel var oppsitter på gården Lille Mørland i Moland fra slutten av 1500-tallet frem til 1630. Gården var krongods, og Kittel ble anklaget for ulovlig tømmerhugst i skogen på Lille Mørland i 1605. Han var kirkeverge, og ombudsmann for Østre Moland kirkes jordegodsinntekter i 1597-99, og igjen i midten av 1630-årene. Han hadde også viktige administrative oppgaver i forbindelse med riving av gammel og bygging av ny kirke i 1633. I 1624 eide Kittel som odelsgods 2 huder i Åmli i Herefoss, 4,5 kalveskinn i Topland i Herefoss, 5,5 kalveskinn i Rise i Øyestad, og han hadde som kjøpegods 7 kalveskinn i Hesthag, Tromøy. I 1616 møtte Kittel på et ting på Hesthag (Hestehaue), med fullmakt fra "fattig og vergeløs kvinne" Marie Bjørnsdatter Store Thoe, for at hun ikke skulle miste sin eierpart i Hesthag som hun hadde arvet etter sine foreldre, "til fremmede folk", Bjørn Jacobsen Hesthag, og sønnene Knud og Jacob.

Endret av Helge Berntsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tillater meg å si at det er nærliggende å tro at Aslak kunne være sønn av Gunder Aslaksen Østerholt, som "mangler" en sønn med det navnet. Gunder Aslaksens eiendommer i Østerholt og Holte var kjøpegods, mens han hadde odel i Gautefall. Hustruene til Aslak Gundersens barn er forøvrig ukjente for meg, men Aslak selv kan jo godt ha kommet til Mørefjær ved giftermål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deres søster Susanne giftet seg med Kittel Taraldsen Hesthag/Lille Mørland, så jeg tar med litt om han også. Han og Susanne fikk 2 sønner og 3 døtre som jeg kjenner til:

 

Kittel var oppsitter på gården Lille Mørland i Moland fra slutten av 1500-tallet frem til 1630. Gården var krongods, og Kittel ble anklaget for ulovlig tømmerhugst i skogen på Lille Mørland i 1605. Han var kirkeverge, og ombudsmann for Østre Moland kirkes jordegodsinntekter i 1597-99, og igjen i midten av 1630-årene. Han hadde også viktige administrative oppgaver i forbindelse med riving av gammel og bygging av ny kirke i 1633. I 1624 eide Kittel som odelsgods 2 huder i Åmli i Herefoss, 4,5 kalveskinn i Topland i Herefoss, 5,5 kalveskinn i Rise i Øyestad, og han hadde som kjøpegods 7 kalveskinn i Hesthag, Tromøy. I 1616 møtte Kittel på et ting på Hesthag (Hestehaue), med fullmakt fra "fattig og vergeløs kvinne" Marie Bjørnsdatter Store Thoe, for at hun ikke skulle miste sin eierpart i Hesthag som hun hadde arvet etter sine foreldre, "til fremmede folk", Bjørn Jacobsen Hesthag, og sønnene Knud og Jacob.

 Kittel Taraldsen Mørland/Hesthag og Susanne Aslaksdatter er mine 8xtippoldeforeldre, men er det dokumentert at Susanne var datter til Aslak Gundersen østre Mørfjær?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kittel Taraldsen Mørland/Hesthag og Susanne Aslaksdatter er mine 8xtippoldeforeldre, men er det dokumentert at Susanne var datter til Aslak Gundersen østre Mørfjær?

Som du sier selv, Oddbjørn, så er det ikke så meget skrevet om kvinnene på den tiden. Men jeg kjenner ikke til noen annen farskandidat Aslak heller på den tiden. Gjør du ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du sier selv, Oddbjørn, så er det ikke så meget skrevet om kvinnene på den tiden. Men jeg kjenner ikke til noen annen farskandidat Aslak heller på den tiden. Gjør du ?

 

Nei, jeg gjør ikke det - og jeg er definitivt enig i at koblingen er sannsynlig, så jeg var bare nysgjerrig på om det fantes dokumentasjon jeg hadde gått glipp av  :)

Endret av Oddbjørn Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar med denne for ordens skyld fra "Folk I Agder": Asle Gunnarsson. aslæ gunnerssøn makeskiftet med samtykke av sine brødre 7 månedmatsleie i Øvre Øyestad til Erik Nilsson, prest i Øyestad, mot å få hele Lille Løddesøl [i Øyestad]. Makeskiftet ble så godkjent av biskop Eilif av Stavanger. Etter brev av 1/2-1503 og 14/6-1503 (2 papiravskrifter på samme folioblad fra reformasjonstiden, datert henholdsvis Øyestad kirke og Stavanger).

 

Og denne: Bård, far til Torgeir Bårdsson i Råbyggelaget (?) ca. 1520-1540.

Endret av Helge Berntsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge et Agder-brev fra 1617 var Kittel Taraldsen Mørland/Hesthag bror til Rasmus Taraldsen Lien på Tromøya.  Det er Rasmus selv som hevder dette ("Kidel Mørelannd Min Broder").

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge et Agder-brev fra 1617 var Kittel Taraldsen Mørland/Hesthag bror til Rasmus Taraldsen Lien på Tromøya.  Det er Rasmus selv som hevder dette ("Kidel Mørelannd Min Broder").  

Interessant spørsmål:  Kan de være sønner av Tarald Aslaksen Barbo, som satt med 1 hud i Lien i 1624?  Hvordan passer det i så fall med kronologien?

Endret av Oddbjørn Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tillater meg å si at det er nærliggende å tro at Aslak kunne være sønn av Gunder Aslaksen Østerholt, som "mangler" en sønn med det navnet. Gunder Aslaksens eiendommer i Østerholt og Holte var kjøpegods, mens han hadde odel i Gautefall. Hustruene til Aslak Gundersens barn er forøvrig ukjente for meg, men Aslak selv kan jo godt ha kommet til Mørefjær ved giftermål.

 

Den tanken har også rumstert i hodet mitt, men pr. dags dato finner jeg ikke noe som helst som kan linke Aslak til Gunnar Aslaksson. Men tanken er vakker. :) :)

 

 

TSK

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant spørsmål:  Kan de være sønner av Tarald Aslaksen Barbo, som satt med 1 hud i Lien i 1624?  Hvordan passer det i så fall med kronologien?

Rasmus Taraldsen Lien bør i hvert fall være Tarald Aslaksen Barbos sønn.  I 1624 eier Tarald bl.a. 1 h i Lien og 1 1/2 h i nedre Brekka (Tromøy), mens Rasmus Taraldsen eier og bruker 1 1/2 h i Lien, og har i tillegg 1/2 h odel i Nedre Brekka og 1 h i Songe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasmus Taraldsen Lien bør i hvert fall være Tarald Aslaksen Barbos sønn.  I 1624 eier Tarald bl.a. 1 h i Lien og 1 1/2 h i nedre Brekka (Tromøy), mens Rasmus Taraldsen eier og bruker 1 1/2 h i Lien, og har i tillegg 1/2 h odel i Nedre Brekka og 1 h i Songe.

 

Det kan det ikke være tvil om, Oddbjørn - og nå er det heller ikke tvil om at Kittel er broren hans. Når det gjelder kronologien så er Aslak Gundersen antatt født ca. 1540-45 d. 1616, så sønnen Tarald kan være født så tidlig som ca. 1565-70 (trolig nest eldste sønn etter Gunder). Han er uansett en voksen mann i 1610, selv med noen år fra eller til. Bra !

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må blande inn en person til som jeg undrer om noen vet mer om, nemlig Torjus Aslaksen Eskeland ? Om min info er korrekt var han far til Torborg Torjusdatter, som giftet seg med Halvor Oluffsen Holte: Skiftet etter Halvor og Torborg ble holdt den 3/7-1632, men de var begge døde en tid før dette. Boet inneholdt 5 huder i Holte, 0,5 hud i Sandager, 7 geiteskinn i Lunde i Holt, og 1 hud i Øvre Flosta - alt til fordeling på 1 sønn og 4 døtre. Sønnen Oluff fikk sin arv i Holte, og svigersønnen Gunder, gift med Ingeborg, arvet Øvre Flosta, mens resten skulle deles i "søsterlodder". Fordelingen kunne imidlertid ikke ordnes fordi Iver Holtes barn ikke hadde lovlig verge ved skiftet. Halvor var lensmann i 1616, og er nevnt som lagrettemann i 1618. Han var også medeier i Sandåker sag. Og nei, jeg har ikke sett skiftedokumentet..

 

Er det samme Aslak-slekt vi snakker om her ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så har vi brødrene Tarald Rasmussen Eikeland og Vrold Rasmussen Flosta - men fellen kan selvsagt strekkes for langt ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg dristet meg til å trekke inn Tarald Rasmussen Eikeland og Vrold Rasmussen Flosta her, skyldes det i første rekke at de "mangler" en far, selvsagt - men også en tilknytning til Store Heimdal i Vegusdal.  Jeg limer derfor inn følgende notat:

 

"I 1630 var det makeskifte: Christen Hjort på Ve i Topdal skulle ha 2 1/2 h i Store Heimdal i Vegusdal og Vrold Rasmussen Flosta og Tarald Rasmussen skulle få en ø ved Jomfruland av skyld 1 hud og dessuten 180 rd'. Dette makeskiftet er også omtalt av Per Reidar Christiansen i artikkelen 'Elif Arnoldsson og hans ætt og etterslekt' (AHÅ 70/1994, der øya ved Jomfruland er antatt å være Årøy i Skåtøy sogn, der Christen Hjort i 1624 hadde 1 huds kjøpegods. PRC oppgir følgende kilder: 'Regestseddel i RA. Kjeldeskriftavdelingen. Utdrag av makeskifte 9/3 1630 er innført i udatert domsakt innlånt av kirkesanger Løvdal i Froland. RAJ 324/1900'. Dypvågboka (Sophus Jenssen) kjenner ikke Tarald og Vrold Rasmussønners opphav, men oppgir på s. 1924 at de pga. opplysningene ved dette makeskiftet muligens var fra Store Heimdal i Vegusdal."

 

Og så nevner jeg at det i Odelsmanntallet 1624 opplyses at Rasmus Taraldsen Liens 7 barn hadde 2 1/2 huds odel i Store Heimdal i Vegusdal (i tillegg til 5 1/2 ksk i Rise, Øyestad).

 

Det er nærliggende å trekke den slutning at Tarald og Vrold er 2 av de 7 barna til Rasmus Taraldsen Lien, og at Store Heimdal var deres morsarv.

Endret av Oddbjørn Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg dristet meg til å trekke inn Tarald Rasmussen Eikeland og Vrold Rasmussen Flosta her, skyldes det i første rekke at de "mangler" en far, selvsagt - men også en tilknytning til Store Heimdal i Vegusdal.  Jeg limer derfor inn følgende notat:

 

"I 1630 var det makeskifte: Christen Hjort på Ve i Topdal skulle ha 2 1/2 h i Store Heimdal i Vegusdal og Vrold Rasmussen Flosta og Tarald Rasmussen skulle få en ø ved Jomfruland av skyld 1 hud og dessuten 180 rd'. Dette makeskiftet er også omtalt av Per Reidar Christiansen i artikkelen 'Elif Arnoldsson og hans ætt og etterslekt' (AHÅ 70/1994, der øya ved Jomfruland er antatt å være Årøy i Skåtøy sogn, der Christen Hjort i 1624 hadde 1 huds kjøpegods. PRC oppgir følgende kilder: 'Regestseddel i RA. Kjeldeskriftavdelingen. Utdrag av makeskifte 9/3 1630 er innført i udatert domsakt innlånt av kirkesanger Løvdal i Froland. RAJ 324/1900'. Dypvågboka (Sophus Jenssen) kjenner ikke Tarald og Vrold Rasmussønners opphav, men oppgir på s. 1924 at de pga. opplysningene ved dette makeskiftet muligens var fra Store Heimdal i Vegusdal."

 

Og så nevner jeg at det i Odelsmanntallet 1624 opplyses at Rasmus Taraldsen Liens 7 barn hadde 2 1/2 huds odel i Store Heimdal i Vegusdal (i tillegg til 5 1/2 ksk i Rise, Øyestad).

 

Det er nærliggende å trekke den slutning at Tarald og Vrold er 2 av de 7 barna til Rasmus Taraldsen Lien, og at Store Heimdal var deres morsarv.

 

Det trodde jeg vi var enige om allerede, men vi kjenner ingen av de andre barna ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trodde jeg vi var enige om allerede, men vi kjenner ingen av de andre barna ?

 

 

Jo, "noen av oss" har nok ment det (blant annet undertegnede), mens andre har gjort Tarald og Vrold til sønner av Rasmus Sørensen Øvre Longum.  Det står ingenting om kjønn på de 7 barna til Rasmus Taraldsen Lien, så en del av dem har nok "forsvunnet" som døtre.

 

 

Endret av Oddbjørn Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.