Aslak Gunnarsson Østre Mærefjær i Tromøy

[Oddbjørn Johannessen]

Jo, "noen av oss" har nok ment det (blant annet undertegnede), mens andre har gjort Tarald og Vrold til sønner av Rasmus Sørensen Øvre Longum.  Det står ingenting om kjønn på de 7 barna til Rasmus Taraldsen Lien, så en del av dem har nok "forsvunnet" som døtre.

 

Hele denne saken har jeg jo for så vidt allerede drøftet i denne gamle tråden (jeg begynner visst å bli glemsk...):

 

http://forum.arkivverket.no/topic/165221-79883-opphavet-til-tarald-rasmussen-eikeland-holt-a-a-1600-tallet/

[Oddbjørn Johannessen]

Tilbake til utgangspunktet for tråden:  Hvem var Aslak Gunnarsen Østre Mørfjærs far?  Vi er ikke kommet noe nærmere et svar på dette, men mye tyder altså på at han før Erik Munk anla Barbu Jernverk i 1574, bodde i Barbu (der han eide 1 hud).

 

Siden vi så langt likevel kun har hypoteser å basere oss på, kunne det være interessant å bringe inn nok et navn - Asser (Adzer) Færvik.  I et seglmerke fra 1580 brukte han bokstavene AG, der G'en antakelig er første bokstaven i patronymet hans.  Kan han ha vært en Asser Gunnarsen?  Hva slags familie- og eiendomskontekst han inngikk i, er (så vidt jeg vet) ikke kjent, men gårdsnavnet plassere ham på Tromøy-gården Færvik.  Det vi likevel kan slå fast, er at han neppe har tilhørt Niels Aamundsen Songe-Færviks (nærmeste) slekt.  "Adzer Ferevig" nevnes flere ganger i Erik Munks brev, men kun som vitne.

 

En gammel diskusjonstråd om Asser (Adzer) G. Færvik:

http://forum.arkivverket.no/topic/165199-79861-hvem-var-adszer-asser-fervig-fcrvik-tromoey-iste-del-av-1500-tallet/?hl=%2Basser+%2Bf%C3%A6rvik

Endret Juli 21, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

En Niels Gundersen Langsæv solgte i 2. desember 1576 en sjettepart i Barbuelva til Erik Munk.  

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg må blande inn en person til som jeg undrer om noen vet mer om, nemlig Torjus Aslaksen Eskeland ? Om min info er korrekt var han far til Torborg Torjusdatter, som giftet seg med Halvor Oluffsen Holte: Skiftet etter Halvor og Torborg ble holdt den 3/7-1632, men de var begge døde en tid før dette. Boet inneholdt 5 huder i Holte, 0,5 hud i Sandager, 7 geiteskinn i Lunde i Holt, og 1 hud i Øvre Flosta - alt til fordeling på 1 sønn og 4 døtre. Sønnen Oluff fikk sin arv i Holte, og svigersønnen Gunder, gift med Ingeborg, arvet Øvre Flosta, mens resten skulle deles i "søsterlodder". Fordelingen kunne imidlertid ikke ordnes fordi Iver Holtes barn ikke hadde lovlig verge ved skiftet. Halvor var lensmann i 1616, og er nevnt som lagrettemann i 1618. Han var også medeier i Sandåker sag. Og nei, jeg har ikke sett skiftedokumentet..

 

Er det samme Aslak-slekt vi snakker om her ?

 

Det vet jeg ikke.  Blant Agder-brevene finnes det et datert Nedenes 5/2 1611, der "Befallinngsmand Offuer Augdesijde", Styring Boel, innkaller til et møte vedrørende Øvre Eskeland.  Han har hatt besøk av Peder Garta, Herbrand Fløystad og Ivar Noddeland som, så vidt jeg forstår, vil omgjøre/ugyldiggjøre et tidligere salg av Eskeland.  Det er Torje Aslaksen og Aslak Eskeland som på et tidligere tidspunkt har kjøpt hhv. 1 h og 1 1/2 h i gården av Peders og Herbrands far (Torvild Fløystad) "udj dirris (Peders og Herbrands) umyndige Aar".  Torje  og Aslak (litt uklart, siden Aslak må være død) blir bedt om å møte i retten og ta med seg adkomstbrev og kjøpebrev. Torje blir tiltalt slik:  "Torgie Eschelannd, samptt alle dine Medbrødre").

 

Som lagrettemenn blir følgende innkalt:  Kittel Mørland, Tallak Herveland, Christen Brekka, Niels Gunhildsbo, Thomas Bjelland, Christen Langang, Christen Hantho, Knut Vatnebu og Bersvend Eikeland.

 

Saken pågår i flere runder.  På vegne av Aslak Eskelands arvinger møter, i tillegg til Torje Aslaksen Eskeland, også Halvor Holte, Simon Sunde (som "nu" bor på Eskeland), Thomas Ytre Strømme i Drangedal og Salve Mørfjær - alle på deres kvinners vegne.

 

Deler av salget, som skal ha foregått i 1564, blir omgjort. Torvild Fløystads arvinger får tilbakeført 1 1/2 hud, og Aslak Eskelands arvinger får pengene tilbake.  Det er flere detaljer i saken, men det lar jeg foreløpig ligge.

Endret Juli 23, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Tilbake til utgangspunktet for tråden:  Hvem var Aslak Gunnarsen Østre Mørfjærs far?  Vi er ikke kommet noe nærmere et svar på dette, men mye tyder altså på at han før Erik Munk anla Barbu Jernverk i 1574, bodde i Barbu (der han eide 1 hud).

 

Siden vi så langt likevel kun har hypoteser å basere oss på, kunne det være interessant å bringe inn nok et navn - Asser (Adzer) Færvik.  I et seglmerke fra 1580 brukte han bokstavene AG, der G'en antakelig er første bokstaven i patronymet hans.  Kan han ha vært en Asser Gunnarsen?  Hva slags familie- og eiendomskontekst han inngikk i, er (så vidt jeg vet) ikke kjent, men gårdsnavnet plassere ham på Tromøy-gården Færvik.  Det vi likevel kan slå fast, er at han neppe har tilhørt Niels Aamundsen Songe-Færviks (nærmeste) slekt.  "Adzer Ferevig" nevnes flere ganger i Erik Munks brev, men kun som vitne.

 

En gammel diskusjonstråd om Asser (Adzer) G. Færvik:

 

http://forum.arkivverket.no/topic/165199-79861-hvem-var-adszer-asser-fervig-fcrvik-tromoey-iste-del-av-1500-tallet/?hl=%2Basser+%2Bfærvik

 

Du sier at Asser Fervig kun er nevnt som vitne, men i saken det refereres til under er han tydeligvis part. Den Asser Hiorth som nevnes i din tidligere tråd er ellers et interessant alternativ:

 

Torvild Herbrandsen og hans kone Karen Nilsdatter eide jordegods i Fløystad, Noddeland, Eskeland i Gjerstad, Garta og Godderstad, foruten at Karen hevdet odel til en del av gården Sandnes i Tromøy. Sønnen Nils fikk denne odelsretten bekreftet i 1590 i en sak mot Asser Fervik. Det fremkom da at Torvild og Karen hadde solgt 1,5 hud i Sandnes til Asser for 22 gode gamle dalere. Torvild solgte ellers halve Godderstad til Niels Aamundsen Songe-Fervik, ektemann til Gunborg Eilevsdatter, som eide den andre halvparten.

 

Her er en tidligere runde om Sandnes: I 1586 fremmet Nils Noddeland odelskrav til gården Sandnes under Tromøy, som han hevdet var hans mors odel. Retten ga ham imidlertid ikke medhold, og konstaterte at de aldri hadde hørt annet enn at Sandnes tilhørte Halvor Sandnes og ingen annen. I 1590 tok Nils Noddeland igjen ut stevning om sin odelsrett til Sandnes, nå mot Niels Fervik.

Endret Juli 23, 2015 av Helge Berntsen

[Helge Berntsen]

Det vet jeg ikke.  Blant Agder-brevene finnes det et datert Nedenes 5/2 1611, der "Befallinngsmand Offuer Augdesijde", Styring Boel, innkaller til et møte vedrørende Øvre Eskeland.  Han har hatt besøk av Peder Garta, Herbrand Fløystad og Ivar Noddeland som, så vidt jeg forstår, vil omgjøre/ugyldiggjøre et tidligere salg av Eskeland.  Det er Torje Aslaksen og Aslak Eskeland som på et tidligere tidspunkt har kjøpt hhv. 1 h og 1 1/2 h i gården av Peders og Herbrands far (Torvild Fløystad) "udj dirris (Peders og Herbrands) umyndige Aar".  Torje  og Aslak (litt uklart, siden Aslak må være død) blir bedt om å møte i retten og ta med seg adkomstbrev og kjøpebrev. Torje blir tiltalt slik:  "Torgie Eschelannd, samptt alle dine Medbrødre").

 

Som lagrettemenn blir følgende innkalt:  Kittel Mørland, Tallak Herveland, Christen Brekka, Niels Gunhildsbo, Thomas Bjelland, Christen Langang, Christen Hantho, Knut Vatnebu og Bersvend Eikeland.

 

Saken pågår i flere runder.  På vegne av Aslak Eskelands arvinger møter, i tillegg til Torje Aslaksen Eskeland, også Halvor Holte, Simon Sunde (som "nu" bor på Eskeland), Thomas Ytre Strømme i Drangedal og Salve Mørfjær - alle på deres kvinners vegne.

 

Deler av salget, som skal ha foregått i 1578, blir omgjort. Torvild Fløystads arvinger får tilbakeført 1 1/2 hud, og Aslak Eskelands arvinger får pengene tilbake.  Det er flere detaljer i saken, men det lar jeg foreløpig ligge.

Det er grunn til å drøvtygge litt til omkring dette: Ved et forhandlingsmøte i Barbu Tingrett den 6/12-1612 ble Iver Nilsen og broren Hellek på den ene siden, og deres fetter Sven Håkonsen og hans søsken på den andre siden, enige om en fordeling av deres arv i gårdene Holte, Noddeland, og Haugenes, alle i Østre Moland, samt Sandnes under Tromøy. Som barn av Torvild Herbrandsens eldste sønn, Nils Torvildsen, skulle 0,5 hud i Holte, og 2,5 hud i Noddeland tilfalle Iver og Hellek, mens 2 ødegårder under Haugenes av tilsammen 0,5 hud, og 4 huder i Sandnes skulle tilfalle Sven og hans medarvinger. Fordelingen ble begrunnet med at jorden i Holte og Noddeland var av langt høyere verdi. Selv om avtalen ble gjort i minnelighet og vennlighet mellom partene, skulle det løpe 3 år før den skulle "endelig forsegles". Denne avtalen ble bekreftet ved en lagrett holdt på Noddeland den 25/11-1615, dog med den endring at Haugenes tilfalt Iver og hans medarvinger, og som motytelse for den dårligere befatningen av Sandnes skulle Sven og hans medarvinger ha bruksrett til 0,5 hud i Noddeland, som Anne Reiersdatter betalte landskyld for, og de skulle få levert 100 skjærte bord årlig, frem til Fløystad gård ble fordelt mellom arvingene. Den 22/2-1613 ved Barbu lagrett inngikk Iver og broren Hellek et makeskifte med deres farbror Peder, slik at Peder fikk 1,5 hud i Eskeland i Vissedal, i bytte mot 1,5 hud i Garta. Peder eide selv 0,5 hud i Eskeland, som han hadde pantsatt til Iver og Hellek, mens ytterligere 0,5 hud var eid av Iver og Hellek og deres medarvinger. Denne siste delen ble bygslet ut til Peder mot 2 riksdaler årlig leie.

 

Iver og Helleks søster Anne var gift med en Nils Fløystad, som ellers er ukjent for meg: Den 26/10-1620 var et lagting samlet på Fløystad, for å bli orientert om et vennlig forlik mellom Nils Fløystad på den ene siden, og hans svogere Iver og Hellek Nilsen, samt Iver Fløystad, på den andre siden. Forliket vedrørte en fordeling av skogen tilhørende Noddeland og Fløystad, i 4 beskrevne andeler, en til hver av partene.

 

Mitt spørsmål er: Kan Torbjørn Steen-Karlsen bidra til å klarlegge slektsforholdene på Eskeland i den aktuelle tidsperioden ?

Endret Juli 23, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

 

Du sier at Asser Fervig kun er nevnt som vitne, men i saken det refereres til under er han tydeligvis part. Den Asser Hiorth som nevnes i din tidligere tråd er ellers et interessant alternativ:

 

Torvild Herbrandsen og hans kone Karen Nilsdatter eide jordegods i Fløystad, Noddeland, Eskeland i Gjerstad, Garta og Godderstad, foruten at Karen hevdet odel til en del av gården Sandnes i Tromøy. Sønnen Nils fikk denne odelsretten bekreftet i 1590 i en sak mot Asser Fervik. Det fremkom da at Torvild og Karen hadde solgt 1,5 hud i Sandnes til Asser for 22 gode gamle dalere. Torvild solgte ellers halve Godderstad til Niels Aamundsen Songe-Fervik, ektemann til Gunborg Eilevsdatter, som eide den andre halvparten.

 

Her er en tidligere runde om Sandnes: I 1586 fremmet Nils Noddeland odelskrav til gården Sandnes under Tromøy, som han hevdet var hans mors odel. Retten ga ham imidlertid ikke medhold, og konstaterte at de aldri hadde hørt annet enn at Sandnes tilhørte Halvor Sandnes og ingen annen. I 1590 tok Nils Noddeland igjen ut stevning om sin odelsrett til Sandnes, nå mot Niels Fervik.

 

Takk for opplysningen om Asser Færvik i saken fra 1590.  Hans stilling som part i saken, hadde gått meg forbi.

[Oddbjørn Johannessen]

Ad saken fra 1612/1615 vedrørende bl.a. Sandnes:  I brevet fra 1615 nevnes Svend Håkonsen Sandnes' medarvinger, som var broren Elling Håkonsen (som tjente hos sognepresten i Holt) og Karen Håkonsdatter (som bodde hos broren Svend).  Faren er "Haagen Garten", dvs. Håkon Torvildsen Fløystad, som bodde på Øvre Garta.  

 

Og så - litt pirk:  Gamle Torvild Fløystad hadde, som vi har vært inne på tidligere, neppe patronymet Herbrandsen, men Håkonsen (Haagensen).  Den Goderstad-parten han solgte, må være den Håkon Grundesen (Garta), Torvilds antatte far, hadde kjøpt i 1539.

 

For øvrig: I saken fra 1615 er det nevnt en lagrettemann Christian Katt, som jeg nettopp har startet en egen tråd om.

Endret Juli 23, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Ad saken fra 1612/1615 vedrørende bl.a. Sandnes:  I brevet fra 1615 nevnes Svend Håkonsen Sandnes' medarvinger, som var broren Elling Håkonsen (som tjente hos sognepresten i Holt) og Karen Håkonsdatter (som bodde hos broren Svend).  Faren er "Haagen Garten", dvs. Håkon Torvildsen Fløystad, som bodde på Øvre Garta.  

 

Og så - litt pirk:  Gamle Torvild Fløystad hadde, som vi har vært inne på tidligere, neppe patronymet Herbrandsen, men Håkonsen (Haagensen).  Den Goderstad-parten han solgte, må være den Håkon Grundesen (Garta), Torvilds antatte far, hadde kjøpt i 1539.

 

For øvrig: I saken fra 1615 er det nevnt en lagrettemann Christian Katt, som jeg nettopp har startet en egen tråd om.

 

Torvild heter nå Håkonsen. Når det så gjelder Karen Håkonsdatter, så mener jeg hun giftet seg med en Salve Espeland, som drev på Espeland sammen med sin svoger Torgeir ? Salve-navnet har kommet litt i bakgrunnen her til nå, men vi vet at det er relevant. Så spørsmålet er: Hvem var denne Salve Espeland ? Hvis jeg tar med litt om Auen Espeland også, så blir kronologien helt feil, som kan tyde på at det må være feilaktig at hun var gift med denne Salve, og den nevnte svogeren Torgeir Håkonsen må være en tidligere generasjon ?

 

Auen etterfulgte Salve Espeland og Torgeir Håkonsen som eiere av Espeland på Vegårshei. Han kjøpte gården omkring 1565 av Torgeir Håkonsen, og var da betegnet beste odelsmann. Hans familienavn er ikke kjent, men det er antatt at både han og hans hustru kunne ha tilknytning til Grimeland. En annen teori er at han kan ha tilknytning til Vrålstad i Tørdal, mens Vegårsheiboka mener han kom "vestfra", muligens fra Bygland. Hans hustru var riktignok først gift til Grimeland, men hun var trolig født på Våje i Drangedal. Espeland var skyldsatt til 2 huder inklusive Ormshammer.

Endret Juli 23, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

 

Torvild heter nå Håkonsen. Når det så gjelder Karen Håkonsdatter, så mener jeg hun giftet seg med en Salve Espeland, som drev på Espeland sammen med sin svoger Torgeir ? Salve-navnet har kommet litt i bakgrunnen her til nå, men vi vet at det er relevant. Så spørsmålet er: Hvem var denne Salve Espeland ? Hvis jeg tar med litt om Auen Espeland også, så blir kronologien helt feil, som kan tyde på at det må være feilaktig at hun var gift med denne Salve, og den nevnte svogeren Torgeir Håkonsen må være en tidligere generasjon ?

 

Auen etterfulgte Salve Espeland og Torgeir Håkonsen som eiere av Espeland på Vegårshei. Han kjøpte gården omkring 1565 av Torgeir Håkonsen, og var da betegnet beste odelsmann. Hans familienavn er ikke kjent, men det er antatt at både han og hans hustru kunne ha tilknytning til Grimeland. En annen teori er at han kan ha tilknytning til Vrålstad i Tørdal, mens Vegårsheiboka mener han kom "vestfra", muligens fra Bygland. Hans hustru var riktignok først gift til Grimeland, men hun var trolig født på Våje i Drangedal. Espeland var skyldsatt til 2 huder inklusive Ormshammer.

 

Det kan fort bli for mye å gape over på en gang her :-)

 

Litt tilbake til Eskeland-sidesporet og krangelen mellom Torvild Fløystad-arvingene og Aslak Eskeland-arvingene:  Har vi oversikt over hvordan slektskapet mellom Torjus Aslaksen Eskeland og de øvrige representantene for Aslak-arvingene kan ha vært?  Torjus, som sønn til Aslak Eskeland, representerer seg selv - mens de øvrige (som kalles Torjus' "medbrødre") representerer sine hustruer:  Halvor Holte, Simon Sunde-Eskeland, Thomas Ytre Straume i Drangedal og Salve Mørfjær?

[Helge Berntsen]

Oddbjørn skriver:

 

"Det kan fort bli for mye å gape over på en gang her :-)
 
Litt tilbake til Eskeland-sidesporet og krangelen mellom Torvild Fløystad-arvingene og Aslak Eskeland-arvingene:  Har vi oversikt over hvordan slektskapet mellom Torjus Aslaksen Eskeland og de øvrige representantene for Aslak-arvingene kan ha vært?  Torjus, som sønn til Aslak Eskeland, representerer seg selv - mens de øvrige (som kalles Torjus' "medbrødre") representerer sine hustruer:  Halvor Holte, Simon Sunde-Eskeland, Thomas Ytre Straume i Drangedal og Salve Mørfjær?"

 

 

Ikke stress, Oddbjørn. Ditt spørsmål nå er veldig viktig å få svar på, og jeg kjenner kun Torjus. Alt tyder imidlertid på at "medbrødre" i dette tilfellet henviser til svogere (og muligens brødre), idet vi kjenner Torjus søster Torborg, som var gift med Halvor Oluffsen Holte. Som med våre bygdebokforfattere "butter" det ofte når vi kommer for langt utenfor kommunegrensene, men det er jo hyggelig at Simon-navnet dukker opp her i tillegg til på Mørefjær, vi kjenner Torjus, Knud og Stian-navnet på Ytre Straume fra tidligere debatt, men ikke Thomas, og vi vet altså at Salve Mørefjær er en bror eller svoger her. Kan Salve Jakobsen Mørefjærs kone har vært en Tyri Torjusdatter, og ikke en Toresdatter ? Hva sier du Torbjørn ?

Endret Juli 23, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Oddbjørn skriver:

 

"Det kan fort bli for mye å gape over på en gang her :-)

 

Litt tilbake til Eskeland-sidesporet og krangelen mellom Torvild Fløystad-arvingene og Aslak Eskeland-arvingene:  Har vi oversikt over hvordan slektskapet mellom Torjus Aslaksen Eskeland og de øvrige representantene for Aslak-arvingene kan ha vært?  Torjus, som sønn til Aslak Eskeland, representerer seg selv - mens de øvrige (som kalles Torjus' "medbrødre") representerer sine hustruer:  Halvor Holte, Simon Sunde-Eskeland, Thomas Ytre Straume i Drangedal og Salve Mørfjær?"

 

 

Ikke stress, Oddbjørn. Ditt spørsmål nå er veldig viktig å få svar på, og jeg kjenner kun Torjus. Alt tyder imidlertid på at "medbrødre" i dette tilfellet henviser til svogere (og muligens brødre), idet vi kjenner Torjus søster Torborg, som var gift med Halvor Oluffsen Holte. Som med våre bygdebokforfattere "butter" det ofte når vi kommer for langt utenfor kommunegrensene, men det er jo hyggelig at Simon-navnet dukker opp her i tillegg til på Mørefjær, vi kjenner Torjus, Knud og Stian-navnet på Ytre Straume fra tidligere debatt, men ikke Thomas, og vi vet altså at Salve Mørefjær er en bror eller svoger her. Kan Salve Jakobsen Mørefjærs kone har vært en Tyri Torjusdatter, og ikke en Toresdatter ? Hva sier du Torbjørn ?

Men var ikke Halvor Holtes kone Torborg ei Torjusdatter (dvs. muligens ei datter av Torjus Aslaksen, og ikke ei søster)?

 

Det verserer ellers noen slektsoversikter på nettet - som selvsagt må tas med mange klyper salt! - som presenterer en Thomas Christensen Straume i Drangedal, f. ca. 1580, som skal ha vært gift med ei Ingeborg Aslaksdatter...

Endret Juli 23, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

 

Ikke stress, Oddbjørn. Ditt spørsmål nå er veldig viktig å få svar på, og jeg kjenner kun Torjus. Alt tyder imidlertid på at "medbrødre" i dette tilfellet henviser til svogere (og muligens brødre), idet vi kjenner Torjus søster Torborg, som var gift med Halvor Oluffsen Holte. Som med våre bygdebokforfattere "butter" det ofte når vi kommer for langt utenfor kommunegrensene, men det er jo hyggelig at Simon-navnet dukker opp her i tillegg til på Mørefjær, vi kjenner Torjus, Knud og Stian-navnet på Ytre Straume fra tidligere debatt, men ikke Thomas, og vi vet altså at Salve Mørefjær er en bror eller svoger her. Kan Salve Jakobsen Mørefjærs kone har vært en Tyri Torjusdatter, og ikke en Toresdatter ? Hva sier du Torbjørn ?

 

Gjerstad-soga, 2. hefte, s. 250 har en litt annen tolkning av denne saken.  Jeg siterer:

 

"I 1611 hadde Peder Garte, Ivar Noddeland og Herbrand Fløystad gjort opptak til å løyse inn 2 1/2 hud i Eskeland.  Det var Torger Eskeland som hadde 1 hud og Aslak Eskelands arvingar 1 1/2 hud. - Det var Torvild, far til saksøkjarane som hadde selt jordegodset i deira umyndige alder.

Det ser ut til at det var leiegods, for i 1612 stevnar saksøkjarane eigarane Kittil Straume i Drangedal, Halvor Holte og Salve Mørfjær for 2 1/2 hud i Eskeland (eller er det heile garden?).

Dei må ha vunne saka og løyst jordegodset".

 

Her er det flere ting jeg stusser over.  For det første roter bygdebokforfatteren Torleif Kveim med noen av navnene.  Han kaller bl.a. Thomas Straume for Kittil.  Så kan det godt være han har rett i at her er det to forskjellige grupper som har eierparter i Eskeland:  1) Torjus Eskeland; 2) De øvrige (dvs. Halvor Holte, Thomas (ikke Kittil) Straume, Simon Sunde/Eskeland (som Kveim har glemt) og Salve Mørfjær - alle på vegne av sine hustruer).  Men hvorfor kaller da T. Kveim sistnevnte gruppe for "Aslak Eskelands arvingar"?  Torjus Eskeland var da granngivelig Aslaks sønn?  Det virker dessuten søkt å tolke Torjus Eskelands prt for "leiegods".  Det er, slik jeg tolker det, tatt ut av luften.

Endret Juli 23, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Gjerstad-soga, 2. hefte, s. 250 har en litt annen tolkning av denne saken.  Jeg siterer:

 

"I 1611 hadde Peder Garte, Ivar Noddeland og Herbrand Fløystad gjort opptak til å løyse inn 2 1/2 hud i Eskeland.  Det var Torger Eskeland som hadde 1 hud og Aslak Eskelands arvingar 1 1/2 hud. - Det var Torvild, far til saksøkjarane som hadde selt jordegodset i deira umyndige alder.

Det ser ut til at det var leiegods, for i 1612 stevnar saksøkjarane eigarane Kittil Straume i Drangedal, Halvor Holte og Salve Mørfjær for 2 1/2 hud i Eskeland (eller er det heile garden?).

Dei må ha vunne saka og løyst jordegodset".

 

Her er det flere ting jeg stusser over.  For det første roter bygdebokforfatteren Torleif Kveim med noen av navnene.  Han kaller bl.a. Thomas Straume for Kittil.  Så kan det godt være han har rett i at her er det to forskjellige grupper som har eierparter i Eskeland:  1) Torjus Eskeland; 2) De øvrige (dvs. Halvor Holte, Thomas (ikke Kittil) Straume, Simon Sunde/Eskeland (som Kveim har glemt) og Salve Mørfjær - alle på vegne av sine hustruer).  Men hvorfor kaller da T. Kveim sistnevnte gruppe for "Aslak Eskelands arvingar"?  Torjus Eskeland var da granngivelig Aslaks sønn?  Det virker dessuten søkt å tolke Torjus Eskelands prt for "leiegods".  Det er, slik jeg tolker det, tatt ut av luften.

 

Mye rot her, men kronologisk sett kan jo godt Torjus Eskeland ha hatt en sønn Aslak, som var død i 1611.

 

[Oddbjørn Johannessen]

Mye rot her, men kronologisk sett kan jo godt Torjus Eskeland ha hatt en sønn Aslak, som var død i 1611.

 

 

Det som i hvert fall er feil, slik saken blir framstilt i Gjerstad-soga, er å innføre et skille mellom Torjus Eskeland og de øvrige Aslak-arvingene.  De opptrer som en "blokk", og Torjus er også innstevnet i 1612.  Det er derfor ikke en korrekt tolkning når Kveim skriver:  "...Det ser ut til at det var leiegods, for i 1612 stevnar saksøkjarane eigarane Kittil Straume i Drangedal, Halvor Holte og Salve Mørfjær for 2 1/2 hud i Eskeland".  Dette er rett og slett helt misforstått.

 

Om Torjus Eskeland hadde hatt en sønn Aslak som var død i 1611, burde han vært nevnt.  Det saken gjelder, er altså at Torvild Fløystad i 1564 (ikke 1578, som jeg feilaktig skrev i et tidligere innlegg) solgte 2 1/2 h i Eskeland til Torjus Eskelands far, Aslak.  Dette salget hevder Torvilds-sønnene var ulovlig, siden salget skjedde mens de var umyndige.

Endret Juli 23, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Beklager, Torbjørn!  Vi har avsporet tråden din fullstendig  :wacko:

[Helge Berntsen]

Jeg tror vi deler mange relevante problemstillinger med Torbjørn fremdeles..

Endret Juli 23, 2015 av Helge Berntsen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Heisan folkens. Dere vil ha en oversikt over Eskeland, og den tror jeg er som følger. Navnene Torgius og Torgie brukes om hverandre, men jeg mener det er navnet Torgie/Torgier vi skal holde oss til:

 

Torgier Eskeland. I 1560-61 måtte Torgier Eskislanndt betale 2 daler fordi han hugg Halvor Hønner med ei øks. Dette er da gården Øvre Eskeland.

 

Barn:

 

1. Aslak Torgiersen. Død før 1618. Gift med N. N. som levde 1624.

 

2. Torborg Torgiersdatter. Gift med Halvor O(l)sen Ytre Holte, nevnt fra 1610. Skifte etter begge 3. juli 1632. Barna: Ole Halvorsen, henrettet. Ingeborg Halvorsdatter, gift med Halvor Gundersen Øvre Flosta, Åshild Halvorsdatter, gift med Iver Holte, begge drept av hennes bror, Guri Halvorsdatter, gift med Hallstein Kjeldsen Holte (trolig fra Bjølset i Elverum) og Helje Halvorsdatter, gift med Laurits Nilsen Vestøl/Holte.

 

Aslak Torgiersen var gift og hadde barna:

 

1. Torgier Aslaksen, nevnt 1611-1624. Trolig gift med N. N. Tollefsdatter Melås, nevnt 1645. En sønn Aslak Torgiersen som nevnes 1645-1650.

 

2. Ingeborg Aslaksdatter. Gift med Tomas Kristensen Østre Straume i Drangedal. Sønn av Kristen Sunde i Gjerstad.

 

3. Kirsten Aslaksdatter. Gift med Halvor Knutsen, født ca. 1610 (56 år i 1666). I et skiftedokument, datert Brendalsmo i Gjerstad 26. desember 1669 får vi vite at Torgie Eskeland arvet 1/2 hud i Ø. Eskeland. Ingeborg fikk 1 geiteskinn av i alt 1 hud og Kirsten fikk et skogstykke som hennes man ryddet fra grunnet av. Dette var Brendalsmoen.

 

Hvordan Simon Sunde eller Eskeland kommer inn her v et jeg ikke. Han nevnes ingen andre steder.

 

Mvh. Torbjørn.

 

 

Endret Juli 23, 2015 av Torbjørn Steen-Karlsen

[Oddbjørn Johannessen]

Heisan folkens. Dere vil ha en oversikt over Eskeland, og den tror jeg er som følger. Navnene Torgius og Torgie brukes om hverandre, men jeg mener det er navnet Torgie/Torgier vi skal holde oss til:

 

Torgier Eskeland. I 1560-61 måtte Torgier Eskislanndt betale 2 daler fordi han hugg Halvor Hønner med ei øks. Dette er da gården Øvre Eskeland.

 

Barn:

 

1. Aslak Torgiersen. Død før 1618. Gift med N. N. som levde 1624.

 

2. Torborg Torgiersdatter. Gift med Halvor O(l)sen Ytre Holte, nevnt fra 1610. Skifte etter begge 3. juli 1632. Barna: Ole Halvorsen, henrettet. Ingeborg Halvorsdatter, gift med Halvor Gundersen Øvre Flosta, Åshild Halvorsdatter, gift med Iver Holte, begge drept av hennes bror, Guri Halvorsdatter, gift med Hallstein Kjeldsen Holte (trolig fra Bjølset i Elverum) og Helje Halvorsdatter, gift med Laurits Nilsen Vestøl/Holte.

 

Aslak Torgiersen var gift og hadde barna:

 

1. Torgier Aslaksen, nevnt 1611-1624. Trolig gift med N. N. Tollefsdatter Melås, nevnt 1645. En sønn Aslak Torgiersen som nevnes 1645-1650.

 

2. Ingeborg Aslaksdatter. Gift med Tomas Kristensen Østre Straume i Drangedal. Sønn av Kristen Sunde i Gjerstad.

 

3. Kirsten Aslaksdatter. Gift med Halvor Knutsen, født ca. 1610 (56 år i 1666). I et skiftedokument, datert Brendalsmo i Gjerstad 26. desember 1669 får vi vite at Torgie Eskeland arvet 1/2 hud i Ø. Eskeland. Ingeborg fikk 1 geiteskinn av i alt 1 hud og Kirsten fikk et skogstykke som hennes man ryddet fra grunnet av. Dette var Brendalsmoen.

 

Hvordan Simon Sunde eller Eskeland kommer inn her v et jeg ikke. Han nevnes ingen andre steder.

 

Mvh. Torbjørn.

 

Takk for denne oversikten, Torbjørn.  Da hadde Helge rett mht. Torjes sønn Aslak.

[Ole Petter Eriksen]

Oddbjørn skriver:

 

"Det kan fort bli for mye å gape over på en gang her :-)

 

Litt tilbake til Eskeland-sidesporet og krangelen mellom Torvild Fløystad-arvingene og Aslak Eskeland-arvingene:  Har vi oversikt over hvordan slektskapet mellom Torjus Aslaksen Eskeland og de øvrige representantene for Aslak-arvingene kan ha vært?  Torjus, som sønn til Aslak Eskeland, representerer seg selv - mens de øvrige (som kalles Torjus' "medbrødre") representerer sine hustruer:  Halvor Holte, Simon Sunde-Eskeland, Thomas Ytre Straume i Drangedal og Salve Mørfjær?"

 

 

Ikke stress, Oddbjørn. Ditt spørsmål nå er veldig viktig å få svar på, og jeg kjenner kun Torjus. Alt tyder imidlertid på at "medbrødre" i dette tilfellet henviser til svogere (og muligens brødre), idet vi kjenner Torjus søster Torborg, som var gift med Halvor Oluffsen Holte. Som med våre bygdebokforfattere "butter" det ofte når vi kommer for langt utenfor kommunegrensene, men det er jo hyggelig at Simon-navnet dukker opp her i tillegg til på Mørefjær, vi kjenner Torjus, Knud og Stian-navnet på Ytre Straume fra tidligere debatt, men ikke Thomas, og vi vet altså at Salve Mørefjær er en bror eller svoger her. Kan Salve Jakobsen Mørefjærs kone har vært en Tyri Torjusdatter, og ikke en Toresdatter ? Hva sier du Torbjørn ?

Hei Helge

 

Vedrorende Straume, antar jeg du sammenblander Austre Staume og Vestre Straume i Drangedal. Thomas skriver seg til Austre Straume (og maa ikke sammenblandes med Vestre Straume). Vedrorende Thomas Austre Straume foreligger han i Lensregnskap,

Odelsskatt mm. (Ytre Straume foreligger dog ikke, sannsynligvis et begrep som gjelder Austre Straume, iht.Aust-Agder dokumentet.

Dette til orientering.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Salve Jakobsen Vestre Mørefjær eier på sin kvinnes vegne odel i 1 hud i Øvre Eskeland i Gjerstad, så så langt vi vet må det være gods kommet inn via hennes mor eller far på Brokeland.

 

TSK

[Helge Berntsen]

Takk for denne oversikten, Torbjørn.  Da hadde Helge rett mht. Torjes sønn Aslak.

 

Men hvorfor er Simon Sunde der (sønn av Thomas ?), og hvem er Salve Mørefjær ?

 

[Oddbjørn Johannessen]

Hei Helge

 

Vedrorende Straume, antar jeg du sammenblander Austre Staume og Vestre Straume i Drangedal. Thomas skriver seg til Austre Straume (og maa ikke sammenblandes med Vestre Straume). Vedrorende Thomas Austre Straume foreligger han i Lensregnskap,

Odelsskatt mm. (Ytre Straume foreligger dog ikke, sannsynligvis et begrep som gjelder Austre Straume, iht.Aust-Agder dokumentet.

Dette til orientering.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Takk for orienteringen, Ole Petter.  Jeg hentet Ytre Straume fra flere Aust-Agder-brev i saken fra 1611-12.  Jeg siterer et avsnitt fra et av brevene fra 1612:

 

"At Anno Dominj 1612: den 6: Iuly, Paa Eskeland Nordiste Gaarden, Vdj wijsedall, ij Gjerestad sogn, wdj forscreffne Nedenes Leen, Vore wi forsambled...

(...)

Da fremkom Herbrand Fløijstad och Peder Garten, Brødre, saa och deris Broder søn, Iffuer Nødeland, vdj forscreffne Nedenes leen, Paa den Ene, haffde med Stadtholder, Velbiurdige Eneuald Kruusis steffning, Lowligen didsteffnedt, Thomas yttre Strøme, ij Drangedall, vdj Tellemarcken, ij Bradtzberrigh leen, paa sin quindis, sampt allis deris Medarffuingers wegne, Desligste och, Torgier Eskeland, vdj Vijsedall ij Gierestad sogn, vdj forne Nedenes leen: Halduor Holdte, pa sin quindis, Simon, som tilfaarne tilholdte paa Sunde, dog nu tilholdendis, paa forne Eskeland, paa sin quindis, Saa och Salffue Mørefierd, paa sin quindis wegne, der samestedtz, Paa den andre side".

 

 

Men hvorfor er Simon Sunde der (sønn av Thomas ?), og hvem er Salve Mørefjær ?

 

Salve Mørfjær kan ikke være noen annen enn Salve Jacobsen Mørfjær, g.m. Tyri Toresdatter.  Vi vet vel ikke hvem hennes far var, selv om en del indisier har pekt mot Tore Brokeland.  Alternativt: Kan det faktisk ha vært Torje Aslaksen Eskeland?  Se også Torbjørns kommentar #46.

Endret Juli 23, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Takk for orienteringen, Ole Petter.  Jeg hentet Ytre Straume fra flere Aust-Agder-brev i saken fra 1611-12.  Jeg siterer et avsnitt fra et av brevene fra 1612:

 

"At Anno Dominj 1612: den 6: Iuly, Paa Eskeland Nordiste Gaarden, Vdj wijsedall, ij Gjerestad sogn, wdj forscreffne Nedenes Leen, Vore wi forsambled...

(...)

Da fremkom Herbrand Fløijstad och Peder Garten, Brødre, saa och deris Broder søn, Iffuer Nødeland, vdj forscreffne Nedenes leen, Paa den Ene, haffde med Stadtholder, Velbiurdige Eneuald Kruusis steffning, Lowligen didsteffnedt, Thomas yttre Strøme, ij Drangedall, vdj Tellemarcken, ij Bradtzberrigh leen, paa sin quindis, sampt allis deris Medarffuingers wegne, Desligste och, Torgier Eskeland, vdj Vijsedall ij Gierestad sogn, vdj forne Nedenes leen: Halduor Holdte, pa sin quindis, Simon, som tilfaarne tilholdte paa Sunde, dog nu tilholdendis, paa forne Eskeland, paa sin quindis, Saa och Salffue Mørefierd, paa sin quindis wegne, der samestedtz, Paa den andre side".

 

 

 

 

 

Salve Mørfjær kan ikke være noen annen enn Salve Jacobsen Mørfjær, g.m. Tyri Toresdatter.  Vi vet jo ikke hvem hennes far var, men kan det faktisk ha vært Torje Aslaksen Eskeland?

 

Enig med deg om at Salve Mørefjær nødvendigvis må være Salve Jakobsen. Hans kone Tyri Toresdatter er antatt å være datter av Tore Torjussen (Torjesen) Mesel og en ukjent Steensdatter, kanskje fra Værland Vegårshei. Salve og Tyri hadde arvet gods i Mesel i Gjerstad, Rise i Øyestad, Kveim i Gjerstad og Levatn i Sannidal, i tillegg til eierdelen i Øvre Eskeland. Tore Torjussen var lagrettemann i 1581 i en sak vedrørende gården Moland på Vegårsheia, og i 1584 vitnet han mot lensherre Erik Munk. I 1591 var han lensmann, og en av distriktets representanter ved kongehyldningen i Oslo. Men er Tyri heller en Torjesdatter, eller er Tore en Torjesen, Torgiesen selv ? Bror til Aslak Torgiesen, ikke sønn av den antatte Torjus Tormodsen:

 

Torjus Tormodsen var oppsitter på Brokeland fra 1551 til 1578. Torjus kom i skade for å drepe Anders Helleksen fra Skodet i Lunde i Telemark, og saken kom for retten den 29/6-1561. Han kjøpte seg fri fra dom ved å inngå en avtale i 1561 med Anders arvinger, noe den dreptes sønn Bjørn Andersen bekreftet ved vitnemål, igjen bekreftet av Gjerstadpresten Hans Gudesen. I 1578 ga Bjørn Andersen kvittering til Torjus arvinger på at Torjus hadde betalt sine bøter, og at alle krav var oppgjort og forlikt i forbindelse med drapet av hans far.

Endret Juli 23, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

 

Enig med deg om at Salve Mørefjær nødvendigvis må være Salve Jakobsen. Hans kone Tyri Toresdatter er antatt å være datter av Tore Torjussen (Torjesen) Mesel og en ukjent Steensdatter, kanskje fra Værland Vegårshei. Salve og Tyri hadde arvet gods i Mesel i Gjerstad, Rise i Øyestad, Kveim i Gjerstad og Levatn i Sannidal, i tillegg til eierdelen i Øvre Eskeland. Tore Torjussen var lagrettemann i 1581 i en sak vedrørende gården Moland på Vegårsheia, og i 1584 vitnet han mot lensherre Erik Munk. I 1591 var han lensmann, og en av distriktets representanter ved kongehyldningen i Oslo. Men er Tyri heller en Torjesdatter, eller er Tore en Torjesen, Torgiesen selv ? Bror til Aslak Torgiesen, ikke sønn av den antatte Torjus Tormodsen:

 

Torjus Tormodsen var oppsitter på Brokeland fra 1551 til 1578. Torjus kom i skade for å drepe Anders Helleksen fra Skodet i Lunde i Telemark, og saken kom for retten den 29/6-1561. Han kjøpte seg fri fra dom ved å inngå en avtale i 1561 med Anders arvinger, noe den dreptes sønn Bjørn Andersen bekreftet ved vitnemål, igjen bekreftet av Gjerstadpresten Hans Gudesen. I 1578 ga Bjørn Andersen kvittering til Torjus arvinger på at Torjus hadde betalt sine bøter, og at alle krav var oppgjort og forlikt i forbindelse med drapet av hans far.

 

Jeg går ut fra at han du kaller Tore Torjussen Mesel er identisk med Tore Brokeland?