Gå til innhold
Arkivverket

Jeg og min slektsgranskning , et must , en livstil , en sykdom eller .............


Bjørn Andreas Johansønn Løkken
 Del

Recommended Posts

“ Lat oss ikkje forfedrane gløyma under alt som me venda og snu , for dei gav oss ein arv til å gøyma han er større enn mange vil tru “

Ivar Aasen .

Innledning til slektshistorien

 

Jeg tenker ofte på hvor totalt forskjellige våre forfedres liv var sammenlignet med våre egne liv idag. Vi henfaller lett til idyllisering av de “ gode gamle dager “, men jeg tror ikke våre forfedre på seksten, sytten , og atten hundretallet ville kjent seg igjen i det imaginære “ bildet “ vi av vår generasjon har av fortiden. Så anderledes og til dels så vanskelig levde de at det vel er så godt som umulig for oss å sette oss inn i deres hverdag ,vi mangler forutsetningene og innlevelsesevnen, og mange mangler også kunnskapene om forfedrenes liv for ikke å snakke om den historiske samtiden tiden de levde i , og et forsøk på å beskrive dem i et kort innlegg her blir nesten patetisk , men settes det i sammenheng med noe av innholdet i dette slektsarbeidet så vil man nok kunne fornemme noe om hvordan deres liv var .

 

Tanker rundt samtiden ( Avsnittet : Tanker rundt samtiden er sakset fra et innlegg fra en tidligere tråd , skrevet av Tore S Falch )

Jeg tenker ofte på slitet og strevet, på ensformigheten, på smertene , sorgene , angsten og  redselen til mange av våre forfedre .

Tenk bare på det daglige strev for å kunne spise seg sånn nogenlunde mett hver dag ,de hadde uår i tidligere tider også , med feilslåtte avlinger på grunn av tørke , kulde, regn eller flom , men konsekvensene var så uendelig mye større for folk den gang .

Tenk på slitet med en så prosaisk ting som å skulle ha vann i huset til enhver tid,det ble båret utallige bøtter fra nærmeste bekk eller tjern , om vinteren ble det hakket hull i isen eller det ble smeltet snø .

 

Tenk på strevet med å skaffe ved , enten gjennom hugst , sanking av brennfang  eller plukking av drivved gjennom hele året , for å ha nok til matlagning og ovnsfyring når kulden satte inn .

 

Tenk på strevet med å holde varmen i dårlige hus , døgnet rundt, gjennom kalde vintre .

 

Tenk på mørket de levde i gjennom store deler av vinteren - mørkt ute , mørkt inne .

Tenk på den ensformige maten – velling , tørr fisk , velling , salt kjøtt , velling, tørt og hardt brød , velling . Tenk på hygienen - eller den totalitære mangelen på denne  - tenk på kroppsluktene , bakteriefloraen , tenk på sykdommene , smertene , mangelen på leger og medisiner. Tenk bare på detaljer som lus , lopper  og tannpine !!! Tenk på et alvorlig sykdomsforløp med påfølgende smerter

 

Tenk på dødeligheten , store barneflokker som ikke levde opp , mødre som risikerte sitt liv ved hver eneste en av de mange barnefødslene de måtte gjennomgå. Tenk på alle turene til kirkegarden hvor de begravde sine små barn .Tenk på sorgene og savnet .

Tenk på de dårlige husværene og trangboddheten. Tenk på mangelen på redskap og utstyr som kunne ha lettet hverdagen. Tenk på slitet på åkeren og i fjøset , i tømmerskogen eller ute på fiskefeltet , ombord på seilskuten eller nede i gruvene , ved vaskebrettet og grytene .

Tenk på monotonien i hverdagen , det var ikke mange adspredelser utover en gudstjeneste nå og da, litt festing ved juletider, et bryllup nå og et gravøl da samt litt “ underholdning “ på bygdetinget . Tenk på kunnskapsmangelen ,de fleste kunne ikke lese eller skrive , de visste lite om livet utenfor sin egen bygd eller sin lille gardsgrend .

Tenk på klasseskillet , forskjellene mellom tjenerskap og herskap , mellom almue og øvrighet , mellom bonde og prest . Og mulighetene for å komme seg ut av den klassen man var født inn i , var minimale , eller så godt som umulig , og endret man klassetilhørighet , så var det som oftest nedover på den sosiale rang stigen.

Tenk på de sosiale normene som regulerte folks liv og utfoldelse . Tenk på lovverket og straffenivået for dem som brøt loven . Tenk på Kirkens makt , frykten for evig fortapelse hvis man trådte litt feil . Tenk på overtroen og redselen for fenomener de dengang ikke hadde noen forklaringer på .

Var det da ingen lyspunkter ? Med vår tids øyne og krav til “ lykkelig liv “ tror jeg man skal lete lenge etter dem . Jeg tenker ofte når jeg nyter sommeren på fjellet , sitter ved et fiskevann eller når jeg går en flott skitur over stille , hvite fjellvidder ;  Hadde våre forfedre øyne for denne skjønnheten ? Å nyte er et overskuddsforetagende , og overskudd var det lite av , i alle ordets betydninger og henseender .

Så klamret våre forfedre seg heller til sin sterke og strenge gudstro i en forhåpning om en bedre tilværelse når de en gang forlot denne jammerdalen . Slik klarte de vel å holde motet oppe og å finne en viss mening med slitet og strevet .

Vi sier ofte at vi nordmenn har vunnet i det store lotteriet ved å bli født her i landet . Rent historisk er dette feil , for de aller fleste nordmenn opp gjennom tidene har dette vært et ganske så trasig hjørne av verden å leve i . Men ta med tidsdimensjonen også , så forstår vi hvor heldige vi har vært som BÅDE er født her i landet OG er født i den siste halvdelen av 1900 tallet , da kan vi virkelig begynne å snakke om det store vinnerloddet ………………

 

 

 

Slektsgranskning

 

Slektsgranskning , slektsforskning , genealogi. Hva er den riktige betegnelsen en amatørhistoriker som meg kan bruke på denne grenen av historiegranskningen? Jeg har observert at det pågår tildels heftige diskusjoner rundt dette og andre begreper innen slektsgranskningen. Jeg er ikke så opptatt av disse spørsmålene. Men jeg har gjort noen valg som jeg begrunner i denne innledningen .

Mange slektsgranskere samler på navn , datoer og steder . I mitt hode er dette til dels prioritering av kvantitet i stedet for kvalitet . Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto . Hvorfor flyttet noen fra et sted til et annet ? Hvorfor døde så mange av barna i en familie i løpet av kort tid ? Det er når du får “ kjøtt på beinet “ at slektshistorien og menneskene bak navnene og datoene blir interesante .

Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store garder og pompøse historier . En skal huske på at ca. 90 % av norges befolkning har sine røtter i den helt vanlige bondestanden , og gjerne da hos småkårsfolk . Ikke gjør historiene finere enn den er . Og gjem heller ikke bort fakta om kriminalitet , personlige tragedier eller andre kritikkverdige forhold . Kanskje vil noen av dere reagere på at jeg tar med alle slags funn, også de “ negative “: Er det nødvendig å henge ut våre forfedre også med deres svake sider? Til det vil jeg si følgende : Dette hendte for både 100 - 200 – 300 år siden . Det er neppe noen som blir såret over noe av dette i dag . Vi som lever nå , har også både positive og negative sider. Og jeg synes at alle funn skal fram , for det er med på å gi et riktigere og sannere bilde av våre forfedre , og et nærere forhold til dem . Vi er alle “ i samme båt “, uansett hvilken tid vi lever i . Jeg anlegger ikke noe “ moralsk “ perspektiv på noe av dette . Alle funn er med på å gjøre historien om våre forfedre og samtiden mer levende !

Unntaket er når det gjelder nålevende eller avdøde personer - hvis nålevende etterkommere kan bli skadelidende . Gjennom nitidig leting etter informasjon i nær slags alle mulige tilgjengelige kilder så er det så godt som  uungåelig at det kan dukke opp slektsopplysninger som ikke tåler dagens lys , men dette vil aldri aldri bli nedskrevet eller publisert  , dette er informasjon som undertegnede vil ta med seg inn i evigheten , når den tid måtte komme . Det er historien – den sanne historien – som er målet men ikke for enhver pris .

 

Slekten min i et historisk perspektiv

Slektsgranskningen er bare en del av min generelle historiske interesse . Jeg ønsker også å beskrive mitt geografiske nærområde og andre historiske hendelser som jeg fatter interesse for. Det interesante  er at som regel så krysser en historisk begivenhet eller person mine aners fotspor. Og dette kommenterer jeg selv om det kanskje ikke tilsynelatende er av allmenn interesse . Men det er dette som jeg synes gjør slektsgranskning så interessant . Det er nemlig helt alminnelige bønder og håndverkere som gjennom sin slekt har vært med på å forme historien like mye som “ kjente “ enkeltpersoner har satt sine preg på historiebøkene.

Min historie og slekts interesse tar utgangspunkt i et ønske om å få en innsikt i samtiden og de mennesker som er innlemmet i min slekt . Hvordan har en person utviklet den personligheten han har ?. Det er mange fagfelt som ønsker å si noe om dette. Jeg ser at det er sider ved en person jeg aldri vil forstå. Men jeg har erfart at både nær og fjern historie er en viktig faktor i utformingen av en person , ofte uten at personen selv kjenner sin egen bakgrunn.

En annen side ved dette er en persons påvirkning av sin omgivelse og samfunn på bakgrunn av slektens utvikling gjennom århundrene . Jeg tror samtiden først og fremst er et resultat av hvordan slektskap, ekteskap og vennskap har påvirket den enkeltes personlighet , og dennes  påvirkning i sin egen samtid og framtid .

 

Drivkraften

 

For mange dreier slektsgransking seg i større grad nok om tørre tall og fakta .
Å få vite hvem som var født når , og døde når , er ikke mitt hovedpoeng . Det spennende er å få et innblikk i hvordan ens egen slekt har levd. Hvorfor de tok de valgene de gjorde , hvorfor livene deres ble som de ble , spennvidden og bredden blant ens forfedre ,
oppdage historiene bak porttrettene som henger på “ dødveggen “ i barndomshjemmet  , oppdage historien bak tragediene , oppdage viktigheten av å sette slekta inn i en steds - og miljøsammenheng for å prøve å forstå sin slekts utvikling , derfor tar jeg også for meg stedene og gardene der de har bodd , og prøver å gi en beskrivelse av samfunnet der , forstå betydningen av at hvis bare en av våre forfedre hadde gjort et anderledes valg av hustru - eller om et av de mange  “lejermaalene“ nettopp i vår slekt  ikke hadde funnet sted , så hadde hverken du eller jeg eksistert , oppdage nødvendigheten av å ta med eldre slektsledd for å se sammenhengen i slektens utvikling , oppdage de historiske perspektiver på en ny og spennende måte, oppdage forfedre som har satt sitt preg på historien det være seg positivt eller negativt , finne interessante historier og  , opplysninger eller morsomme anekdoter om eldre slektsledd via eldgamle kilder ………… For det er jo nettopp i det ovennevnte at hele fasinasjonen i slektsgranskning ligger .

Jeg legger hovedvekten av mitt arbeid i den nære historien . Jeg prøver å redde stumpene i min families felles hukommelse , selv om min erfaring er at svært få visste noe særlig lenger tilbake enn til deres besteforeldre igjen . Mine oldeforeldre og deres foreldre kjente nok sitt opphav gjennom tradisjonell muntlig overlevering . Men denne fortellerkunsten forsvant ut av hverdagen med TV og andre tekniske og “ sosiale “  medie innretninger , samt et endret syn på hva som skulle forties av familiehemmeligheter. Dermed er mye viten tapt . Men noen brikker i puslespillet har overlevd , kombinert med nitidig leting i kildene . Det er disse jeg prøver å ta vare på og sette sammen før disse også forsvinner.

Min foreldregenerasjon har et forhold til sine besteforeldre , og hva de igjen evt. kunne ha fortalt om sine foreldre . Noe av dette er det jeg prøver å få skrevet ned for ettertiden .

 

I startfasen av mitt slektshistoriske prosjekt så konsentrerte jeg meg om slektsleddene tilbake til tipp -tippoldeforeldrene ( 32 personer pr slektsgren ). Det vil også være dette leddet som man kan ha størst forhåpninger om å finne samtlige forfedre ( uten at dette i skrivende stund har lyktes ) . Men for å få nøyaktige data om deres foreldre , må man som regel enda to slektsledd bakover. Det betyr at jeg i første omgang prøver å finne slektsleddene til bake til 4 * tippoldeforeldre , men å finne alle disse er håpløst eller nær sagt umulig . Så et sted må jeg sette sluttstrek for dette prosjektet .

 

Dette betyr ikke at jeg ikke kikker lenger bakover i tiden . Og finner jeg noen  tvilsomme forbindelse tilbake til noen baroner , bondehøvdinger , sagnfigurer og vikingekonger, og andre store personligheter , tar jeg med dette også , vel og merke at ; UTEN AT DETTE PÅ NOEN SOM SLAGS MÅTE KAN VERIFISERES . Ikke fordi jeg selv har den store interessen i dette . Men jeg har flere ganger fått erfare at nettopp slike koblinger gjør at andre slektninger og venner fatter interessen for sitt opphav og begynner å spør ut sine nærmeste om sitt opphav . Dermed kan en frynsete forbindelse til for eksempel selveste Harald Hårfagre sikre at nær historie dokumenteres for framtiden . En må alltid huske på å ta høyde for hypoteser og teorier .

Å finne det riktige navnet på personer og steder, kan være en vel så stor utfordring som å finne selve personene . Det kan være store forskjeller på hva foreldrene kalte en person , hva han selv brukte, hva familien brukte , hva bygda brukte og hva presten brukte . Dermed kan det slik jeg ser det , være flere betegnelser både på personer og steder som er riktig. Dette betyr at jeg må gjøre et valg som sikkert mange andre vil være uenige i . En skal huske på at i de riktig gamle dager så fantes det ikke det vi i dag forbinder med adresser , da var gardsnavnet på garden eller husmannsplassen de bodde på “ adressen “ . I hovedsak er gardsnavnet der våre stamfedre ble født brukt , men dette skiftes i mange tilfeller ut med et nytt gardsnavn etter hvert som våre stamfedre flyttet på seg .

 

Ikke alt en kommer over av informasjon er riktig . Opplysninger en finner på internett , div. slektstrær slektsbøker og bygdebøker , er et resultat av hva noen andre tror er riktig som noen andre igjen har sagt eller skrevet , som de igjen trodde var riktig . Det er ofte dessverre ikke slik . Finner en informasjon i sekundære kilder , må en så langt det lar seg gjøre sjekke disse opp imot primærkilder . Kirkebøker , offentelige dokumenter og informasjon direkte fra dem som er / var berørt er eksempler på primærkilder . De fleste opplysninger i folketellingene må også kunne defineres som primære , selv om disse i noe stor grad kan innholde feil vedrørende en persons fødsel og alder , endog fødested .

Fotnotene i ættebøkene og merknadene i folketellingene er vel så interesante som årstall. Merknader som ” leilending “, “ quindsperson  “ inderst “  eller “ nyder opphold hos sønen “ sier med få ord mye om de sosiale forholdene , bl.a. at garden var en boplass og næringsvei , men også at garden var et velferdssystem ( gjennom tradisjon, statlige pålegg , div. kontrakter som legdskontrakter , kår og fletføringskontrakter osv. ). Slike små tilleggsopplysninger sier mye om hvordan de måtte ordne / tilpasse seg for i det hele tatt å klare seg økonomisk , hvordan livet artet seg .

 

En definisjon ( sitert LO WAngensteen )

 

En primærkilde er den kilden “ som ligger nærmest i tid og rom til det som skjedde , blant de kildene vi har til rådighet “

Altså kan vi også si at også de eldre folketellingene en primærkilde i og med at de ble utført ved at en funksjonær gikk fra gard til gard og skrev ned data . Dataene han skrev ned var nærmest i tid og rom til det som skjedde . Men en må huske på at ingen av de som ble spurt om alder måtte legitimere seg Her var det virkelig rom for å “ juge på alderen “ noe som til stadighet går igjen og igjen ……

Derfor mener jeg at dåpen til hver enkelt , og hva presten skrev om den i kirkeboken er den beste primærkilden vi kan stole på , selv om det finnes eksempler på feil der også . Dåpen lå nærmest i tid og rom til det som er det viktigste i ens liv....nemlig fødselen .

 

Om “Lejermaal “ og tanker rundt dette

 

En er faktisk der i dag at en synes det er stor stas når det dukker opp ukjente familiemedlemmer i slektshistorien  i den reneste “ Dynasti stil “, men jeg synes en  skal ha i minne at dette var en svært alvorlig sak langt opp mot vår tid . Det er ikke så rent få slike saker som har endt med planlagte dødsfall / mord ; for mor, barn eller blivende far , eller flere av de innvolverte . Et av de verste tenkelige skrekkscenario i så måte som savner sitt sidestykke  i norsk rettshistorie finnes nettopp i vår egen slektshistorie  .

Ikke for å moralisere , men bare for å fastslå fakta .

Jeg tenker ofte på dette paradokset når jeg gleder meg over funn av kirkebok og tingbokinnførsler om forfedre som kanskje har tråkket litt utenfor den smale sti eller som er blitt utsatt for store påkjenninger eller tragiske hendelser . For meg innebærer disse historiene at forfedrene trer frem fra historiens mørke , og at de blir noe annet enn et navn og noen årstall  , for dem kunne de samme historiene innebære skjellsettende opplevelser og ha enorme konsekvenser både for dem selv og for deres nærmeste .

Når det snakkes om uektefødte barn i tidligere tider , er det skammen for den ugifte moren og for barnet selv som ofte trekkes frem . Kanskje er ikke det så rart , det var den ugifte moren som ble ved de synlige frukter av den utenomekteskapelige og syndige aktiviteten , mens barnefarens rolle og tilknytning til barnet ofte var svært begrenset etterat unnfangelsen først hadde funnet sted .

Kanskje hadde han lovet barnemoren ekteskap for deretter nærmest å dra i landflyktighet , kanskje hadde ikke omstendighetene rundt unnfangelsen vært av de vakreste eller mest amorøse , kanskje var ikke kjærligheten gjensidig , eller kanskje var det en ung tjenestejente på en gard som nær sagt ble voldtatt ute i fjøset av en eldre og mektig gardeier på grunn av sin kåtskap , og ei mulig halvslapp og uinteresert gardkjerring  ……

 

Noen sluttbetraktninger

 

Det er klart at vi som bruker masse tid på å grave i gamle kirkebøker, skifteprotokoller og tingbøker har større forutsetninger enn “ kafe latte generasjonen “ til å forstå at livet til våre forgjengere for en stor del dreide seg om å dekke basale behov , nemlig å skaffe mat og varme for å berge liv . Satt på spissen ;  det burde nesten vært obligatorisk for kommende slekter å ha et besøk i en eldgammel og fattigslig årestue for at de skulle ha en mulighet til å forstå at det å eksistere i dag er et resultat av en brutal seleksjonsprosess som våre forfedre gikk igjennom , og vi er de heldige etterkommerne av de som greide seg i den sammenhengen.

Ved slektsgranskning så oppnår man også å kunne dokumentere at “ fattig Norge “  bare ligger en til to generasjoner bak oss i tid , noen synes å være overasket når de finner stor fattigdom , og at dette er tilfelle for egen slekt .

Er det urbanisering og distanse fra primærnæring i tillegg til manglende kontakt / kjennskap med besteforeldregenerasjonen som skaper en slik form for historieløshet ?

En kan friste seg å spørre : er nå resultatene av slektshistorisk granskning verdt det arbeidet som må til for å påvise den slektskapsmessige sammenheng mellom våre forfedre og oss ?

Jeg tror jeg kan svare at man ikke skal undervurdere betydningen av at man gjennom slektsgranskning får kjennskap til forfedrenes livsforhold og at gammel kultur og verdifull tradisjon som ellers ville bli glemt , derved kan reddes fra undergang . Den største betydningen ved et slektshistorisk arbeide håper jeg alikevel ligger i at det vil spore til økt personlig innsats til ære for seg selv og sin slekt .

Jeg er klar over at det foreliggende arbeide har flere “ skavanker “ og ikke står for noen faglig kritikk . Særlig gjelder dette manglende kildehenvisninger . En fullstendig sådan ville imidlertidig i en publikasjon som denne , hvor hver enkelt detalj er hentet fra sin spesielle kilde  bli altfor omfattende Man vil med rette kunne innvende at en del av stoffet blant annet noen av de inntatte historier og historiske fakta ligger langt utenfor en slektsboks ramme . Jeg anser derimot mesteparten av dette som viktig for at man skal  få muligheten til og sette samtiden og menneskene  i et riktig perspektiv  . Alikevel vil kanskje enkelte finne det lesverdig .

Og hvem vet om det ikke kan komme noen i senere generasjoner som kan bruke dette prosjektet som en basis / utgangspunkt til å granske videre på nettopp vår slekt .

 

Tusen takk til min kjære mor og far for at dere ga meg liv , og la så dette slektsarbeidet være en liten mulighet for meg til å vise min store takknemlighet på at nettopp dere ga meg livet .

 

 

 

Endret av Bjørn A Løkken
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var interessant å lese. Jeg opplever også at det å granske slekt er en del av min generelle historieinteresse. Det blir mye mer nærhet til historien når en kan lese den gjennom egen slekt. 

 

At en av mine tippoldefedre sin bror var Eidsvollsmann, ga meg ekstra interesse for å lære om det som foregikk i 1814. At oldeforeldrene mine levde som fattigfolk i Christiania på 1800-tallet drev meg til å studere hvordan livet i byen var på den tiden. Jeg fant ut hvordan brannvesenet i Christiania fungerte i siste halvdel av 1800, fordi farfar var brannmann der da. Og ikke minst alt knyttet til emigrasjonen til USA, fordi flere i slekta emigrerte. 

 

Når man leser skifteprotokoller finner man ut hva forfedrene eide av husgeråd, redskaper og dyr. Det gir mer kjøtt på beina enn bare fødsels-, vigsels og dødsdatoer.

 

Jeg underviser på mellomtrinnet på barneskolen. Når vi lærer om leilendinger, skaper det større interesse hos elevene mine når jeg kan lese opp leilendingskontrakten til en av mine forfedre som jeg fant i en bygdebok.

 

Når det gjelder slekt langt tilbake i tid, kan man selvfølgelig ikke stole på at alt riktig. Ofte finner man der en person som har hatt en betydning i historien. Det er ikke så avgjørende for meg om det er rett alt sammen. Det bidrar til å skape interesse for historiske hendelser og nysgjerrighet for å lære mer. En kan blant annet se hvor mange slektledd det er tilbake til historiske hendelser.

 

Konkret har det vært slik for meg i det siste at jeg har lest Jan Ove Ekebergs trilogi "I sverdets tid". Den handler om borgerkrigstiden i Norge på 11 og 12-hundretallet. En sentral person er Skule Bårdson. I, den upålitelige, Geni.com har jeg et slektskap til han. Selv om jeg vet at dette ikke er til å stole på, så har jeg fattet særskilt interesse for å lese mer om den tida og maktkampene som forgikk da. 

 

Jeg går ut i fra at mange har det som oss at dette med gransking av slekt skaper mer nærhet til historien både i smått og stort.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Innledning til slektshistorien

 

Jeg tenker ofte på hvor totalt forskjellige våre forfedres liv var sammenlignet med våre egne liv idag. Vi henfaller lett til idyllisering av de “ gode gamle dager “, men jeg tror ikke våre forfedre på seksten, sytten , og atten hundretallet ville kjent seg igjen i det imaginære “ bildet “ vi av vår generasjon har av fortiden. Så anderledes og til dels så vanskelig levde de at det vel er så godt som umulig for oss å sette oss inn i deres hverdag ,vi mangler forutsetningene og innlevelsesevnen, og mange mangler også kunnskapene om forfedrenes liv for ikke å snakke om den historiske samtiden tiden de levde i , og et forsøk på å beskrive dem i et kort innlegg her blir nesten patetisk , men settes det i sammenheng med noe av innholdet i dette slektsarbeidet, så vil man nok kunne fornemme noe om hvordan deres liv var .

 

Tanker rundt samtiden ( Avsnittet : Tanker rundt samtiden er sakset fra et innlegg fra en tidligere tråd , skrevet av Tore S Falch )

 

 

 

Jeg ser at det aller meste i denne innledningen din er kopiert fra et innlegg som jeg skrev her i dette forumet for temmelig nøyaktig fire år siden - http://forum.arkivverket.no/topic/172500-hvilke-tanker-gjoer-dere-dere-underveis/?p=1474947- og det velger jeg å oppfatte som en kompliment.

 

Innlegget ble skrevet tidlig om morgenen den 22.juli 2011, og jeg ser at jeg blant annet skrev: Jeg tenker ofte [...] på smertene , sorgene , angsten og  redselen til mange av våre forfedre.

 

 

Noen timer senere ble smerter, sorger, angst og redsel brått en del også av våre liv. Så selv om de ytre faktorer og betingelser i våre liv er vidt forskjellige fra våre forfedres liv for to-tre hundre år siden, er følelser og egenskaper de samme. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var jo veldig spesielt da Tore, -å skrive dette 22.juli 2011 og senere oppleve det som skjedde senere på denne skjebnedagen. Da må man sitte igjen med mange tanker ang fortid og nåtid og følelser som sorg og smerte.

Vennlig hilsen Mette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at det aller meste i denne innledningen din er kopiert fra et innlegg som jeg skrev her i dette forumet for temmelig nøyaktig fire år siden - http://forum.arkivverket.no/topic/172500-hvilke-tanker-gjoer-dere-dere-underveis/?p=1474947- og det velger jeg å oppfatte som en kompliment.

 

Innlegget ble skrevet tidlig om morgenen den 22.juli 2011, og jeg ser at jeg blant annet skrev: Jeg tenker ofte [...] på smertene , sorgene , angsten og  redselen til mange av våre forfedre.

 

 

Noen timer senere ble smerter, sorger, angst og redsel brått en del også av våre liv. Så selv om de ytre faktorer og betingelser i våre liv er vidt forskjellige fra våre forfedres liv for to-tre hundre år siden, er følelser og egenskaper de samme. 

 

Ja kjære Tore , det du skrev om morgenen 22 juli for fire år siden vitner bare om at vi i dagens sanmfunn er like sårbare som våre forfedre for flerehundre år iden , hvis om enn ikke enda mere sårbare .

 

Og så godt og riktig  som du formulerte deg i mitt sitat fra deg så synes jeg definitivt at du skal ta det som et stort kompliment .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var et bra innlegg Bjørn!. Dette viser at du har jobbet med både historie og slekt slik jeg har gjort en stund. Nå har jeg bare skom lest ditt innlegg. Min idè er at krigsblokaden 1814-1818 ,krigsåra 1940-1945. samt den lange undertrykkelsen av   av Norske kvinner i "Guds navn" er det verst vi har hatt  her i landet. At halve barneflokken døde på 1700 århundre (fra 0-10år) var normalt og var nok en straff og guds vilje den gangen .Dette kunne da ordnes med mer offer til prest kirke trodde de. Var en fattig så var det slik at var du fødd i fattigdom så var det din plass i hirakiet! Det var ikke ofte man giftet seg på tvers av sin sosiale rang. Når alle er like fattig i en bygd så da ble det ingen sjalusi altså sosial likhet. Om jeg måtte gå med tresko som barn så var ikke det noe problem naboen gjorde det samme. Men som sakt et meget bra stykke. Flott at du skrev .jeg jobber kun med Norske slekts grener og spesielt Norsk landbrukshistorie. Ha en fin dag Walther     

 

 

 

 

 

 

 

“ Lat oss ikkje forfedrane gløyma under alt som me venda og snu , for dei gav oss ein arv til å gøyma han er større enn mange vil tru “

Ivar Aasen .

Innledning til slektshistorien

 

Jeg tenker ofte på hvor totalt forskjellige våre forfedres liv var sammenlignet med våre egne liv idag. Vi henfaller lett til idyllisering av de “ gode gamle dager “, men jeg tror ikke våre forfedre på seksten, sytten , og atten hundretallet ville kjent seg igjen i det imaginære “ bildet “ vi av vår generasjon har av fortiden. Så anderledes og til dels så vanskelig levde de at det vel er så godt som umulig for oss å sette oss inn i deres hverdag ,vi mangler forutsetningene og innlevelsesevnen, og mange mangler også kunnskapene om forfedrenes liv for ikke å snakke om den historiske samtiden tiden de levde i , og et forsøk på å beskrive dem i et kort innlegg her blir nesten patetisk , men settes det i sammenheng med noe av innholdet i dette slektsarbeidet så vil man nok kunne fornemme noe om hvordan deres liv var .

 

Tanker rundt samtiden ( Avsnittet : Tanker rundt samtiden er sakset fra et innlegg fra en tidligere tråd , skrevet av Tore S Falch )

Jeg tenker ofte på slitet og strevet, på ensformigheten, på smertene , sorgene , angsten og  redselen til mange av våre forfedre .

Tenk bare på det daglige strev for å kunne spise seg sånn nogenlunde mett hver dag ,de hadde uår i tidligere tider også , med feilslåtte avlinger på grunn av tørke , kulde, regn eller flom , men konsekvensene var så uendelig mye større for folk den gang .

Tenk på slitet med en så prosaisk ting som å skulle ha vann i huset til enhver tid,det ble båret utallige bøtter fra nærmeste bekk eller tjern , om vinteren ble det hakket hull i isen eller det ble smeltet snø .

 

Tenk på strevet med å skaffe ved , enten gjennom hugst , sanking av brennfang  eller plukking av drivved gjennom hele året , for å ha nok til matlagning og ovnsfyring når kulden satte inn .

 

Tenk på strevet med å holde varmen i dårlige hus , døgnet rundt, gjennom kalde vintre .

 

Tenk på mørket de levde i gjennom store deler av vinteren - mørkt ute , mørkt inne .

Tenk på den ensformige maten – velling , tørr fisk , velling , salt kjøtt , velling, tørt og hardt brød , velling . Tenk på hygienen - eller den totalitære mangelen på denne  - tenk på kroppsluktene , bakteriefloraen , tenk på sykdommene , smertene , mangelen på leger og medisiner. Tenk bare på detaljer som lus , lopper  og tannpine !!! Tenk på et alvorlig sykdomsforløp med påfølgende smerter

 

Tenk på dødeligheten , store barneflokker som ikke levde opp , mødre som risikerte sitt liv ved hver eneste en av de mange barnefødslene de måtte gjennomgå. Tenk på alle turene til kirkegarden hvor de begravde sine små barn .Tenk på sorgene og savnet .

Tenk på de dårlige husværene og trangboddheten. Tenk på mangelen på redskap og utstyr som kunne ha lettet hverdagen. Tenk på slitet på åkeren og i fjøset , i tømmerskogen eller ute på fiskefeltet , ombord på seilskuten eller nede i gruvene , ved vaskebrettet og grytene .

Tenk på monotonien i hverdagen , det var ikke mange adspredelser utover en gudstjeneste nå og da, litt festing ved juletider, et bryllup nå og et gravøl da samt litt “ underholdning “ på bygdetinget . Tenk på kunnskapsmangelen ,de fleste kunne ikke lese eller skrive , de visste lite om livet utenfor sin egen bygd eller sin lille gardsgrend .

Tenk på klasseskillet , forskjellene mellom tjenerskap og herskap , mellom almue og øvrighet , mellom bonde og prest . Og mulighetene for å komme seg ut av den klassen man var født inn i , var minimale , eller så godt som umulig , og endret man klassetilhørighet , så var det som oftest nedover på den sosiale rang stigen.

Tenk på de sosiale normene som regulerte folks liv og utfoldelse . Tenk på lovverket og straffenivået for dem som brøt loven . Tenk på Kirkens makt , frykten for evig fortapelse hvis man trådte litt feil . Tenk på overtroen og redselen for fenomener de dengang ikke hadde noen forklaringer på .

Var det da ingen lyspunkter ? Med vår tids øyne og krav til “ lykkelig liv “ tror jeg man skal lete lenge etter dem . Jeg tenker ofte når jeg nyter sommeren på fjellet , sitter ved et fiskevann eller når jeg går en flott skitur over stille , hvite fjellvidder ;  Hadde våre forfedre øyne for denne skjønnheten ? Å nyte er et overskuddsforetagende , og overskudd var det lite av , i alle ordets betydninger og henseender .

Så klamret våre forfedre seg heller til sin sterke og strenge gudstro i en forhåpning om en bedre tilværelse når de en gang forlot denne jammerdalen . Slik klarte de vel å holde motet oppe og å finne en viss mening med slitet og strevet .

Vi sier ofte at vi nordmenn har vunnet i det store lotteriet ved å bli født her i landet . Rent historisk er dette feil , for de aller fleste nordmenn opp gjennom tidene har dette vært et ganske så trasig hjørne av verden å leve i . Men ta med tidsdimensjonen også , så forstår vi hvor heldige vi har vært som BÅDE er født her i landet OG er født i den siste halvdelen av 1900 tallet , da kan vi virkelig begynne å snakke om det store vinnerloddet ………………

 

 

 

Slektsgranskning

 

Slektsgranskning , slektsforskning , genealogi. Hva er den riktige betegnelsen en amatørhistoriker som meg kan bruke på denne grenen av historiegranskningen? Jeg har observert at det pågår tildels heftige diskusjoner rundt dette og andre begreper innen slektsgranskningen. Jeg er ikke så opptatt av disse spørsmålene. Men jeg har gjort noen valg som jeg begrunner i denne innledningen .

Mange slektsgranskere samler på navn , datoer og steder . I mitt hode er dette til dels prioritering av kvantitet i stedet for kvalitet . Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto . Hvorfor flyttet noen fra et sted til et annet ? Hvorfor døde så mange av barna i en familie i løpet av kort tid ? Det er når du får “ kjøtt på beinet “ at slektshistorien og menneskene bak navnene og datoene blir interesante .

Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store garder og pompøse historier . En skal huske på at ca. 90 % av norges befolkning har sine røtter i den helt vanlige bondestanden , og gjerne da hos småkårsfolk . Ikke gjør historiene finere enn den er . Og gjem heller ikke bort fakta om kriminalitet , personlige tragedier eller andre kritikkverdige forhold . Kanskje vil noen av dere reagere på at jeg tar med alle slags funn, også de “ negative “: Er det nødvendig å henge ut våre forfedre også med deres svake sider? Til det vil jeg si følgende : Dette hendte for både 100 - 200 – 300 år siden . Det er neppe noen som blir såret over noe av dette i dag . Vi som lever nå , har også både positive og negative sider. Og jeg synes at alle funn skal fram , for det er med på å gi et riktigere og sannere bilde av våre forfedre , og et nærere forhold til dem . Vi er alle “ i samme båt “, uansett hvilken tid vi lever i . Jeg anlegger ikke noe “ moralsk “ perspektiv på noe av dette . Alle funn er med på å gjøre historien om våre forfedre og samtiden mer levende !

Unntaket er når det gjelder nålevende eller avdøde personer - hvis nålevende etterkommere kan bli skadelidende . Gjennom nitidig leting etter informasjon i nær slags alle mulige tilgjengelige kilder så er det så godt som  uungåelig at det kan dukke opp slektsopplysninger som ikke tåler dagens lys , men dette vil aldri aldri bli nedskrevet eller publisert  , dette er informasjon som undertegnede vil ta med seg inn i evigheten , når den tid måtte komme . Det er historien – den sanne historien – som er målet men ikke for enhver pris .

 

Slekten min i et historisk perspektiv

Slektsgranskningen er bare en del av min generelle historiske interesse . Jeg ønsker også å beskrive mitt geografiske nærområde og andre historiske hendelser som jeg fatter interesse for. Det interesante  er at som regel så krysser en historisk begivenhet eller person mine aners fotspor. Og dette kommenterer jeg selv om det kanskje ikke tilsynelatende er av allmenn interesse . Men det er dette som jeg synes gjør slektsgranskning så interessant . Det er nemlig helt alminnelige bønder og håndverkere som gjennom sin slekt har vært med på å forme historien like mye som “ kjente “ enkeltpersoner har satt sine preg på historiebøkene.

Min historie og slekts interesse tar utgangspunkt i et ønske om å få en innsikt i samtiden og de mennesker som er innlemmet i min slekt . Hvordan har en person utviklet den personligheten han har ?. Det er mange fagfelt som ønsker å si noe om dette. Jeg ser at det er sider ved en person jeg aldri vil forstå. Men jeg har erfart at både nær og fjern historie er en viktig faktor i utformingen av en person , ofte uten at personen selv kjenner sin egen bakgrunn.

En annen side ved dette er en persons påvirkning av sin omgivelse og samfunn på bakgrunn av slektens utvikling gjennom århundrene . Jeg tror samtiden først og fremst er et resultat av hvordan slektskap, ekteskap og vennskap har påvirket den enkeltes personlighet , og dennes  påvirkning i sin egen samtid og framtid .

 

Drivkraften

 

For mange dreier slektsgransking seg i større grad nok om tørre tall og fakta .
Å få vite hvem som var født når , og døde når , er ikke mitt hovedpoeng . Det spennende er å få et innblikk i hvordan ens egen slekt har levd. Hvorfor de tok de valgene de gjorde , hvorfor livene deres ble som de ble , spennvidden og bredden blant ens forfedre ,
oppdage historiene bak porttrettene som henger på “ dødveggen “ i barndomshjemmet  , oppdage historien bak tragediene , oppdage viktigheten av å sette slekta inn i en steds - og miljøsammenheng for å prøve å forstå sin slekts utvikling , derfor tar jeg også for meg stedene og gardene der de har bodd , og prøver å gi en beskrivelse av samfunnet der , forstå betydningen av at hvis bare en av våre forfedre hadde gjort et anderledes valg av hustru - eller om et av de mange  “lejermaalene“ nettopp i vår slekt  ikke hadde funnet sted , så hadde hverken du eller jeg eksistert , oppdage nødvendigheten av å ta med eldre slektsledd for å se sammenhengen i slektens utvikling , oppdage de historiske perspektiver på en ny og spennende måte, oppdage forfedre som har satt sitt preg på historien det være seg positivt eller negativt , finne interessante historier og  , opplysninger eller morsomme anekdoter om eldre slektsledd via eldgamle kilder ………… For det er jo nettopp i det ovennevnte at hele fasinasjonen i slektsgranskning ligger .

Jeg legger hovedvekten av mitt arbeid i den nære historien . Jeg prøver å redde stumpene i min families felles hukommelse , selv om min erfaring er at svært få visste noe særlig lenger tilbake enn til deres besteforeldre igjen . Mine oldeforeldre og deres foreldre kjente nok sitt opphav gjennom tradisjonell muntlig overlevering . Men denne fortellerkunsten forsvant ut av hverdagen med TV og andre tekniske og “ sosiale “  medie innretninger , samt et endret syn på hva som skulle forties av familiehemmeligheter. Dermed er mye viten tapt . Men noen brikker i puslespillet har overlevd , kombinert med nitidig leting i kildene . Det er disse jeg prøver å ta vare på og sette sammen før disse også forsvinner.

Min foreldregenerasjon har et forhold til sine besteforeldre , og hva de igjen evt. kunne ha fortalt om sine foreldre . Noe av dette er det jeg prøver å få skrevet ned for ettertiden .

 

I startfasen av mitt slektshistoriske prosjekt så konsentrerte jeg meg om slektsleddene tilbake til tipp -tippoldeforeldrene ( 32 personer pr slektsgren ). Det vil også være dette leddet som man kan ha størst forhåpninger om å finne samtlige forfedre ( uten at dette i skrivende stund har lyktes ) . Men for å få nøyaktige data om deres foreldre , må man som regel enda to slektsledd bakover. Det betyr at jeg i første omgang prøver å finne slektsleddene til bake til 4 * tippoldeforeldre , men å finne alle disse er håpløst eller nær sagt umulig . Så et sted må jeg sette sluttstrek for dette prosjektet .

 

Dette betyr ikke at jeg ikke kikker lenger bakover i tiden . Og finner jeg noen  tvilsomme forbindelse tilbake til noen baroner , bondehøvdinger , sagnfigurer og vikingekonger, og andre store personligheter , tar jeg med dette også , vel og merke at ; UTEN AT DETTE PÅ NOEN SOM SLAGS MÅTE KAN VERIFISERES . Ikke fordi jeg selv har den store interessen i dette . Men jeg har flere ganger fått erfare at nettopp slike koblinger gjør at andre slektninger og venner fatter interessen for sitt opphav og begynner å spør ut sine nærmeste om sitt opphav . Dermed kan en frynsete forbindelse til for eksempel selveste Harald Hårfagre sikre at nær historie dokumenteres for framtiden . En må alltid huske på å ta høyde for hypoteser og teorier .

Å finne det riktige navnet på personer og steder, kan være en vel så stor utfordring som å finne selve personene . Det kan være store forskjeller på hva foreldrene kalte en person , hva han selv brukte, hva familien brukte , hva bygda brukte og hva presten brukte . Dermed kan det slik jeg ser det , være flere betegnelser både på personer og steder som er riktig. Dette betyr at jeg må gjøre et valg som sikkert mange andre vil være uenige i . En skal huske på at i de riktig gamle dager så fantes det ikke det vi i dag forbinder med adresser , da var gardsnavnet på garden eller husmannsplassen de bodde på “ adressen “ . I hovedsak er gardsnavnet der våre stamfedre ble født brukt , men dette skiftes i mange tilfeller ut med et nytt gardsnavn etter hvert som våre stamfedre flyttet på seg .

 

Ikke alt en kommer over av informasjon er riktig . Opplysninger en finner på internett , div. slektstrær slektsbøker og bygdebøker , er et resultat av hva noen andre tror er riktig som noen andre igjen har sagt eller skrevet , som de igjen trodde var riktig . Det er ofte dessverre ikke slik . Finner en informasjon i sekundære kilder , må en så langt det lar seg gjøre sjekke disse opp imot primærkilder . Kirkebøker , offentelige dokumenter og informasjon direkte fra dem som er / var berørt er eksempler på primærkilder . De fleste opplysninger i folketellingene må også kunne defineres som primære , selv om disse i noe stor grad kan innholde feil vedrørende en persons fødsel og alder , endog fødested .

Fotnotene i ættebøkene og merknadene i folketellingene er vel så interesante som årstall. Merknader som ” leilending “, “ quindsperson  “ inderst “  eller “ nyder opphold hos sønen “ sier med få ord mye om de sosiale forholdene , bl.a. at garden var en boplass og næringsvei , men også at garden var et velferdssystem ( gjennom tradisjon, statlige pålegg , div. kontrakter som legdskontrakter , kår og fletføringskontrakter osv. ). Slike små tilleggsopplysninger sier mye om hvordan de måtte ordne / tilpasse seg for i det hele tatt å klare seg økonomisk , hvordan livet artet seg .

 

En definisjon ( sitert LO WAngensteen )

 

En primærkilde er den kilden “ som ligger nærmest i tid og rom til det som skjedde , blant de kildene vi har til rådighet “

Altså kan vi også si at også de eldre folketellingene en primærkilde i og med at de ble utført ved at en funksjonær gikk fra gard til gard og skrev ned data . Dataene han skrev ned var nærmest i tid og rom til det som skjedde . Men en må huske på at ingen av de som ble spurt om alder måtte legitimere seg Her var det virkelig rom for å “ juge på alderen “ noe som til stadighet går igjen og igjen ……

Derfor mener jeg at dåpen til hver enkelt , og hva presten skrev om den i kirkeboken er den beste primærkilden vi kan stole på , selv om det finnes eksempler på feil der også . Dåpen lå nærmest i tid og rom til det som er det viktigste i ens liv....nemlig fødselen .

 

Om “Lejermaal “ og tanker rundt dette

 

En er faktisk der i dag at en synes det er stor stas når det dukker opp ukjente familiemedlemmer i slektshistorien  i den reneste “ Dynasti stil “, men jeg synes en  skal ha i minne at dette var en svært alvorlig sak langt opp mot vår tid . Det er ikke så rent få slike saker som har endt med planlagte dødsfall / mord ; for mor, barn eller blivende far , eller flere av de innvolverte . Et av de verste tenkelige skrekkscenario i så måte som savner sitt sidestykke  i norsk rettshistorie finnes nettopp i vår egen slektshistorie  .

Ikke for å moralisere , men bare for å fastslå fakta .

Jeg tenker ofte på dette paradokset når jeg gleder meg over funn av kirkebok og tingbokinnførsler om forfedre som kanskje har tråkket litt utenfor den smale sti eller som er blitt utsatt for store påkjenninger eller tragiske hendelser . For meg innebærer disse historiene at forfedrene trer frem fra historiens mørke , og at de blir noe annet enn et navn og noen årstall  , for dem kunne de samme historiene innebære skjellsettende opplevelser og ha enorme konsekvenser både for dem selv og for deres nærmeste .

Når det snakkes om uektefødte barn i tidligere tider , er det skammen for den ugifte moren og for barnet selv som ofte trekkes frem . Kanskje er ikke det så rart , det var den ugifte moren som ble ved de synlige frukter av den utenomekteskapelige og syndige aktiviteten , mens barnefarens rolle og tilknytning til barnet ofte var svært begrenset etterat unnfangelsen først hadde funnet sted .

Kanskje hadde han lovet barnemoren ekteskap for deretter nærmest å dra i landflyktighet , kanskje hadde ikke omstendighetene rundt unnfangelsen vært av de vakreste eller mest amorøse , kanskje var ikke kjærligheten gjensidig , eller kanskje var det en ung tjenestejente på en gard som nær sagt ble voldtatt ute i fjøset av en eldre og mektig gardeier på grunn av sin kåtskap , og ei mulig halvslapp og uinteresert gardkjerring  ……

 

Noen sluttbetraktninger

 

Det er klart at vi som bruker masse tid på å grave i gamle kirkebøker, skifteprotokoller og tingbøker har større forutsetninger enn “ kafe latte generasjonen “ til å forstå at livet til våre forgjengere for en stor del dreide seg om å dekke basale behov , nemlig å skaffe mat og varme for å berge liv . Satt på spissen ;  det burde nesten vært obligatorisk for kommende slekter å ha et besøk i en eldgammel og fattigslig årestue for at de skulle ha en mulighet til å forstå at det å eksistere i dag er et resultat av en brutal seleksjonsprosess som våre forfedre gikk igjennom , og vi er de heldige etterkommerne av de som greide seg i den sammenhengen.

Ved slektsgranskning så oppnår man også å kunne dokumentere at “ fattig Norge “  bare ligger en til to generasjoner bak oss i tid , noen synes å være overasket når de finner stor fattigdom , og at dette er tilfelle for egen slekt .

Er det urbanisering og distanse fra primærnæring i tillegg til manglende kontakt / kjennskap med besteforeldregenerasjonen som skaper en slik form for historieløshet ?

En kan friste seg å spørre : er nå resultatene av slektshistorisk granskning verdt det arbeidet som må til for å påvise den slektskapsmessige sammenheng mellom våre forfedre og oss ?

Jeg tror jeg kan svare at man ikke skal undervurdere betydningen av at man gjennom slektsgranskning får kjennskap til forfedrenes livsforhold og at gammel kultur og verdifull tradisjon som ellers ville bli glemt , derved kan reddes fra undergang . Den største betydningen ved et slektshistorisk arbeide håper jeg alikevel ligger i at det vil spore til økt personlig innsats til ære for seg selv og sin slekt .

Jeg er klar over at det foreliggende arbeide har flere “ skavanker “ og ikke står for noen faglig kritikk . Særlig gjelder dette manglende kildehenvisninger . En fullstendig sådan ville imidlertidig i en publikasjon som denne , hvor hver enkelt detalj er hentet fra sin spesielle kilde  bli altfor omfattende Man vil med rette kunne innvende at en del av stoffet blant annet noen av de inntatte historier og historiske fakta ligger langt utenfor en slektsboks ramme . Jeg anser derimot mesteparten av dette som viktig for at man skal  få muligheten til og sette samtiden og menneskene  i et riktig perspektiv  . Alikevel vil kanskje enkelte finne det lesverdig .

Og hvem vet om det ikke kan komme noen i senere generasjoner som kan bruke dette prosjektet som en basis / utgangspunkt til å granske videre på nettopp vår slekt .

 

Tusen takk til min kjære mor og far for at dere ga meg liv , og la så dette slektsarbeidet være en liten mulighet for meg til å vise min store takknemlighet på at nettopp dere ga meg livet .

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.