Gå til innhold
Arkivverket

Hvem var Gram Nilsen Husås i Søndeled ?


Helge Berntsen
 Del

Recommended Posts

Jeg rykker litt tilbake til det ovenstående, fordi jeg har oppdaget noe som kanskje tilhører samme kontekst.  Den gården det her er snakk om i Bratsberg, må være Tveitan i Bamble.  I 1624 eide Christen Hjorth på Ve 1 1/2 h i Tveitan - og det er jo også interessant å registrere at Laurits Nielsen Vestøl samme år sitter med 3 gsk i Tveitan på sine barns vegne.  også en Søndeled-bonde sitter med gods i Tveitan i 1624, nemlig Knud Olufsen Garte.

 

Det blir da igjen aktuelt å spørre om den Torgierd Gramsdatter på Øvre Flosta, som eier 1/2 h i Tveitan i 1661 faktisk kan være datter til Gram Nielsen Husås - særlig dersom vi fastholder den hypotesen at Laurits Nielsen Vestøl og Gram Nielsen Husås (som altså har 1 huds odel i Vestøl i 1624) faktisk var brødre.

 

Søndeled-bøkene er for øvrig ikke helt nøyaktige når det gjelder hvor lenge Gram Nielsen holdt til på Husås.  Jeg har registrert ham i diverse manntall som husmann i hvert fall t.o.m. 1637.

 

Da kommer vi tilbake til Tromøya og Rasmus Taraldsen på Lien, med sønnene Tarald og Vrold som også handlet med Christen Hjorth i 1630, men da med Store Heimdal i Vegusdal mot "en ø ved Jomfruland av skyld 1 hud, samt 180 riksdaler". Tør jeg foreslå at den mystiske Mari Christensdatter på Østerå, som giftet seg med Tarald Rasmussen, kan være datter av den samme Christen ?

 

Vi kommer også til Kvastad via Haaver Pedersen, sønn av Peder Rolfsen og hans Jonsdatter. Da Haaver ga opp sitt bo den 25/11-1647, fikk de 4 døtrene hans 2 huder i en gård i "Hollen Sogn i Bratsberg, nemlig Tveden Tou Tønders Skyld, Oddel og Pandt, Som bereignes for 2 huder". Eldste datteren, gift med Gram Ambjørnsen Vestre Sandøya var da død, og han fikk hennes "søsterlod". Sønnene fikk hver 13,5 kalveskinn jordegods ved delingen i 1647, herav 0 ,5 hud i Kvastadlia, som ble delt mellom Torje, Hans og Peder.

 

Når det gjelder Knud Oluffsen Garte, bør han være identisk med Knud Oluffsen Grundesund. Ved skiftet etter Oluff Knutsen Skjeldsø og Kari Aanundsdatter den 21/3-1618, fikk deres tredje sønn tildelt 1 kalveskinn i Lindstøl og 5 kalveskinn i Møglebustad (fra morens arv). Denne sønnen ble kalt Knut Grundesund, og var dermed sannsynligvis bosatt på Grundesund på den tiden (Stamtavler Lindstøl). Knud bodde også på Garte.

 

Har du noe å tillegge Torbjørn ?

Endret av Helge Berntsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Da kommer vi tilbake til Tromøya og Rasmus Taraldsen på Lien, med sønnene Tarald og Vrold som også handlet med Christen Hjorth i 1630, men da med Store Heimdal i Vegusdal mot "en ø ved Jomfruland av skyld 1 hud, samt 180 riksdaler". Tør jeg foreslå at den mystiske Mari Christensdatter på Østerå, som giftet seg med Tarald Rasmussen, kan være datter av den samme Christen ?

 

Vi kommer også til Kvastad via Haaver Pedersen, sønn av Peder Rolfsen og hans Jonsdatter. Da Haaver ga opp sitt bo den 25/11-1647, fikk de 4 døtrene hans 2 huder i en gård i "Hollen Sogn i Bratsberg, nemlig Tveden Tou Tønders Skyld, Oddel og Pandt, Som bereignes for 2 huder". Eldste datteren, gift med Gram Ambjørnsen Vestre Sandøya var da død, og han fikk hennes "søsterlod". Sønnene fikk hver 13,5 kalveskinn jordegods ved delingen i 1647, herav 0 ,5 hud i Kvastadlia, som ble delt mellom Torje, Hans og Peder.

 

Når det gjelder Knud Oluffsen Garte, bør han være identisk med Knud Oluffsen Grundesund. Ved skiftet etter Oluff Knutsen Skjeldsø og Kari Aanundsdatter den 21/3-1618, fikk deres tredje sønn tildelt 1 kalveskinn i Lindstøl og 5 kalveskinn i Møglebustad (fra morens arv). Denne sønnen ble kalt Knut Grundesund, og var dermed sannsynligvis bosatt på Grundesund på den tiden (Stamtavler Lindstøl). Knud bodde også på Garte.

 

Har du noe å tillegge Torbjørn ?

 

Ja, det er nok riktig det du skriver om Knud Olufsen Garte/Grundesund.  I 1624 satt han med 1/2 huds odelsgods i Lindstøl.

 

Jeg er nok mer i tvil når det gjelder Kvastad-referansen.  "Hollen Sogn" bør vel være Holla/Ulefoss, og da er vi et stykke fra Bamble.  Mens vi er inne på gods i Bamble, er det jo også litt interessant at Niels Simonsen Strengereid eide noe i Våg i 1650-årene, og Våg ligger ikke så langt fra Tveitan.  Men det er lett å rote seg bort i en del blindspor her.

 

Og Christen Hjorth handlet med mange...

Endret av Oddbjørn Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er nok riktig det du skriver om Knud Olufsen Garte/Grundesund.  I 1624 satt han med 1/2 huds odelsgods i Lindstøl.

 

Jeg er nok mer i tvil når det gjelder Kvastad-referansen.  "Hollen Sogn" bør vel være Holla/Ulefoss, og da er vi et stykke fra Bamble.  Mens vi er inne på gods i Bamble, er det jo også litt interessant at Niels Simonsen Strengereid eide noe i Våg i 1650-årene, og Våg ligger ikke så langt fra Tveitan.  Men det er lett å rote seg bort i en del blindspor her.

 

Og Christen Hjorth handlet med mange...

Du skriver selv "Tuede i Bradtzberrig Leehn", og "Thuede i Holdtz sogenn i Bradtzberg Leen", men eierpartene avgjør vel hvilken gård vi egentlig snakker om i "vår" sammenheng.

 

Bratsberg len er ikke mitt område, men jeg har merket meg at Ole Olsen på Mo på Vegårsheia eide 0,5 hud i Steinsland i Bratsberg, tilsvarende hans bror Halvors eierdel, etter deres far Ole Borgarsen. Denne Ole skal ha vært av velstående familie, eier av begge Mo-gårdene på midten av 1500-tallet. Så da har vi en Bård og en Borgar, i tillegg til Christen Hjorth. Ellers eide Ingeborg Arnesdatter fra Nissedal som giftet seg med Jon Gundersen på Ufsvatn 0,5 hud i Støle i Bratsberg. For ikke å snakke om hva von Ansbach-familien satt på i Bratsberg i sin tid, inklusive inngiftede Engel Jensen som "rømte" til Skaregrøm etter å ha blitt avskjediget i 1614.

 

Bare noen tanker før middag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver selv "Tuede i Bradtzberrig Leehn", og "Thuede i Holdtz sogenn i Bradtzberg Leen", men eierpartene avgjør vel hvilken gård vi egentlig snakker om i "vår" sammenheng.

 

Bratsberg len er ikke mitt område, men jeg har merket meg at Ole Olsen på Mo på Vegårsheia eide 0,5 hud i Steinsland i Bratsberg, tilsvarende hans bror Halvors eierdel, etter deres far Ole Borgarsen. Denne Ole skal ha vært av velstående familie, eier av begge Mo-gårdene på midten av 1500-tallet. Så da har vi en Bård og en Borgar, i tillegg til Christen Hjorth. Ellers eide Ingeborg Arnesdatter fra Nissedal som giftet seg med Jon Gundersen på Ufsvatn 0,5 hud i Støle i Bratsberg. For ikke å snakke om hva von Ansbach-familien satt på i Bratsberg i sin tid, inklusive inngiftede Engel Jensen som "rømte" til Skaregrøm etter å ha blitt avskjediget i 1614.

 

Bare noen tanker før middag..

 

Ja, du har et poeng der...  Det er lett å bli litt for ivrig  ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er nok riktig det du skriver om Knud Olufsen Garte/Grundesund.  I 1624 satt han med 1/2 huds odelsgods i Lindstøl.

 

Jeg er nok mer i tvil når det gjelder Kvastad-referansen.  "Hollen Sogn" bør vel være Holla/Ulefoss, og da er vi et stykke fra Bamble.  Mens vi er inne på gods i Bamble, er det jo også litt interessant at Niels Simonsen Strengereid eide noe i Våg i 1650-årene, og Våg ligger ikke så langt fra Tveitan.  Men det er lett å rote seg bort i en del blindspor her.

 

Og Christen Hjorth handlet med mange...

Hei

 

Jeg folger denne traaden med interesse, har dog enkelte sporsmaal.

 

1. Hvem var Gram Nilsen Husaas gift med ?

2. Hvem var de 2 nevnte personer som er nevnt paa Husaas anno 1647 gift med ?

3. Enken paa Husaas anno 1610, hvem var hun og hvem var hun gift med (samt barn)?

 

4. Hvem var denne Jon Vestol med odel paa Sandaaker, som fremkommer (av hans datter) i skifte paa Sletta anno 1711 1 1/2 hud?

5. Hvem fikk de restrerende 1 1/2 Hud?

6. Jeg finner Sandaaker i den nevnte perioden med 3 hud (og ikke 4 hud som tidligere nevnt 1640-1675)

7. Fordelingen av godset paa Vestol 5 Hud (det fremkommer enkelte personer med odel i Vestol, men det forklarer ikke det hele?)

 

Jeg legger ogsaa merke til en Vestol person paa sine barns vegne med odel paa 3 geiteskinn paa Tveitan I Bamble, men hvem var han gift med, samt de ovrige Sandaaker- Vestol og Husaas personer gift med?

 

Jeg er oppmerksom paa at dette er en stor utfordring, men dette er de svakeste ledd i kjeden (vedrorende hovedtraaden; "Hvem var Gram Nilsen Husaas i Sondeled?"). Dette er dog kjernen i problemstillingen.

Saa langt har man konstatert at han hadde Odel paa Vestol, samt hans hustru sin Odel paa Husaas.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

 

Jeg folger denne traaden med interesse, har dog enkelte sporsmaal.

 

1. Hvem var Gram Nilsen Husaas gift med ?

2. Hvem var de 2 nevnte personer som er nevnt paa Husaas anno 1647 gift med ?

3. Enken paa Husaas anno 1610, hvem var hun og hvem var hun gift med (samt barn)?

 

4. Hvem var denne Jon Vestol med odel paa Sandaaker, som fremkommer (av hans datter) i skifte paa Sletta anno 1711 1 1/2 hud?

5. Hvem fikk de restrerende 1 1/2 Hud?

6. Jeg finner Sandaaker i den nevnte perioden med 3 hud (og ikke 4 hud som tidligere nevnt 1640-1675)

7. Fordelingen av godset paa Vestol 5 Hud (det fremkommer enkelte personer med odel i Vestol, men det forklarer ikke det hele?)

 

Jeg legger ogsaa merke til en Vestol person paa sine barns vegne med odel paa 3 geiteskinn paa Tveitan I Bamble, men hvem var han gift med, samt de ovrige Sandaaker- Vestol og Husaas personer gift med?

 

Jeg er oppmerksom paa at dette er en stor utfordring, men dette er de svakeste ledd i kjeden (vedrorende hovedtraaden; "Hvem var Gram Nilsen Husaas i Sondeled?"). Dette er dog kjernen i problemstillingen.

Saa langt har man konstatert at han hadde Odel paa Vestol, samt hans hustru sin Odel paa Husaas.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Relevante, men vanskelige spørsmål.  Gram Nilsen Husaas kone er ikke identifisert via noen primærkilde, så vidt jeg vet.  Søndeled-bøkene gjetter på at hun kan ha vært datter til Gro Husås (enken på Husås anno 1610, som vi vel heller ikke vet noe mer om).  De to personene på Husås i 1647 var vel Viking og Tarald.  Viking Andersen (Ljøstad) var ifølge sekundære kilder gift med en Targjerd Alvsdatter (muligens fra Felle i Nissedal).  Tarald Gunleiksen kjenner jeg ikke kona til, men han var sønn til Gunleik Røyseland.

 

Jon Vestøl har Torbjørn satt inn i en slektskontekst tidligere i tråden:  http://forum.arkivverket.no/topic/197717-hvem-var-gram-nilsen-husås-i-søndeled/?p=1672061

Endret av Oddbjørn Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

 

Jeg folger denne traaden med interesse, har dog enkelte sporsmaal.

 

1. Hvem var Gram Nilsen Husaas gift med ?

2. Hvem var de 2 nevnte personer som er nevnt paa Husaas anno 1647 gift med ?

3. Enken paa Husaas anno 1610, hvem var hun og hvem var hun gift med (samt barn)?

 

4. Hvem var denne Jon Vestol med odel paa Sandaaker, som fremkommer (av hans datter) i skifte paa Sletta anno 1711 1 1/2 hud?

5. Hvem fikk de restrerende 1 1/2 Hud?

6. Jeg finner Sandaaker i den nevnte perioden med 3 hud (og ikke 4 hud som tidligere nevnt 1640-1675)

7. Fordelingen av godset paa Vestol 5 Hud (det fremkommer enkelte personer med odel i Vestol, men det forklarer ikke det hele?)

 

Jeg legger ogsaa merke til en Vestol person paa sine barns vegne med odel paa 3 geiteskinn paa Tveitan I Bamble, men hvem var han gift med, samt de ovrige Sandaaker- Vestol og Husaas personer gift med?

 

Jeg er oppmerksom paa at dette er en stor utfordring, men dette er de svakeste ledd i kjeden (vedrorende hovedtraaden; "Hvem var Gram Nilsen Husaas i Sondeled?"). Dette er dog kjernen i problemstillingen.

Saa langt har man konstatert at han hadde Odel paa Vestol, samt hans hustru sin Odel paa Husaas.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Som du sikkert vet, så er det Torbjørn Steen Karlsen som har bidratt med mest informasjon omkring folket både på Vestøl og på Husås, men jeg forstår han er på ferie. Jeg tar med denne kommentaren for ordens skyld:

 

I 1610 nevnes Gro Husås som oppsitter på garden Husps. Hun betalte 1 daler i "landskatt martini". Samtidig betalte Gram (Nilsen) og Gjert Husås 1/2 daler hver. Det viser at de var husmenn eller mindre betydelige brukere på gården. I 1612 og 1617 var Peder rykket opp på førsteplassen og betalte 1 daler i skatt, mens Gram betalte 1/2 daler. I 1624 får vi litt mere kjennskap til forholdene på gården: "Gramb Nielssen Hussaass hanns quinde eiger til oedell i Hussaass (Husås) 2 1/2 kalschindt, i Linndstøell (Lindstøl)1 kalschindt. Hanns egett Oedel i Westill (Vestøl) i Wissedall 1 hudt. Peder Jenssen Hussaass hanns quinde eiger til oedell i Hussaass 10 kalschindt". Det kan trolig henge slik sammen, at Gro Husås i 1610 var enke og selveier på gården, men ikke hadde noen sønn til å overta etter at hun falt fra, så tilfalt gården de to som må formodes å ha vært svigersønner av Gro: Peder og Gram Husås. I 1625 finner vi også Peder og Gram som brukere av gården, men i 1628 var Viking Andersen Ljøstad rykket inn på Husås.

 

Viking Andersens historie er trolig velkjent for de fleste, og Tarald Gunleiksen (1602-1672) var sønn av Gunleik Taraldsen Sletthei/Røyseland. Vi kjenner imidlertid ikke konene til verken Tarald eller Gunleik. Det synes imidlertid som Felle var et felles stridsområde for oppsitterene. Vikings kone Tarjer Alvsdatter var datter av Alv Øysteinsen, med brødre Gunleik og Herbjørn, og det er antatt at deres arv i Røyseland kom fra moren, som ellers er ukjent. I et skiftebrev fra 1603 er det nevnt at brødrene Alv og Gunleik Øysteinsen hadde en tredjedel av Røyseland gård i arvelott, og Alv skal ha overtatt broren Herbjørns del ved et makeskifte.

 

Om Gunleik Taraldsen: I 1623 ga Gunleik et lån på 70 riksdaler til sin slektning Knud Herbjørnsen, som ble utbetalt med 30 riksdaler i kontanter, og 10 kuer verdsatt til 40 riksdaler. I 1631 fikk Knud et nytt lån fra Gunleik, denne gangen på 100 riksdaler, mot å avgi pant i sin eierdel i gården på Felle. En pantsettelse som senere ble referert da odelsretten til Felle kom for retten i Nissedal den 22/6-1719. Gunleik ble etterhvert en velstående mann, og i 1624 eide han 1 hud i Røyseland, 3,5 kalveskinn i Husås, og 1,5 hud i Felle. Som pantegods hadde han 4 huder i Dørdal i Bamble, 1 hud og 8 kalveskinn i Lønne i Sannidal, 2 kalveskinn i Husås, 1 hud i Ulltveit, 0,5 hud i Gunnustad, 0,5 hud i Trydal, 2 huder i Haugen, og 10 kalveskinn i Øya. Foruten å være velstående, hadde Gunleik også et rykte på seg for å være voldsom, bl.a. under en krangel med Søren Hødnebø i 1616, og da han brukte øks på Jon Hødnebø i 1621, og ble bøtelagt med 2 riksdaler. Det er antatt at Gunleik er identisk med han som var bosatt på Slethei mens Viking Andersen holdt til på Røyseland, og som også ble bøtelagt flere ganger for voldsomhet. Gunleik er nevnt siste gang i 1661, da han bodde i follaug hos sønnen Torjus.

 

Om Tarald Gunleiksen: Skiftet etter Tarald ble holdt den 18/6-1672. I 1644 eide han 14 kalveskinn i Husås, som i 1661 var redusert til 11 kalveskinn, og han eide ogå 0,5 hud i Østre Røyseland, og en halv hud i Levang (Levatn ?)på sin kones vegne.

 

Jon Nielsen Vestøl kjøpte ca. 1647 2 huder i Sandåker av presten Erik Fredriksen Eskeland for 304 riksdaler, 1/2 hud av Torje Eskeland for 36 riksdaler og 1/2 hud av Oluff Gundersen Flosta for 40 riksdaler og hadde dermed hele gården.

 

Av Vestøls 5 huder er identifisert 1 hud hos Gram Nielsen, 1 hud hos broren Laurits Nielsen, som ble pantsatt i 1630, 1 hud hos broren Niels Nielsen, og 0,5 hud hos Jens Sunde g.m. deres søster. Faren Niels eierdel er vel egentlig ikke klarlagt eller dokumentert.

--------

Jeg behøver vel ikke å gjenta at Gram Nielsen Husås er en innfallsvinkel for å forsøke å identifisere en eventuell slektsforbindelse til Tromøy hvor navnet Gram ble benyttet gjennom flere generasjoner på 1500-tallet og fremover. Så langt har vi ingen indikasjoner på dette.

Endret av Helge Berntsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Relevante, men vanskelige spørsmål.  Gram Nilsen Husaas kone er ikke identifisert via noen primærkilde, så vidt jeg vet.  Søndeled-bøkene gjetter på at hun kan ha vært datter til Gro Husås (enken på Husås anno 1610, som vi vel heller ikke vet noe mer om).  De to personene på Husås i 1647 var vel Viking og Tarald.  Viking Andersen (Ljøstad) var ifølge sekundære kilder gift med en Targjerd Alvsdatter (muligens fra Felle i Nissedal).  Tarald Gunleiksen kjenner jeg ikke kona til, men han var sønn til Gunleik Røyseland.

 

Jon Vestøl har Torbjørn satt inn i en slektskontekst tidligere i tråden:  http://forum.arkivverket.no/topic/197717-hvem-var-gram-nilsen-husås-i-søndeled/?p=1672061

Hei Oddbjorn

 

Mange takk for din tilbakemelding. Jeg har lest informasjonen fra Torbjorn, som er et meget godt utgangspunkt.

Det er dog mange ubesvarte sporsmaal/problemstillinger, som maa granskes.

 

Jeg er ogsaa etterkommer av Greger Halvorsen Sletta, muligens gift med en Jonsdatter (Vestol/Sandaaker).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Endret av Ole Petter Eriksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du sikkert vet, så er det Torbjørn Steen Karlsen som har bidratt med mest informasjon omkring folket både på Vestøl og på Husås, men jeg forstår han er på ferie. Jeg tar med denne kommentaren for ordens skyld:

 

I 1610 nevnes Gro Husås som oppsitter på garden Husps. Hun betalte 1 daler i "landskatt martini". Samtidig betalte Gram (Nilsen) og Gjert Husås 1/2 daler hver. Det viser at de var husmenn eller mindre betydelige brukere på gården. I 1612 og 1617 var Peder rykket opp på førsteplassen og betalte 1 daler i skatt, mens Gram betalte 1/2 daler. I 1624 får vi litt mere kjennskap til forholdene på gården: "Gramb Nielssen Hussaass hanns quinde eiger til oedell i Hussaass (Husås) 2 1/2 kalschindt, i Linndstøell (Lindstøl)1 kalschindt. Hanns egett Oedel i Westill (Vestøl) i Wissedall 1 hudt. Peder Jenssen Hussaass hanns quinde eiger til oedell i Hussaass 10 kalschindt". Det kan trolig henge slik sammen, at Gro Husås i 1610 var enke og selveier på gården, men ikke hadde noen sønn til å overta etter at hun falt fra, så tilfalt gården de to som må formodes å ha vært svigersønner av Gro: Peder og Gram Husås. I 1625 finner vi også Peder og Gram som brukere av gården, men i 1628 var Viking Andersen Ljøstad rykket inn på Husås.

 

Viking Andersens historie er trolig velkjent for de fleste, og Tarald Gunleiksen (1602-1672) var sønn av Gunleik Taraldsen Sletthei/Røyseland. Vi kjenner imidlertid ikke konene til verken Tarald eller Gunleik. Det synes imidlertid som Felle var et felles stridsområde for oppsitterene. Vikings kone Tarjer Alvsdatter var datter av Alv Øysteinsen, med brødre Gunleik og Herbjørn, og det er antatt at deres arv i Røyseland kom fra moren, som ellers er ukjent. I et skiftebrev fra 1603 er det nevnt at brødrene Alv og Gunleik Øysteinsen hadde en tredjedel av Røyseland gård i arvelott, og Alv skal ha overtatt broren Herbjørns del ved et makeskifte.

 

Om Gunleik Taraldsen: I 1623 ga Gunleik et lån på 70 riksdaler til sin slektning Knud Herbjørnsen, som ble utbetalt med 30 riksdaler i kontanter, og 10 kuer verdsatt til 40 riksdaler. I 1631 fikk Knud et nytt lån fra Gunleik, denne gangen på 100 riksdaler, mot å avgi pant i sin eierdel i gården på Felle. En pantsettelse som senere ble referert da odelsretten til Felle kom for retten i Nissedal den 22/6-1719. Gunleik ble etterhvert en velstående mann, og i 1624 eide han 1 hud i Røyseland, 3,5 kalveskinn i Husås, og 1,5 hud i Felle. Som pantegods hadde han 4 huder i Dørdal i Bamble, 1 hud og 8 kalveskinn i Lønne i Sannidal, 2 kalveskinn i Husås, 1 hud i Ulltveit, 0,5 hud i Gunnustad, 0,5 hud i Trydal, 2 huder i Haugen, og 10 kalveskinn i Øya. Foruten å være velstående, hadde Gunleik også et rykte på seg for å være voldsom, bl.a. under en krangel med Søren Hødnebø i 1616, og da han brukte øks på Jon Hødnebø i 1621, og ble bøtelagt med 2 riksdaler. Det er antatt at Gunleik er identisk med han som var bosatt på Slethei mens Viking Andersen holdt til på Røyseland, og som også ble bøtelagt flere ganger for voldsomhet. Gunleik er nevnt siste gang i 1661, da han bodde i follaug hos sønnen Torjus.

 

Om Tarald Gunleiksen: Skiftet etter Tarald ble holdt den 18/6-1672. I 1644 eide han 14 kalveskinn i Husås, som i 1661 var redusert til 11 kalveskinn, og han eide ogå 0,5 hud i Østre Røyseland, og en halv hud i Levang (Levatn ?)på sin kones vegne.

 

Jon Nielsen Vestøl kjøpte ca. 1647 2 huder i Sandåker av presten Erik Fredriksen Eskeland for 304 riksdaler, 1/2 hud av Torje Eskeland for 36 riksdaler og 1/2 hud av Oluff Gundersen Flosta for 40 riksdaler og hadde dermed hele gården.

 

Av Vestøls 5 huder er identifisert 1 hud hos Gram Nielsen, 1 hud hos broren Laurits Nielsen, som ble pantsatt i 1630, 1 hud hos broren Niels Nielsen, og 0,5 hud hos Jens Sunde g.m. deres søster. Faren Niels eierdel er vel egentlig ikke klarlagt eller dokumentert.

--------

Jeg behøver vel ikke å gjenta at Gram Nielsen Husås er en innfallsvinkel for å forsøke å identifisere en eventuell slektsforbindelse til Tromøy hvor navnet Gram ble benyttet gjennom flere generasjoner på 1500-tallet og fremover. Så langt har vi ingen indikasjoner på dette.

Hei Helge

 

Ikke misforstaa meg. Jeg er oppdatert paa informasjonen fra Torbjorn.

Jeg leser dog i ditt innlegg, at Jon Nielsen Vestol kjopte ca.1647 3 Hud i Sandaaker. Hva jeg lurer paa her er patronymet til Jon Vestol (Nielsen), kan dette dokumenteres???.

Videre finner jeg Niels Jensen Vestol, ved odelsskatten anno 1624. Hva med dette patronymet ???

 

Jeg er ogsaa etterkommer etter Tarald Gunlechsen ca 1602-1672. Mine forfedre her er av hans datter Tyri gift med Wraal Pedersen

som overtar det meste av Husaas, samt noen parter i andre gaardsbruk. Dette fremkommer i flere skifter.

 

Mitt innlegg er godt ment, men savner kildegrunnlag (Torbjorn sin hypotese, er dog et meget godt utgangspunkt).

 

Jeg mener dette bor avklares, for man for man trekker inn personer fra 14-1500-tallet (som fremkommer i emnet).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen 

 

Endret av Ole Petter Eriksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Helge

 

Ikke misforstaa meg. Jeg er oppdatert paa informasjonen fra Torbjorn.

Jeg leser dog i ditt innlegg, at Jon Nielsen Vestol kjopte ca.1647 3 Hud i Sandaaker. Hva jeg lurer paa her er patronymet til Jon Vestol (Nielsen), kan dette dokumenteres???.

Videre finner jeg Niels Jensen Vestol, ved odelsskatten anno 1624. Hva med dette patronymet ???

 

Jeg er ogsaa etterkommer etter Tarald Gunlechsen ca 1602-1672. Mine forfedre her er av hans datter Tyri gift med Wraal Pedersen

som overtar det meste av Husaas, samt noen parter i andre gaardsbruk. Dette fremkommer i flere skifter.

 

Mitt innlegg er godt ment, men savner kildegrunnlag (Torbjorn sin hypotese, er dog et meget godt utgangspunkt).

 

Jeg mener dette bor avklares, for man for man trekker inn personer fra 14-1500-tallet (som fremkommer i emnet).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Om jeg har forstått Torbjørns innlegg korrekt så er ikke Jon Nielsen Vestøls patronym dokumentert, og det er en hypotese at Niels Jensen er sønn av Jens Sunde, men det synes klarlagt at det kun var 2 familier på Vestøl på den aktuelle tiden.

 

Når det gjelder Tyri og hennes mann Wraal Pedersen, og ditt slektskap til disse, så kan jeg ikke la være å be om din kommentar til følgende notat vedrørende Wraals antatte far, Peder Cortsen Birkenes/Råmundstad, selv om det er på siden av denne trådens siktemål:

 

På 1600-tallet var der 2 personer med navn Peder Cortsen registrert under Råmundstad, kalt "den store" og "den lille". Denne Peder er "den lille". Han eide 1,5 geiteskinn i Birkenes, som senere ble solgt av hans arvinger til Lars Christensen Laget, som var gift med Peders sønnedatter Anne. Birkenes og Laget tilhørte Råmundstad frem til 1668. Peder er trolig i familie med Elen Cortsdatter, som satt som enke på Dokkenes under Strømsland i 1661.

 

Og jeg tviler ikke på at dine innlegg er "godt ment", og både verdsatt og vel mottatt !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg har forstått Torbjørns innlegg korrekt så er ikke Jon Nielsen Vestøls patronym dokumentert, og det er en hypotese at Niels Jensen er sønn av Jens Sunde, men det synes klarlagt at det kun var 2 familier på Vestøl på den aktuelle tiden.

 

Når det gjelder Tyri og hennes mann Wraal Pedersen, og ditt slektskap til disse, så kan jeg ikke la være å be om din kommentar til følgende notat vedrørende Wraals antatte far, Peder Cortsen Birkenes/Råmundstad, selv om det er på siden av denne trådens siktemål:

 

På 1600-tallet var der 2 personer med navn Peder Cortsen registrert under Råmundstad, kalt "den store" og "den lille". Denne Peder er "den lille". Han eide 1,5 geiteskinn i Birkenes, som senere ble solgt av hans arvinger til Lars Christensen Laget, som var gift med Peders sønnedatter Anne. Birkenes og Laget tilhørte Råmundstad frem til 1668. Peder er trolig i familie med Elen Cortsdatter, som satt som enke på Dokkenes under Strømsland i 1661.

 

Og jeg tviler ikke på at dine innlegg er "godt ment", og både verdsatt og vel mottatt !

Hei igjen

Jeg er enig vedrorende Odel 1649-50, at Jon Vestol staar oppfort med 4 Hud i Sandaaker (i den forbindelse lurer jeg paa om dette er en notatfeil, hvor det riktige skulle vaere 1 Hud i Vestol og 3 Hud i Sandaaker). Dette paa bakgrunn av at dette er eneste aaret Sandaaker er oppfort med 4 Hud, samt at dette ikke stemmer vedr. lensregnskap 1640-tallet-1660-tallet 3 Hud. Ved odel 1650-51 er den paa 3 Hud, han eier ogsaa 1/2 skinn i Melaas, men her maa det vaere mer (tilsammen 4 1/2 Hud og 4 skinn).

 

Jeg legger merke til en endrng vedrorende Sandaaker fom 1668 tom 1723, er gaardens skyld redusert fra 3 Hud til 2 Hud.

Jeg finner en tilsvarende endring vedrorende Vestol fom 1668 tom 1723, er gaardens skyld oppjustert fra 5 Hud til 6 Hud.

Jeg finner ogsaa Jon Vestol registrert tom. 1674 (1674 kobberskatten; 2 Hud i Sandaaker og 3 geiteskinn paa Vestol), hans kone Ingelev Arnesdatter skal vaere dod 30/1-1672. Vel kun en liten statusrapport saa langt

 

Tilbake til hypotesen til Torbjorn, tar han ikke stilling til opphavet til Jon Vestoll. Han konstaterer  at Jon Vestol har 1 Hud med Odel paa Vestol  (det samme som sonnene til Niels Vestol, og kan vaere en sonn av han, ergo bror til Gram Nielsen).

Navnevalget til Niels Vestol sin sonn Gram, er dog merkverdig.

Spennende emne, har dog liten oversikt over Vestol (som var paa 5 Hud i den aktuelle tidsperioden), skal granske noe mer iht dette.

 

Mvh 

Ole Petter Eriksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen

Jeg er enig vedrorende Odel 1649-50, at Jon Vestol staar oppfort med 4 Hud i Sandaaker (i den forbindelse lurer jeg paa om dette er en notatfeil, hvor det riktige skulle vaere 1 Hud i Vestol og 3 Hud i Sandaaker). Dette paa bakgrunn av at dette er eneste aaret Sandaaker er oppfort med 4 Hud, samt at dette ikke stemmer vedr. lensregnskap 1640-tallet-1660-tallet 3 Hud. Ved odel 1650-51 er den paa 3 Hud, han eier ogsaa 1/2 skinn i Melaas, men her maa det vaere mer (tilsammen 4 1/2 Hud og 4 skinn).

 

Jeg legger merke til en endrng vedrorende Sandaaker fom 1668 tom 1723, er gaardens skyld redusert fra 3 Hud til 2 Hud.

Jeg finner en tilsvarende endring vedrorende Vestol fom 1668 tom 1723, er gaardens skyld oppjustert fra 5 Hud til 6 Hud.

Jeg finner ogsaa Jon Vestol registrert tom. 1674 (1674 kobberskatten; 2 Hud i Sandaaker og 3 geiteskinn paa Vestol), hans kone Ingelev Arnesdatter skal vaere dod 30/1-1672. Vel kun en liten statusrapport saa langt

 

Tilbake til hypotesen til Torbjorn, tar han ikke stilling til opphavet til Jon Vestoll. Han konstaterer  at Jon Vestol har 1 Hud med Odel paa Vestol  (det samme som sonnene til Niels Vestol, og kan vaere en sonn av han, ergo bror til Gram Nielsen).

Navnevalget til Niels Vestol sin sonn Gram, er dog merkverdig.

Spennende emne, har dog liten oversikt over Vestol (som var paa 5 Hud i den aktuelle tidsperioden), skal granske noe mer iht dette.

 

Mvh 

Ole Petter Eriksen

Hei igjen

 

Jeg finner et skille i 1674, vedrorende kobberskatten er den sannsynligvis registrert tidligere dette aaret, enn Odelsskatten.

Vel, som tidligere nevnt finner jeg Jon Vestol inne vedrorende kobberskatten, dog ikke Odelsskatten samme aar.

Dette harmonerer meget godt vedrorende Greger Halvorsen Sletta Holt, kobberskatten registrert med 2 Hud Kjopegods i Sletta,Holt

Jeg finner Greger Halvorsen Sletta ved Odelsskatten dette aaret, med noe Odel paa Vestol og 2 Hud paa Sandaaker i Gjerstad.

Paa bakgrunn av dette regner jeg med at det maa ha blitt foretatt et skifte etter Jon Vestol, dette aaret (1674), samt at hans datter var gift med Greger Halvorsen Sletta, Holt. Jeg finner han ogsaa, i aarene etter 1674, med Odel paa Vestol og 2 Hud Sandaaker.

 

Jeg legger ogsaa merke til andre personer, bosatt i Gjerstad med odel i Vestol (av tidligere nevnte personer i innlegget Lars Vestol og Niels Sunde). Jeg er noe usikker paa tolkningen vedrorende Vestol-Holte sakene, AA 5 anno 1630 og 1634.

En liten stausrapport saa langt.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Hei igjen

 

Jeg finner et skille i 1674, vedrorende kobberskatten er den sannsynligvis registrert tidligere dette aaret, enn Odelsskatten.

Vel, som tidligere nevnt finner jeg Jon Vestol inne vedrorende kobberskatten, dog ikke Odelsskatten samme aar.

Dette harmonerer meget godt vedrorende Greger Halvorsen Sletta Holt, kobberskatten registrert med 2 Hud Kjopegods i Sletta,Holt

Jeg finner Greger Halvorsen Sletta ved Odelsskatten dette aaret, med noe Odel paa Vestol og 2 Hud paa Sandaaker i Gjerstad.

Paa bakgrunn av dette regner jeg med at det maa ha blitt foretatt et skifte etter Jon Vestol, dette aaret (1674), samt at hans datter var gift med Greger Halvorsen Sletta, Holt. Jeg finner han ogsaa, i aarene etter 1674, med Odel paa Vestol og 2 Hud Sandaaker.

 

Jeg legger ogsaa merke til andre personer, bosatt i Gjerstad med odel i Vestol (av tidligere nevnte personer i innlegget Lars Vestol og Niels Sunde). Jeg er noe usikker paa tolkningen vedrorende Vestol-Holte sakene, AA 5 anno 1630 og 1634.

En liten stausrapport saa langt.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen

 

Jeg finner et skille i 1674, vedrorende kobberskatten er den sannsynligvis registrert tidligere dette aaret, enn Odelsskatten.

Vel, som tidligere nevnt finner jeg Jon Vestol inne vedrorende kobberskatten, dog ikke Odelsskatten samme aar.

Dette harmonerer meget godt vedrorende Greger Halvorsen Sletta Holt, kobberskatten registrert med 2 Hud Kjopegods i Sletta,Holt

Jeg finner Greger Halvorsen Sletta ved Odelsskatten dette aaret, med noe Odel paa Vestol og 2 Hud paa Sandaaker i Gjerstad.

Paa bakgrunn av dette regner jeg med at det maa ha blitt foretatt et skifte etter Jon Vestol, dette aaret (1674), samt at hans datter var gift med Greger Halvorsen Sletta, Holt. Jeg finner han ogsaa, i aarene etter 1674, med Odel paa Vestol og 2 Hud Sandaaker.

 

Jeg legger ogsaa merke til andre personer, bosatt i Gjerstad med odel i Vestol (av tidligere nevnte personer i innlegget Lars Vestol og Niels Sunde). Jeg er noe usikker paa tolkningen vedrorende Vestol-Holte sakene, AA 5 anno 1630 og 1634.

En liten stausrapport saa langt.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Men skiftet etter Jon Vestøl (ca. 1674) har du ikke funnet ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men skiftet etter Jon Vestøl (ca. 1674) har du ikke funnet ?

Hei Helge

 

Jeg har saa langt ikke funnet skifte etter Jon Vestol, anno 1674. Jeg legger merke til at han forsvinner fra fogdebokene dette aaret (Odelsskatten), samt at det fremkommer nye menn med Odel paa Vestol og Sandaaker (fom 1674 og fremover).

Jeg skal granske videre, vedrorende fordelingen av godset. Jeg kommer ogsaa til aa studere Vestol-Holte sakene anno 1630, 1634.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen

 

Jeg finner et skille i 1674, vedrorende kobberskatten er den sannsynligvis registrert tidligere dette aaret, enn Odelsskatten.

Vel, som tidligere nevnt finner jeg Jon Vestol inne vedrorende kobberskatten, dog ikke Odelsskatten samme aar.

Dette harmonerer meget godt vedrorende Greger Halvorsen Sletta Holt, kobberskatten registrert med 2 Hud Kjopegods i Sletta,Holt

Jeg finner Greger Halvorsen Sletta ved Odelsskatten dette aaret, med noe Odel paa Vestol og 2 Hud paa Sandaaker i Gjerstad.

Paa bakgrunn av dette regner jeg med at det maa ha blitt foretatt et skifte etter Jon Vestol, dette aaret (1674), samt at hans datter var gift med Greger Halvorsen Sletta, Holt. Jeg finner han ogsaa, i aarene etter 1674, med Odel paa Vestol og 2 Hud Sandaaker.

 

Jeg legger ogsaa merke til andre personer, bosatt i Gjerstad med odel i Vestol (av tidligere nevnte personer i innlegget Lars Vestol og Niels Sunde). Jeg er noe usikker paa tolkningen vedrorende Vestol-Holte sakene, AA 5 anno 1630 og 1634.

En liten stausrapport saa langt.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Interessant!  Jeg ser for øvrig av flere skifter på Vestøl i perioden 1722-1732 at navnene Gregers og Ingelef går igjen der på gården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant!  Jeg ser for øvrig av flere skifter på Vestøl i perioden 1722-1732 at navnene Gregers og Ingelef går igjen der på gården.

Hei igjen Oddbjorn

 

Du har rett i din antydning, vedrorende Greger og Ingelev navnene paa Vestol (med opphav paa Sletta, Holt).

 

Jeg har naa funnet flere skifter, Ingelev 1/10-1705 gift med Niels Larsen Vestol (sonn av Lars Nielsen Vestol),avkom Greger 1705-1732

Greger Nielsen gift med Anne Erichsdatter, avkom Niels.

Vedrorende skiftet anno 1705, fremkommer det farsarv paa Vestol 12/9-1693 (Greger Halvorsen Sletta, Holt).

 

Videre skiftet etter Liv 18/7-1722 gift med Jens Andersen (flere avkom av barna finner man ogsaa datteren Ingelev).

Vedrorende skiftet anno 1722, fremkommer det farsarv paa Vestol 12/9-1693 (Greger Halvorsen Sletta, Holt).

 

Dette finner man ogsaa igjen etter skiftet til sonnen Halvor Gregersen (sonn av Greger Halvorsen Sletta, Holt farsarv 12/9-1693), ogsaa Halvor faar en datter ved navn Ingelev (dor like etter sin far).

 

Jeg har saa langt ikke funnet fornavnet til Jonsdatter (datter av Jon Vestol og har saa langt ikke funnet hans hustru Ingelev Arnesdtr)

gift med Greger Halvorsen Sletta, Holt.

 

Dette til orientering. Jeg skal granske videre paa dette feltet.

 

Vedrorende opphavet til Jon Vestol (gift med Ingelev Arnesdatter +1671), skal jeg granske mer.

Avslutningsvis maa jeg nok smore meg med litt taalmodighet, vedrorende sporsmaal til Torbjorn.

Dette vedrorer selvsagt Jon Vestol, Niels Jensen Vestol/Sunde og Lars Nielsen Vestol/Holte (sitter igjen med et inntrykk av at det er 2 forskjellige familier paa Vestol ca 1620-1635, dette paa bakgrunn av Agder-brev AA5 22/2-1630 nr.115 og AA5 13/2-1634 nr.233).

Synspunkter vedrorende de 2 nevnte Agder-brev, vil jeg sette meget stor pris paa.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen

 

Min lille monolog. Vedrorende Vestol, og eiere vedrorende kobberskatten 1674. Jeg gjor oppmerksom paa at Vestol var paa 6 Hud (se tidligere innlegg)

1. Jon Vestol 2 Hud og 3 Geiteskinn

2. Niels Sunde 5 Geiteskinn.

3. Lars Vestol 5 Geiteskinn.

4. Det mangler mao 9 skinn, dette fremkommer dog i 1701 (Gjerstad Prestebol 9 1/5 skinn).

Regnskapet ift. 6 Hud er mao paa plass.

 

1.1 Jon Vestol (se tidligere innlegg), kan kun ha hatt et barn. 1 Datter gift med Greger Halvorsen, dette paa bakgrunn av at hele Odelen til Jon Vestol overfores i sin helhet til, ekteparet Greger Halvorsen Sletta, Holt og Jonsdatter (gift paa 1650-tallet). Se ogsaa skifter, arv. 

 

2.1 Niels Jensen Sunde ca 1610-1675 (se Odelsskatten 1676, barn). Eier noe i Sunde 3 Geiteskinn, broderlodd (sonner iht skifte var 3/7 skinn, samt 1 Hud paa Vestol (dette er dog pantsatt 20/3-1667). Skiftet etter Niels Jensen Sunde er datert 5/10-1675. Dette blir senere innfridd av hans sonn Lars Nielsen (som fremkommer i skiftet med dato/aar, tinglysning)

 

3.1. Her ble jeg noe forbauset. Lars Vestol ca. 1638, er Lars Nielsen sonn av Niels Jensen Sunde. Dette fremkommer i senere skifter.

Lars Nielsen Vestol (gift med Aslaug Mikkelsdatter skifte 18/1-1697). Her fremkommer det at han er sonn av Niels Jensen Sunde, han eier 2 Hud paa Vestol og 3/7 Skinn paa Sunde (farsarv 5/10-1675). Paret har 3 barn; Anne gift med Salve Tollefsen Holte (Gjerstad), Maren/Mari gift med Aanon Olsen Lunden, og Niels Larsen ugift. Niels Larsen blir senere gift med Ingelev Gregersdatter (se tidligere innlegg, skifter 1/10-1705).

Litt mer informasjon vedrorende skiftet anno 1705, Niels Larsen Vestol har arvet 6 skinn paa Vestol og 3/28 skinn paa Sunde, hans far er tilstede ved skifte.

Niels Larsen Vestol sin avdodes kones arv var 7 5/6 skinn paa Vestol (farsarv) Dette forklarer ogsaa de senere skifter paa Vestol (med mye eiendom paa gaarden)

 

Min lille statusrapport, da jeg trengte mer bakgrunnsinformasjon (dette med tanke paa aa vurdere de personer som er nevnt i hovedtraaden)

Jeg vil dog nevne at jeg ikke har gransket, de andre barna til Niels Jensen Sunde, men det burde gi et bedre utgangspunkt for aa vurdere/plassere personer i hovedtraaden.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

 

 

Endret av Ole Petter Eriksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen

 

Min lille monolog. Vedrorende Vestol, og eiere vedrorende kobberskatten 1674. Jeg gjor oppmerksom paa at Vestol var paa 6 Hud (se tidligere innlegg)

1. Jon Vestol 2 Hud og 3 Geiteskinn

2. Niels Sunde 5 Geiteskinn.

3. Lars Vestol 5 Geiteskinn.

4. Det mangler mao 9 skinn, dette fremkommer dog i 1701 (Gjerstad Prestebol 9 1/5 skinn).

Regnskapet ift. 6 Hud er mao paa plass.

 

1.1 Jon Vestol (se tidligere innlegg), kan kun ha hatt et barn. 1 Datter gift med Greger Halvorsen, dette paa bakgrunn av at hele Odelen til Jon Vestol overfores i sin helhet til, ekteparet Greger Halvorsen Sletta, Holt og Jonsdatter (gift paa 1650-tallet). Se ogsaa skifter, arv. 

 

2.1 Niels Jensen Sunde ca 1610-1675 (se Odelsskatten 1676, barn). Eier noe i Sunde 3 Geiteskinn, broderlodd (sonner iht skifte var 3/7 skinn, samt 1 Hud paa Vestol (dette er dog pantsatt 20/3-1667). Skiftet etter Niels Jensen Sunde er datert 5/10-1675. Dette blir senere innfridd av hans sonn Lars Nielsen (som fremkommer i skiftet med dato/aar, tinglysning)

 

3.1. Her ble jeg noe forbauset. Lars Vestol ca. 1638, er Lars Nielsen sonn av Niels Jensen Sunde. Dette fremkommer i senere skifter.

Lars Nielsen Vestol (gift med Aslaug Mikkelsdatter skifte 18/1-1697). Her fremkommer det at han er sonn av Niels Jensen Sunde, han eier 2 Hud paa Vestol og 3/7 Skinn paa Sunde (farsarv 5/10-1675). Paret har 3 barn; Anne gift med Salve Tollefsen Holte (Gjerstad), Maren/Mari gift med Aanon Olsen Lunden, og Niels Larsen ugift. Niels Larsen blir senere gift med Ingelev Gregersdatter (se tidligere innlegg, skifter 1/10-1705).

Litt mer informasjon vedrorende skiftet anno 1705, Niels Larsen Vestol har arvet 6 skinn paa Vestol og 3/28 skinn paa Sunde, hans far er tilstede ved skifte.

Niels Larsen Vestol sin avdodes kones arv var 7 5/6 skinn paa Vestol (farsarv) Dette forklarer ogsaa de senere skifter paa Vestol (med mye eiendom paa gaarden)

 

Min lille statusrapport, da jeg trengte mer bakgrunnsinformasjon (dette med tanke paa aa vurdere de personer som er nevnt i hovedtraaden)

Jeg vil dog nevne at jeg ikke har gransket, de andre barna til Niels Jensen Sunde, men det burde gi et bedre utgangspunkt for aa vurdere/plassere personer i hovedtraaden.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Meget bra jobbet, Ole Petter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tore Steen Karlsen har tidligere vært innom navnet Ingeliv/Ingeleiv, som kone av Jon Vestøl, Ingeliv Arnesdatter, med en oppkalt datter. Den eldste Ingeleiv jeg kjenner er Ingeleiv Jørgensdatter fra Ljøstad på Vegåshei, datter av Jørgen Gundersen og en Aasulsdatter fra Våje. Ingeleiv ble født ca. år 1510, og hun giftet seg med Jon Kittelsen fra Haugen i Gjerstad, som bosatte seg på Nærstad på Vegårsheia. Ingeleiv ga vitneprov i en sak på palmesøndag den 31/3-1588, der hun opplyste at hun var født og oppvokst på Ljøstad, gift med Jon Kittelsen Nærstad fra Haugen i Gjerstad, og hun var bestemor til Jon Lunde. Som medgift brakte Ingeleiv med seg 1 hud i Uberg, 1 hud i Våje, og halve Vormevik, alt fra hennes morsarv, og tilsvarende broren Torvilds eierdeler. Ingeleiv giftet seg om etter Jons død. I 1588 var hun bosatt i Holt, trolig hos barnebarnet Jon Lunde. Kanskje navnet kom til Vestøl fra Vegårsheia ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tore Steen Karlsen har tidligere vært innom navnet Ingeliv/Ingeleiv, som kone av Jon Vestøl, Ingeliv Arnesdatter, med en oppkalt datter. Den eldste Ingeleiv jeg kjenner er Ingeleiv Jørgensdatter fra Ljøstad på Vegåshei, datter av Jørgen Gundersen og en Aasulsdatter fra Våje. Ingeleiv ble født ca. år 1510, og hun giftet seg med Jon Kittelsen fra Haugen i Gjerstad, som bosatte seg på Nærstad på Vegårsheia. Ingeleiv ga vitneprov i en sak på palmesøndag den 31/3-1588, der hun opplyste at hun var født og oppvokst på Ljøstad, gift med Jon Kittelsen Nærstad fra Haugen i Gjerstad, og hun var bestemor til Jon Lunde. Som medgift brakte Ingeleiv med seg 1 hud i Uberg, 1 hud i Våje, og halve Vormevik, alt fra hennes morsarv, og tilsvarende broren Torvilds eierdeler. Ingeleiv giftet seg om etter Jons død. I 1588 var hun bosatt i Holt, trolig hos barnebarnet Jon Lunde. Kanskje navnet kom til Vestøl fra Vegårsheia ?

 

 

 

 

Mange takk for din tilbakemelding, fint med en ny brikke med i emnet. Haugen, Holte, Vestol og Sunde i Gjerstad, gaardsbruk jeg har sjekket i forbindelse med emnet. Jeg har ogsaa notert meg Eskeland i saa maate.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Vestøl var en gård på 5 huder.  

 

Det finnes to Agder-brev som omhandler gården.  Det ene er datert 22/2 1630, og vi får der høre at Helje Halvorsdatter på Holte kommer i retten og bekjenner at hun og hennes mann, Laurits Nielsen, pantsetter 1 hud "i den østere Part" av Vestøl som sikkerhet for et nytt lån på 20 spesceidaler og et gammelt lån på tilsvarende beløp til Niels Vestøl.  Denne Niels Vestøl kalles senere i brevet for Niels Jensen.

 

Det andre brevet er datert 13/2 1634, og da er det Laurits Nielsen på Holte som selv kommer i retten og bekjenner at han har pantsatt 1 hud, som er hans egen odel, i Vestøl til Niels og Jon Vestøl.  Den gamle gjelda er muligens betalt, for denne gangen gjelder det et lån på 105 riksdaler.  

 

Går vi så til skattematrikkelen 1647, finner vi følgende godsfordeling på Vestøl:

 

- 5 gsk er krongods, som Jon Vestøl leier.

- Jon Vestøl eier selv 1 hud.

- Presten eier 3 gsk.

- Niels Vestøl eier 1 1/2 hud.

- Jens Sunde eier 1/2 hud.

Hei Oddbjorn

 

Jeg legger frem ditt innlegg, for aa gi en bedre oversikt vedrorende emnet.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Når det gjelder Vestøl, har vi i alle fall to slekter tidlig på 1600-tallet:

 

Jon Vestøl, født ca. 1592 (72 år i 1664). Nevnt 1634-1669. Er kalt Nilsen, uten at jeg har sett denne kilden. Jeg mener han er gift med den Ingelif Arnesdatter som akkurat har fått sin gravstøtte satt opp ved kirkegårdsmuren i Gjerstad. Hun døde 30. januar 1672 på Vestøl.

 

Disse, ut fra Jon Vestøls gods i Sandåker, mener jeg har en datter, gift med Gregers Halvorsen Sletta i Holt. Vi får i skiftet etter sønnen Halvor i 1711 vite at han har arvet 1 hud 6 kalveskinn i Sandåker etter sin mor.

 

Jonsdatteren og Gregers har barna: Jens, Halvor, Knut, Magnhild, Jon, Ingeliv og Liv.

 

 

Nils Vestøl nevnes ved kongehyllinga 1610 og som krone og leilendingsbonde på Vestøl samme år. Ei Ingri Vestøl står i 1624 med 1/2 hud i Eskeland. Han er gift og jeg mener han er far til.

 

1. Laurits Nilsen Vestøl. Gift med Helje Halvorsdatter Holte. Han arvet 1 hud i Vestøl som må bli et brorlodd.

 

2. Nils Nilsen Vestøl. I kongens tjeneste 1624 og hadde som odel i Vestøl 1 hud. Brorlodd.

 

3. Gram Nilsen Husås i Søndeled. Gift til Husås, trolig med ei datter av Gro, nevnt 1610. Eide 1624 1 hud i odel i Vestøl. Brorlodd.

 

4. En datter (Anne) trolig gift med Jens Sunde. Arvet 1/2 hud i Vestøl (Søsterlodd) som Jens Sunde står med i 1647-1650. Han kan være den Jens Vestøl som nevnes allerede i 1608.

 

   Disse hadde igjen sønnen:

 

A) Nils Jensen Vestøl (1624) og på Sunde fra 1666. Han er gift og far til Tjøstol Nilsen Sunde, Inger Nilsdatter, gift med Salve Olsen Haugane Sunde, Gro Nilsdatter, gift med Erik Fredriksen Ulltveit, Laurits Nilsen Vestøl, gift med Aslaug Mikkelsdatter, Jens Nilsen Sunde/Løyte, gift med Ingeborg Knutsdatter visstnokk fra Moland på Vegårshei, Ellef Nilsen Bakken under Sunde, gift med Åshild Gundersdatter Fone, Knut Nilsen Sunde 1 år i 1666, nevnt 1675-1676, Marite Nilsdatter og Berete Nilsdatter, nevnt i Fogdeskatten 1675-1676 med eiendom i Sunde.

 

I tillegg har vi en Ellef Knudsen Vestøl gift 1695 med Birgitte Ellefsdatter Lunden Søndre. De hadde en sønn Ole, 2 år i 1701. Denne Ellef hadde vært gift før og hadde en datter Åste Ellefsdatter, skifte 23. januar 1697. Gift med Bjørn Håvorsen Sandåker fra Heiland. En sønn Håvor, 3 år i 1697.

 

 

TSK.

 

Hei Torbjorn

 

Jeg legger frem din hypotese paa ny, da det er mange innlegg. Dette paa bakgrunn av aa faa frem et oversiktelig bilde.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har noen synspunkter/sporsmaal vedrorende hypotesen. 

Litt bakgrunn.

1. Det er etterkommere av Jon Vestol  ca 1592-1674 og hans hustu (Ingelev Arnesdatter + 30/1-1672, sin datter (som blir gift til Sletta, Holt) som senere er eiere paa Vestol.

2. Det er etterkommere av Niels Jensen Sunde ca 1610-1675 og hans hustru, sine barn som blir eiere paa Sunde (et lite unntak Knud Tolfsen, hans bror Salve Tolfsen Holte var gift med Mari Larsdatter Vestol , som var  Niels Jensen Sunde sin sonnedatter Lars Nielsen Vestol ca 1639-1719 gift med Aslaug Mikkelsdatter.

3. Lars Nielsen Vestol sine etterkommere er tidligere belyst.

4. 2 sonner av Niels Jensen Sunde blir eiere paa Sunde, med mye eiendom Jens Nielsen ca 1653-1712 og Eillef Nilsen ca 1660-1728. Lars Nielsen Vestol og Eilef Nielsen Sunde, blir formyndere som faderbrodre (ved skiftet etter Jens Nielsen Sunde anno 1712).  Jeg skal ikke legge ut hele slekten, stanser her.

 

Tilbake til hypotesen.

 

1. Jeg lurer paa denne Ingelev Arnesdatter + 30/1-1672, som naa har faat sin egen gravstotte paa Gjerstad. Har du noen kunnskap vedrorende dette?????

 

2. Jeg leser at Jens Sunde var gift med Anne, har du noe mer informasjon her????

 

3. Niels Vestol nevnt 1610. Jeg har ikke funnet Ingri Vestol nevnt i 1624, med 1/2 Hud i Eskeland, hvor finner jeg kildegrunnlaget ?????

 

4. Jeg finner anno 1624 Niels Nielsen Vestol 1 Hud og Gram Nielsen (Husaas) med 1 Hud paa Vestol, hva jeg lurer paa her er Lars Nielsen Holte (som har pantsatt sin hud, til Jens Nielsen Vestol/ senere Sunde som er gift med hans soster Anne). Hvorfor fremkommer ikke Anne sin Odel anno 1624 ????

 

5. 1. Lars Nielsen Vestol/Holte paa sine barns vegne, Odel paa Tveitan i Bamble 3 Geiteskinn. Undres over dette ???

5.2. Jeg tar ogsaa med 2 andre personer i Sondeled i saa maate, med fellesnevner paa Lindstol. Gram Nielsen Husaas paa hans kvinnes vegne 1 sk. Lindstol, samt Knud Olsen Garta 1/2 Hud i Lindstol og 1 Geiteskinn med Odel paa Tveitan i Bamble. Har du vurdert dette????

 

6.1. Jeg leser anno 1647 (Tveitan i Bamble), at dette er Ellef Topdals arvinger.....................................?????????

6.2. Alternativt, mer sannsynlig Arnold Tveitan, med 2 sostre i Sondeled.

 

Jeg prover aa faa en kronologisk oversikt, vedrorende barn av Niels Vestol.

Avlslutningsvis vil jeg presisere at mine sporsmaal ikke er vondt ment, da vi har felles interesser i aa lose dette utfordrende emnet.

 

Jeg vil sette meget stor pris paa tilbakemeldinger, vedrorende dette. Paa forhaand takk.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

 

 

 

 

 

 

Endret av Ole Petter Eriksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har noen synspunkter/sporsmaal vedrorende hypotesen. 

Litt bakgrunn.

1. Det er etterkommere av Jon Vestol  ca 1592-1674 og hans hustu (Ingelev Arnesdatter + 30/1-1672, sin datter (som blir gift til Sletta, Holt) som senere er eiere paa Vestol.

2. Det er etterkommere av Niels Jensen Sunde ca 1610-1675 og hans hustru, sine barn som blir eiere paa Sunde (et lite unntak Knud Tolfsen, hans bror Salve Tolfsen Holte var gift med Mari Larsdatter Vestol , som var  Niels Jensen Sunde sin sonnedatter Lars Nielsen Vestol ca 1639-1719 gift med Aslaug Mikkelsdatter.

3. Lars Nielsen Vestol sine etterkommere er tidligere belyst.

4. 2 sonner av Niels Jensen Sunde blir eiere paa Sunde, med mye eiendom Jens Nielsen ca 1653-1712 og Eillef Nilsen ca 1660-1728. Lars Nielsen Vestol og Eilef Nielsen Sunde, blir formyndere som faderbrodre (ved skiftet etter Jens Nielsen Sunde anno 1712).  Jeg skal ikke legge ut hele slekten, stanser her.

 

Tilbake til hypotesen.

 

1. Jeg lurer paa denne Ingelev Arnesdatter + 30/1-1672, som naa har faat sin egen gravstotte paa Gjerstad. Har du noen kunnskap vedrorende dette?????

 

2. Jeg leser at Jens Sunde var gift med Anne, har du noe mer informasjon her????

 

3. Niels Vestol nevnt 1610. Jeg har ikke funnet Ingri Vestol nevnt i 1624, med 1/2 Hud i Eskeland, hvor finner jeg kildegrunnlaget ?????

 

4. Jeg finner anno 1624 Niels Nielsen Vestol 1 Hud og Gram Nielsen (Husaas) med 1 Hud paa Vestol, hva jeg lurer paa her er Lars Nielsen Holte (som har pantsatt sin hud, til Jens Nielsen Vestol/ senere Sunde som er gift med hans soster Anne). Hvorfor fremkommer ikke Anne sin Odel anno 1624 ????

 

5. 1. Lars Nielsen Vestol/Holte paa sine barns vegne, Odel paa Tveitan i Bamble 3 Geiteskinn. Undres over dette ???

5.2. Jeg tar ogsaa med 2 andre personer i Sondeled i saa maate, med fellesnevner paa Lindstol. Gram Nielsen Husaas paa hans kvinnes vegne 1 sk. Lindstol, samt Knud Olsen Garta 1/2 Hud i Lindstol og 1 Geiteskinn med Odel paa Tveitan i Bamble. Har du vurdert dette????

 

6.1. Jeg leser anno 1647 (Tveitan i Bamble), at dette er Ellef Topdals arvinger.....................................?????????

6.2. Alternativt, mer sannsynlig Arnold Tveitan, med 2 sostre i Sondeled.

 

Jeg prover aa faa en kronologisk oversikt, vedrorende barn av Niels Vestol.

Avlslutningsvis vil jeg presisere at mine sporsmaal ikke er vondt ment, da vi har felles interesser i aa lose dette utfordrende emnet.

 

Jeg vil sette meget stor pris paa tilbakemeldinger, vedrorende dette. Paa forhaand takk.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Hei Ole Petter, jeg har ingen forutsetninger for å gi korrekte svar på dine spørsmål over, og som sagt er det Torbjørn som har supplert det meste av informasjonen omkring Vestøl. Jeg kan imidlertid gi deg litt mere å lure på. Først vil jeg likevel takke for ytterligere informasjon omkring Tveitan i Bamble, som i det minste er ny for meg.

 

5.2 Meg bekjent er ikke Knud Olsen Garte registrert med hustru, så spørsmålet er om det er hans eget gods både i Lindstøl og i Tveitan.

 

6.1 Vi har vært innom Christen Hjorth Topdal, og fått forslag om at hans patronym var Eivindsen. Din Ellef eller Eilev Topdal er imidlertid ukjent for meg. Ref. også til utvekslingen av informasjon vedrørende Nersten i Øyestad, og makeskiftet på Ve i 1630 der brødrene Vrold og Tarald Rasmussen Flosta var involvert.

 

6.2 Når du så nevner Arnold Tveitan med 2 søstre på Søndeled lurer jeg virkelig. Dette er et sjeldent navn etter tiden og distriktet, og plutselig dukker det opp en både på Nersten og på Tveitan. Ifølge Oddbjørn er navnet Arnold på Nersten korrekt, ikke Arnulv/Arnuld som jeg trodde. Mystisk..

 

Jeg vil til slutt nevne et notat jeg har om en Anders Lauritsson på Ve g.m. Torborg Arnesdatter (nye tilfeldigheter ?), som fikk sønnen Nils Andersen som flyttet til Østenbo omkring 1615 og døde ca. 1638, g.m. Aase Halvorsdatter Løddesøl, og med 7 kjente barn. Aase var datter av Halvor Stiansen Løddesøl, så kan man spørre hvor Anders kom fra..

 

Endret av Helge Berntsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar med denne udokumenterte opplysningen fra en slektstavle i My Heritage der Anders Lauritsson antas å være en halvbror av Christen Hjorth på Ve..

 

Christen Ellefsen Hjort

 

Birthdate: 1570

Death: Died March 22, 1642

 

Immediate Family:

 

Son of Eiliv Arnulvsen Udjus and N.N. Christophersdatter Jomfruland

Husband of Eline Olufdatter Holmegaard

Father of Nils Christensen Ve, Lensmann

Brother of Gunnhild Eilivsdatter; Arnold Eilivsson Søtholt; Gunvald Eilivsen Borgen and NN Eilevsdatter Udjus

Half brother of Anders Lauritsen Ve

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.