Gå til innhold
Arkivverket
Oddbjørn Johannessen

Våg i Bamble, 1600-tallet

Recommended Posts

Oddbjørn Johannessen

I rosstjenestemanntallet 1644 ser jeg at min ane Niels Simonsen Strengereid (Holt i Nedenes len/Aust-Agder) står oppført med 1 huds gods i "Wog i Bamle".  Jeg tolker det som Våg i Bamble, og jeg har få (eller ingen) holdepunkter for å vurdere hvor dette kommer fra.  Jeg finner det ikke hos ham eller hans nærmeste kjente slekt verken før eller siden. Kan det være pantegods?

 

Uten at jeg ser noen umiddelbar sammenheng, tar jeg likevel - til videre ettertanke - med at i OM 1624 er det en hel gruppe mennesker fra Nedenes len som i fellesskap eier en odelspart på 2 1/2 hud i Våg i Bamble:  Jørgen Gjeruldsen Våje, Oluf Gundersen Våje, Wellek Gjeruldsen, Jon Gjeruldsen Nattvik, Halstein Olufsen Håbbestad, Oluf Olufsen Kroken, Erik Eriksen Østerhus og Karen Olufsdatter.

 

I Harald Holfeldt Roschers artikkel "Omkring de eldste kjente eierne av Voie i Moland", AHÅ 50/1972, framgår det at det her er snakk om to familegrupper med tilknytning til Voie/Våje i Austre Moland.  Kort fortalt:  Jørgen, Wellek og Jon Gjeruldssønner var barn av Gjeruld Olufsen Våje (Håbbestad) og Anne Eivindsdatter - mens de øvrige var etterkommere etter Anne Eivindsdatters 2. ektemann, Oluf Olafsen Våje i hans 1. ekteskap med Åse Halsteinsdatter.  Jørgen Gjeruldsen Våje og Oluf Gundersen Våje står nevnt først, fordi de var oppsittere på hvert sitt Våje-bruk.  Oluf Gundersen tilhørte neste generasjon, som sønn til Gunder Olufsen Våje - som, ut fra Roschers resonnement, må ha vært bror til Halstein Olufsen Håbbestad, Oluf Olufsen Vestre Kroken (Holt) og Karen Olufsdatter.  Alle disse har vært barn av Oluf Olafsen Våje og Åse Halsteinsdatter.  Hva så med Erik Eriksen Østerhus?  Han omtales under Østerhus (Landvik) i OM 1624 som en stesønn av Erik Aamundsen Østerhus i Landvik.  Erik Eriksens far må enten ha vært en avdød Erik Olufsen Våje, eller moren må ha vært en NN Olufsdatter Våje.

 

Det kan føyes til at den samme gruppen også sitter på annet odelsgods i Bratsberg len i 1624 – nærmere bestemt 1 hud i Mo i Bamble og 2 h 2 ¼ ksk i Lundereid (”Lønnerødt”) i Sannidal.

 

Er det noen Bamble-eksperter som kan bidra til å kaste lys over dette?

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Biberg Kristensen

Jeg har arbeidet mye med Bamble på 1700-tallet, men så langt tilbake som til tidlig 1600-tall er jeg helt blank. Imidlertid kan jeg gjengi hva C. S. Schilbred skriver om Våg-gårdene i dette tidsrommet (om det hjelper deg noe vet jeg ikke):

 

C.S. Schilbred: Bygdebok for Bamble. I. Gårdenes historie til omkring 1814

Våg Gård nr. 83 (vestre) og 84 (østre).

Våggårdene ligger i Bambles syd-østre hjørne ved fjorden innenfor Vågøya. Den vestre Våg-gården, ligger nede ved sjøen med Valle som nabo mot vest. Østre Våg, som ligger i nordøstlig retning for vestre Våg, har Finmark og Vestre Tveten som nærmeste naboer i nord. Øst for Våggårdene ligger en halvøy, som i nord er begrenset av Trosbyfjorden og i sydvest av fjorden bak Vågøya, mens den i sydøst støtter ut mot Jomfrulandsrenna.

På østre Våg er funnet et emne til lodd av kleber. Sammen med dette skal det være funnet en kvernstein, et spinnehjul, en lang trekantet stein med 2 hull, en likearmet bronsespenne samt en del steins,aker som nå er tapt.

Blant godset til St. Stephans og St. Georgs hospital i Tunsberg oppføres i en avskrift fra 1445 «Waghe xij aura boll gar af ij huder».1)

I 1528 finner vi nevnt Trvnd og Ewind på Wog.2)

Bamble prestebol nevnes i 1575 som eier av ½ hud i Nedrewogh, idet Hr. Anders Villumssøn hadde byttet dette til prestebolet mot 4 øresbol i Gonge.3)

Gest Wogh var leverandør av ekestolper 1585-6.

Begge Våg-gårdene oppføres som halvgårder omkring 1600. I 1611 var Mattis og Ole oppsittere, og de nevnes også de følgende år. Omkring 1620 har imidlertid Morten avløst Ole, og i 1630 finner vi at Laurits har etterfulgt Mattis.

Laurits og Morten nevnes fremdeles i 1635. I 1640 finner vi imidlertid Laurits og Gunder. Den sistnevnte som var bosatt på Nedre eller

Vestre Våg

oppføres med hustru i kopskattmanntallet av 1645.

Nedre Våg, som hadde en skyld på 3 huder, tilhørte i 1650 Laurits Rømlingen i Sannidal.

Landkommisjonen av 1661 anfører om gården: Ingen herlighet til uten ringe skog til gjerdefang.

I matrikkelen av 1665 opplyses at det ble sådd 2 og avlet 3½ tønner korn på Nedre Våg. Av dyr var det 3 kuer, 1 ungnaut og 6 småkreaturer der, altså ingen hest. Videre leser vi: Ingen nyttig skog til, ingen leilighet til humle, intet rydningsland.

Gunder Våg var ifølge fogdens manntall 38 år i 1664, men alderen må være noe lavt ansatt, da han hadde sittet på gården i omkring 25 år. En sønn, Ole, var 14 år. Presten oppfører i 1666 to andre sønner Eluf, 10, og Amund, 5 år gl.

Gunder oppføres fremdeles som bruker i midten av 1670-årene. Som eier finner vi ennå omkring 1670 Laurits Rønningen. I 1680 står Simen Lauritssøn, muligens sistnevntes sønn, som eier og bruker. Søfren er bruker fra ca. 1685 til i begynnelsen av 1690-årene, deretter finner vi Henrik til omkring århundreskiftet. I 1690-årene er Simen Lauritssøn eier sammen med Johannes Olssøn, senere Henrik Cart «et consortes,». Den sistnevnte, hvis fulle navn var Henrik Mortensen Cart, skjøtet i 1707 1 hud og 1 kalvskinn i Vestre Våg med bygsel til Peder Poulsen i Kragerø. Poulsen utstedte i 1709 bygselseddel på 1½ hud i Vestre Våg til Niels Halvorssøn Langøy, og i 1712 ga han Lars Anderssøn bygselseddel på 2 huder i Vestre Våg på livstid. Lars hadde da allerede bodd på gården i flere år. Han hadde i 1705 en sønn Jørgen til dåpen, og kalles allerede da Lars Waag, likeledes i 1708 ved datteren Maries dåp, og i 1711 opplyses at Lars med hustru og 3 barn var bosatt på Vestre Våg. En datter Guri finnes døpt i 1712. [...]

 

Østre Våg

I kopskattmanntallet av 1645 står oppført Alf Våg med sin kvinne, og disse folkene har bodd på den østre gården.

Denne eiendommen, som tidligere ble skattet for haIvgård, opplyses i 1650 å være lagt for ødegård. Den hadde en matrikkelskyld på 2 huder og lå til Oslo Hospital. Senere står eindommen igjen som halvgård.

Landkommisjonen av 1661 bemerker at det ikke hørte noen herlighet til Østre Våg uten skog til gårdens «Nødenhed».

I matrikkelen av 1665 leser vi om det samme tema: Ingen nyttig skog. Videre opplyser denne kilde at det ble sådd 2 og avlet 3½ tønner korn på Østre Våg og at det var 3 kuer, 1 ungnaut og 6 småkreaturer der. Det var altså ingen hest på gården. Ellers finner vi notatene: Ingen leilighet til humle, intet nyttig5) rydningsland.

Soknepresten opplyser i 1666 at Alf Halvorssøn på Østre Våg var 60 år gl. og hadde 3 sønner: Stoe, 7, Halvor, 4, og Zacharias, 1½ år gl.

Lars eller Laurits var oppsitter på Østre Våg fra omkring 1670 til i midten av 1680-årene. I 1686 ble han stevnet av Oslo Hospitals forstander p. g. a. restanser for 1679 og 83 à 3 rdlr., men Daniel Paasche som mødte på hans vegne, fremla kvittering for 1683. Det ble opplyst at Laurits Våg var ganske forannet og gikk omkring og betlet sitt brød.

Den neste bruker, Oluf eller Ole nevnes fra siste halvdel av 1680-årene, men er allerede i midten av det følgende decennium avløst av Niels. Den sistnevntes kone ble begravet i 1703 uten navns nevnelse. Året etter giftet Niels seg med Karen Stensdtr., og en datter, Anne, sees døpt i 1707.

Hans Hanssøn fikk stedsmålseddel6) i 1709, men allerede det følgende år ble gården bygslet bort til Peder Søtholt. Den sistnevnte, Peder Erikssøn, som var født ca. 1660 og sønn av lensmann Erik Arnoldssøn Søtholt, ble på Østre Våg til sin død.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Takk skal du ha, Leif.  Jeg hadde nok egentlig ikke forventet særlig respons - men veldig fint å få med hva Schilbred skriver.  Jeg får se om det kan være et spor det er mulig å følge der.

 

Erik Arnoldson Søtholt var vel i hvert fall Christen Hjorths nevø, om jeg ikke tar feil?

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Biberg Kristensen

Jeg glemte å ta med fotnotene, de kan være av interesse:

 

Noter:

  • D. N., bd. IX, s. 272.
  • N. R. og J. B., bd. IV, s. 38.
  • Pouel Huitfeldts stiftsbok, s. 51. Jfr. under omtalen av Gonge.
  • Se under Vestre Kjørstad.
  • Vi bemerker at ordet nyttig her er tatt med.
  • Et stedsmål var det som en ny fester betalte til eieren ved skifte av feste. (Molbech «Dansk Ordbog»)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Trond Hafredal

Våg grenser til Finmark i øst og Valle i Vest,hoved bøle ble kjøp opp av Fineid slekt, på 1700 tallet om samtidig som Finmark ble overtatt av Fineid slekt,etterkommere av Klas Tygesen.Mvh Trond Hafredal

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Jeg vet du ikke liker det, Oddbjørn, men jeg må nesten bringe inn Ormestad-slekten igjen. Er det noen som vet om Laurits Simonsen f. ca. 1608 var gift og hadde en sønn kalt Simon ?

 

DN-referansen til Schilbred må være feil, men det at Kjørstad nevnes er interessant. Hva gjelder den referansen tro ?

 

Jeg minner om arvefordelingen etter Aasul Torjesen Haugen Gjerstad i 1620, da sønnen Kittel fikk en hud i Kjørstad, og datteren Kirsten fikk 1 hud i Vestre Kjørstad.

Endret av Helge Berntsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Biberg Kristensen

Jeg la inn bare en del av teksten fra kapitlet om Våg. Fotnote 4 som viser til Kjørstad gjelder ikke det som er referert her, men en overdragelse i 1759. Her er avsnittet:

 

«Ved skjøte av 1759 overdro Christen Torbjørnssøn den andre halvparten av gården til Abraham Hanssøn for 220 rdlr. Den sistnevnte som var fra Valsrød4) var samme år blitt gift med hans datter Mari. Av dette ekteskap var det flere barn, som er nevnt under Valsrød.»

 

Jeg har klippet og limt teksten fra en scannet og OCR-et HTML-utgave av bygdeboka som jeg har fått av en venn. Men det skjer rare ting ved klipping og liming av HTML her på forumet som jeg ikke er herre over. Derfor falt nummereringen av fotnotene bort.

Endret av Leif Biberg Kristensen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Jeg vet du ikke liker det, Oddbjørn, men jeg må nesten bringe inn Ormestad-slekten igjen. Er det noen som vet om Laurits Simonsen f. ca. 1608 var gift og hadde en sønn kalt Simon ?

 

DN-referansen til Schilbred må være feil, men det at Kjørstad nevnes er interessant. Hva gjelder den referansen tro ?

 

Jeg minner om arvefordelingen etter Aasul Torjesen Haugen Gjerstad i 1620, da sønnen Kittel fikk en hud i Kjørstad, og datteren Kirsten fikk 1 hud i Vestre Kjørstad.

 

Det er greit, Helge  :D   Og jeg ble jo faktisk litt interessert i denne Lauritz Rønningen/Ryningen fra Sannidal, som i 1650 eide de 3 hudene i Nedre Våg, og som muligens hadde en sønn med navnet Simon (jf. Niels Simonsen Strengereid som eide 1 hud i Våg i 1644).  Er det noen som kjenner Lauritz Rønningens patronym?

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Tja, jeg snublet over en slektsoversikt på nettet (uten kildehenvisninger, selvsagt), der denne Lauritz Rønningen kalles Toresen (med opphav i Farsjø).  Det skal man jo ikke uten videre ta for god fisk, selv om selvsagt også kan være helt korrekt.

 

I bygdeboka for Sannidal og Skåtøy kalles han, så vidt jeg kan se, Lars Finbosen.  Han kom til Rønningen i Sannidal i 1625 - og det blir der nevnt at han senere eide bl.a. 2 h i Våg i Bamble.

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Biberg Kristensen

«Lauritz Rømlingen» er selvsagt en OCR-feil. I originalen (side 518) står det «Lauritz Rønningen» som du ganske riktig har funnet ut av.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Jeg sjekket nettopp rosstjenestemanntallet 1644 for Sannidal, og der står det at Lauritz Rønningen det året skattet av 1 1/2 h i Våg, altså halve gården.

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Jeg så et øyeblikk for meg at Lauritz Rønningen (med en mulig sønn Simon) kunne vært en kandidat til å være Niels Simonsen Strengereids ukjente bror, og at deres felles opphav dermed muligens kunne ha vært den Simon Lauritzen Ormestad, som Helge refererte til i et tidligere innlegg.

 

En slik hypotese bør nå legges død av to grunner:

1. Lauritz Rønningen hadde sannsynligvis ikke patronymet Simonsen.

2. Simon Lauritzen Ormestads sønn, Lauritz Simonsen, bodde antakelig hele livet på Ormestad.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.