Vestre Askerøya i Dypvåg (A-A), 1600-tallet

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg har nå lest Aalholms artikkel, men ble dessverre ikke så mye klokere.  Det som kanskje kan være interessant, er at Ambjørn Pålsen jo også hadde en sønn ved navn Bjørn - og Aalholm antar at han er oppkalt etter sin sannsynlige oldefar, en Bjørn Ambjørnssønn nevnt som lensmann i Dypvåg i 1561.  Aalholm må da gi Ambjørn Pålsens far patronymet Bjørnsen for å få det hele til å gå opp.

 

Det interessante her er navnet Bjørn, som jo ble gjenbrukt en del ganger på øyene - og som også dukker opp på Askerøya (Bjørn Gundersen).

[Oddbjørn Johannessen]

Dette var spennende, Oddbjørn. Knud Garta er en ukjent person for meg, og jeg kjente ikke til denne henrettelsen. Vet du hva han ble dømt for ? Jeg undrer også hvem som kan være far til den Ingeborg Halvorsdatter Fløystad som du nevner som Knuds kone ?

 

 

Jeg har sett litt nærmere på Nedre Garta.

Knud Nedre Garta er nevnt som krone- og leilendingsbonde på gården f.o.m. 1610 t.o.m. 1620.  Husmannen i 1620 heter Oluf.  Fra 1621 og noen år framover er Oluf Krone- og leilendingsbonde, mens Tarald (Knudsen) er husmann fra ca. 1624.

 

I OM 1624 finner vi så følgende eiere av Nedre Garta, som var en gård på 3 huder:

 

- Taralld Knudzsenn neere Garttenn, hans quinndes och quindes medsødschinnde till oedell i forne. gaard 1 1/2 h.

- Talleff Reersenn Gartten och Osullff Reersens epterleffuersches arffuinnger till oedell i neere Gartten 1 h.

- Tharalld Knudsenn neere Gartten som sin swer moeder Jnngeborgh Halffuorsdaatter Fløyested eiger 1/2 h.

- Jenns Morttensenn Loffstad - Panndtet i neere Gartten 1/2 h.

 

Ut fra disse opplysningene ser det ikke ut til at Tarald Knudsen kan ha vært Knud Gartas sønn, siden vi her får vite at de 1 1/2 var konas og hennes søskens odel.  Dessuten sitter hans svigermor, Ingeborg Halvorsdatter Fløystad med 1/2 h.  Krone- og leilendingsbonden Oluf er ikke eksplisitt nevnt med noen eierpart, selv om han altså er oppført som bruker i landskatten samme år (1624).  Sannsynligvis har han vært Taralds svoger (konas bror).

 

Det er ellers ikke helt enkelt å følge suksesjonen videre på Nedre Garta.  Jeg kan ikke se noen umiddelbar sammenheng mellom de ovennevnte personene og dem vi finner på gården i skattematrikkelen 1647.  

 

Kan det tenkes at Tarald Knudsen likevel er identisk med Tarald Knudsen Brårvik, og at han har flyttet dit?

 

Hvem Ingeborg Halvorsdatter Fløystad var, vet jeg ikke.  Hun var neppe enke etter den henrettede Knud Garta, siden hun kalles Fløystad - men kanskje var hun identisk med den ukjente kona til Herbrand eller Peder Torvildsen Fløystad, som jo begge etter hvert var bosatt på Øvre Garta?

 

PS!  Det er vel ikke utenkelig at det kommer nye eiere inn på Nedre Garta etter Knud Gartas dødsdom, for han ble muligens også dømt fra gård og grunn?

[Oddbjørn Johannessen]

Det vel er en vanlig oppfatning at de eldste kjente brukerne som er navngitt på Askerøya, er Engelbret (V.A.) og Gunder (Ø.A) - jf. bl.a. Jens Marcussens Sønner av Askerøy (2000).  

 

La meg derfor (uten at jeg umiddelbart ser noen forbindelse til Engelbret eller Gunder) nevne at det finnes noen personer knyttet til Askerøya i Erik Munks brev.  Et brev datert Nedenes, den 11. januar 1583 omtaler et skjøte som dokumenterer at "Lauritz Knudsen paa Askerøen med Hustrus Wilge og samtykke sælger, skjøder og afhænder til Erik Munk X Kalvskind i Sunde, ligger i Gereestad Sogn med Odel og Egen for 12 gamle Daler". 

 

Nok et brev, datert Søndeled 8. november 1583:

"Et Skjøde paa Papir II Mænd overværende som hørte og saa Handeband, at Niels Ramsvig med hans Hustrues Samtykke solgte fra sig og sine Arvinger og under Olwfr Aslerøen og hans Arvinger X Kalvskind i Sunde med hvis mere som hannom derudi kan tilfalde, ligger i Gerestad Sogn, og forn. Olwfr Askerøen skal give hannom for samme X Kalvskind som Erik Munk haver givet de andre  hans medeigere for lige stor Jordepart og derfor sige forn. Niels Ramsvig forn. X Kalvskind med hvis mere som hannom der udi kan tilfalde fra sig og sine Arvinger og under Olwfr Askerøen og hans Arvinger til Odels everlige Eige".

 

Samme sted og dato:

"Rasmus Lauritzen paaPirs Skjøde, derudinden han sælger og afhænder til Oluf Askerøen X Kalvskind med hvis mere hanom tilfalder i Sunde i Gierestadsogn, lydende i den forn. Mening".

 

Et "brev paa Papir", datert 12. november 1583:

"...derudinden II Mænd bekjendte at de høre (...) at Oluf Halduorsen i Askerøen kjender og alvorligen bestaaer for dem at være Erik Munk en summa Pendinge skyldige og udi samme Betaling havde sat ham disse efterne. Jord Parter i Sunde, som ligger i Gerestad Sogn i Strengereid Skibrede, først som hans Hustru Gese Tharaldsdatter samtykkede ham til Hjelp som var kommet udi Hindis Bytte X Kalveskind, dernæst X Kalveskind som hans Hustrues Søster Sigri Taraldsdatter og hindis Mand Niels Ramvig havde solgt ham, desligeste X Kalveskind som hans Hustrues Søster Giertrud Taraldsdatter og hendes Mand Rasmus Lauritzen havde solgt ham, forn. Sunde, hvilke XXX Kalveskind Erik Munk har opbaaret for XXXVIII Daler og med  de Forord, at dersom forn. Olluff, hans Arvinger eller hans Hustrues Søstre og deres rvinger vilde det igjen løse inden næste Aars Dag da skulde det vre dem efterladt at igjen løse for LX Daler og hvis det ikke skeer inden forb.te Dag for forn. LX Daler, da skal forn. XXX Kalveskind i Sunde være afhændt og solgt under Erik Munk og hans Arvinger uamaget aakierlaust med Odel og Eigen til everlige Eige med Lutter og Lunder.  Act. ut. supra".

[Helge Berntsen]

Det vel er en vanlig oppfatning at de eldste kjente brukerne som er navngitt på Askerøya, er Engelbret (V.A.) og Gunder (Ø.A) - jf. bl.a. Jens Marcussens Sønner av Askerøy (2000).  

 

La meg derfor (uten at jeg umiddelbart ser noen forbindelse til Engelbret eller Gunder) nevne at det finnes noen personer knyttet til Askerøya i Erik Munks brev.  Et brev datert Nedenes, den 11. januar 1583 omtaler et skjøte som dokumenterer at "Lauritz Knudsen paa Askerøen med Hustrus Wilge og samtykke sælger, skjøder og afhænder til Erik Munk X Kalvskind i Sunde, ligger i Gereestad Sogn med Odel og Egen for 12 gamle Daler". 

 

Nok et brev, datert Søndeled 8. november 1583:

"Et Skjøde paa Papir II Mænd overværende som hørte og saa Handeband, at Niels Ramsvig med hans Hustrues Samtykke solgte fra sig og sine Arvinger og under Olwfr Aslerøen og hans Arvinger X Kalvskind i Sunde med hvis mere som hannom derudi kan tilfalde, ligger i Gerestad Sogn, og forn. Olwfr Askerøen skal give hannom for samme X Kalvskind som Erik Munk haver givet de andre  hans medeigere for lige stor Jordepart og derfor sige forn. Niels Ramsvig forn. X Kalvskind med hvis mere som hannom der udi kan tilfalde fra sig og sine Arvinger og under Olwfr Askerøen og hans Arvinger til Odels everlige Eige".

 

Samme sted og dato:

"Rasmus Lauritzen paaPirs Skjøde, derudinden han sælger og afhænder til Oluf Askerøen X Kalvskind med hvis mere hanom tilfalder i Sunde i Gierestadsogn, lydende i den forn. Mening".

 

Et "brev paa Papir", datert 12. november 1583:

"...derudinden II Mænd bekjendte at de høre (...) at Oluf Halduorsen i Askerøen kjender og alvorligen bestaaer for dem at være Erik Munk en summa Pendinge skyldige og udi samme Betaling havde sat ham disse efterne. Jord Parter i Sunde, som ligger i Gerestad Sogn i Strengereid Skibrede, først som hans Hustru Gese Tharaldsdatter samtykkede ham til Hjelp som var kommet udi Hindis Bytte X Kalveskind, dernæst X Kalveskind som hans Hustrues Søster Sigri Taraldsdatter og hindis Mand Niels Ramvig havde solgt ham, desligeste X Kalveskind som hans Hustrues Søster Giertrud Taraldsdatter og hendes Mand Rasmus Lauritzen havde solgt ham, forn. Sunde, hvilke XXX Kalveskind Erik Munk har opbaaret for XXXVIII Daler og med  de Forord, at dersom forn. Olluff, hans Arvinger eller hans Hustrues Søstre og deres rvinger vilde det igjen løse inden næste Aars Dag da skulde det vre dem efterladt at igjen løse for LX Daler og hvis det ikke skeer inden forb.te Dag for forn. LX Daler, da skal forn. XXX Kalveskind i Sunde være afhændt og solgt under Erik Munk og hans Arvinger uamaget aakierlaust med Odel og Eigen til everlige Eige med Lutter og Lunder.  Act. ut. supra".

Det er vel disse transaksjonene Dypvågbøkene refererer til i denne kommentaren:

 

Ifølge Erik Munks etterlatte brev i Statholderarkivet fra 1574-83 ble et antall eiendommer i Sunde i Gjerstad overført til Munk fra Askerøyfolk. Flere av disse fremkommer ikke i familieregistere for Askerøya senere (DB974). Dette tyder på nære forbindelser mellom Askerøya og Sunde. Muligens er det også gamle forbindelser mellom "Sundaleidi", eller Søndeled, og Sunde i Gjerstad.

[Oddbjørn Johannessen]

Det er vel disse transaksjonene Dypvågbøkene refererer til i denne kommentaren:

 

Ifølge Erik Munks etterlatte brev i Statholderarkivet fra 1574-83 ble et antall eiendommer i Sunde i Gjerstad overført til Munk fra Askerøyfolk. Flere av disse fremkommer ikke i familieregistere for Askerøya senere (DB974). Dette tyder på nære forbindelser mellom Askerøya og Sunde. Muligens er det også gamle forbindelser mellom "Sundaleidi", eller Søndeled, og Sunde i Gjerstad.

 

Ja, det er nok det.  Det er vel ikke usannsynlig at det har vært en forbindelse mellom Askerøyfolket på 1580-tallet og dem vi finner fra begynnelsen av 1600-tallet, selv om forbindelsen ikke lar seg kildebelegge.  Vi snakker jo tross alt om et relativt kort tidsintervall på et par tiår.

[Oddbjørn Johannessen]

Vi finner forresten igjen noen av disse personene i Søndeled-bøkene, der det framkommer at "Ramsvik" = Randvik, og Sunde blir skrevet som Sundet.  Jeg siterer litt fra bind III (s. 148):

 

"O. A. Aalholm har på grunnlag av flere kjøpebrev fra 1580-årene vedrørende Erik Munks kjøp av gårder og gårdparter, kunnet gi nærmere opplysninger om slektskapet mellom disse oppsittere og om slektskapsforhold aom klargjør eiendomsforholet til de 4 ksk i Sundet.  Brevene viser sammenheng mellom Randvik, Sandnes, Sundet m.v.  Sundet hadde tilhørt en mann ved navn Tarald, som i alle fall hadde disse tre døtrene:

 

1. Gese Taraldsdatter, g. med Oluf Halvorsen Askerøy, Dybvåg.

2. Sigrid Taraldsdatter, g. med Nils Randvik.

3. Gjertrud Taraldsdatter, g. med Rasmus Lauritzen.

    Medarvinger var:

4. En Taraldsdatter, g. med Lauritz Knutsøn, Askerøy.

5. En Taraldsdatter, g. med Kristen Sundet.

    Hver av disse arvinger arvet 10 ksk. i Sundet, altså ialt 50 ksk. eller 4 huder 2 ksk.

6. Nils Jakobsen Sandnes hadde 1 hud 10 ksk".

 

Jeg kan ikke se av Munk-brevene at Lauritz Knudsens og Christen Sundes koner er identifisert som Taraldsdøtre, men ut fra sammenhengen er det ikke usannsynlig.

 

Jeg vil heller ikke bli direkte overrasket om det er en kobling her til Lauritz Taraldsen Vestre Askerøya/Narmannvika.

 

Endret August 12, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Ragnar Halvorsen]

Vi finner forresten igjen noen av disse personene i Søndeled-bøkene, der det framkommer at "Ramsvik" = Randvik, og Sunde blir skrevet som Sundet.  Jeg siterer litt fra bind III (s. 148):

 

"O. A. Aalholm har på grunnlag av flere kjøpebrev fra 1580-årene vedrørende Erik Munks kjøp av gårder og gårdparter, kunnet gi nærmere opplysninger om slektskapet mellom disse oppsittere og om slektskapsforhold aom klargjør eiendomsforholet til de 4 ksk i Sundet.  Brevene viser sammenheng mellom Randvik, Sandnes, Sundet m.v.  Sundet hadde tilhørt en mann ved navn Tarald, som i alle fall hadde disse tre døtrene:

 

1. Gese Taraldsdatter, g. med Oluf Halvorsen Askerøy, Dybvåg.

2. Sigrid Taraldsdatter, g. med Nils Randvik.

3. Gjertrud Taraldsdatter, g. med Rasmus Lauritzen.

    Medarvinger var:

4. En Taraldsdatter, g. med Lauritz Knutsøn, Askerøy.

5. En Taraldsdatter, g. med Kristen Sundet.

    Hver av disse arvinger arvet 10 ksk. i Sundet, altså ialt 50 ksk. eller 4 huder 2 ksk.

6. Nils Jakobsen Sandnes hadde 1 hud 10 ksk".

 

Jeg kan ikke se av Munk-brevene at Lauritz Knudsens og Christen Sundes koner er identifisert som Taraldsdøtre, men ut fra sammenhengen er det ikke usannsynlig.

 

Jeg vil heller ikke bli direkte overrasket om det er en kobling her til Lauritz Taraldsen Vestre Askerøya/Narmannvika.

Hei Oddbjørn

1.Er det på noen måte mulig at den Kristen Sunde(t) som er gift med en ukjent Taraldsdtr.her, er den samme Christen Sunde som er gift med Aashild Taraldsdtr. Straume.

2.Kan det være mulig at denne Tarald kom fra Valle?

 

mvh

Ragnar Halvorsen

[Oddbjørn Johannessen]

Hei Oddbjørn

1.Er det på noen måte mulig at den Kristen Sunde(t) som er gift med en ukjent Taraldsdtr.her, er den samme Christen Sunde som er gift med Aashild Taraldsdtr. Straume.

2.Kan det være mulig at denne Tarald kom fra Valle?

 

mvh

Ragnar Halvorsen

 

Interessant hypotese.  Jeg har ikke noe svar på det, men det kan jo være vel verd å undersøke det nærmere.

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Du skriver Åshild Taraldsdatter Straume. Jeg har at Åshild var datter til Tarald Torjussen Esketveit i Fjære, nevnt 1595-12. mars 1599 og søster til Gese Taraldsdatter, gift med Oluf Halvorsen Askerøy, Dypvåg, Sigrid Taraldsdatter gift med Nils Randvik i Søndeled, Berte Taraldsdatter gift med Knut Nilsen Torskeberg i Søndeled, Malene Taraldsdatter gift med Øystein Jonsen Mjåvatten på Vegårshei og Gjertrud Taraldsdatter gift med Rasmus Lauritsen.

 

Åshild blir dermed brordatter av Gunhild Torjusdatter, gift med Halvor Stiansen Løddesøl og Rasmus Torjussen Esketveit, nevnt 1599.

 

Kristen og Åshild hadde bl.a. sønnen Tomas Kristensen Straume i Drangedal, gift med Ingeborg Aslaksdatter, datter til Aslak Torjussen Øvre Eskeland i Gjerstad.

 

Slik det står i innlegg 31. :)

 

TSK

Endret August 12, 2015 av Torbjørn Steen-Karlsen

[Ragnar Halvorsen]

Takk Torbjørn

 

Da kan Tarald fra Valle glemmes, og så kom det jo frem navnene på taraldsdøtre og hvem Tarald var. :D

Aashild Taraldsdtr. Straume har jeg vel herfra: http://forum.arkivverket.no/topic/197717-hvem-var-gram-nilsen-husås-i-søndeled/?p=1674189

 

mvh

Ragnar Halvorsen

[Oddbjørn Johannessen]

Takk skal du ha, Torbjørn!  Da er vel Taraldsdøtrene plassert.

 

Så spørs det om vi kan finne noen link mellom Askerøy-mennene Oluf Halvorsen, Lauritz Knutsen og senere beboere på øya.

 

Det er vel i så måte ikke helt av veien å gjette på at Lauritz (Lars) Taraldsen Vestre Askerøy/Narvannvik (ant f. ca. 1590, eller litt før), kan ha vært et barnebarn av en av Taraldsdøtrene.  I tillegg til sønnene Tarald og Gunder hadde han visstnok også døtrene Berte og Anne.

 

Det er ellers sannsynlig at en av Engebret Evensen Vestre Askerøys to koner (kanskje begge?) var fra Askerøya.

 

Endret August 12, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Du skriver Åshild Taraldsdatter Straume. Jeg har at Åshild var datter til Tarald Torjussen Esketveit i Fjære, nevnt 1595-12. mars 1599 og søster til Gese Taraldsdatter, gift med Oluf Halvorsen Askerøy, Dypvåg, Sigrid Taraldsdatter gift med Nils Randvik i Søndeled, Berte Taraldsdatter gift med Knut Nilsen Torskeberg i Søndeled, Malene Taraldsdatter gift med Øystein Jonsen Mjåvatten på Vegårshei og Gjertrud Taraldsdatter gift med Rasmus Lauritsen.

 

Åshild blir dermed brordatter av Gunhild Torjusdatter, gift med Halvor Stiansen Løddesøl og Rasmus Torjussen Esketveit, nevnt 1599.

 

Kristen og Åshild hadde bl.a. sønnen Tomas Kristensen Straume i Drangedal, gift med Ingeborg Aslaksdatter, datter til Aslak Torjussen Øvre Eskeland i Gjerstad.

 

Slik det står i innlegg 31. :)

 

TSK

Jeg undrer på hvilken dokumentasjon du har for denne påstanden, Torbjørn. Det er tross alt et stykke fra Sunde i Gjerstad til Esketveit i Fjære, og jeg kjenner ingen kilder som inkluderer denne "greie" gjengen med Taraldsdøtre, som plutselig har blitt søsken ?

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg undrer på hvilken dokumentasjon du har for denne påstanden, Torbjørn. Det er tross alt et stykke fra Sunde i Gjerstad til Esketveit i Fjære, og jeg kjenner ingen kilder som inkluderer denne "greie" gjengen med Taraldsdøtre, som plutselig har blitt søsken ?

 

Jo, det Esketveit-sporet stusser jeg også over, og lurer dessuten på kilden for at Berte Taraldsdatter (g. til Torskeberg) og Malene Taraldsdatter (g. til Mjåvatten) kan være søstre til de øvrige Taraldsdøtrene.

 

Det vi kan slå fast ut fra Munk-brevene, er at følgende er søstre:

 

1. Gese Taraldsdatter g.m. Oluf Halvorsen Askerøya

2. Sigrid Taraldsdatter g.m. Niels Randvik

3. Giertrud Taraldsdatter g.m. Rasmus Lauritzen

 

I tillegg er det sannsynlig, ut fra måten de er presentert på i Munkbrevene, at Lauritz Knudsen Askerøya og Christen Sunde var gift med hver sin Taraldsdatter, som har vært søstre til de tre nevnte.  

Endret August 13, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Jo, det Esketveit-sporet stusser jeg også over, og lurer dessuten på kilden for at Berte Taraldsdatter (g. til Torskeberg) og Malene Taraldsdatter (g. til Mjåvatten) kan være søstre til de øvrige Taraldsdøtrene.

 

Det vi kan slå fast ut fra Munk-brevene, er at følgende er søstre:

 

1. Gese Taraldsdatter g.m. Oluf Halvorsen Askerøya

2. Sigrid Taraldsdatter g.m. Niels Randvik

3. Giertrud Taraldsdatter g.m. Rasmus Lauritzen

 

I tillegg er det sannsynlig, ut fra måten de er presentert på i Munkbrevene, at Lauritz Knudsen Askerøya og Christen Sunde var gift med hver sin Taraldsdatter, som har vært søstre til de tre nevnte.  

 

Da er i det minste vi enige, Oddbjørn. Hvorvidt de 2 medarvingene til Sunde var søstre til de 3 andre eller ikke er en annen sak, og faren Tarald holdt vel naturlig nok til på Sunde, uten at vi vet hans patronym. Om "Gese" sannsynligvis var en Aase, er av mindre betydning.

[Helge Berntsen]

Jeg har notert at Christen Sundes sønn Thomas bosatte seg på Østre Straume, om det kan ha noe med dette å gjøre, og det foreligger jo ellers en hypotese om at Lars Taraldsen Narmannvik skulle være bror til de nevnte Taraldsdøtrene. Men hvem var faren Tarald Sunde ? Finnes han i noen Gjerstadskrifter ? Og er han i slekt med Christen tro ?

[Helge Berntsen]

Flere av disse Agder-trådene griper uvilkårlig inn i hverandre, og du leter jo også etter en Elling, Oddbjørn. Av den grunn kan Eskteveit være interessant p.g.a. den nevnte Tarald Torjesens far, Torje Ellingsen Esketveit. Ved en dom avsagt den 24/4-1553, fikk Torje tilkjent retten til Reinsfjeld (g.nr. 24 i Dypvåg), idet hans motpart, Halvor Lødddesøl, ikke møtte. Halvor er trolig identisk med Torjes svigersønn Halvor Stiansen. Denne dommen ble senere bestridt i Skien herredsrett i 1619, hvor etterkommere av Torjes barn, Gunhild og Tarald, sto mot hverandre.

 

Det neste interessante er at Rasmus-navnet går litt igjen her, og det finner vi også på Esketveit, som bror til Tarald, og ellers søsteren Gunhild som var gift med Halvor Løddesøl. Navnet Rasmus finner vi også på Skotta i Fjære fra denne tiden, og den gården er trolig også sentral i det større bildet.

 

Tarald Torjesen var far til Anne Taraldsdatter, som trolig giftet seg med Knud Nilsen Torskeberg/Reinsfjeld, men jeg kjenner ikke til andre bekreftede døtre. Nå har jeg alltid undret over hvorfor Reinsfjeld var involvert i så mye stridigheter gjennom generasjoner, men slik var det. Om Knud Nilsen har jeg notert følgende, som involverer flere kjente navn: Knud er oppført som husmann på Reinsfjeld i 1610. I 1624 hadde han 1,5 geiteskinn som pantegods. I 1647-48 står hans arvinger oppført med 3 geiteskinn, tilsvarende 1/4-del av gården, mens den andre 1/4-del av "Esketveiteiendommen" var eid av Rasmus Olsen. Den andre halvparten av gården var eid med 13 kalveskinn av Tjøstolv Toresen Nes arvinger, 2 kalveskinn av Torje Tveite, 1,5 kalveskinn av Aamund Ramlet, og 1,5 kalveskinn av Jon Strengereid; alle med tilknytning til Tveite. I 1619 hadde Knud Nilsen Torskeberg fremsatt krav mot Elling Salvesen Tveite, på vegne av sin kone og arvinger, om retten til halvparten av gården Reinsfjeld. Knud hevdet at hans kones familie hadde hatt eierretten siden 1553, men ble fradømt denne i en sak i 1611. Saken endte med forlik i Skien herredag, hvor "Esketveitfolkene", som Knud Torskeberg representerte, skulle betale Tveitefokene 20 riksdaler som løsepenger for å få halve Reinsfjeld. Elling Salvesens svigersønner står senere som eiere av 14 kalveskinn, som de overtok etter Elling i 1624, og som nevnt er svigersønnen Tjøstolv Toresens enke eier av 13 kalveskinn så sent som i 1647. Dette tilsier at Elling forut for rettsaken hevdet eiendomsrett til hele Reinsfjeld. Knuds sønn, Tarald Knudsen Torskeberg, ble senere bosatt på Reinsfjeld.

[Oddbjørn Johannessen]

Da er i det minste vi enige, Oddbjørn. Hvorvidt de 2 medarvingene til Sunde var søstre til de 3 andre eller ikke er en annen sak, og faren Tarald holdt vel naturlig nok til på Sunde, uten at vi vet hans patronym. Om "Gese" sannsynligvis var en Aase, er av mindre betydning.

 

Det er slett ikke sikkert "Gese" skal være Aase, jf. navnet "Giesse" som vi nettopp var borti i en annen tråd (Husås-tråden):

 

http://forum.arkivverket.no/topic/197717-hvem-var-gram-nilsen-husås-i-søndeled/?p=1673187

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Giese - Gese - Gieske - Gjese - Gieze er et hollands jentenavn.

 

 

TSK.

Jeg husker ikke hvor jeg så dette. Mange år siden, men et sted sto det. Kan godt hende det er feil. Men noen Tarald Sunde som kan være Åshilds far finnes ikke.

[Helge Berntsen]

Giese - Gese - Gieske - Gjese - Gieze er et hollands jentenavn.

 

 

TSK.

Jeg husker ikke hvor jeg så dette. Mange år siden, men et sted sto det. Kan godt hende det er feil. Men noen Tarald Sunde som kan være Åshilds far finnes ikke.

 

Enig, Torbjørn. Dette var jo "Hollenderveldets tid", og det snek seg inn mange hollandske ord og navn.

 

Når det gjelder Tarald så er Tarald Sunde en feilbetegnelse, i og med at det meg bekjent ikke er dokumentert at han bodde på Sunde. Poenget er at en Tarald eller hans kone må ha hatt en betydelig eierdel i Sunde, som gikk videre til deres døtre. Er Tarald Torjussen Esketveit nevnt med eierdel i Sunde ved noen anledning ?  

 

[Torbjørn Steen-Karlsen]

I 1578 eier lensmann i Søndeled, Jakob Nielsen Sandnes 4 huder i Fone (hele gården). Han eide også 2 huder i Sunde i Gjerstad. Alt ble solgt til Erik Munch. Alt dette gikk til krona ved Erik Munks fall.

 

7. oktober 1583 solgte Nils Jakobsen Sandnes 22 kalveskinn (1 1/2 hud 4 kalveskinn) til Erik Munch. 11. oktober samme år, solgte Laurits Knutsen på Askerøya, gift med Maren Jakobsdatter, 10 kalveskinn (3/4 hud 1 kalveskinn i Sunde til Erik Munch. Den 8. november samme år solgte Kristen Sunde 10 kalveskinn til Erik Munch. Dette skulle bli 42 kalveskinn. 1 hud er 12 ksk. Det blir da her 3 1/2 hud.

 

Dermed mangler vi 30 kalveskinn

 

Den 8. november 1583 selger  Olaf Haldorsen med kona Gese Taraldsdatters samtykke 10 ksk. Nils Randvik med kona Sigrid Taraldsdatters samtykke 10 kalveskinn og Rasmus Lauritsen med sin kone Gjertrud Taraldsdatters samtykke de siste 10 ksk til Erik Munch.

 

Dermed fikk Erik Munch kjøp 72 ksk som er 6 huder. Hele gården.

 

Før dette har altså Sandnesætta eid 32 kalveskinn = 2 1/2 hud 2 ksk i Sunde. Kristen Sunde 10 ksk = 1/2 hud 4 ksk, og en ellers ukjent Tarald (Tarald Straume/Tarald Sunde?/Tarald Esketveit o.s.v.) har eid 2 1/2 hud.

 

I 1613 forteller Kristen Sunde at han er bygselmann til Sunde.

 

ved odelsmanntalet 1624 er 4 ksk i Sunde hos Randvikslekta og Ole Kristensen Sunde og hans medeiere har i odel 1 hud  8 ksk. Da har vi redegjort for 24 ksk eller 2 av de 6 hudene.

 

TSK.

[Oddbjørn Johannessen]

I 1578 eier lensmann i Søndeled, Jakob Nielsen Sandnes 4 huder i Fone (hele gården). Han eide også 2 huder i Sunde i Gjerstad. Alt ble solgt til Erik Munch. Alt dette gikk til krona ved Erik Munks fall.

 

7. oktober 1583 solgte Nils Jakobsen Sandnes 22 kalveskinn (1 1/2 hud 4 kalveskinn) til Erik Munch. 11. oktober samme år, solgte Laurits Knutsen på Askerøya, gift med Maren Jakobsdatter, 10 kalveskinn (3/4 hud 1 kalveskinn i Sunde til Erik Munch. Den 8. november samme år solgte Kristen Sunde 10 kalveskinn til Erik Munch. Dette skulle bli 42 kalveskinn. 1 hud er 12 ksk. Det blir da her 3 1/2 hud.

 

Dermed mangler vi 30 kalveskinn

 

Den 8. november 1583 selger  Olaf Haldorsen med kona Gese Taraldsdatters samtykke 10 ksk. Nils Randvik med kona Sigrid Taraldsdatters samtykke 10 kalveskinn og Rasmus Lauritsen med sin kone Gjertrud Taraldsdatters samtykke de siste 10 ksk til Erik Munch.

 

Dermed fikk Erik Munch kjøp 72 ksk som er 6 huder. Hele gården.

 

Før dette har altså Sandnesætta eid 32 kalveskinn = 2 1/2 hud 2 ksk i Sunde. Kristen Sunde 10 ksk = 1/2 hud 4 ksk, og en ellers ukjent Tarald (Tarald Straume/Tarald Sunde?/Tarald Esketveit o.s.v.) har eid 2 1/2 hud.

 

I 1613 forteller Kristen Sunde at han er bygselmann til Sunde.

 

ved odelsmanntalet 1624 er 4 ksk i Sunde hos Randvikslekta og Ole Kristensen Sunde og hans medeiere har i odel 1 hud  8 ksk. Da har vi redegjort for 24 ksk eller 2 av de 6 hudene.

 

TSK.

 

Hei, Torbjørn!  Dette samsvarer jo ganske godt med det jeg fant i Erik Munk-brevene (se innlegg 1 osv.).  Det jeg lurer litt på, er hva som er kilden for navnet på Lauritz Knutsen Askerøyas kone - Maren Jakobsdatter?  Var hun søster til Nils Jakobsen Sandnes?

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Mye tyder på at vi sitter med tre sett Taraldsdøtre.

 

Sett 1.

 

Gese Taraldsdatter. Gift med Oluf Halvorsen Askerøya

Sugrid Taraldsdatter. Gift med Niels Randvik

Giertrud Taraldsdatter. Gift med Rasmus Lauritzen

 

Sett 2.

 

Åshild Taraldsdatter. Gift med Kristen Sunde

Berte Taraldsdatter. Gift med en Knut og har en datter Kirsten Knutsdatter på Tørnes. Alle disse nevnes i 1613. (Dette er den Knut jeg hadde som Knut Torskeberg.

og kankje

Malene Taraldsdatter. Gift med Øystein Jonsen Mjåvatten

 

Sett 3.

 

Anne Taraldsdatter. Gift med Knut Torskeberg.

 

 

TSK.

Hei, Torbjørn!  Dette samsvarer jo ganske godt med det jeg fant i Erik Munk-brevene (se innlegg 1 osv.).  Det jeg lurer litt på, er hva som er kilden for navnet på Lauritz Knutsen Askerøyas kone - Maren Jakobsdatter?  Var hun søster til Nils Jakobsen Sandnes?

 

Ut fra det jeg leser i Gjerstadheftet om Sunde skal hun vistnok være det ja.

[Oddbjørn Johannessen]

Mye tyder på at vi sitter med tre sett Taraldsdøtre.

 

Sett 1.

 

Gese Taraldsdatter. Gift med Oluf Halvorsen Askerøya

Sugrid Taraldsdatter. Gift med Niels Randvik

Giertrud Taraldsdatter. Gift med Rasmus Lauritzen

 

Sett 2.

 

Åshild Taraldsdatter. Gift med Kristen Sunde

Berte Taraldsdatter. Gift med en Knut og har en datter Kirsten Knutsdatter på Tørnes. Alle disse nevnes i 1613. (Dette er den Knut jeg hadde som Knut Torskeberg.

og kankje

Malene Taraldsdatter. Gift med Øystein Jonsen Mjåvatten

 

Sett 3.

 

Anne Taraldsdatter. Gift med Knut Torskeberg.

 

 

TSK.

 

Ut fra det jeg leser i Gjerstadheftet om Sunde skal hun vistnok være det ja.

 

Ja, jeg ser ikke bort fra at du har rett i dette med de "tre sett" Taraldsdøtre.  Jeg skal gjenlese Munk-brevene for å sjekke hvordan de enkelte selgerne av Sunde-parter til Erik Munk blir presentert (og som jeg allerede har kommentert litt fra innlegg 28 og utover - ikke fra innlegg 1, som jeg skrev ovenfor).

Endret August 15, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Det vel er en vanlig oppfatning at de eldste kjente brukerne som er navngitt på Askerøya, er Engelbret (V.A.) og Gunder (Ø.A) - jf. bl.a. Jens Marcussens Sønner av Askerøy (2000).  

 

La meg derfor (uten at jeg umiddelbart ser noen forbindelse til Engelbret eller Gunder) nevne at det finnes noen personer knyttet til Askerøya i Erik Munks brev.  Et brev datert Nedenes, den 11. januar 1583 omtaler et skjøte som dokumenterer at "Lauritz Knudsen paa Askerøen med Hustrus Wilge og samtykke sælger, skjøder og afhænder til Erik Munk X Kalvskind i Sunde, ligger i Gereestad Sogn med Odel og Egen for 12 gamle Daler". 

 

Nok et brev, datert Søndeled 8. november 1583:

"Et Skjøde paa Papir II Mænd overværende som hørte og saa Handeband, at Niels Ramsvig med hans Hustrues Samtykke solgte fra sig og sine Arvinger og under Olwfr Aslerøen og hans Arvinger X Kalvskind i Sunde med hvis mere som hannom derudi kan tilfalde, ligger i Gerestad Sogn, og forn. Olwfr Askerøen skal give hannom for samme X Kalvskind som Erik Munk haver givet de andre  hans medeigere for lige stor Jordepart og derfor sige forn. Niels Ramsvig forn. X Kalvskind med hvis mere som hannom der udi kan tilfalde fra sig og sine Arvinger og under Olwfr Askerøen og hans Arvinger til Odels everlige Eige".

 

Samme sted og dato:

"Rasmus Lauritzen paaPirs Skjøde, derudinden han sælger og afhænder til Oluf Askerøen X Kalvskind med hvis mere hanom tilfalder i Sunde i Gierestadsogn, lydende i den forn. Mening".

 

Et "brev paa Papir", datert 12. november 1583:

"...derudinden II Mænd bekjendte at de høre (...) at Oluf Halduorsen i Askerøen kjender og alvorligen bestaaer for dem at være Erik Munk en summa Pendinge skyldige og udi samme Betaling havde sat ham disse efterne. Jord Parter i Sunde, som ligger i Gerestad Sogn i Strengereid Skibrede, først som hans Hustru Gese Tharaldsdatter samtykkede ham til Hjelp som var kommet udi Hindis Bytte X Kalveskind, dernæst X Kalveskind som hans Hustrues Søster Sigri Taraldsdatter og hindis Mand Niels Ramvig havde solgt ham, desligeste X Kalveskind som hans Hustrues Søster Giertrud Taraldsdatter og hendes Mand Rasmus Lauritzen havde solgt ham, forn. Sunde, hvilke XXX Kalveskind Erik Munk har opbaaret for XXXVIII Daler og med  de Forord, at dersom forn. Olluff, hans Arvinger eller hans Hustrues Søstre og deres rvinger vilde det igjen løse inden næste Aars Dag da skulde det vre dem efterladt at igjen løse for LX Daler og hvis det ikke skeer inden forb.te Dag for forn. LX Daler, da skal forn. XXX Kalveskind i Sunde være afhændt og solgt under Erik Munk og hans Arvinger uamaget aakierlaust med Odel og Eigen til everlige Eige med Lutter og Lunder.  Act. ut. supra".

 

Av hensyn til oppsummeringen tar jeg med kommentar 28 med tre EM-brev vedrørende Sunde i Gjerstad fra 1583 - og føyer dessuten til det brevet der Christen Sunde er nevnt:

 

"Et Skjøde paa Papir III Mænd overværende som hørte og saa Handeband, deres af ene Halve Erik Munk og af andre Halve Christen Sunde med sin Hustrues Samtykke solgte og afhende til Erik Munk X Kalveskind i Sunde med hvis som hannom kan mere tilegnes i forn. Sunde og kjender at have opbaaret for samme Jordpart XVI gamle Daler og derfor sagde han forn. X Kalveskind og hvis mere hannom kan tilegnes si Sunde, fra sig og sine Arvinger til Odel og everlige Eige med Luttum og Lundum.  Actum Søndeleff 8. Nov 1583".

[Ragnar Halvorsen]

Mye tyder på at vi sitter med tre sett Taraldsdøtre.

 

Sett 1.

 

Gese Taraldsdatter. Gift med Oluf Halvorsen Askerøya

Sugrid Taraldsdatter. Gift med Niels Randvik

Giertrud Taraldsdatter. Gift med Rasmus Lauritzen

 

Sett 2.

 

Åshild Taraldsdatter. Gift med Kristen Sunde

Berte Taraldsdatter. Gift med en Knut og har en datter Kirsten Knutsdatter på Tørnes. Alle disse nevnes i 1613. (Dette er den Knut jeg hadde som Knut Torskeberg.

og kankje

Malene Taraldsdatter. Gift med Øystein Jonsen Mjåvatten

 

Sett 3.

 

Anne Taraldsdatter. Gift med Knut Torskeberg.

 

 

TSK.

 

Ut fra det jeg leser i Gjerstadheftet om Sunde skal hun vistnok være det ja.

Hei Torbjørn

 

Ber om unskylnding for spørsmål utenom tråden, men jeg ser du nevner en Kirsten Knutsdtr. på Tørnes, datter av Berte Taraldsdtr. og Knut. Jeg bare lurte på om dette er Tørnes i Drangedal, og om du da har flere opplysninger om Kirsten Knutsdtr. Beklager avsporingen, men nysjerrigheten tar overhånd :D

 

mvh

Ragnar Halvorsen