Gå til innhold
Arkivverket
Oddbjørn Johannessen

Merdø (Tromøy, A-A), 1600-tallet

Recommended Posts

Oddbjørn Johannessen

Min ane Christopher Jørgensen Merdø, som døde ca. 1681, eide det bruket som i dag er Merdøgaard Skjærgårdsmuseum. Han er antatt å være sønn av Jørgen Pedersen Merdø, som jf. O. A. Aalholm (AHÅ 58/1982) levde fra ca. 1595 til 1648. Det er videre antatt at Jørgen Pedersens sønn, Peder Jørgensen Merdø, som var los på øya, er ansvarlig for en kompassrose som er innhogget i svaberget - og som bærer initialene I P S M og årstallet 1654 (Aalholm smst., samt Johan A. Wikander - AHÅ 46/1968 og 67/1991).

 

Aalholms framstilling er imidlertid litt forvirrende her, for han gjør den samme Jørgen Pedersen både til sønn og sønnesønn av Peder (Jørgensen?) Merdø og Birgitte Thoresdatter Gjervoll (som antakelig drev en av øyas to kongelig priviligerte kroer).  Muligens skyldes forvirringen en trykkfeil i Aalholms artikkel. 

 

For øvrig kjenner man ikke til andre barn av Peder Merdø og Birgitte Thoresdatter enn sønnen Jørgen Pedersen og en datter, som var gift med Mathias Nielsen Merdø.

 

Framstillingen ovenfor blir langt på vei bekreftet av konservator ved Aust-Agder kulturhistoriske senter, Hilde L. Austarheim, i en lang artikkel i Aust-Agder-Arv 2013, samt i boka Merdø – den gamle uthavna (2014).

 

Det finnes et pantedokument datert Neskilen, 20. januar 1698, som viser at tre svigersønner av Christopher Jørgensen Merdø da, på sine hustruers vegne, selger et bruk på Merdø ”efter vaares Sl: afgangne værfader Christopher Jørgenssen Merdøe” til Stian Gundersen Merdø.  Det hadde vært skifte etter ham 6. juli 1681.  De tre svigersønnene var Jens Nielsen Merdø (g.m. Mari Christophersdatter), Jens Andersen Våje (g.m. Gunborg Christophersdatter) og Anders Jonsen Neskilen (g.m. Siri Christophersdatter).  Det var skifte etter Stian Gundersen Merdø (som var oldebarn til den Gunder Stiansen Gjerstad, som jeg nylig startet en debatt-tråd om).  Ved dette skiftet er bygningene på gården detaljert beskrevet.

 

Jeg er i det siste blitt i tvil om hvorvidt Christopher Jørgensen og Peder Jørgensen var brødre, selv om også Hilde L. Austarheim framstiller det slik.  Jeg har nemlig kun funnet én Christopher Jørgensen med tilknytning til Merdø i 1664/66-manntallene.  Han var født ca. 1642, og sønn til Jørgen Gjessøya.  Austarheim løser det problemet ved å gjøre Jørgen Gjessøya identisk med Jørgen Pedersen Merdø. Det kan imidlertid ikke stemme, for i koppskatten 1645 finnes både en ”Jørgen och hanns quinnde” på Merdø og en ”Jørgen Gysøenn och hanns quinde” på Gjessøya.  På Merdø finnes også en Peder Jørgensen ”och hanns quinde”, som må være Jørgen Pedersen Merdøs sønn – mens Jørgen Gjessøya har datteren Aase i husholdningen.

 

Ifølge Aalholm m.fl. døde Jørgen Pedersen Merdø ca. 1748 og sønnen Peder Jørgensen ca. 1662.  Går vi til 1664/66-manntallene finner vi heller ingen av dem, men Peders enke lever på Merdø, og hun har flere sønner (f. mellom ca. 1645 og 1660): Søren, Svend, Jens, Mathis og Jørgen Pederssønner.

 

Når det gjelder Jørgen Gjessøya, er han registrert flere steder i preste- og fogdemanntallene, sannsynligvis fordi han bruker en liten jordlapp flere steder:  Lien (1664-1666), Ø. Færvik/Gjessøya (1664 – 1666) og Merdø (1666).  Han kalles både husmann og strandsitter.  Navnet er konsekvent Jørgen Gjessøya, så det var nok der han bodde.  Han oppgis å være 68-70 år gammel, så fødselsåret kan anslås til ca. 1596.  Sønnen Christopher Jørgensen (f. ca. 1642) nevnes i alle manntallene sammen med faren. 

 

Og så:  Det som virkelig fikk meg til å tvile på mine gamle notater (samt Aalholm, Wikander og Austarheim) vedrørende Christopher Jørgensens opphav: i et av prestemanntallene oppgis Jørgen Gjessøyas patronym: Thomisøn.  Min hypotese, som jeg prøver å få i, er nå at Jørgen Gjessøya kan ha vært en sønn av den Thomis Merdøe som er en av beboerne på Merdø fra 1610 og fram til 1640-årene.  Hans patronym var Math(i)sen/Madsen, og han kom opprinnelig fra Brekka. Det er sannsynlig at det var en nær slektsforbindelse mellom Thomis (Thomas) Merdø og Jørgen Merdø, men det er også noe som må utredes nærmere.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Merdø i 1610:

 

- Suend

- Erich

- Tomis

 

Alle husmenn.

 

Merdø i 1624:

 

- Birrette Thoersdatter Meerdøe eiger i Maarholtt 2 ksk

- Jørgenn Pedersenn og Matties Nielsen, Meerdøe, eiger till oedell i Meerdøe 2 gsk, i Gierduolds eige 1 ksk

- Tommis Madtzenn Merdøe eiger med sinne medeigere i Merdøe i gsk

 

Merdø 1639 (ref. Austarheim):

 

- Thomas Madsen og Stian (Gundersen) Merdø eier gods i Merdø sammen

- Jørgen Pedersen og Mathias Nielsen eier gods i Merdø sammen

 

Merdø 1645 (koppskatten):

 

- Mattis og hans kvinne, deres datter Maren

- Thomas og hans kvinne, arbeidspiken Rannej

- Stian og hans kvinne

- Jørgen og hans kvinne, arbeidsdreng Ifuer, pige Mette

- Peder Jørgensen og hans kvinne

- Giert og hans kvinne, arbeidspiken Thorbør

 

Giert (Sørensen) var vertshusholder på Merdø

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Litt mer om beboerne på Merdø i første halvdel av 1600-tallet:

Svend og Erik, som er nevnt i 1610, er borte før 1624.  Thomas Madsen finner vi imidlertid fram til og med skatematrikkelen 1647.  Da eier nemlig Thomis Merdøe 1 h i Lien og 1/2 h i Øvre Brekka.  Jørgen (Thomisen) Gjessøya (Giusøen) eier og bruker 1/2 h i Lien.  Hverken Merdø eller Gjervold (som Merdø tilhørte) er nevnt i skattematrikkelen 1647.  Det vi ellers vet om Thomas Madsen, er at han sannsynligvis var fra Øvre Brekka, og at han var gift (i en slektsoversikt påstås det med en Gro Gjeruldsdatter fra Rise).  Vi vet at han hadde sønnen Søren Thomassen Rægevig (ca. 1605-1674), som var g.m. Rolf Pedersen Færviks datter Maren Rolfsdatter (ca. 1606-1684).  Gravplaten etter Søren og Maren er bevart og befinner seg på Tromøy kirkegård (avbildet i Hilde Austarheims bok).  Kan Jørgen Thomassen Gjessøya også ha vært en sønn av Thomas Madsen Merdø?

 

Den Birrette Thoersdatter Merdøe som er nevnt med 2 ksk i Morholt i 1624, skal ifølge sekundære kilder være identisk med Birgitte Thoresdatter Gjervoll - og mor til Jørgen Pedersen Merdø og svigermor til Mathias Nielsen Merdø.  En annen av hennes døtre skal ha vært gift med en Guttorm Pedersen (Færvik?).

 

Stian Merdø er nevnt som husmann på Merdø fra og med 1632.  Han var sønn til Gunder Stiansen Gjerstad, og i skattematrikkelen 1647 er han oppført med en eierdel på 1 gsk i Gjerstad.

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Du har et par elementer som skaper forvirring her, Oddbjørn - begge tydeligvis knyttet til Birgitte Toresdatter Gjervoll. Ifølge mine notater (også sekundære kilder) var Birgitte gift med Jørgen Pedersen Merdø, men jeg kjenner ingen barn.

 

Jørgen Thomassen, som vi nå antar er sønn av kjøpmann Thomas Madsen Merdø, fikk sønnen Christopher som du innleder med, og han skal ha hatt en søster Birgitte Thomasdatter, som døde før 1678. Hun giftet seg med Nils Christophersen Gjervoll/Hove (1634-1695), og de fikk 2 barn sammen, som begge døde før faren. Som enkemann giftet han seg med Dorthe Jørgensdatter Flood fra Tønsberg (1655-1722), datter av rådmann Jørgen Ibsson Flood og Anne Christophersdatter Stockmann. Dorthe hadde en bror Christopher, som skyldte sin svoger Nils 24 riksdaler da Nils døde.

 

Nils Christophersens skifte ble holdt den 21/12-1696. I forbindelse med skiftet til Jens Nilsen Gjervoll i 1682 bekreftet Nils at han hadde solgt 1/4-del av Gjervoll og Schiørmo til Jens Nilsen, hans kone og deres 2 arvinger, for 200 riksdaler. I 1687 overtok Nils 3 og 2/3-del kalveskinn pantegods i Gjerstad under Tromøy for 22 riksdaler, fra Poul Drucken Arendal. I 1680 overdro den samme Drucken 1 hud i Hove, som hans kone Else Henriksdatter hadde pantsatt til Herlof Hove, for 200 riksdaler. Nils lånte ut penger mot pant i eiendom, og en lang rekke pantekrav inngikk i hans dødsbo. Netto i boet var 328 riksdaler.

 

Dette er kanskje sidespor, men man vet aldri..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Du har et par elementer som skaper forvirring her, Oddbjørn - begge tydeligvis knyttet til Birgitte Toresdatter Gjervoll. Ifølge mine notater (også sekundære kilder) var Birgitte gift med Jørgen Pedersen Merdø, men jeg kjenner ingen barn.

 

Jørgen Thomassen, som vi nå antar er sønn av kjøpmann Thomas Madsen Merdø, fikk sønnen Christopher som du innleder med, og han skal ha hatt en søster Birgitte Thomasdatter, som døde før 1678. Hun giftet seg med Nils Christophersen Gjervoll/Hove (1634-1695), og de fikk 2 barn sammen, som begge døde før faren. Som enkemann giftet han seg med Dorthe Jørgensdatter Flood fra Tønsberg (1655-1722), datter av rådmann Jørgen Ibsson Flood og Anne Christophersdatter Stockmann. Dorthe hadde en bror Christopher, som skyldte sin svoger Nils 24 riksdaler da Nils døde.

 

Nils Christophersens skifte ble holdt den 21/12-1696. I forbindelse med skiftet til Jens Nilsen Gjervoll i 1682 bekreftet Nils at han hadde solgt 1/4-del av Gjervoll og Schiørmo til Jens Nilsen, hans kone og deres 2 arvinger, for 200 riksdaler. I 1687 overtok Nils 3 og 2/3-del kalveskinn pantegods i Gjerstad under Tromøy for 22 riksdaler, fra Poul Drucken Arendal. I 1680 overdro den samme Drucken 1 hud i Hove, som hans kone Else Henriksdatter hadde pantsatt til Herlof Hove, for 200 riksdaler. Nils lånte ut penger mot pant i eiendom, og en lang rekke pantekrav inngikk i hans dødsbo. Netto i boet var 328 riksdaler.

 

Dette er kanskje sidespor, men man vet aldri..

 

Nei da, det er ikke et sidespor, Helge.  Når det gjelder Birgitte Thoresdatter Gjervold og ektemannen Jørgen (Pedersen Merdø?) og deres eventuelle barn, så er det kun sekundære kilder jeg har holdt meg til - og det er den forvirringen som faktisk eksisterer (også knyttet til andre tidlige beboere av Merdø), jeg gjør et forsøk på å rydde opp i.

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Jeg har nå fulgt Thomas Madsen Merdø så langt det lar seg gjøre gjennom diverse skattelister i lensregnskapene - og jeg mener da å kunne konkludere med at han døde i 1659.  Fram til og med 1657 skatter han som eier av 1 h i Lien og 1/2 h i Øvre Brekka (som han i begge tilfeller eier og bruker).  Han må imidlertid være bosatt som strandsitter på Merdø, men bruker altså jord både i Lien og Øvre Brekka.  I tillegg eier han 1 gsk i Rise i Øyestad (må være konas arv).  Det ser ut til at det skjer noe med godset hans det siste året han lever, for i kontribusjonsskatt/odelsskatt i 1658 ser det ut til at jordegodset i Lien er redusert til 1/2 h, mens jordegodset i Øvre Brekka har økt litt - til 1/2 h 1 1/4 gsk.

 

Rosstjenestemanntallet 1660 forteller at "Thomas Merdøes Arffuinger" eier 1 gsk i Rise og 1/2 h 1 1/4 ksk i Øvre Brekka.  Hvor godset i Lien har tatt veien, kan jeg ikke umiddelbart se - men i prestemanntallet 1666 bruker Jørgen (Thomassen) Gjessøya 1 h i Lien.  Jørgen er da 70 år, og han bruker også en "3 Part aff et Kalvschind" i Merdø - samtidig som han er husmann/strandsitter under Østre Færvig (som her nok må bety Gjessøya).  Også hans antatte bror, Søfren (Thomassen) Rægewiig, bruker "3 Part aff et Kalvschind" i Merdø.

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Og om vi så rykker tilbake til "start", så så vi altså av i 1610 var Svend, Erik og Thomas husmenn på Merdø.  Husmenn må nok her forstås som strandsittere.  Det var ikke nødvendigvis snakk om "fattigfolk".  Vi må gå ut fra at de først og fremst drev med fiske og sjøfart (og muligens litt handel).

Det er de samme tre som nevnes t.o.m. 1614, men i 1617 er Svend borte - og Thore Merdø er kommet i stedet.  Thore finner vi på Merdø t.o.m. 1620 - og det året er det for første gang 4 husmenn på Merdø:  Thore, Thomas, Mathias og Jørgen.  I 1621 er også Thore borte.  Jeg heller til den hypotese at Thore Merdø er identisk med Thore Gramsen Gjervoll.  Det er antatt at Thore Gjervoll døde rundt 1620, og jeg finner ingen Thore på Gjervoll mellom 1610 og 1620 - men altså en Thore på Merdø, og Merdø tilhørte jo Gjervoll.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Nå drar jeg ivei igjen, men uklarhetene omkring Birgitte Toresdatter ber om det. Jeg aner ikke hvor stor gård Morholt er, og en eierdel på 2 kalveskinn er ikke betydelig, men verdt å se nærmere på uansett. Da kommer vi til Anstein Jensen Østre Foss/Gjeving bl.a., sønn av Jens Bentsen Østre Foss og hans Gunvor Olsdatter fra Hamre. Anstein er nevnt første gang i 1644, og i kopf-skattemanntallet for 1645, gift og bosatt på Østre Foss. Han arvet 0,5 kalveskinn i Gjeving etter farens død. Han eide 1/3-del av Østre Foss i 1647-48, mens moren eide resten. Hun eide også 1 hud og 4 kalveskinn i Morholt i Landvik sogn, som Anstein overtok etter hennes død. Anstein var gift med en Olsdatter fra Skotta i Fjære.

 

Nils Amundsen Bringsvær, sønn av Amund Persson, satt med 4 kalveskinn i Morholt i 1624, og hans niese var bosatt der senere.

 

I 1650 stevnet Gunder Jonsen Bringsvær arvingene etter Amund Persson vedrørende eierskapet i Bringsvær, som han var fratatt del i. Motpartene hevdet han var blitt kompensert ved 2 huder i Øvre Nevesdal og 1 hud i Morholt.

 

Men hvordan noe av dette har forbindelse med Birgitte Toresdatter å gjøre ser jeg ikke..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Nå drar jeg ivei igjen, men uklarhetene omkring Birgitte Toresdatter ber om det. Jeg aner ikke hvor stor gård Morholt er, og en eierdel på 2 kalveskinn er ikke betydelig, men verdt å se nærmere på uansett. Da kommer vi til Anstein Jensen Østre Foss/Gjeving bl.a., sønn av Jens Bentsen Østre Foss og hans Gunvor Olsdatter fra Hamre. Anstein er nevnt første gang i 1644, og i kopf-skattemanntallet for 1645, gift og bosatt på Østre Foss. Han arvet 0,5 kalveskinn i Gjeving etter farens død. Han eide 1/3-del av Østre Foss i 1647-48, mens moren eide resten. Hun eide også 1 hud og 4 kalveskinn i Morholt i Landvik sogn, som Anstein overtok etter hennes død. Anstein var gift med en Olsdatter fra Skotta i Fjære.

 

Nils Amundsen Bringsvær, sønn av Amund Persson, satt med 4 kalveskinn i Morholt i 1624, og hans niese var bosatt der senere.

 

I 1650 stevnet Gunder Jonsen Bringsvær arvingene etter Amund Persson vedrørende eierskapet i Bringsvær, som han var fratatt del i. Motpartene hevdet han var blitt kompensert ved 2 huder i Øvre Nevesdal og 1 hud i Morholt.

 

Men hvordan noe av dette har forbindelse med Birgitte Toresdatter å gjøre ser jeg ikke..

 

Nei, jeg vet ikke heller hvordan Birgitte Thoresdatter kommer inn her, men det var jo noen av "naboene" hennes som også hadde gods i Morholt i 1624:  Oluf Nielsen Færvik hadde 1/2 h.  Det samme hadde Gunder Stiansen Gjerstad - og Ingrid Stiansdatter Alve eide - i likhet med Birgitte Thoresdatter - 2 ksk i Morholt.

PS! Det er jo noen interessante sammentreff her - i tillegg til litt eierskap i Landvik-gården Morholt.  Oluf Nielsen Færvik var jo gift med Birgitte Thoresdatters søster (som antakelig het Helje), og Gunder Stiansen Gjerstads sønn Stian flyttet til Merdø i 1632 (og, som vi var inne på i en annen tråd:  Ingrid Stiansdatter Alve og Gunder Stiansen Gjerstad var høyst sannsynlig søsken).

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Nei, jeg vet ikke heller hvordan Birgitte Thoresdatter kommer inn her, men det var jo noen av "naboene" hennes som også hadde gods i Morholt i 1624:  Oluf Nielsen Færvik hadde 1/2 h.  Det samme hadde Gunder Stiansen Gjerstad - og Ingrid Stiansdatter Alve eide - i likhet med Birgitte Thoresdatter - 2 ksk i Morholt.

 

PS! Det er jo noen interessante sammentreff her - i tillegg til litt eierskap i Landvik-gården Morholt.  Oluf Nielsen Færvik var jo gift med Birgitte Thoresdatters søster (som antakelig het Helje), og Gunder Stiansen Gjerstads sønn Stian flyttet til Merdø i 1632 (og, som vi var inne på i en annen tråd:  Ingrid Stiansdatter Alve og Gunder Stiansen Gjerstad var høyst sannsynlig søsken).

Oluff Nielsen var jo gift med Helje Toresdatter, søster til Birgitte, så det tyder på at eierdelene i Morholt kommer fra deres far, Tore Gramsen. Ingrid Stiansdatters farmor var jo også en Gramsdatter, så utgangspunktet er det samme. Det er imidlertid interessant at hun også eide 1 hud i Nevesdal, som vi ellers finner hos Amund Perssons sønn Nils i 1610. Per Reidar Christiansen har skrevet om Amund og hans slekt i NST (Norsk slektshistorisk tidsskrift) bind XLII, uten å konkludere om Amunds hustrus opprinnelse.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Jeg må nok konferere nok en gang med Per Reidar Christiansens fyldige artikkel "Fra Fjære i Aust-Agder: Fakta, feil og fiksjon om Ommund Persson i Lia og Bringsvær-ætten" (NST XLII, hefte 3-4, 2010 (2011).  Der er han også innom Morholt.

 

I 1624 eide altså Niels Ommundsen Bringsvær (med sine medarvinger) 1 h 4 ksk i Morholt.  Det samme gjorde Daniel Olsen Vik.  Og summerer vi opp "Tromøy-godset" i Morholt, så får vi også 1 h 4 ksk (1/2 h + 1/2 h + 2 ksk + 2 ksk).  Tilfeldig?


Oluff Nielsen var jo gift med Helje Toresdatter, søster til Birgitte, så det tyder på at eierdelene i Morholt kommer fra deres far, Tore Gramsen. Ingrid Stiansdatters farmor var jo også en Gramsdatter, så utgangspunktet er det samme. Det er imidlertid interessant at hun også eide 1 hud i Nevesdal, som vi ellers finner hos Amund Perssons sønn Nils i 1610. Per Reidar Christiansen har skrevet om Amund og hans slekt i NST (Norsk slektshistorisk tidsskrift) bind XLII, uten å konkludere om Amunds hustrus opprinnelse.

 

Vet vi hvem som var Ingrid Stiansdatter Alves far?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Jeg må nok konferere nok en gang med Per Reidar Christiansens fyldige artikkel "Fra Fjære i Aust-Agder: Fakta, feil og fiksjon om Ommund Persson i Lia og Bringsvær-ætten" (NST XLII, hefte 3-4, 2010 (2011).  Der er han også innom Morholt.

 

I 1624 eide altså Niels Ommundsen Bringsvær (med sine medarvinger) 1 h 4 ksk i Morholt.  Det samme gjorde Daniel Olsen Vik.  Og summerer vi opp "Tromøy-godset" i Morholt, så får vi også 1 h 4 ksk (1/2 h + 1/2 h + 2 ksk + 2 ksk).  Tilfeldig?

 

 

Vet vi hvem som var Ingrid Stiansdatter Alves far?

Min teori er en Stian Gundersen Alve, sønn av en Gunder og en Gramsdatter. Så kan vi spørre oss selv om denne hypotetiske Stian Gundersen er identisk med noen av våre andre, og om foreldrene bodde på Alve eller ikke.

 

Jeg har imidlertid en Gunstein Jonsen Alve "hengende i luften". Gunstein var en av de som pantsatte Store Søndeled gård for 200 riksdaler til Erik Munk, sammen med brødrene Torvildsen fra Vegårsheia, og Amund Persson Lia i Fjære. Gunstein var lagrettemann en rekke ganger mellom 1584 og 1591, og han var blant de som undertegnet kongehyldningsbrevet for Holt i 1591. Men hadde han etterslekt tro ?

Endret av Helge Berntsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Min teori er en Stian Gundersen Alve, sønn av en Gunder og en Gramsdatter. Så kan vi spørre oss selv om denne hypotetiske Stian Gundersen er identisk med noen av våre andre, og om foreldrene bodde på Alve eller ikke.

 

Er denne Stian Gundersen Alve nevnt noe sted - eller er han 100% hypotetisk?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Om jeg så igjen vender tilbake til utgangspunktet for tråden, og prøver å oppsummere noe av det jeg anser for relativt sikkert, så er det at "min" Christoffer Jørgensen Merdø ikke kan ha vært bror til Peder Jørgensen Merdø, slik som antatt i en del av den lokale sekundærlitteraturen.  Det må også ha vært en betydelig aldersforskjell på dem (rundt 20 år).

 

Peder Jørgensen (ant f. i første halvdel av 1620-årene og død ca. 1662) var i 1661 los på Merdø.  Ant. gift med Mette Pedersdatter Hove, som levde i 1666, og de må ha hatt sønnene Søren, Svend, Jens, Mathias og Jørgen Pederssønner (f. mellom ca. 1645 og 1660).

Peder Jørgensen var sønn til Jørgen Pedersen Merdø (ca. 1595-1648) og ukjent mor.  Jørgen Pedersen var antakelig igjen sønn til en Peder (Jørgensen?) og Birgitte Thoresdatter Gjervoll.  En søster var gift med Mathias Nielsen Merdø, og en annen med Guttorm Pedersen (Færvik?), som også en periode ser ut til å ha bodd på Merdø ("Guttorm Merdøen").

 

Thomas Madsen Merdø (ant f. i 1580-årene - død 1659) var fra Øvre Brekka (sønn til Mads Thomassen Ø. Brekka, som fremdeles var i live i 1624).  Kona må ha hatt en tilknytning til Rise i Øyestad (i et par sekundærkilder er hun kalt Gro Gjeruldsdatter).

Hvor mange barn Thomas hadde, vet vi ikke - men jeg tror vi i hvert fall kan anta at han var far til følgende:
- Jørgen Thomassen Gjessøya (ca. 1596-etter 1666) g.m. NN.  Far til Christoffer Jørgensen Merdø (ca. 1642-1681).

- Søren Thomassen Rægevig (ca. 1605-1674) g.m. Maren Rolfsdatter Færvik (ca. 1606-1684).

- Niels Thomassen Merdø (bruker på Merdø i 1660-årene).  En del yngre enn de nevnte brødrene.  Alderen hans varierer litt i kildene, men det ser ut til at han var født litt før 1620).

- Anders Thomassen (usikker, nevnt bl.a. i 1659).

- Birgitte Thomasdatter (?; død før 1678) g.m. Niels Christoffersen Gjervoll/Hove (1634-1695).  Dersom Birgitte er Thomas Madsens datter, bør han ha vært gift to ganger - siden det da vil være en generasjons aldersforskjell på de eldste og yngste i barneflokken.

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Er denne Stian Gundersen Alve nevnt noe sted - eller er han 100% hypotetisk?

 

Jeg tror 100% er en riktig betegnelse her, Oddbjørn. På den andre siden er Gunstein Jonsen Alve ganske godt dokumentert.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Jeg tror 100% er en riktig betegnelse her, Oddbjørn. På den andre siden er Gunstein Jonsen Alve ganske godt dokumentert.

 

 

Jeg har nå finlest Per Reidar Christiansens artikkel - og ser noen mulige mønstre/koblinger, bl.a. med utgangspunkt i eierskapet til Morholt.  Jeg vender tilbake med en kommentar når jeg har fått sortert litt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Om jeg så igjen vender tilbake til utgangspunktet for tråden, og prøver å oppsummere noe av det jeg anser for relativt sikkert, så er det at "min" Christoffer Jørgensen Merdø ikke kan ha vært bror til Peder Jørgensen Merdø, slik som antatt i en del av den lokale sekundærlitteraturen.  Det må også ha vært en betydelig aldersforskjell på dem (rundt 20 år).

 

Peder Jørgensen (ant f. i første halvdel av 1620-årene og død ca. 1662) var i 1661 los på Merdø.  Ant. gift med Mette Pedersdatter Hove, som levde i 1666, og de må ha hatt sønnene Søren, Svend, Jens, Mathias og Jørgen Pederssønner (f. mellom ca. 1645 og 1660).

Peder Jørgensen var sønn til Jørgen Pedersen Merdø (ca. 1595-1648) og ukjent mor.  Jørgen Pedersen var antakelig igjen sønn til en Peder (Jørgensen?) og Birgitte Thoresdatter Gjervoll.  En søster var gift med Mathias Nielsen Merdø, og en annen med Guttorm Pedersen (Færvik?), som også en periode ser ut til å ha bodd på Merdø ("Guttorm Merdøen").

 

Thomas Madsen Merdø (ant f. i 1580-årene - død 1659) var fra Øvre Brekka (sønn til Mads Thomassen Ø. Brekka, som fremdeles var i live i 1624).  Kona må ha hatt en tilknytning til Rise i Øyestad (i et par sekundærkilder er hun kalt Gro Gjeruldsdatter).

Hvor mange barn Thomas hadde, vet vi ikke - men jeg tror vi i hvert fall kan anta at han var far til følgende:

- Jørgen Thomassen Gjessøya (ca. 1596-etter 1666) g.m. NN.  Far til Christoffer Jørgensen Merdø (ca. 1642-1681).

- Søren Thomassen Rægevig (ca. 1605-1674) g.m. Maren Rolfsdatter Færvik (ca. 1606-1684).

- Niels Thomassen Merdø (bruker på Merdø i 1660-årene).  En del yngre enn de nevnte brødrene.  Alderen hans varierer litt i kildene, men det ser ut til at han var født litt før 1620).

- Anders Thomassen (usikker, nevnt bl.a. i 1659).

- Birgitte Thomasdatter (?; død før 1678) g.m. Niels Christoffersen Gjervoll/Hove (1634-1695).  Dersom Birgitte er Thomas Madsens datter, bør han ha vært gift to ganger - siden det da vil være en generasjons aldersforskjell på de eldste og yngste i barneflokken.

 

For å begynne med det siste først, Oddbjørn, så var vel Nils Christophersen Gjervoll/Hove gift med Birgitte Jørgensdatter Gjesøya, datter av Jørgen Thomassen. Altså ikke Birgitte Thomasdatter. Vi har imidlertid Birgitte Thomasdatter Merdø g.m. Anders Nielsen Neskilen. Disse fikk datteren Birgitte I 1670, så selv hun er antagelig (for) mye yngre enn sine eventuelle brødre ? 

 

Din Anders Thomassen er dermed ikke identisk med Anders Songe/Nes (ca. 1584 til etter 1664) g.m. en Ljødesdatter, siden han er født (alt) for tidlig.

 

Og det går fremdeles rundt I hodet på meg med Peder Jørgensen og Jørgen Pedersen, som det har gjort med andre tidligere forstår jeg. Kompassrosen på Merdø fra 1654 er signert IPSM så vidt jeg vet, det vil si at den er risset av Jørgen Pedersen. Du konkluderer nå med at "din" Jørgen Pedersen døde i 1648, og at det var sønnen Peder Jørgensen som risset rosen ?

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

 

 

Og det går fremdeles rundt I hodet på meg med Peder Jørgensen og Jørgen Pedersen, som det har gjort med andre tidligere forstår jeg. Kompassrosen på Merdø fra 1654 er signert IPSM så vidt jeg vet, det vil si at den er risset av Jørgen Pedersen. Du konkluderer nå med at "din" Jørgen Pedersen døde i 1648, og at det var sønnen Peder Jørgensen som risset rosen ?

 

 

Ja, det er for så vidt ikke jeg som konkluderer slik, men (indirekte) kildene.  Her er det Aalholm som har rotet det til.  Jørgen Pedersen forsvinner fra alle kilder rundt 1648, og kan følgelig ikke ha risset inn kompassrosen i 1654.  Jeg registrerer for øvrig at Hilde Austarheim også har rotet litt i sin Merdø-bok fra 2014 (og forutgående artikkel i AAA i 2013).  Hun antar nemlig at Jørgen Pedersen Merdø og Jørgen Gjessøya er én og samme person, noe jeg i denne tråden har påvist ikke kan være rett, siden de opptrer samtidig.  Dessuten oppgir et av prestemanntallene Thomassen som patronym for Jørgen Gjessøya.  Det er eneste gang han blir nevnt med patronym, og dermed lett å overse.

 

PS!  Når det gjelder Jørgen/Peder roter også Johan Wikander, som har skrevet om denne (og andre kompassroder) i AHÅ både i 1968 og 1991, når han i den nyeste artikkelen skriver følgende:  "Ved Syd-streken er innhugget et bumerke som er sammensatt av bokstavene IPSM.  Dette står for Jørgen Pederssøn Merdø.  Han var født tidlig på 1600-tallet, og i 1661 er det sagt uttrykkelig at han var los når anledningen bød seg".

 

Nei, det står ikke det i 1661 (Landkommisjonen).  Der står det nemlig at Peder Jørgenssøn (...) Haffuer ingen brug uden fiskerie med en Baad. Og iblant han Løebe et Schib ind".  Wikander siterer antakelig Aalholm, og ikke originalkilden.

Og når det gjelder bumerket, er det ikke automatisk gitt hvilken rekkefølge bokstavene skal leses i, siden de er "montert" oppå hverandre.  Det er derfor like naturlig å lese dem slik:  PISM.

 

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Ja, det er for så vidt ikke jeg som konkluderer slik, men (indirekte) kildene.  Her er det Aalholm som har rotet det til.  Jørgen Pedersen forsvinner fra alle kilder rundt 1648, og kan følgelig ikke ha risset inn kompassrosen i 1654.  Jeg registrerer for øvrig at Hilde Austarheim også har rotet litt i sin Merdø-bok fra 2014 (og forutgående artikkel i AAA i 2013).  Hun antar nemlig at Jørgen Pedersen Merdø og Jørgen Gjessøya er én og samme person, noe jeg i denne tråden har påvist ikke kan være rett, siden de opptrer samtidig.  Dessuten oppgir et av prestemanntallene Thomassen som patronym for Jørgen Gjessøya.  Det er eneste gang han blir nevnt med patronym, og dermed lett å overse.

 

Da synes jeg vi skal få slutt på rotet, og si at det var Jørgen Pedersen som risset rosen, sønn av Peder Jørgensen, med mindre du har registrert patronym på noen av barna til respektive som motsier dette ? I så fall er det dødsåret 1648 som er feil.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Da synes jeg vi skal få slutt på rotet, og si at det var Jørgen Pedersen som risset rosen, sønn av Peder Jørgensen, med mindre du har registrert patronym på noen av barna til respektive som motsier dette ? I så fall er det dødsåret 1648 som er feil.

 

Her er jeg uenig.  Se min reviderte kommentar ovenfor.

 

 

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Her er jeg uenig.  Se min reviderte kommentar ovenfor.

 

Jeg forstår det nå, men det hadde vært hyggelig om du hadde patronym på noen av "din" los Peder Jørgensens barn til å støtte opp med ?

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Jeg forstår det nå, men det hadde vært hyggelig om du hadde patronym på noen av "din" los Peder Jørgensens barn til å støtte opp med ?

 

 

Jo, men det har vi vel?  Jeg vil gå ut fra at disse er sønnene til Peder Jørgensen Merdø:

 

1. Søren Pedersen, 18 år i 1664 (da omtalt som enkesønn på Merdø sammen med Svend Pedersen); 23 år i 1666 (bruker 1 1/2 ksk i Merdø).

 

2. Svend Pedersen, 12 år i 1664 (da omtalt som enkesønn på Merdø sammen med Søren Pedersen); 16 år i 1666.

 

3. Jens Pedersen, 10 år i 1666.

 

4. Mathias Pedersen, 7 år i 1666.

 

5. Jørgen Pedersen, 5 år i 1666.

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Jo, men det har vi vel?  Jeg vil gå ut fra at disse er sønnene til Peder Jørgensen Merdø:

 

1. Søren Pedersen, 18 år i 1664 (da omtalt som enkesønn på Merdø sammen med Svend Pedersen); 23 år i 1666 (bruker 1 1/2 ksk i Merdø).

 

2. Svend Pedersen, 12 år i 1664 (da omtalt som enkesønn på Merdø sammen med Søren Pedersen); 16 år i 1666.

 

3. Jens Pedersen, 10 år i 1666.

 

4. Mathias Pedersen, 7 år i 1666.

 

5. Jørgen Pedersen, 5 år i 1666.

 

Takk for det, Oddbjørn !

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Takk for det, Oddbjørn !

 

Flere av disse (og noen av etterkommerne) kan vi følge videre i skifter m.m.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Tilbake til Morholt:

 

Vi har altså sett at en gruppe Tromøy-folk i 1624 satt med til sammen 1 h 4 ksk i gården Morholt i Landvik:

 

- Oluf Nielsen Færvik (ant, på vegne av kona, Helje Toresdatter Gjervoll) - 1/2 h

- Birgitte Toresdatter Merdø (Gjervoll) - 2 ksk

- Gunder Stiansen Gjerstad - 1/2 h

- Ingrid Stiansdatter Alve - 2 ksk

 

Dette utgjorde en tredjepart av hele Morholt.  De to øvrige tredjepartene hadde følgende personer hånd om:

 

- Niels Ommundsen Bringsvær - 1 h 4 ksk

- Daniel Olsen Vik - 1 h 4 ksk

 

I Per Reidar Christiansens (PRC) artikkel i NST XLII (hft. 3-4), 2010 (2011) blir Morholt framlagt som "Bringsvær-gods", eller som en del av Sigrid Bjørnsdotters vurningsgods.  Dette godset er det flere som har skrevet om, men PRC foretar en nytolkning av deler av det med utgangspunkt i tilgjengelige kilder.  Sigrid Bjørnsdotter (nevnt 1568-1616) var Gunnar Jonsson (nevnt 1562-1564), sønn til Jon Gunnarsson (nevnt 1543), som igjen var sønn til Gunnar Jonsson Bringsvær d.e.  Sigrid Bjørnsdotter ble gift 2. gang med Simen Tøgerssøn, men hadde kun to sønner i 1. ekteskap, som døde før henne, og som hun derfor arvet.  Hennes vurningsgods havnet etter hvert på andre slektningers hender.  Når det gjelder Morholt - i første omgang i 3 like parter på 1 h  4 ksk (Morholt var en gård på 4 h).

 

Hvem var det som arvet disse 3 like partene?  Den ene parten gikk til etterkommere av Ommund Persson Lia, som ant. var gift med datter eller datterdatter til Gunnar Jonsson Bringsvær d.e..  Den andre parten gikk til etterkommere av Ingeborg Gunnarsdatter, som også var datter til Gunnar Jonsson Bringsvær d.e.  Hun var først gift med Jon Skinsnes, deretter med fogd Nils Bentssøn.  Den tredje parten kommer jeg tilbake til.

 

Her er det mange navn, og artikkelen til PRC er omfattende og grundig.  Jeg velger derfor å forenkle.  Den ene parten gikk altså videre til Ommund Persson Lias sønn, Niels Ommundsen Bringsvær.  Den andre parten gikk videre til Ingeborg Gunnarsdatter Bringsværs og Niels Bentssøns sønn Bent Nilssøn på Vik - og derfra til hans datter Ingeborg, som var gift med Daniel Olsen Vik.

 

Så var det den tredje parten.  PRC går ikke spesielt inn på hvorfor den ser ut til å ha havnet i flere deler på Tromøya.  I stedet skriver han:  "Den siste tredjeparten i Morholt, som i 1620-årene var eid av Engel Jensøn, er i 1645 i hendene på Jens Bentssøn Foss i Tveit i Vest-Agder.  Dette lyder litt pussig, og jeg greier ikke helt å trenge inn i historikken her.  Referansepunktet er 1616, det året Sigrid Bjørnsdatter dør, og Engel Jensøn er ektemann nr. 2 til Karen Jørgensdatter, som var et barnebarn av Gunnar Jonsson Bringsvær d.e. (datter til NN Gunnarsdatter og Jørgen Meinertssøn von Ansbach).  En eller annen gang før 1624 må altså denne tredjeparten i Morholt ha blitt delt i de fire partene som i odelsmanntallet det året er på Tromøy-hender.

 

Hvordan er "Tromøy-folket" beslektet med hverandre - og hvordan er forbindelsen til Bringsvær?  Birgitte Toresdatter Gjervoll/Merdø (Jørgen Pedersen Merdøs mor) og Oluf Nielsen Færviks kone (Helje Toresdatter Gjervoll) var søstre.  Foreldre:  Tore Gramsen Gjervoll og Karen Pedersdatter (med odel i Hovin).  Tore Gramsen var igjen sønn til Gram Gjervoll og NN Toresdatter - som var søster til Helje Toresdatter, g.m. Stian Gunnarsen Løddesøl.  Og Stian var, som vi vet, Gunnar Jonsson Bringsværs "frillesønn".  Her er det altså ingen direkte "link" til Sigrid Bjørnsdatters vurningsgods, men muligheten for at det har foregått et eller flere makeskifter i "storfamilien", er jo til stede.  Et slikt makeskifte, som kan dokumenteres, foregikk i forhold til noe annet gods i 1552 mellom svogrene Stian Gundersen og Gram Jonsen, på den måten at Stian fikk 15 månedsmatleie i Skalle i Vestre Moland og 6 månedsmatsleie i Klepp i Øyestad, mot at Gram fikk halve Gjervoll (og litt i Sjømo og i Klepp).

Når det gjelder Ingrid Stiansdatter Alve, så satt hun også med 1 hud i Nevesdal i 1624.  Det står ikke i odelsmanntallet om dette er Øvre eller Ytre Nevesdal.  Registeret i den trykte utgaven antyder Ytre (med spørsmålstegn).  PRC argumenterer for (slik jeg forstår ham) at det må ha vært Øvre, som var den Nevesdal-gården som kan kobles direkte til Bringsvær-godset.  Stian Gundersen Løddesøl fikk 2 huder i Øvre Nevesdal i 1530.  

 

Forbindelsen mellom "Gjervoll-parten" og "Gjerstad-/Alve-parten" i Morholt har jeg ennå ikke kommentert - men her har du kanskje likevel vært på sporet, Helge, med din "100%-hypotese".  PRC henviser til O.A. Aalholm som i en artikkel i AHÅ ("Omkring Gjervoll") 1981 hevdet at Ingrid Stiansdatter Alve var datterdatter til Gram Jonsen Gjervoll.  PRC går ikke inn i noen egentlig sannsynlighetsvurdering her, men han skriver i en fotnote:
"Hvis dette stemmer, kan forklaringen være at svogrene (Gram Jonsen Gjervoll og Stian Gunnarsen Løddesøl) eller deres etterkommere har makeskiftet jord seg imellom.  Å kvitte seg med 1 hud i en gård som manglet bygselsrett, har nok ikke vært sett på som noe stort offer".

For øvrig:  Ingrid Stiansdatter Alve og Gunder Stiansen Gjerstad må ha vært søsken.

 

Så er det selvsagt interessant å følge Morholt-partene videre.  Det får jeg gjøre i en senere kommentar (med spesiet blikk på skattematrikkelen 1647).

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×