Agurktiden er over, nå er det snart potetplukking. En artig bok fra 1774. Helt slekts-fri

[Lars.O.Wangensteen]

UNDERRETNING FOR BØNDER I NORGE
OM DEN MEGET NYTTIGE JORD-FRUGT

POTATOS

AT PLANTE OG BRUGE
AF EGEN ERFARENHED FORESTILLET
VED P. H. HERTZBERG

[Olaf Larsen]

Tusen takk for mangfoldiggjørelsen av denne fortreffelige skrift, herr Wangensteen!  :lol:

 

Det virker jo som det var stor varisjon, og de høres jo delikate og holdbare ut, hvor i alle dager er det blitt av alle disse potetsortene? I dagens Norge er vi jo prisgitt et par store grossister, som spesielt vinterstid ofte tilbyr oss de mest ufyselige potatos!

 

Apropos poteter var det nevnt et festlig, gammelt ord i en serie om svenske dialekter som nylig også gikk på norsk TV:

På Lima-mål heter fortsatt poteter - sikkert feilstavet av meg - jölpron. Det er avledet av jord-pære (svensk pære=päron), som var det poteten aller først ble kalt før de begynte å si jord-eple. Da kan man snakke om å være tidlig ute! I Lima brukte de forøvrig enkelte runer helt opp til 1800-tallet, de var mye kjappere å skrive...

Endret September 8, 2015 av Olaf Larsen

[Torbjørn Igelkjøn]

Det virker jo som det var stor varisjon, og de høres jo delikate og holdbare ut, hvor i alle dager er det blitt av alle disse potetsortene?

 

Av det eg har googla meg fram til ser det ut til at tørråte var ein ukjend sjukdom i Europa fram til 1840-åra, då den var den direkte årsaka til den store svoltkatastrofa i Irland. Mange gamle sortar hadde heilt sikkert dårleg resistens mot tørråte, og ein har dermed måtta avle fram nye sortar med betre resistens. Eg vil tru at nyare sortar også er betre på andre område, som større avling og/eller betre smak og/eller konsistens.

 

Elles meiner eg at det må vere litt artig dersom nokon skulle ha gamle potetsortar som "ingen" andre har. Desse bør ein ta godt vare på, dvs. at ein passar på å dyrke fram nye setjepoteter kvart år.

Endret September 9, 2015 av Torbjørn Igelkjøn

[Rune Nedrud]

Hertzberg, som har skrevet boken var selvsagt prest. En av mange "potetprester" som reklamerte høyt og mye for potetens spredning i Norge, og som nok bidro vesentlig til å avhjelpe sultmangelen i mang en bygd på 1800-tallet. Poteten var nok redningen for mang en sulten mage.

[Johannes S. Havstad]

NordGen/Nordisk genbank tar vare på og formerer opp historiske sorte, bl.a. potetsorter.

Se: http://www.skogoglandskap.no/nyheter/2009/potetsorter/newsitem

[Hans Martin Fagerli]

Slike tråder er artige å lese om. I min bokhylle har jeg et skrift som heter: Stjørdal Potetmelfabrikk. Jubileumsskrift. 25 år. 1932-1957. Utgitt 1957. Har lenge håpet på at jeg kunne bli spurt om hva jeg leser akkurat nå, og da ville jeg ha oppgitt denne tittelen! Boka har et langt innledningskapittel hvor potetens historie formidles. Hertzberg er selvsagt nevnt!  Men det er potetens inntog i Trøndelag som det legges vekt på. Her var det en militær som sto for bragden. Von Krogh het han. I 1773 var han en tur i København og ble innbudt til middag på slottet. Her møtte han dronning Caroline Matilde (som var engelsk, 19 år den gangen, og etter hvert Struenses elskerinne med fatale følger for dem begge). Det ble servert potet, og dronningen reklamerte sterkt for denne nytelsen, og ba Krogh om å ta med noen til Trøndelag. Gjorde han det, skulle hun sikre han en høyere militær grad. Krogh, som var kjent som en kvinnebedårer, hadde vel ikke så interesse av selve poteten som av kvinner og en høyere grad, men tok med noen hjem og viste disse heldigvis til Gerhard Schøning - som var "botanicus", og svært interessert i planten. Og dermed var det gjort. Men her ble også prestene pådrivere