Gå til innhold
Arkivverket

Bøter for å gå med fargede klær, drikke kaffe og bygge store hus på Torpa (Nordre Land) i 1824


Lars.O.Wangensteen
 Del

Recommended Posts

Under opprydding i min database, så dukker det opp mye, men dette som Torpingene i Land bestemte i 1824 er ganske morsomt, men kanskje også en tankevekker i dag?

 

Luxustorpinger

Endret av Lars.O.Wangensteen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsom lesning - og et aldri så lite apropos i vår tids diskusjoner om forbruk og sløsing. Montro hva de gamle torpinger ville ha sagt om vår luksustilværelse?

(For egen del kunne jeg godt tenke meg å forby popcorn på kino....)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Særdeles festlig. Altså iitt fargevergrende tidskoloritt.

 

Er det lov å spørre om hvor den trykte utgaven er hentet fra?

 

Altså av hvem og når utgitt?

 

Mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Særdeles festlig. Altså iitt fargevergrende tidskoloritt.

 

Er det lov å spørre om hvor den trykte utgaven er hentet fra?

 

Altså av hvem og når utgitt?

 

Mvh Are

 

Artikkelen sto i "Bygd og Bonde". Tidsskrift for historie og folkeminner utgitt av Oplands Historielag i 1919. 1 årgang 1.-2 hefte

 

Den er signert "L.M", og jeg er nesten sikker på at det er Leif Midthaug

 

Jeg har forøvrig skannet mange årganger av dette, og det er mye festlig å lese

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt. Dette skal nok sees i sammenheng med den kristenfundamentalistiske bevegelsen som red landet fra tidlig 1800-tall.

 

Korleis då? 

Er det ikkje heller eit utslag av merkantilisme og paternalisme?   (Import er ikkje bra; verdiane er endelege, så det ein brukar

ein stad på luksus er tapt for meir nyttig bruk ein annan stad; allmugen vert utarma om dei sløser; osv.)

 

Slike ting vart tidlegare regulert av kongen, t.d. ved Forordning 20 Jan. 1783 "om Overdaadigheds Indskrænkning"

trykt her http://www.nb.no/nbsok/nb/3109300bcd05c7acc1d7f82651baa8ef.nbdigital?lang=no#101

(med tilvising til fleire seinare presiseringar) 

 

Det er ikkje særleg vanskeleg å finne døme på embetsmenn og andre som åtvara mot unødig pengebruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korleis då? 

Er det ikkje heller eit utslag av merkantilisme og paternalisme?   (Import er ikkje bra; verdiane er endelege, så det ein brukar

ein stad på luksus er tapt for meir nyttig bruk ein annan stad; allmugen vert utarma om dei sløser; osv.)

 

Slike ting vart tidlegare regulert av kongen, t.d. ved Forordning 20 Jan. 1783 "om Overdaadigheds Indskrænkning"

trykt her http://www.nb.no/nbsok/nb/3109300bcd05c7acc1d7f82651baa8ef.nbdigital?lang=no#101

(med tilvising til fleire seinare presiseringar) 

 

Det er ikkje særleg vanskeleg å finne døme på embetsmenn og andre som åtvara mot unødig pengebruk.

 

Om ikke annet, så stinker i alle fall forbudet mot fargede klær av religiøs puritanisme. Men kaffen kom jo inn i varmen igjen i bedemiljøene, i form av tynt brunt skvip kokt på grut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lars Ove, du må da ikke blande oss frilynte hadelendinger med torpingene (jf. overskrifta) :-)

Sorry

 

Jeg var ikke på skolen den dagen vi hadde geografi :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om ikke annet, så stinker i alle fall forbudet mot fargede klær av religiøs puritanisme. Men kaffen kom jo inn i varmen igjen i bedemiljøene, i form av tynt brunt skvip kokt på grut.

 

Det verkar som om du baserer deg meir på kjensler og fordomar enn på historiske fakta.

 

Forbodet mot farga klede (les: importerte luksusvarer) er logisk ut frå merkantilismen, som hadde vore den rådande økonomiske teorien ei stund, og ut frå ein paternalistisk tankegang der "eliten"  (kongen m. embetsverk) passa på at "allmugen" ikkje søla bort det vesle dei hadde. (Grunngjeve m.a. med at då kunne dei m.a. ikkje betale like mykje skatt....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må vel ha vært "utglidninger" i forkant som har gjort slike beslutninger mulige, eller stod pietismen sterkt i Land? Jeg er litt forundret over at bygdefolk kunne beslutte slikt uten at øvrigheta hadde noe å si. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Jeg er litt forundret over at bygdefolk kunne beslutte slikt uten at øvrigheta hadde noe å si. 

 

Kontrakten eller foreningen var gjeldende kun for de underskrivende bønder, og tinglysingen i pantebokken ble gjort for å sikre at innholdet var juridisk bindende slik at eventuelle brudd på de avtalte forpliktelser 

kunne behandles på rettslig vis dem imellom. De øvrige bønder og andre i Torpa som ikke hadde hadde underskrevet kontrakten var da heller ikke bundet av denne. Det er med andre ord snakk om en slags lukket krets 

som hadde som formål å legge begrensninger på seg selv innad i gruppe, jeg ser ikke helt hvorfor øvrigheta skulle hatt noe i mot det (jf. Ivars to siste linjer i #14).

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forbodet mot farga klede (les: importerte luksusvarer) er logisk ut frå merkantilismen..o.s.v.

 

Ivar, du pleier å henvise til historiske fakta, men i dette tilfellet tror jeg du tar feil. Jeg stiller jeg meg ganske tvilende til at bøndene på Torpa brukte importerte klær i 1824, det gikk vel mest i strikketøy av hjemmespunnet garn, og hjemmevevd ull og ett og annet finplagg av lin. Og farger har man fått av lokale planter siden mennesker etablerte seg i Norge, kun i nyere tid har enkelte spesielle farger bitt importert.

 

Jeg er enig i at dette heller var et utslag av puritanisme; at gleden over å ha et farget plagg tok tankene vekk fra det religiøse, det finnes jo fortsatt i form av f.eks. forbud mot dans og sang - annet enn salmer - i enkelte 'religiøse' kretser idag.

Endret av Olaf Larsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var no ikkje måte på til storleik på bøtene heller!

Det hadde vore artig å visst om nokon måtte ut med bøter for "sløseriet" sitt, og til kva evt. bøter vart brukte til for bygdas beste.

Kor lenge denne kontrakta var gjeldande og om kontrakta evt. på nokon måte vart offentleg oppheva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ivar, du pleier å henvise til historiske fakta, men i dette tilfellet tror jeg du tar feil. Jeg stiller jeg meg ganske tvilende til at bøndene på Torpa brukte importerte klær i 1824, det gikk vel mest i strikketøy av hjemmespunnet garn, og hjemmevevd ull og ett og annet finplagg av lin. Og farger har man fått av lokale planter siden mennesker etablerte seg i Norge, kun i nyere tid har enkelte spesielle farger bitt importert.

 

Jeg er enig i at dette heller var et utslag av puritanisme; at gleden over å ha et farget plagg tok tankene vekk fra det religiøse, det finnes jo fortsatt i form av f.eks. forbud mot dans og sang - annet enn salmer - i enkelte 'religiøse' kretser idag.

 

Olaf, du kan vel tru kva du vil....  Men har du lest? 

 

I avtalen frå Torpa er det snakk om å "bekoste Farve paa sit Vadmel" (pkt. 1). Det er altså ikkje sikta mot naturfargar ein sjølv lagar frå lokale planter. Vidare (pkt. 3) "den der kjøber udenlandsk Klæde, eller og indenlandsk, for at forbruge istedetfor Vadmel".

Men vi veit ikkje om avtalen kom fordi dette hadde vorte vanleg - eller om dei laga avtalen for å verje seg mot "kjøpepress".

 

I forordninga frå 1883 les vi at tildrivet er at kongen har "erfaret" at "fremmede Sager" til luksus(for)bruk gjev "landets Formue" til frammande, og å "forøde landets egne Varer" til luksus, gjer at ein ikkje kan eksportere desse varene og få inntekter av dei.Vidare har kongen "lagt Mærke til" at folk vert "deels udarmede deels svækkede" av all denne prakta.

(Den trykte versjonen, sjå lenkje ovanfor, linje 2 til 8).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.