Gå til innhold
Arkivverket
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

Nytt skanna materiale: Jordavgifta 1802

Recommended Posts

Kristian Hunskaar (Arkivverket)

De som husker julekalenderen med skanna materiale i 2014, husker kanskje at det i noen av lukene var protokoller for Jordavgifta 1802. Nå er vi i ferd med å legge ut dette materialet i sin helhet. Pr. nå ligger det ute 121 protokoller. Det betyr at alt til og med Rogaland er publisert, men fra Hordaland og nordover er bare enkelte fogderier publisert. Resten kommer i løpet av 1-2 uker, håper vi.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gunnar Sigdestad

Gledelege nyheter... :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Thorsdalen

Her var det mye nyttig informasjon som har gitt meg svar på flere spørsmål som inntil nå har blitt stående ubesvart!

 

Da jeg gikk gjennom de delene som er aktuelle for mitt vedkommende i løpet av helgen la jeg merke til noen svært snodige opplysninger som passer dårlig med det jeg ellers vet om de angjeldende eiendommene, f.eks. forholdstall mellom utsæd og innhøstet kvanta og dyreenheter helt ned i sjettedels kyr. Et eksempel er en eiendom som oppgis med et foldtall på 7. Dette er ca. 50 % bedre enn naboeiendommer med et objektivt bedre grunnlag for jordbruksproduksjon (jordsmonn, solforhold, fare for frost og oversvømmelser mv.). Et annet eksempel er en eiendom som står oppført med et lavere dyretall enn et skifte noen uker etter viser.

 

For noen av eiendommene ser jeg at det er et betydelig sprik mellom siste registrerte omsetningsverdi og den verditaksten som settes. Ved en anledning finner jeg at dette kommenteres av kommisjonen på denne måten: "For beliggenheden betalt for meget". Den aktuelle eiendommen var kjøpt for 1200 rd. i 1795 og fikk en verditakst på 350 rd. Dette var en eiendom som kjøperen selv brukte som hestebeite, men samtidig innlosjerte han svigerforeldrene sine der. Ja hva gjør man ikke for husfreden, den kan tydeligvis ikke kjøpes for dyrt! Men det synes bare å være i et mindretall av tilfellene at dette er kommentert.

 

Videre synes det å ha vært en form for bunnfradrag slik at eiendommer under en viss takst slapp avgift. Men for eiendommer som oversteg minstetaksten synes det å være et regressivt system, d.v.s. at eiendommene fikk et lavere skattøre jo høyere de ble taksert. For de eiendommene som så vidt kom over bunnfradraget var avgiften på 0,75 % av verditakst mens den for en av de større gårdene jeg har sett på var 0,45 %.

 

En annen merkverdighet jeg fant var at en plass fikk høyere verditakst enn den gården den lå under, henholdsvis 200 og 180 rd. Dette står på ingen måte i forhold til produksjonen på de to brukene som var flere ganger større på gården enn på plassen. Dessuten hadde gården mer enn dobbelt så mye både av dyrket jord og skog enn plassen. Da den nye matrikkelen kom i 1838 ble gården satt til 1-3-7 og plassen til 1-0-3 skylddaler. Når jeg ser på historikken til begge brukene mellom 1803 og 1838 er min vurdering at forskjellen burde vært betydelig større i gårdens favør i 1803.

 

Ett forhold som muligens kan forklare dette utslaget er at det for alle matrikkelgårdene i bygda er et samme forholdstall mellom takstverdien og den gamle skylda - som for noens vedkommende hadde blitt nokså misvisende. Dermed må skylda ha lagt tunge føringer på takseringen. På den andre siden kan det se ut som om de umatrikulerte plassene stort sett har et rimelig greit relativt forhold seg i mellom. Utfra dette synes det for meg som om matrikulerte og umatrikulerte eiendommer har blitt taksert etter to ulike grunnlag der kommisjonen har stått friere i takseringen av umatrikulerte enn matrikulerte. Derfor hadde jeg satt pris på å få innsyn i hvilke(t) grunnlag som lå til grunn for takseringene.

 

 

La meg derfor oppsummere det jeg lurer på i følgende spørsmål:

 

1.  Er det er noe sted en kan lese om hva som skulle ligge til grunn for takseringene og ordlyden i den bestillingen de som sto for registreringene fikk slik at opplysningene som gis kan tolkes mest mulig korrekt?

 

2. Hva var bakgrunnen for jordavgiften og at den ble besluttet innkrevd akkurat i 1802?

 

3. Var dette en engangsavgift eller en fast avgift som ble pålagt eiendommene?

 

 

Til slutt vil jeg minne om at alle slike gamle kilder bør leses kildekritisk da det alltid når en har med mennesker å gjøre, vil snike seg inn feil. I noen tilfeller ser jeg at feil forekommer bare i en av listene, men er korrekt i de andre. I andre tilfeller er feilene gjennomgående i alle listene, f.eks. er bror til en av mine aner konsekvent kalt Erik stedet for Hellik. Hovedinntrykket av de listene jeg har gått gjennom er likevel at feilprosenten er svært lav.

 

 

Dag

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

La meg derfor oppsummere det jeg lurer på i følgende spørsmål:

 

1.  Er det er noe sted en kan lese om hva som skulle ligge til grunn for takseringene og ordlyden i den bestillingen de som sto for registreringene fikk slik at opplysningene som gis kan tolkes mest mulig korrekt?

 

2. Hva var bakgrunnen for jordavgiften og at den ble besluttet innkrevd akkurat i 1802?

 

3. Var dette en engangsavgift eller en fast avgift som ble pålagt eiendommene?

 

Norsk Historisk Leksikon gir kortfattede svar på spørsmål 2 og 3, samt indirekte svar på spørsmål 1 ved å henvise til forordning av 1. oktober 1802.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Thorsdalen

Takk for kjapt og greit svar, Kristian!

 

Etter et nettsøk fant jeg også en faksimile av selve forordningen av 1. oktober 1802 på nettet. Så nå blir det spennende å se om den gir svar på de gjenstående spørsmålene mine.

 

 

Dag

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

De som husker julekalenderen med skanna materiale i 2014, husker kanskje at det i noen av lukene var protokoller for Jordavgifta 1802. Nå er vi i ferd med å legge ut dette materialet i sin helhet. Pr. nå ligger det ute 121 protokoller. Det betyr at alt til og med Rogaland er publisert, men fra Hordaland og nordover er bare enkelte fogderier publisert. Resten kommer i løpet av 1-2 uker, håper vi.

 

Forrige ble ti nye protokoller publisert; fogderiene i Hordaland, samt to av fire protokoller for Ytre og Indre Sogn fogderi. Dermed ligger det nå ute 131 protokoller.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

Publiseringsarbeidet går dessverre litt saktere enn vi håpte. Denne uka er fem nye protokoller publisert, slik at Sogn og Fjordane er komplett, og slik at 136 protokoller er tilgjengelige.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

Da kan vi melde at samtlige 178 protokoller vedrørende Jordavgift etter forordning 1. oktober 1802 er publisert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.