hjelp til betydning innenfor familiestilling og yrke

[Erica Karlsen]

Hei :)

 

Jeg ser at tipptipptipptippoldefaren min står oppført som "logerende" hos en annen familie, og lurer på hva dette betyr?

 

Fant han også et annet sted med yrke "husmann uten jord", og lurer på om dette betyr at han bare eide et hus som han leide av bonden på gården og derfor måtte jobbe med annet enn jordbruk?

 

Et annet sted under yrke, fant jeg "Strandsidder fattigunderstøttelse" og jeg skjønner at dette betyr at de var veldig fattig, men hvor fikk de pengene fra?

 

Er takknemlig for alle svar :)

[Ann-Mary Engum]

Et tema på slektsforum:

 

Logerende og Lægdslem

http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=132649

 

----

 

Legger ved en lenke om legd også:

legd

 

1. Store norske leksikon
2. Samfunn
3. Arbeid og velferd
4. Sosialpolitikk og sosiale tjenester
5. Sosiale tjenesters historie

 

Legd, husgang, fra omkring år 1200 en form for omsorg for uforsørgede og fattige ved at de gikk fra gård til gård med kort tids opphold hvert sted (omgangslegd). En person som ble forsørget ved legd ble kalt legdslem. I Frostatingsloven var det en bestemmelse om husgang, og etter at Magnus Lagabøte hadde gitt en felles lov for hele riket (1276), ble fattigvesenet ordnet slik at gårdene i herredet etter tur skulle la de fattige få hus og mat. Denne ordningen er siden kalt legd.

Fremveksten av pengehusholdningen førte til at legdsystemet ble lite hensiktsmessig, og fattigkassene begynte å tilby kontant betaling til dem som ville ta til seg fattige. Det nye systemet som gradvis fortrengte legdsordningen, ble kalt borttinging, og baserte seg på utsetting av fattige til private etter anbudsprinsipp. Ordningen med legd ble formelt opphevet i år 1900 da den nye fattigloven ble vedtatt.

https://snl.no/legd

 

----

 

Store norske leksikon

husmann

 

1. Store norske leksikon
2. Historie
3. Norsk og nordisk historie
4. Norges historie
5. Norges historie fra 1814 til 1884

Innhold

• Anbefalt lenke

Husmann, plassmann, i Norge i eldre tid en landarbeider som leide en husmannsplass (hus og grunn) av en gård, ofte i samband med arbeidsplikt på gården. En husmann hadde i regelen selvstendig husstand. Plassen var ikke særskilt matrikulert. Husene ble eid av husmannen eller av gårdbrukeren.

I de østlandske jordbruksbygdene hadde husmannen normalt ubegrenset arbeidsplikt hos bonden, etter «tilsigelse» og for en daglønn som var fastsatt i kontrakt, eller etter skikk og bruk i bygda. Arbeidsplikten kunne også omfatte husmannens kone og barn. På Vestlandet var det vanlig at arbeidsplikten bare rakk så langt at leieavgiften ble betalt. Her forekom det også at leien ble gjort opp i penger.

En mengde overganger mellom disse ytterpunktene finnes i alle landsdeler. Den «jordløse» husmann, som bare leide tomt, skiller seg ikke tydelig fra «innersten». De største plassene kunne gi utkomme for en familie, men det vanligste var at husmannen hadde en vesentlig del av sin næring utenom plassen. En særskilt type av husmenn forekom ved sagbruk, jernverk o.l., der arbeidsplikten knyttet seg til vedkommende industri.

Det er usikkert hvor gammelt husmannsvesenet er, men husmannsklassen ble først tallrik på 1700-tallet og kulminerte midt på 1800-tallet. Det var 39 411 husmenn i Norge i 1801, 65 060 i 1885, 19 763 i 1910 og 6079 i 1929.

Forklaringen på den sterke økningen av tallet på husmenn, særlig fra slutten av 1700-tallet, ligger i befolkningsoverskuddet. Den som ikke hadde rett til en gård, hadde som oftest ingen annen utvei enn å rydde seg en husmannsplass. Da husmannsklassen var på det største omkring 1850, var utkommet for de fleste meget magert. Marcus Thranes arbeiderbevegelse vant gjenklang blant husmennene på Østlandet.

Fra midten av 1800- tallet gikk imidlertid husmannsvesenet tilbake, fordi det åpnet seg andre utveier for husmennene og deres barn: industriarbeid, utvandring til Amerika osv. Ved omlegging av jordbruket ble det også mulig for bøndene å klare seg uten husmannens arbeidskraft. Etter jordloven 1928 fikk husmennene rett til å løse inn sine plasser, og benyttet denne adgang i stor utstrekning

https://snl.no/husmann

[Erica Karlsen]

Tusen takk for utfyllende svar :)

 

men så fattigunderstøttelse betydde at de fikk penger av staten?