Det kan være feil i bygdebøker!

[Hans Martin Fagerli]

Må bare dele denne historien med dere:

 

En gren i min kones slekt satt i mange år på gården Tori i Stokke. Tok forleden opp "etterforskningen", og var glad for at det fantes en bygdebok. Jeg startet med en Abraham Abrahamsen som var bruker av Nordre Tori fra 1785-1848 i følge bygdeboka. Han hadde bl.a. 2 sønner som også het Abraham, født i 1790 og 1799. Den siste sto ikke i bygdeboka. Sånt kan skje. Noe forvirret ble jeg da jeg fant hans kone som gift på Tem gård ifølge folketellingen fra 1801 - sammen med 4 av barna. Skilsmisser var ikke akkurat vanlig den gangen. Da begynte jeg å lese kirkebøkene fra 1785 ganske grundig, og etter ikke rent få timer, fant jeg løsningen: Eldste Abraham døde i 1799, og dermed var det hans sønn Abraham Abrahamsen som etter hvert drev gården fram til 1848.

 

Der rare er at man blir nærmest overstadig lykkelig når man avdekker slike feil. Men man får ta med at det er ikke lett å skrive en kommunes gårdshistorie, og få alle personene korrekt på plass.

 

 

[Dag T. Hoelseth]

Feilene kan gjerne registreres ved egen artikkel på Slektshistoriewiki:

 

http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Kategori:Feil_i_norske_bygdebøker

 

DTH

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Må bare dele denne historien med dere:

 

En gren i min kones slekt satt i mange år på gården Tori i Stokke. Tok forleden opp "etterforskningen", og var glad for at det fantes en bygdebok. Jeg startet med en Abraham Abrahamsen som var bruker av Nordre Tori fra 1785-1848 i følge bygdeboka. Han hadde bl.a. 2 sønner som også het Abraham, født i 1790 og 1799. Den siste sto ikke i bygdeboka. Sånt kan skje. Noe forvirret ble jeg da jeg fant hans kone som gift på Tem gård ifølge folketellingen fra 1801 - sammen med 4 av barna. Skilsmisser var ikke akkurat vanlig den gangen. Da begynte jeg å lese kirkebøkene fra 1785 ganske grundig, og etter ikke rent få timer, fant jeg løsningen: Eldste Abraham døde i 1799, og dermed var det hans sønn Abraham Abrahamsen som etter hvert drev gården fram til 1848.

 

Der rare er at man blir nærmest overstadig lykkelig når man avdekker slike feil. Men man får ta med at det er ikke lett å skrive en kommunes gårdshistorie, og få alle personene korrekt på plass.

 

Jeg husker at det er en artikkel i Gjallarhorn, medlemsbladet til Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag, som rydder opp i akkurat denne feilen. Jeg tror det må være artikkelen "Slekten fra Nordre Tori på Skjee i Stokke" i nummer 22 (1998).

[Grete Singstad]

Selvsagt kan det være feil i bygdebøker! Akkurat som det kan være feil i alle bøker eller på diverse nettsider. I slektsforskning er det bare primærkilder som duger, så sjekk alltid selv – uansett.

[Hans Martin Fagerli]

Takk for alle kommentarene (så langt) og spesielt til Kristian Hunskar - den artikkelen skal jeg få tak i!!! 

[Hans Andersen]

Ingen er HELT feilfrie men det er styggmye feil i bygdebøker. Lett å bruke dem men de fleste mangler skikkelig oversikt over husmannsfolket  så sjekk det du finner der med originalkilder .

[Erik Lie]

velkommen etter... :-) :wacko:

Må bare dele denne historien med dere:

 

En gren i min kones slekt satt i mange år på gården Tori i Stokke. Tok forleden opp "etterforskningen", og var glad for at det fantes en bygdebok. Jeg startet med en Abraham Abrahamsen som var bruker av Nordre Tori fra 1785-1848 i følge bygdeboka. Han hadde bl.a. 2 sønner som også het Abraham, født i 1790 og 1799. Den siste sto ikke i bygdeboka. Sånt kan skje. Noe forvirret ble jeg da jeg fant hans kone som gift på Tem gård ifølge folketellingen fra 1801 - sammen med 4 av barna. Skilsmisser var ikke akkurat vanlig den gangen. Da begynte jeg å lese kirkebøkene fra 1785 ganske grundig, og etter ikke rent få timer, fant jeg løsningen: Eldste Abraham døde i 1799, og dermed var det hans sønn Abraham Abrahamsen som etter hvert drev gården fram til 1848.

 

Der rare er at man blir nærmest overstadig lykkelig når man avdekker slike feil. Men man får ta med at det er ikke lett å skrive en kommunes gårdshistorie, og få alle personene korrekt på plass.

 

[Dag Thorsdalen]

Ingen kilder er helt feilfrie, heller ikke det som regnes som originalkilder. La meg her ta noen eksempler i samme familie og tidsperiode for et par århundrer siden og hvordan dette er behandlet av bygdebøkene:

 

1. I FT 1801 står på en av de gårdene jeg stammer fra oppført et helt fremmed navn som gårdbrukerens stemor. En nærmere undersøkelse viste at det noen uker før tellingen døde ei med samme navn som det som er oppført i tellingen som innerst - altså leieboer - på gården. Her har tellingen altså forvekslet de to personene med det resultat at bygdeboka har kokt i hop en historie om at gårdbrukerens far hadde giftet seg igjen for fjerde gang på sine eldre dager, noe skiftet etter ham viser at han slett ikke hadde gjort.

 

2. På nabobruket er konas mor i samme telling oppført som mannens mor, noe bygdeboka imidlertid ikke har bitt på.

 

3. På det samme nabobruket finner vi noen år senere en dåp der kirkeboka påstår at mannen fikk barn med svigermora mens kona var gudmor! Svigermora var på dette tidspunktet rundt de 60, slik at dersom det hadde vært en medisinsk sensasjon dersom det som står i kirkeboka skulle stemme. Her er det altså opplagt at navnene til kona og svigermora har blitt forvekslet i av presten som førte kirkeboka. Heller ikke bygdeboka har tatt dette for god fisk.

 

4. På nok et nabobruk et par kilometer unna var kona innflytter, ble tidlig enke og giftet seg på nytt. Bygdeboka på opphavsstedet skriver at hun døde kort tid etter at hun ble enke første gang, men i virkeligheten overlevde hun dødstidspunktet i bygdeboka med nesten 50 år. En forklaring er kanskje at hun i begynnelsen av sitt 2. ekteskap bodde noen kilometer unna - som tilfeldigvis var på andre siden av en fylkesgrense - og bygdebokforfatteren derfor ikke fant henne i FT 1801.

 

Bygdeboka i det siste tilfellet er den av de bygdebøkene jeg har arbeidet mye med som i mine øyne har størst troverdighet, men også den inneholder som sagt feil - selv om de ikke er mange i forhold de fleste andre bygdebøkene jeg kjenner godt. Jeg kunne ha fortsatt denne oppramsingen nesten i det uendelige, men lar det være med dette. Poenget mitt er at både det som står i originalkilder og i bygdebøker må sjekkes grundig.

 

For bygdebøker er det stor forskjell på hvor pålitelige de er. Min hovederfaring er at den eldre generasjon bygdebøker gjennomgående inneholder flere feil enn de nyere, men heller ikke de er feilfrie. En av de største svakhetene med mange av bygdebøkene er, etter mitt syn, at de skriver nokså skråsikkert der familieforbindelser ikke kan fastslås med sikkerhet, men der det likevel fins indisier for at de er til stede. En del moderne bygdebokforfattere har skjønt dette ved i slike tilfeller å skyte inne et ord eller en bisetning som uttrykker tvil eller at dette er antagelse. Men jeg er redd for at mange av leserne ikke tar hensyn til usikkerheten og oppfatter forbindelsen som fastslått "hinsides enhver rimelig tvil".

 

 

Dag