20.000 kroner i finnerlønn til den som finner min forfaders segl

[Tore Thorsson]

Jeg driver med slektsgransking som «hobby-på-si» og utgav i 2012 boken «Fevolden-familien gjennom 200 år». Boken omhandler min slekt fra Fron i Gudbrandsdalen (Sør-Fron), og ble gitt ut i privat opplag. Saken er at jeg forsøker å finne et omtalt bumerke som dessverre er tapt for familien. Det er her jeg håper at noen forumsmedlemmer kan bidra med å kaste nytt lys over saken. Finnerlønn for den som finner hans gjenkjennelige segl er 20.000 kroner! Seglet må kunne tydes og knyttes til Ole Johanezen Fevolden.

Kjent seglbevarer: Ole Johaneszen fævoldene var gift med Jørand [Jøran], datter av Johannes Larsen og Kari Iversdatter fra Odenrud. Jørand er blant annet nevnt i skifte på Skarstad i Fron i 27. juni 1795 hvor far Johannes og mann Ole Fevolden nevnes. Jeg fant i Hougens privatarkiv et transkribert dokument som omtaler et vergemål hvor min forfader Ole Johaneszen fævoldene satte sitt segl på sammen med en Lars nordrum på Oro 14. april 1758. Dessverre så viser det at lakkseglet er borte (spor efter rødt lakksegl).

Det var slik at bøndene etter 1660 gjerne ble oppnevnt som lagrettemenn enten de ville eller ikke. Det var ikke på samme måten som tidligere et verv som bare ble gitt til eliten i bygdesamfunnet. Så futeregnskapene inneholder et svært seglmateriale. Det var også mange regnskapsenheter som skulle besegles, så selv om seglet er utydelig på ett dokument, kan det være tydelig på et annet. De årlige futeregnskapene er altså stedet å lete. De ligger så vidt jeg vet, ennå ikke ute på nettet. Ole Johaneszen fævoldene kan naturligvis ha satt sitt segl på andre dokumenter også (eller hans slekt).


Jeg legger ved innledende tekst fra min bok:



INNLEDNING
ˮ
En Huusmand haver ieg paa 34 aar nemlig Halvor Olsen fævolden, som ieg formodentlig behøver for at forværne min Eng som er der, paa den anden side Elven at den icke af oliggende gaarders fæ og creatur, skal opædis, eftersom den ligger noget langt fra Præstegaarden.
Året er 1693 og ordene til sogneprest Bredo Hammer fører Halvor inn i historien som den første dokumenterte bærer av Fevolden-navnet[1]. Arnestedet er å finne på vestsiden av Lågen ved Hundorp og steinalderfunn tyder på at området har vært i bruk i svært lang tid. Navnet henspiller til de særegne moreneryggene som etter istiden dannet et godt beitelandskap for krøtter, og er funnet skrevet i ulike former som Feevolden, Fævolden, Fæevolden, Fevolla og Feuold. Området ble kanskje ryddet en gang etter reformasjonen, men vi vet at det eksisterte før 1661, da Vetl-Fevolden (senere kjent som Dahlsvolden) er nevnt i matrikkelen dette året som utparsellert fra Oden (O’e). Stedet er derimot ikke nevnt i Skattematrikkelen av 1647 og var nok ikke bebygd så tidlig, men et engeland for Listad (kirkegården). Halvor var muligens en yngre bror som bosatte seg der etter tillatelse fra odelsbroren eller kirken. Stedet har i etterkant fostret én og samme familie.
Halvor ble muligens fritatt fra den obligatoriske militærtjenesten som kunne vare inntil 10 år da sognepresten bad om hans innsats. Han tjenestegjorde ihvertfall for presten i 1711 og var da enkemann med tre barn[2]. Koblingen mellom ham og den yngre delen har vært noe vanskelig å verifisere da vi ikke kjenner navnene på hans barn, men Ole Johannesen Fevolden (c. 1720 – 1811) er den neste vi finner, førstegang nevnt i et skifte i 1758[3]. Han skrev seg da til «Fevoldene» noe som kunne tyde på en utdeling. Hans segl er dessverre borte, men Halvor var muligens hans bestefar, og selv bodde han på Fevolden i 1801. Han var da en gammel mann og gift[4] med Jørond Johannesdatter fra Odenrud (c. 1730 – 1805). Sammen hadde de minst tre barn[5]. Ole dør i 1811 i en anstendig alder av 91 år. Hans eldste sønn Johannes (c. 1755 – 1813) gifter seg med Kari Olsdatter fra Rudi (c. 1758 – 1840) og blir igjen far til både Ole (c. 1791 – 1878) og Kari (c. 1793 – 1867). Som eldste sønn blir Ole værende igjen på Fevolden, men hans søster Kari gifter seg i 1815 og bygger et nytt hus på samme sted sammen med sin mann Peder Steenersen fra Huse (opprinnelig Grytting) (c. 1792 – 1865). Herved skjer en deling og vi får det som henholdsvis blir kalt «Fævolden øvre» og «Fævolden nedre». (...).

Edit: Bildeteskst: Ole Johannezen Fevoldene setter sin egenhendige signatur og segl på dokumentet som bevitner fordelingen av hans umyndige kone Jøron Johannesdatter Oderund søsterlodd i skifte etter hennes far. Seglet har dessverre falt bort og er ikke funnet igjen. Det kan ha vært Oles initialser, bumerke eller en kombinasjon av de to førstnevnte. Dokumentet er oppbvart hos Hans Odenrud. Foto: Tore Fevolden

Kilder:
[1] Ungt mandschabs tegningsrulle for Fronsche Compagnie 1693. Statsarkivet Hamar.
[2] Skoskatten av 1711. Statsarkivet Hamar.
[3] Makeskifte på Odenrud 1758.
[4] Søndre Gudbrandsdalen skifteprotokoll 1795 Skarstad.
[5] Folketellingen for Fron i 1801.
[6,7] Folketellingen for Søndre Fron i 1865.

Referanser:
Gardar og slekter i Fron av Hovdhaugen s. 101.

Endret November 7, 2015 av Tore Fevolden

[Helge Berntsen]

Et interessant utspill, Tore, som muligens kan bidra til et større engasjement hos enkelte slektsforskere. Men det er det sikkert delte meninger om :)

 

Mvh

Helge Berntsen

[Tore Thorsson]

Hei. Ja du kan si at det er et tveegget sverd. Det blir kanskje mindre aktuelt for noen å dele hva man finner underveis, og flere må gå opp samme blindgate. På den annen side kan det engasjere bredere: fra genealoger, historikere, heraldikere til granskere og datasamlere. Jeg har stor tro på å finne dette seglet. En signetring eller seglstamp for å sette merke ble jo laget fordi det var bruk for det i ulike offentlige sammenhenger. Det er helt sikkert andre aktstykker her. Endog kanskje på arkivet i København.

Endret November 27, 2015 av Tore Fevolden

[Tore Thorsson]

Hei, er det noen som sitter på tiendelister for det aktuelle området og perioden? Den tidligere nevnte allmenningsprotokollen er nok i privat eie da den er ukjent for de offentlige arkivene jeg har kontaktet.

[Tore Thorsson]

Er det noen som har oversikt over tingbøkene for midt-Gudbrandsdalen? Han kan ha vært lagrettsmann ett år. Var han det kan vi sjekke fogderegnskapene for segl.

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Er det noen som har oversikt over tingbøkene for midt-Gudbrandsdalen? Han kan ha vært lagrettsmann ett år. Var han det kan vi sjekke fogderegnskapene for segl.

 

Skanna tingbøker fra Gudbrandsdalen.

[Tore Thorsson]

Takk, jeg kjenner disse, men er det en indeksert oversikt over navn her?

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Takk, jeg kjenner disse, men er det en indeksert oversikt over navn her?

 

Ikke som jeg kjenner til. Det ville være en svært omfattende jobb.

[Tore Thorsson]

Jeg kjenner til at mange av skiftene har gårds- og navneindeks. Det hadde vært fint om tingbøkene hadde det samme, men det er jo som du sier, en omfattende jobb.

Endret Mai 16, 2016 av Tore Fevolden

[Svein Arnolf Bjørndal]

Lagrettemennene er jo listet opp ved begynnelsen av hvert tingmøte, sammen med stedet tinget ble holdt. Det burde dermed være overkommelig å se igjennom tingbøkene for å finne hvem som var lagrettemenn i Fron de aktuelle årene, selv om man evt. ikke behersker å lese skriften nevneverdig ut over det.

[Ola Morken]

Ved f.t. 1801 er Ole Johannesen oppført som husmann under prestegården. Var det vanlig at husmenn hadde eget segl?

På Odenrud derimot fantes det antagelig et segl, siden Johannes Oudenrud var lagrettemand i siste halvdel av 1600.

Kan det være at et segl der på gården kunne benyttes for å gi dokumentet offisielt preg?

[Tore Thorsson]

Jeg har snakket med Hans Oro, og han sier at de ikke har funnet bumerke. Et segl fra et aktstykke må ansees å være et personsegl. En stilling var ikke avgrensende for om noen kunne bli beordret til å være lagrettemenn. Det tilsvarer litt dagens meddommer og er en plikt, uavhengig stand. Det at Halvor var "huusmand" skyldes en ikke-utparsellering av området som beviselig lå under Listad. Seglet som Ole J hadde, må sees som personsegl, han var skrive- og lesefør og hadde en pen håndskrift. Dette var langt fra vanlig på denne tiden. Videre var han gift med yngre søster fra Rudi. Oles datter ble gift med en fra S. Grytting, så det med husmannskipnaden gir også et eksempel på at yngre søsken fra de større gårdene søkte å dekke opp jordoverskudd da odelsloven stod, og står, sterkt i landet.