Hans Olsen Røros, f. 1677. Hvem var hans foreldre?

[Thomas Nilssen]

Hans Olsen Røros bodde rundt 1700 i Kjerkgata på Røros (Rørosboka b. 4 s. 36):

http://www.nb.no/nbsok/nb/b206ed9f45147e93bea3a6ba6526899a.nbdigital?lang=no#39

 

Han flyttet senere til Korssjøen vestre (Røros Landsogn - Brekken : gårds- og slektshistorie s. 136):

http://www.nb.no/nbsok/nb/e80f341140e10e53b6bb2191f8d29271.nbdigital?lang=no#137

 

Han var gift med Beritte Eriksdatter som jeg har oppgitt skal være fra Kverneng.

 

I mine slektspapirer har jeg oppgitt at hans far var Ole Hansen, sønn av Hans Olsen Aasen, malmfinneren på Røros. Dette er fra mine tidligste slektsforskertider, den gang kildebruken var så som så.

 

Nå leser jeg i "Slektshistorie for kjøpmann Peder Holden (1852-1935) og Petronelle f. Tørres (1866-1934)", s. 84 at Hans var sønn av Ole Gundersen. Jeg ser også av en gammel tråd på digitalarkivet at det antagelig har vært diskusjon rundt Hans Olsen Røros sitt opphav:

 

http://forum.arkivverket.no/topic/130543-45081-lucia-jonsdtr-paa-roeros

 

Er det noen som kjenner​ Hans Olsen Røros og hans opphav, eller som kan belyse det på en eller annen måte?

Thomas​
 

 

 

 

 

​

[Astrid Ryen]

Jeg regner med at Hans Olsen Røros er denne Hans Olsen 23 år i manntallet 1701:

 

http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/206/pc00000000589823

 

Han er oppført som sønn av NN som er Ole Gundersens enke.

 

Har du lest skiftene etter Hans Olsen Røros og Berit Eriksdatter? Av det som står der kan man slutte at Hans Olsen Røros hadde to søstre: Malene Olsdatter, gift med Rasmus Rasmussen Smelter, og Marit Olsdatter, gift med Kiel Ellendsen Spell. Legg merke til at Kiel Ellendsen i 1701 var tjenestekar hos Ole Gundersens enke.

[Thomas Nilssen]

Takk for raskt svar Astrid.

Det er mye her som tyder på at det er riktig at han er sønn av Ole Gundersen da ja.

 

Nei, jeg har ikke lest skiftene. Har nok ikke gode nok tydeegenskaper heller. De er ikke transkribert?

 

[Astrid Ryen]

Skiftet etter Berit Eriksdatter i 1740:

 

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24717/306/

 

Helt i beynnelsen av skiftet er det sølvbeger og kanskje andre sølvgjenstander med påskrift, for eksempel:

 

E:P:S: A:E:D: 1689, en annen gjenstand samme påskrift og året er 1703.

 

Videre et beger med påskrift H:O:S: B:E:D: 1703, det er naturligvis Hans Olsen og Berit Eriksdatter, 1703 er omtrent da de giftet seg.

Endret November 8, 2015 av Astrid Ryen

[Astrid Ryen]

Hans Olsen Røros  var i manntallet over Verkets folk i 1705 Lerkjører gift og hadde en datter, videre sin mor å forsørge. De to skiftene viser at Hans Olsen Røros var velstående. I skiftet etter Berit er det 2288-3-16 til deling mellom arvinger, 1144-1-20 til enkemannen, 208-0-8 til hver av de fem sønnene og 104-0-4 til datteren, se øverst til høyre:

 

http://arkivverket.no/URN:sk_read/24717/309/

[Astrid Ryen]

http://arkivverket.no/URN:sk_read/24717/307/

 

Høyre side, venstre spalte, Creaturer: Det første som nevnes her er to hester, dernest 8-9 kjøreokser, videre kyr med navn på hver enkelt.

 

Jeg tror ikke Hans Olsen Røros var en vanlig gruvearbeider, han drev annen virsomhet for Verket.

[Astrid Ryen]

Skifte etter Hans Olsen Røros 1740:

 

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24717/345/

 

 

Barnas arv etter faren i det samme skifte, venstre side:

 

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24717/351/

 

Jeg vil påpeke at det ikke finnes noe skifte etter foreldre verken på Berits eller Hans Olsens  side!

Endret November 8, 2015 av Astrid Ryen

[Astrid Ryen]

Hans Olsen Røraasis Barn Alhed ble døpt 2/6-1722:

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Røros, Ministerialbok nr. 681A02 (1720-1731), Kronologisk liste 1722, side 60-61.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16219&idx_id=16219&uid=ny&idx_side=-32

 

Ialt 6 barn døpes i perioden 1720-1726: Blant fadderne finnes flere som kan knyttes til Hans Olsen Røros, for eksempel Rasmus Rasmussen, Malene Olsdatter, Ole Olsen Røraas, Zacharias Olsen (i et av skiftene betegnes han som barnas søskenbarn.

 

Navnet Alhed kan være representert i påskriften E:P:D: A:E:D:, som kunne være Berit Eriksdatters foreldre.

 

 

[Astrid Ryen]

Hans Olsen Røraas hadde sannsynligvis en eldre bror Ole Olsen Røraas den eldre, 34 år i 1701, død 1727, ut fra det faktum hans sønn Zacharias nevnes som barnas søskenbarn: http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/206/pc00000000589789

Faddere på Hans Olsen Røraas’ barn født etter 1720: Kiel Ellendsen, Malene Olsdatter, Rasmus Rasmussen, Zacharias Olsen, Ole Olsen Røraas. Alle disse er slekt av Hans Olsen.

 

Hans og Berit hadde altså datteren Alhed som døde noen ukergammel, navnet er interessant, fordi det er sjeldent, to Alhed har jeg funnet på Røros. Den ene er Alhed Erikdatter Qvernengen som opptrer som fadder flere gang 1691-1700. Men dermed stopper alt, jeg klarer ikke å knytte henne til Berit Eriksdatter.

Endret November 9, 2015 av Astrid Ryen

[Thomas Nilssen]

Takk Astrid for grundige svar. Det er spennende lesning for meg. Skulle ønske jeg var enda bedre til å lese den gamle skriften. Jeg må iallfall forandre litt på anetreet mitt etter dette.

 

Vet du noe mer om Ole Gundersen? Jeg kjenner ikke godt nok til manntallet i 1701, men skjønner at NN nødvendigvis er enke og følgelig Hans hennes sønn. Men hvor kommer Ole Gundersen-navnet fra?
 

Endret November 9, 2015 av Thomas Nilssen

[Astrid Ryen]

http://www.bjornnyheim.com/

 

Personer med tilknytning til Røros Bergverk på 1600-tallet.

 

Her finner du litt om Ole Gundersen

[Thomas Nilssen]

Takk skal du ha :rolleyes:

[Thomas Nilssen]

Jeg prøver meg med et par spørsmål til:

1. Vet vi noe om hvor han bodde under folketellingen i 1701?

 

2. Hvor kommer Røros-navnet fra? Hvorfor tok han det navnet? Er del flere familier som har brukt det?

 

[Astrid Ryen]

Ad 1: Hans Olsen bodde nok på Røros i 1701, i skiftene står det at de bodde i Kirkegata. Skiftet etter Hans Olsen nevner en eiendom i Tolga, det må være Korssjøen,

 

Ad 2: Hvorfor de kalles Røros? Det har jeg også lurt på, men har ikke noe tilfredsstillende svar på det.

 

Jo, det er flere familier som går under navnet Røros:

 

Zacharias Olsen Røraas, skifte etter ham i 1696. Enken Siri Olufsdatter og tre barn:

1: Ole Zachariassen Røros, 33 år i 1701, skifte 1739, gift med Marit Simonsdatter.

2: Peder Zachariassen, 31 i 1701, gift med Anne Jacobsdatter.

3: Kari Zachariasdatter 23, gift 1699 med Ole Olsen Røros, bror til Hans Olsen. Skifte etter Kari i 1744.

 

Så er det tre søsken med ukjent opphav:

1: Zacharias Olsen Røros 40 år i 1701, kalles også Gråberg, gift med Anne Ingebrigtsdatter, skifte etter dem i 1726

2: Lars Olsen Røraas, 30 år i 1701, kalles oftest Stormand

3; Karen Olsdatter, gift med hans Løberg, skal ifølge skifte i 1703, være søster av 1 og 2

 

Endret November 12, 2015 av Astrid Ryen

[Astrid Ryen]

Fra manntallet over Verkets folk i 1705:

 

Jens Olsen Røraas Berggesell, gift 2 Sønner (49 år i 1701)

Zacharias Olsen Røraas, Knecht, gift 2S og 2D (40 år i 1701)

Erich Halvorsen Røraas, Knecht, gift 3S og 2D (41 år i 1701)

Peder Olsen Røraas, Knecht ugift (40 år i 1701

Hans Olsen Røraas, Lerkjører, gift 1S, hans Moder og Søster at forsørge

Joen Olsen Røraas, Malmkjører, gift 1S og 1D (36 i 1701, bodde i Bechosen)

Olluf Olsen Røraas, Malmkjører, gift 2 S, (34 i 1701)

 

Jens, Peder og Joen Olssønner er brødre, deres foreldre: Oluf Pedersen Smelter og Ingeborg Jensdatter (skifte 1691), Joen Olsen er min ane.

[Thomas Nilssen]

Igjen - tusen takk for svar Astrid:)

 

[Håvard Moe]

Etter det eg kan sjå har vi folk med Rørosnamnet^[1] på Svorkmo knytta til Løkken-verket òg:

 

Ein Ole Røeraas vert gravlagt på Svorkmo i 1746, 58 år gamal (dvs. f. ca. 1688). Kjenner vi lagnaden til Ole Jensson, son av berggesell Jens Olsen Røros nemnt i #15? Etter det eg kan sjå er han oppgitt å vere 16 år i 1701, dvs. f. ca. 1685, og ikkje lenger unna i alder enn at det kan vere same mann...?

 

Ein Jens Røeros er nemnt fleire gonger på 1730- og 1740-talet, og kan vere son av overnemnte. Kyrkjeboka starter i 1730, men Jens er truleg far til Ole Jensen Røeraas f. ca. 1722 (konfirmert 1738). Borna Anne (f. 1730, d. 1731) og Peder (f. 1733) er kjent, I tillegg er nemnt ei Ingeborg Jensdatter Røeraas i 1740-åra som nok òg er av dette folket.

 

Anthoni Røeross q. er nemnt som fadder saman med Jens i 1731.

 

Peder Olsen Røeraas er nemnt i 1743 og kan vere ein bror av Jens over.

 

 

 

Note: ^[1] Eg har her gått ut frå at namnet Røeros/Røeraas er Røros. Vi har òg Rødås i Rennebu, men i og med at desse på Svorkmo konsekvent skrives med ein r inne i namnet passer det dårleg med Rødås/Røeaas...

Endret November 12, 2015 av Håvard Moe

[Håvard Moe]

I tillegg har eg sett omtala Jacob Bendixen Røros (gm. Elisabeth Sophia Hyphoff) og Ole Gabrielsen Røros (gm. Anne Marie Hartung) på Kongsberg i 1740-åra.

[Astrid Ryen]

Det er forståelig at folk fra Røros på Kongsberg kalles Røraas, men det jeg ikke har svar på, er hvorfor folk på Røros kalles Røraas.

 

Har de en eller annen  tilknytning til gården Røros(gård) eller var de født og oppvokst i trakten, hørte med til urinnvånerne så å si?

[Astrid Ryen]

Anthoni Røeross kunne muligens være Anthonius Monsen gift med Randi Christiansdatter (Whitpot). De sies å være fraværende under et skifte i 1724, men jeg vet ikke hvor de oppholdt seg. Men Randi døde på Røros i 1746 og to barn ble gift der.

 

Ole Jensen Røraas døde i 1732 48 1/2 år og hans sønn Jens døde i 1784 70 år.

Endret November 12, 2015 av Astrid Ryen

[Håvard Moe]

Det er forståelig at folk fra Røros på Kongsberg kalles Røraas, men det jeg ikke har svar på, er hvorfor folk på Røros kalles Røraas.

 

Har de en eller annen  tilknytning til gården Røros(gård) eller var de født og oppvokst i trakten, hørte med til urinnvånerne så å si?

 

Ofte kan det vel vere litt av begge deler, og vanskeleg å finne ut av. På Svorkmo finn vi fleire personar omtala med Svorkmo som slektsnamn utan at eg har klart å finne nokon system i det.

[Astrid Ryen]

Alethe Korsøen ble begravet 31 Aug 1738 76 1/2 år, se nr  58. Hedmark, Sør-Trøndelag fylke, Røros i Røros, Ministerialbok nr. 681A03 (1727-1766), Døde og begravede 1738-1740, Side 78
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070907660226

 

Hun må vel da være Berit Eriksdatters mor.

[Astrid Ryen]

I ettertid ser jeg at et slektstre på GENI oppgir følgende foreldre for Hans Olsen Røros: Ole Pedersen Røros og Ingeborg Jensdatter Korsjøen! Det er en total misforståelse av det jeg har skrevet i mine innlegg ovenfor.

 

Det var skifte etter Ingeborg Jensdatter Ole Pedersen Smelters Qvinde i 1691: 

 

Ingeborg Jensdatter, Oluf Pedersen Smelters Qvinde 22/4-1691 RB (1690-1702, side 25)
Ingeborg Jensdatter døde 1 ½ år før dette skiftet ble avholdt. Hun etterlot seg enkemannen Oluf Pedersen Smelter og følgende felles barn: 1: Vincens Olsen, er på Lusnedalen Kobberverk (i Sverige), 2: Jens Olsen, bor på Røros, 3: Peder Olsen, bor på Røros, 4: Joen Olsen, bor på Røros, 5: Maritte Olsdatter, gift med Erich Grydtbach, bor på Røros, 6: Maren Olsdatter, gift med Even Biørgum. Boet omfattet hus og gård på Røros med fehus og stall, en kålhage, og fire hagestykker. Det var 295-3-2 til deling mellom arvingene.
Avdøde Oluf Brønnilds’ sønner Oluf og Iver begjærte arrest når det gjaldt Vincens Olsens arvedel, for de to barn som han hadde avlet (utenfor ekteskap) med deres avdøde søster Maria Olsdatter. Peder Erichsen Pligtsfogd forlangte det samme på vegne av sin datter. For de to uekte barna med Maria Olsdatter, se skiftet etter Oluf Olsen Brønnilds.
 

Endret Juni 19, 2019 av Astrid Ryen
Retting

[Olaf Larsen]

Dette kan være et mulig opphav. eller medvirkende årsak, til navnet Røros. Jeg har en teknisk utdannelse fra Sverige, og begynte å tenke på gamle svenske ord knyttet til metall. Det er et fenomenalt svensk nettsted med oppslag på ord i 3 forskjellige kilder, deriblant SAOB.

Sitat

Svenska Akademiens ordbok (SAOB) är en historisk ordbok som beskriver svenskt skrift­språk från 1521 till våra dagar och omfattar 37 band och cirka 500 000 uppslags­ord. Det första bandet trycktes år 1898, det senaste 2017. Idag är artiklarna a—vret färdiga och publicerade.

Ordboken är ett viktigt hjälpmedel framför allt vid läsning av äldre texter, och den riktar sig såväl till forskare som till alla andra som är intresserade av ord och uttryck.

Mer information om SAOB finns på svenskaakademien.se och på SAOB:s hemsida.

 

Jeg søkte på ordene røros og rødros, og fikk opp endel forslag, bl.a. rød-rost: https://svenska.se/tre/?sok=r%C3%B8dros&pz=1

Her er èn av henvisningene: (min uthevelse)

Sitat

(i sht i fackspr.) i namn på vissa bärg- l. jordarter l. ämnen o. dyl. med röd(aktig) färg (särsk. för att beteckna motsats till liknande bärgart osv. med annan färg); särsk. i uttr. röd arsenik, rött blodlutssalt, röd cinnober, röd fosfor, röd jord, röd järnockra, röd karatering, röd krita, se under resp. huvudord; jfr b—e. Röd marmor. Linné SystNat. 2 (1735). Kuprit eller röd kopparmalm. Svenonius Stenr. 103 (1887). Den röda (djuphavs-)leran är röd till mörkbrun. 2SvUppslB 12: 1195 (1949). jfr (†): Rödh steen (dvs. rödkrita). OxBr. 11: 723 (1637).

 

Kan det tenkes at opphavet til Røros er knyttet til rødrost?

Endret Juni 19, 2019 av Olaf Larsen