Henrettelse på Voss i 1731

[Tarald Stein]

I 1713 fikk Guri Torleivsdatter barn (datteren Randvei) med sin stefar Odd Johannesen på Brekke. I 1731 ble de begge henrettet for dette på Stalheimshaugen. Guri var datter av Torleiv Hansen fra Rygg og Brita Endresdatter fra Flatekvål, bosatt på Brekke. Her er teksten som står i ætteboka: http://archiver.rootsweb.ancestry.com/th/read/NORWAY/2011-04/130177178 7

Er det noen som vet noe mer om dette? Hvor gammel var Guri? Hva skjedde med barnet? Hvorfor tok det så lang tid før saken kom opp?

Tingboka: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30825/1/
Jeg klarer ikke en gang å finne navnene, men håper noen mer erfarne fatter interesse for saken.

 

Kirkebøkene er til liten hjelp ettersom det for 1731 bare finnes innføring om vielser. For 1713 er det riktignok ført dåpsprotokoll, men skrifta er mildt sagt vanskelig å tyde og ville ikke gitt oss mer informasjon om hva som skjedde videre (men det hadde vært fint å få bekrefta første del av historien). Et enkelt søk etter Ran* odd*|jon* i digitalarkivet får heller ikke noen treff (det nærmeste er en Randvei Olsdatter 15år som dør i 1728, men akkurat der er prestens skrift svært tydelig).

[Ivar S. Ertesvåg]

I 1713 fikk Guri Torleivsdatter barn (datteren Randvei) med sin stefar Odd Johannesen på Brekke. I 1731 ble de begge henrettet for dette på Stalheimshaugen. Guri var datter av Torleiv Hansen fra Rygg og Brita Endresdatter fra Flatekvål, bosatt på Brekke. Her er teksten som står i ætteboka: http://archiver.rootsweb.ancestry.com/th/read/NORWAY/2011-04/130177178 7

 

Er det noen som vet noe mer om dette? Hvor gammel var Guri? Hva skjedde med barnet? Hvorfor tok det så lang tid før saken kom opp?

 

Tingboka: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30825/1/

Jeg klarer ikke en gang å finne navnene, men håper noen mer erfarne fatter interesse for saken.

 

Kirkebøkene er til liten hjelp ettersom det for 1731 bare finnes innføring om vielser. For 1713 er det riktignok ført dåpsprotokoll, men skrifta er mildt sagt vanskelig å tyde og ville ikke gitt oss mer informasjon om hva som skjedde videre (men det hadde vært fint å få bekrefta første del av historien). Et enkelt søk etter Ran* odd*|jon* i digitalarkivet får heller ikke noen treff (det nærmeste er en Randvei Olsdatter 15år som dør i 1728, men akkurat der er prestens skrift svært tydelig).

 

Her er det vel ikkje spørsmål om tyding, men om å finne rettssaka i tingboka.  Sannsynlegvis kom denne opp ikkje så lenge etter brotsverket; og så gjekk det truleg fleire runder i tingretten (lokaltinget), og dinest i lagtinget (overrett) - kanskje også i høgsterett og deretter bøn (til kongen) om nåde. Derifrå gjekk det kanskje ei stund til avrettingane vart utførte. Det er ikkje truverdig at saka kom opp i 1731 og vart avslutta med avretting same året (som det er attgjeve frå ætteboka i det forumet du viser til.)

Dersom du ikkje veit noko meir, må du leite i tingboka frå 1713 og utover. Eg reknar med at tingboka er ført kronologisk tingsete for tingsete, med tre runder til alle skipreider/tinglag i sorenskrivardømet kvart år + ekstrating og sær-møte for spesielle saker.

 

Det ser ut til at Hardanger/Voss manglar tingbok for 1713-1718 (bortkomen?) og nokre av dei kring 1730 er mykje skada (fukt?). Det kan gjere at mykje eller delar av saka kort og godt har gått i oppløysing. Lagtingsprotokollar for Bergen finn eg ikkje skanna saman med resten av landet - veit ikkje kvifor... (bortkomne??)

 

Uansett... det er ein stor jobb å finne det som måtte vere att av denne saka. Nokon har tydelegvis funne noko før - så det enklaste er om du kan finne meir nøyaktige kjeldetilvisingar. Første steg kunne vere å finne denne ætteboka.

Alternativet er anten å betale nokon for det (det kan verte mange timar) - eller gjere det sjølv  (inkl. lære seg å lese skrifta).

[Erlend E. Mæhlum]

Jeg har flere ganger funnet liknende saker i fogderegnskapene. Ofte så ligger det kopier av dommene fra de ulike instansene m.m som vedlegg. 

[Tarald Stein]

Jeg har flere ganger funnet liknende saker i fogderegnskapene. Ofte så ligger det kopier av dommene fra de ulike instansene m.m som vedlegg. 

 

Takk for tips!

[Tarald Stein]

Her er det vel ikkje spørsmål om tyding, men om å finne rettssaka i tingboka.  Sannsynlegvis kom denne opp ikkje så lenge etter brotsverket; og så gjekk det truleg fleire runder i tingretten (lokaltinget), og dinest i lagtinget (overrett) - kanskje også i høgsterett og deretter bøn (til kongen) om nåde. Derifrå gjekk det kanskje ei stund til avrettingane vart utførte. Det er ikkje truverdig at saka kom opp i 1731 og vart avslutta med avretting same året (som det er attgjeve frå ætteboka i det forumet du viser til.)

Dersom du ikkje veit noko meir, må du leite i tingboka frå 1713 og utover. Eg reknar med at tingboka er ført kronologisk tingsete for tingsete, med tre runder til alle skipreider/tinglag i sorenskrivardømet kvart år + ekstrating og sær-møte for spesielle saker.

 

Det ser ut til at Hardanger/Voss manglar tingbok for 1713-1718 (bortkomen?) og nokre av dei kring 1730 er mykje skada (fukt?). Det kan gjere at mykje eller delar av saka kort og godt har gått i oppløysing. Lagtingsprotokollar for Bergen finn eg ikkje skanna saman med resten av landet - veit ikkje kvifor... (bortkomne??)

 

Uansett... det er ein stor jobb å finne det som måtte vere att av denne saka. Nokon har tydelegvis funne noko før - så det enklaste er om du kan finne meir nøyaktige kjeldetilvisingar. Første steg kunne vere å finne denne ætteboka.

Alternativet er anten å betale nokon for det (det kan verte mange timar) - eller gjere det sjølv  (inkl. lære seg å lese skrifta).

 

Ja, det er en stor jobb. Sukk. Spørs om jeg ikke må sette det nederst på lista (under å finne forfedre i Italia og Tyskland).

Det var i ætteboka jeg fant denne saken først, men der var det ingen kildehenvisninger, og det stod ikke mer enn det som er gjengitt i linken.

Jeg tror nok at det kan ha blitt holdt skjult noen år. Kanskje fikk Jon noe for å holde tett med at han ikke var faren, kanskje kunne han vært det, kanskje døde ungen eller Guris mor og det virka ikke lenger like viktig, kanskje drakk noen seg litt for full en kveld og avslørte hemmeligheten? Det er mange grunner til at det kanskje ikke ble avslørt med en gang, men jeg er enig i at det virker som en vel rask rettssak. Folk var også ganske Gudfryktige/overtroiske. Kanskje gikk noen med på å tie, inntil de opplevde noe de tolka som Guds straff eller en forbannelse for det og følte seg tvunget til å si det som det var? Uansett blir det bare spekulasjoner så lenge jeg ikke finner/tyder rettspapirene.

Egentlig håpa jeg vel at noen hadde blitt (minst) like nysgjerrig som meg og for lengst hadde gjort grovarbeidet ;)