Gå til innhold
Arkivverket

Tolkning av begrepet "6 mark smør i skatt"


per aase andresen
 Del

Recommended Posts

Hei.

 

I forbindelse med en gjennomgang av pantebrev for Gården Laxevaag (gnr 51 bnr 1) kom jeg over at  

i 1830 hadde gården en skyld på  6 mark smør i skatt, og 6 mark smør i Landskyld.

 

Hva betyr dette det å ha 6 mark smør i skatt og 6 mark smør i Landskyld ?

 

Er spent på en forklaring.

 

 

mvh

 

Per Aase Andresen

 

 

Endret av per aase andresen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et bruks landskyld var angitt i et vareslag som bruket kunne levere. På kysten av Vestlandet ofte i fisk, bruk med husdyrproduksjon i smør. Smørskylden var normalt oppgitt i merke, pund eller lauper. Det gikk 24 merker i et pund, 72 i en laup. En mark tilsvarte knapt 250 gram, slik at en landskyld på 6 merker var knappe 1.5 kg med smør. Da man fikk matrikkel med skatteskyld, ble skatteskylden oftest like stor som landskylden. Et gjennomsnittsbruk i Skjold skipreide lå rimeligvis på rundt 1/2 laup (36 merker). 6 merker var lav skyldverdi. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et bruks landskyld var angitt i et vareslag som bruket kunne levere. På kysten av Vestlandet ofte i fisk, bruk med husdyrproduksjon i smør. Smørskylden var normalt oppgitt i merke, pund eller lauper. Det gikk 24 merker i et pund, 72 i en laup. En mark tilsvarte knapt 250 gram, slik at en landskyld på 6 merker var knappe 1.5 kg med smør. Da man fikk matrikkel med skatteskyld, ble skatteskylden oftest like stor som landskylden. Et gjennomsnittsbruk i Skjold skipreide lå rimeligvis på rundt 1/2 laup (36 merker). 6 merker var lav skyldverdi. 

 

Hei igjen.

 

I dag er det kemneren som krever inn skattene våre, men antar den tids "kemner" ikke satt på alt smøret.

 

Et spørsmål som gjenstår er; Hvordan ble denne skatten krevd inn, og hvem var mottakeren for slik skatt ?

 

Er det mulig å få en redegjørelse knyttet til dette?

 

mvh

 

Per Aase Andresen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I skikkelig gammel tid ble nok smøret levert inn, men allerede tidlig på 1600-tallet var nok selve vareytelsen erstattet av penger, og det var futen som på skattetingene krevde inn. Han hadde med seg sine kassabøker og noterte når skatteyterne hadde gjort opp for seg, og om noe stod til rest. Alt skulle regnskapsføres nøye, og futen sørge for å få styrt pengene inn i de kasser som skulle ha dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.