"Hølet" i Maridalen

[Per Morset]

Her er hele barneflokken:

Ole Petter:

SAO, Vestre Aker prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1857-1868, s. 345
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060301040945

 

Karl Martin skal være født 15. januar 1866 i Nittedal. Jeg har ikke funnet dåpen, men her er begravelsen:

SAH, Jevnaker prestekontor, Ministerialbok nr. 8, 1877-1890, s. 307
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070117330632

 

Edvard:

SAH, Jevnaker prestekontor, Ministerialbok nr. 7, 1858-1876, s. 57
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070205640242

 

Nils Oluf:

SAH, Jevnaker prestekontor, Ministerialbok nr. 7, 1858-1876, s. 67
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070205640252

 

Karine:

SAH, Jevnaker prestekontor, Ministerialbok nr. 7, 1858-1876, s. 74
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070205640259

 

Udøpt sønn:

SAH, Jevnaker prestekontor, Ministerialbok nr. 7, 1858-1876, s. 83
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070205640268

 

Inger Marie:

SAH, Jevnaker prestekontor, Ministerialbok nr. 7, 1858-1876, s. 90
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070205640276

 

Gina:

SAH, Jevnaker prestekontor, Ministerialbok nr. 8, 1877-1890, s. 29
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070117330428

 

 

 

 

[Bjørn Katnosa]

Etter at du skrev overnevnte har Per Morset lagt inn en oversikt over alle barna til oldefar Magnus og Gunhild - Nils var min bestefar - sønnen til Ole Petter  - Peter Sivart Mjør har utarbeidet et hefte om familien som jeg har en kopi av - han har gjort en stor jobb - det er mye interessant i hans notat.

I den forrige oversikten over barn til Karen og Ole var alle med - ingen navn som ikke skulle være med - som det fremgår døde Martin like etter fødselen.

Ole som døde på Kamphaug 1856 - i kirkeboken står at han har hatt lammelse i 2 år - kanskje er det riktig at han hadde vært utsatt for en arbeidsulykke i skogen - jeg har også sett at han fikk understøttelse av fattigvesenet så trolig var han ute av stand til å jobbe.

Jeg har sett at det er oppført artillerist da Magnus gifter seg - har ikke klart å finne ut hva det innebærer - han flytter etter at han ble gift til en plass som het Braateeie i Hakadal - i nærheten av Magobråten - bodde der i 2 år før flytting til Katnosa.

 

Bjørn Katnosa

 

[Bjørn Katnosa]

Ja det er hele barneflokken - Karl Martin blir født mens de bodde i Braateeie i Hakadal før det flytter til Katnosa.

 

Bjørn Katnosa

[Dag Brodin]

At oldefar titulerte seg som artillerist (kanonskyter) kan tyde på at han var en av de 2000 vervede i det norske forsvaret på den tiden. Grunnloven innførte verneplikt, men det var mer i teorien, de fleste kunne betale noen andre for å gjøre verneplikten, dessuten var den norske hæren veldig liten, delvis på grunn av statsfinansene, delvis var det en betingelse for fredsavtalen med Sverige i 1814.
Ang hvem som ryddet plassen Hølet er det plausibelt at det var Ole Olsen og familien - etter å ha blitt sparket ut av godseieren fikk han kanskje lov av en av bøndene nede i dalen å rydde seg en plass. Vaggesteingårdene var på den tiden delt inn i flere små bruk, tror Nordbråtan var eget bruk på den tiden og Hølet lå sikkert under Nordbråtan. (Har ikke referansene her, kunne alt dette utenatt da jeg forska på det).

[Bjørn Katnosa]

Takk for interessante opplysninger om artillerister - når det gjelder Hølet så lå det som du sier under Nordbråten - jeg tror Ole og Lars Pedersen som var gift med søster  til Ole (Anne) bygde opp Hølet mellom 1815 og 20 - trolig bodde Lars og Anne der en stund før de flyttet til Blankvannsbråten - jeg har sett av kirkebøkene ved dåp at bosted er oppgitt til Vaggesteineie - Nordbråten lå trolig under Vaggesteineie - også da yngste sønn til Ole og Karen blir døpt i 1819 har de både adresse Vaggesteineie og Gåslungen.

 

Bjørn Katnosa

 

 

[Dag Brodin]

Ja, det demrer. Nordbråtan ble først eget bruk ca 1830 og Hølet kan ha blitt ryddet litt tidligere og fulgt med Nordbråtan "på kjøpet".
Det var mye kirkegods i Maridalen og det besluttet å selge ut alle gårdene ( i hele Norge) for å finansiere institusjoner i den nyfødte nasjonalstaten Norge.
Dette kalles "opplysningsvesenets fond". Vaggestein var en slik gård og den ble privatisert  (solgt til bykslerne som hadde forkjøpsrett men som sjelden klarte å finansiere kjøpet) og delt 1830. 
Brukseierforeningen kom inn som eier av Nordbråten seinere, kanskje 1870? Har ikke kildene her.
Til Nordbråten hørte jo ælva og rettigheter, skau opp  mot Øyungen osv, så dette var verdier.

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nordbråtan_(gård_i_Oslo)
 

[Bjørn Katnosa]

Dette ble spesiellt - jeg jobbet nemlig i Opplysningsvesenets fond frem til jeg ble pensjonist i 2012 med ansvar for presteboligene i Hedmark og Oppland.

Tror som jeg har skrevet at det var en grunn til at Ole Olsen ikke klarte å overholde sine forpliktelser på Gåslungen - jeg tror grunnen var at han også hadde ansvaret for Hølet. Det ble for mye. Hvorfor jeg tror så er at han ikke kunne ha veldig dårlige kort ovenfor eierne - han eller sønnen Nils ble jo kort etter - trolig rundt 1850 - forpaktere på Kamphaug  - ville så ha vært sannsynlig om Ole hadde veldig dårlige forhold til eierne - eierne av Gåslungen og Kamphaug var vel de samme.

 

Bjørn Katnosa

[Dag Brodin]

Ja, begge plassene tilhørte Nordmarksgodset. Som regel hadde nordmarkingene et godt forhold til godseieren. Trist at Kamphaug brant og ble revet i 1989. 

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kamphaug_(Oslo)
 

[Bjørn Katnosa]

 Enig i det. Var på Kamphaug i 2012 og fant bare turskilt og rester av eplehagen.

 

Bjørn Katnosa

 

[Dag Brodin]

Da kommer du nok ikke videre nei. Det med arbeidsulykke kan være noe Nordmarksbokforfatterne har hørt gjennom muntlig tradisjon.
Det finnes selvsagt Løvenskiold-arkivet. Jeg har aldri hatt tilgang til det, kunne støtte meg på Thor Maaruds utskrifter av godsets regnskaper for selve Maridalen.
Grimstad har selvsagt brukt dette arkivet, uten at det kanskje har blitt så mye mer interessant. 
Sverre Grimstad var i sin tid ute etter noen av de samme kildene jeg brukte. Det er ikke forbudt å jobbe med lokalhistorie og jeg tilbød meg å lese korrektur på boka hans, men bare hvis det gikk gjennom forlaget. Det var han uinteressert i gett og det samme var forlaget. Da får de bare trykke med de feilene jeg kunne ha rettet og disse feilene blir gjentatt i andre medier. "det står jo i en bok!" . Særlig gode historier er vanskelig å bli kvitt :)
Ang Gåslungen og oppsigelsen kan jo Ole ha hatt problemer med helsa allerede da (lammelser?).
Tviler på at han ryddet Hølet før han ble oppsagt, eller han forsto hvilken vei det gikk.
Kanskje ønsket han sjøl å flytte nærmere folk og sluttet å "oppfylle forpliktelsene"? Blir nesten som i våre dager det der ("der ingen skulle tru at nokon kunne bu")
Kjenner et annet tilfelle der Peder Anker kastet ut en leilending som ikke hadde oppført seg slik som godseieren ville. Så det forekom.
Han klagde til kongen i København og brevet er bevart.
Mye artig og lærerikt man kommer borti.
Spennende at du har vært i Opplysningsvesenet. En ukjent og viktig del av norsk historie.
Var det du som la ut en tråd om Ole Nes, eller var det noen andre?
Jeg har publisert noe av det materialet jeg har, - feks årbok for Maridalens venner 2011 "Godseiere og tømmerkjørere".
Relatert til det vi har diskutert her egentlig. Ligger i pdf på nett eller kan bestilles - tror ikke jeg har noen eks. - ikke som jeg vet hvor er i alle fall!
 

[Bjørn Katnosa]

Takk for ytterligere interessant informasjon . Jeg vet ikke hvem som har lagt ut tråd om Ole Nes - ikke meg.

Når det gjelder Ole Olsen Gåslungen og Hølet er jeg enig at det kan bli vanskelig å komme videre - grunnen til at jeg begynte å gjøre meg tanker var at kirkeboken for 1819 ved dåp for Ole er angitt Vaggesteineie for Ole - det kan jo være en annen plass under Vaggesteineie - men tanken slo meg at ja han hadde allerede da kobling til Hølet - også søsteren Anne fikk ett barn døpt året før - adresse for foreldrene var Vaggesteineie - de flyttet kort tid etter til Blankvannsbråten - (Lars PedersenBlankvannsbråten) - prøver å kopiere side fra kirkebok 1819:

vaggesteineie.docx

Skal gå inn på årbok Maridalens venner og lese  innlegget ditt.

 

Bjørn Katnosa

[Dag Brodin]

De kan ha bod på en annen Vaggesteinplass og ryddet Hølet seinere ja. De fleste plasser i Maridalen som så mange andre steder ble ryddet på den tiden. 
Disse husmennene hadde ikke noen arbeidsplikt i trad forstand, det var som å bygge seg hytte på byksla tomt og håpe på at tomteleia ikke gikk til himmels - litt som i våre dager.
Her er bilde av Hølet fra etter 1910 - plassen var da fritidsbolig, kanskje for noen av Brukseierforeningens medlemmer?
"de kondisjonerte" har tatt over tunet :) ser ut som Øyungsveien i bakgrunnen, hadde vært artig å ta bilde av samme location i dag, sikkert bare kratt, jeg bor for langt unna til å gjøre det, dessverre.

[Bjørn Katnosa]

Var på Hølet i 2014 sammen med barnebarnet til Martin Olsen, født på Hølet i 1860 - tok noen bilder - det eneste jeg finner i farten er når vi ser inn i uthuset som var det eneste som var igjen av bygninger - steinmuren huset hadde stått på var gjengrodd - men vaskeplassen ved bekken virket å være omtrent som den hadde vært. Martin emigrerte i 1885 og barnebarnet bor i Minnesota, USA. Bildet der dessverre dårlig - men jeg forsøker:

 

uthuset.docx

 

Bjørn Katnosa

 

 

[Bjørn Katnosa]

Jeg har studert litt nærmere artikkelen til Jahnsen fra 1972 - om Hølet.

Den som er omtalt som beboer på Halvorsrud må være Thorbjørn Olsen (Halvorsrud) - hans bestefar Ole var født 1819 og som jeg har skrevet er adressen til faren oppgitt til Vaggesteineie - attesten fra 1822 med adresse Hølet kan gjelde ham - han var da 3 år eller datteren til Anne - Anne Marie som var 4 i 1822.

Har lest i Maridalens venner - møller Haagen Haagensen  på Hammeren var gift med søster til Ole Olsen Gåslungen - hun het Kari Olsdatter.

 

Bjørn Katnosa

[Dag Brodin]

Hei igjen - så på bilde av kirkeboka 1819 - men det står ikke noe om Vaggestein-eie her - det står vel "Arbeidsmand på Vaggesteen f (fra?) Nordmarken.
Har du årstallene for Ole Olsens leilendingskontrakt på Gåslungen og hans far, og når døde faren hans? Ole Olsen d.e.

[Bjørn Katnosa]

Har dessverre ikke noen papirer på leilendingskontraktene på Gåslungen - hadde nok vært interessant å ha tilgang til Løvenskjolds arkiver.

Ole Olsen d.e. dør på Gåslungen 27 des. 1818 - kona Berthe dør på Gåslungen 14 april 1831 - har vært inne på tanken at kanskje Berthe drev Gåslungen etter at Ole d.e. døde - det var kanskje ikke så uvanlig på denne tiden - jeg vet ikke.

Vil undersøke nærmere om vaksinasjonsattesten fra 1822 fortsatt finnes - har prøvd å ta kontakt med slektninger.

 

Bjørn Katnosa

 

[Dag Brodin]

Men konfirmasjonen til Ole O kanskje? Jeg tror det med enka du nevner der er et clue - vi vet fra samme tidsrom at godseieren lot enker beholde kontrakten, så hvorfor ikke her?
Samtidig kan vi tenke oss at den eldste sønnen kom i en skvis - han måtte sikkert hjelpe mora, samtidig som han hadde forpliktelser andre steder.
Vi vet at Ole O og dattera på Skjerven, Karen Nilsdtr giftet seg 1.oktober 1818 og man behøver ikke være rakettforsker for å regne ut at brura var godt på vei.
Ungdommen møtte hvrandre til dans om sommeren i følge kilder. Brura var 19 og brudgommen 23...
For Karen fra Skjerven var det en deklassering, selv om klasseforskjellene i Maridalen ikke var enorme på den tida.
Det verste var kanskje isolasjonen ved å bo langt inne i skauen. Man må ikke være forfatter for å forestille seg det.

Apropos gifting, giftet bonden på Vaggestein (Christopher Christophersen) seg med Siri Halvorsdatter Sandungen året før, så dette med nordmarkinger var helt greit.
De giftet seg i jula som alle anstendige bønder i dalen - da hadde man jo maten klar allerede, praktisk, ikke sant?

Dette var den samme bonden som Ole O jobbet for - høyst sannsynlig.Han døde forresten på fattigkassa i 1850-årene etter at gården hans ble solgt av opplysningsvesenet - han ryddet seg en plass på sin tidligere gård, langt inne i skauen - antagelig Snippen, så dette ble starten på det som nå er en hel bydel i Oslo (Sørbråtaskauen).

Hadde jeg ikke mista de siste brillene skulle jeg skrevet mer om dette ;)

 

[Per Morset]

Fra Hedmarks Amtstidende 9. juni 1891:

 

[Bjørn Katnosa]

Takk for tilbakemeldinger - har foreløpig ikke klart å finne helt klar dokumentasjon for at Ole bodde i Hølet rundt 1820.

Det jeg har fått av opplysninger er at bygningene på Hølet ble eid av familien - har vært i kontakt med slektning som kan huske at hennes bestemor fikk betalt for leie av bygningene  - dette må trolig ha vært 1940 - 1950. Det er da sannsynlig at jorda ble forpaktet men at bygningene tilhørte familien - jeg har også lest at tømmer fra bygningen i Hølet ble brukt på Halvorsrud - etterkommere bodde jo på Halvorsrud . Kan trolig bety at bygningene i Hølet ble reist av familien - lite trolig at det hadde vært mulig for familien å kjøpe bygninger som lå på annens grunn.

Når det gjelder Johan Olsen var ikke han i familien - men veldig interessant allikevel.

 

Bjørn Katnosa

[Per Morset]

Familien på Gåslungen er mine barnebarns aner (gjennom Edvard), så jeg følger temaet med interesse.

 

Tenkte at avisnotisen kunne være interessant for andre som følger temaet.

[Bjørn Katnosa]

Jeg er litt usikker på Edvard - var det Edvard - bror til min bestefar Nils ?

 

Bjørn Katnosa

[Per Morset]

Beklager, dette ble litt for snaut og raskt.

Edvard, født 1868, sønn av Magnus, født 1839.

[Bjørn Katnosa]

Magnus var som du sikkert har sett min oldefar - den siste som ble født på Gåslungen før de måtte fraflytte - Magnus vokste nok opp i Hølet og senere på Kamphaug etter 1850. Han var på Sandungen sammen med moen Karen og broren Nils da han blir gift med Gunhild Poulsdatter fra Thoen i Norderhov - men dette vet du sikkert. 

Har du forresten slekt i Hakadal - som du ser kommer slekta fra Strøm gård i Hakadal - Berthe fra Fossen under Døli.

 

Bjørn Katnosa

[Per Morset]

Nei, men mine barnebarn har ei linje til som går tilbake til Nittedal:

Peder Semmingsen Sagstuen, født 1733, død 1790, gift 1759 med Mari Torgersdatter Skaarud.

[Bjørn Katnosa]

Spennende - som  jeg har skrevet før så var bestefar til Ole Olsen Gåslungen - Willum Eriksen (Haug) bruker av Haug gård i Nittedal fra rundt 1698 - 1742 da han døde- jeg tror han var bror av Niels Eriksen (Holter) som var bruker av Holter i Nittedal på samme tid .

Når det gjelder Hølet har jeg studert kirkebøkene for fødsler og funnet at da Andreas blir døpt i 1724 blir Ole Olsen benevnt artillerist og husmann under Brekke i Maridalen - kan det da være slik at både Vaggestein og Brekke var en del av Nordmarksgodset og når u/Vaggestein og u/Brekke er nevnt så kan det være Gåslungen  - at Gåslungen i sin tid var husmannsplass under henholdsvis Vaggestein og Brekke - kanskje det mellom 1819 da Ole blir døpt og 1824 da Andreas blir døpt har vært eierskifte.

 

andreas.docx

 

 

Bjørn Katnosa