Gå til innhold
Arkivverket

Ola Sørensen Bergsland


Jostein Kallevik
 Del

Recommended Posts

Ønsker å finne foreldre av Ola Sørensen Bergsland. Det er dessverre lite informasjon jeg har om han, utenom at han er gift med Marta Olsdatter Tengesdal, født 1797, død 1856. Datter Martha Olsdatter 1827, død 1918, igjen gift med Johannes Helgesen (Amdal, Lilleskog, Søvik?), født 1824, død 1882.

 

Ønsker også å finne foreldre av Marta Olsdatter Tengesdal. 

 

Er det noen som har informasjon de kan dele?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg finner en Ole Sørensen Bergsland i f. t. 1875 for Sand prestegjeld - f. 1783 i Hjartdal...!

 

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052253004357

 

Han er gift Barbro Thorkelsdatter. 

 

Men det kan være skikkelig skudd i blinde.

 

Hvor ble datteren Marthe født i 1827? Og når og hvor giftet hun seg med Johannes Helgesen?

Endret av Grethe Flood
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her fant jeg noen opplysninger:

 

http://vagshaug.no/allslekt/15573.htm

 

Her er ekteskapet i 1868 mellom enkemann Johannes Helgesen og Marthe Olsdatter Tengesdal:

 

Rogaland fylke, Hinderå i Nedstrand, Ministerialbok nr. A 9 (1861-1876), Ekteviede 1868, side 152. 
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1637&idx_id=1637&uid=ny&idx_side=-155
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051213020793.jpg

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dødsfallet til Johannes Helgesen:

Rogaland fylke, Skjold i Skjold, Ministerialbok nr. A 8 (1856-1882), Døde og begravede 1882, side 417. 
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6315&idx_id=6315&uid=ny&idx_side=-353
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070104320422.jpg

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

????

Hjartdalsoga : Gvammen. 3 B : Hjartdal Gvammen

 

http://www.nb.no/nbsok/nb/2f35c591f505230bfd519d94feeecc30?index=1#381

 

"Det er uvisst når Ola Bergsland døydde. Han "blir borte" i kjeldene etter 1828. Tov Reisjaa meiner Ola Bergsland reiste ifrå Mari og busette seg på "Norlandet", d. e. Nærland i Hå kommune, Rogaland. "Der budde han paa ein gard i over 35 år.". 

 

 

Endret av Grethe Flood
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser ut til at det var i Tengesdal i Hylsfjorden i gamle Sand herred at den første Martha Olsdatter ble født. Her er dåpen hennes:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000006330827
 
Sand var da annekssogn for Jelsa-presten, men ble eget prestegjeld som også omfattet Sauda i løpet av første halvdel av 1800-tallet.
 
Du, Jostein, skriver i #1 at hun og Ole Sørensen Bergsland var gift. Jeg finner ikke vielsen deres i Sand. Heller ikke dåpen til datteren Marthe finner jeg der i 1827 eller 1828. Har du noen holdepunkter for at de var gift og hvor datteren ble født/døpt. Du har heller ikke opplyst noe om når og hvor hun døde. Da sier trolig kirkebøkene noe om hennes ekteskapelige status og hvem hun evt. var gift med. Vi som vil prøve å hjelpe deg har ofte behov for å gjøre egne oppslag for å bekrefte det du skriver. Dessuten kan det være at vi kan dra opplysninger ut av originalkildene som kan lede oss på vei til å finne opplysninger som du overser.
 
Folketellingen som Grethe lenker til i #3 der de står oppført som gifte, er ikke for 1865, men for 1875. Her er de ved FT 1865:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038212003891

Ole Sørensen Bergslands oppføring i FT 1865 er i Sauda. Han er omtalt i Soga om Sauda bind 2 på side 412 og 427:
http://www.nb.no/nbsok/nb/d0a8fdf04e7d2f3a1324a458252970f4.nbdigital?lang=no#415
http://www.nb.no/nbsok/nb/d0a8fdf04e7d2f3a1324a458252970f4.nbdigital?lang=no#429
 
Her fremgår det at han og Barbro Torkildsdatter var kommet til Sauda innen 1845, og at de fikk 2 barn der:

I 1845 (nr. 39 nederst):
Kildeinformasjon: Rogaland fylke, Sauda i Sand, Ministerialbok nr. A 2 (1838-1859), Fødte og døpte 1845, side 24.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1641&idx_id=1641&uid=ny&idx_side=-28

Neste barn kom året etter og ble døpt i 1847 (nr. 16):
Kildeinformasjon: Rogaland fylke, Sauda i Sand, Ministerialbok nr. A 2 (1838-1859), Fødte og døpte 1847, side 30.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1641&idx_id=1641&uid=ny&idx_side=-34

Ved begge disse to tilfellene står foreldrene oppført som ugift mens bygdeboka omtaler dem som gift selv det ikke står noe om når og hvor de giftet seg. I 1865 står Ole oppført som enkemann og Barbro som hans husholderske og ugift. Dersom de virkelig ble gift må det altså ha skjedd mellom 1865 og 1875 - og aller senest før den førstes død. Men jeg finner dem i hvert fall ikke viet i Sauda i denne perioden. Spørsmålet er derfor om ikke opplysningen i FT 1875 er uriktig.
 
Soga om Sauda har ikke fått med seg når Ole døde, men dette ser ut til å være ham (nr. 23):
Kildeinformasjon: Rogaland fylke, Sauda i Sand, Ministerialbok nr. A 4 (1859-1880), Døde og begravede 1878, side 199.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6312&idx_id=6312&uid=ny&idx_side=-189

Legdslem Ole Bergsland, 95 år, død på Åbø 24/8 1778, gravlagt i Sauda 27/8 s.å. og jordfestet samme sted 1/9 s.å.

Bygdeboka skriver at Barbro døde i 1880, og her er hennes dødsfall og begravelse (nr. 14 på nederste halvdel):
Kildeinformasjon: Rogaland fylke, Sauda i Sand, Ministerialbok nr. A 6 (1880-1898), Døde og begravede 1880, side 119.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1643&idx_id=1643&uid=ny&idx_side=-113

Legdslem Barbro Torkelsdatter, født 1806 på Birkenes i Etne, død 17/8 1880 på Østrem (Austarheim), gravlagt 20/8 s.å. i Sauda, men jordfestet samme sted først 30/5 året etter. Birkenes er gnr. 25 i Etne. Mellom legdslem og navnet hennes står det noe som er for blast til at jeg klarer å lese det. Kan det være hennes ekteskapelige status presten omtaler? Dessverre er det ikke noen tilgjengelig klokkerbok å kontrollere mot.
 

Hvis det er riktig Ole Sørensen Bergsland Grethe har funnet i Hjartdal er han trolig tippoldebarnet til et par av mine aner. Når jeg skriver trolig er det fordi forbindelsen for mitt vedkommende aldri har blitt 100 prosent bekreftet, men jeg er ikke i tvil om at den er riktig. Jeg har derfor noe informasjon om de tidligste generasjonene av hans aner før midten av 1700-tallet.
 
Her er dåpen hans i Hjartdal 1/1 1792:
Kildeinformasjon: Telemark fylke, Hjartdal, Ministerialbok nr. I 5 (1776-1801), Fødte og døpte 1792, side 91-92.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7953&idx_id=7953&uid=ny&idx_side=-50 

Det betyr sannsynligvis at han var født sent i desember 1791. Tradisjonen var at foreldrene, dersom barnet ikke var hjemmedøpt, skulle ta det til dåp i kirken ved første mulige anledning, d.v.s. første gang det var gudstjeneste i sognekirken etter fødselen. Men det hendte nok at foreldrene ventet til neste gang, særlig dersom vær- og føreforhold gjorde at de følte det som uansvarlig å ta barnet ut - særlig hvis det var lang kirkevei. I dette tilfellet bodde de Hjartdal hovedsogn med ganske kort kirkevei. Forrige gudstjeneste i Hjartdal kirke var 1. juledag 1791. Det er for å anta at han var født i julen eller like før. Her er et kart som viser hvor han var fra:
http://kart.finn.no/?lng=8.71064&lat=59.60664&zoom=16&mapType=norhybrid&markers=8.71464,59.60514,r,Svarteberg|8.70711,59.60904,r,Bergsland+Øvre
 
 

mvh Dag

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg finner en Ole Sørensen Bergsland i f. t. 1875 for Sand prestegjeld - f. 1783 i Hjartdal...!

 

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052253004357

 

Han er gift Barbro Thorkelsdatter. 

 

Men det kan være skikkelig skudd i blinde.

 

Hvor ble datteren Marthe født i 1827? Og når og hvor giftet hun seg med Johannes Helgesen?

 

Da har jeg rettet årstallet for folketellingen til 1875. Fint at du så det, Dag Thorsdalen! 

"Legdslem Barbro Torkelsdatter, født 1806 på Birkenes i Etne, død 17/8 1880 på Østrem (Austarheim), gravlagt 20/8 s.å. i Sauda, men jordfestet samme sted først 30/5 året etter. Birkenes er gnr. 25 i Etne. Mellom legdslem og navnet hennes står det noe som er for blast til at jeg klarer å lese det. Kan det være hennes ekteskapelige status presten omtaler? Dessverre er det ikke noen tilgjengelig klokkerbok å kontrollere mot."

 

Kan det stå "legdslem tidligere konkubine"?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror Grethe har tolket innføringen i kirkeboka ved Barbros begravelse riktig. Jeg hadde en mistanke som gikk i samme retning, men det ble for blast og utydelig å lese på liten skjerm. Dermed kan vi konkludere med at de neppe noen gang ble gift, og at opplysningene i FT 1875 og i bygdeboka trolig er uriktige.

 

mvh Dag

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle bidrag. Det er helt utrolig hvordan dere klarer å finne frem i disse bøkene. Jeg har overhodet ikke sjans til å tyde denne skriften. 

 

Ang giftemål, så har jeg ikke hold for å si at de har vært gift. Jeg burde heller skrevet "fikk barn med". I følge det jeg har skrevet ble Martha født i Tengesdal, men det er kun ut i fra det jeg har lest på nettet. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jostein, det ser ut som om det er noe krøll med kirkebøkene for Sand akkurat i årene rundt 1826/27. Dette skyldes trolig utskillingen av Sand som eget prestegjeld. Jeg ser at seriene for Jelsa er ubrutte på denne tiden, og av kommentarene der ser jeg at det på denne tiden ble ført felles kirkebøker for Jelsa og Sand, men på forskjellige side. Når dette ble skannet ble så Sand skilt ut slik at det ser ut som om det ble ført egne kirkebøker, men det er ikke riktig. Originalen oppbevares ved Statsarkivet i Stavanger og vil trolig kunne gi svar i hvert fall om dåpen til Martha f. 1827. Opplysninger om hennes fødested kan du kanskje også finne når hun ble konfirmert og/eller gravlagt. Men min erfaring er at fødested oppgitt ved konfirmasjon/gravleggelse ikke alltid må leses bokstavelig da det hendte at presten automatisk skrev inn det stedet som vedkommendes etternavn viser til, i dette tilfellet Tengesdal.

 

Du har kanskje lurt på hvordan en fra Hjartdal kan ha rotet seg bort i Hylsfjorden - av alle steder? Forklaringen er trolig denne: Kongsberg ble grunnlagt i 1624 i et område som ikke hadde mulighet til å fø en så stor ekstrabefolkning. Dette ble løst ved at det ble kjøpt opp store krøtterflokker på Vestlandet som i løpet av sommeren ble drevet over fjellet og gjennom Telemark til Kongsberg. Etter hvert ble ruten også forlenget til Kristiania (Oslo). I tillegg til krøtter ble det også ført hester samme vei, for det var et stort behov som hester til gruvedriften på Kongsberg. Et av oppkjøpsområdene var i Ryfylke. de dyrene som ble kjøpt der ble seilt eller - helst - rodd inn til Hylen innerst i Hylsfjorden der drifteveien begynte. Hylen og Tengesdal er nabogårder. Det var i stor grad telemarkinger som sto for disse driftene, og de sto for dette helt inntil vei og jernbane overtok frakten og endret handelsmønstrene. Hovedleden mellom Hylen og Kongsberg gikk gjennom Ole Sørensen Bergslands bosted Svarteberg u. Bergsland. Derfor er det svært sannsynlig at han har vært blant driftekarene og slik kommet til Hylsfjorden.

 

Hjartdal-soga skriver at han kom til "Norlandet", og mener at det skulle være Nærland i Hå på Jæren. Jeg vet ikke hva Reisjaa bygger den identifiseringen på annet enn navnelikheten mellom "Norlandet" og Nærland. Selv tviler jeg sterkt på en slik identifisering bare på grunnlag av navnet. Grunnen til det er at på store deler av Østlandet, medregnet Telemark, var navnet Norlandet/Nordlandet ensbetydende med det vi nå kaller Vestlandet og betegnelsen nordmann var forbeholdt vestlendinger, jfr. navnet på de tilsvarende drifteveiene over Hardangervidda som fortsatt heter Nordmannsslepa. Når telemarkingene dro på drifteferdene sine vestover, sa de at de skulle til Nordlandet, og på tilbakeveien at de kom fra Nordlandet.

 

Videre skriver Hjartdal-soga at "Der budde han på ein gard i 35 år". Dette er tilbakevist av det vi har funnet ut på denne tråden, han kom til Sauda som husmann senest i 1845 - mindre enn 20 år etter at han forsvant fra kona i Hjartdal. Jeg ville likevel for sikkerhets skyld sjekket med bygdebøkene for Hå om han kan ha hatt tilhold på Nærland i mellomtiden. Nærland dekkes av bind 1 i "Gards- og ættesoge for Haa". Den har de i hvert fall på Stavanger Bibliotek. Videre ville jeg ha sjekket om hva bygdeboka for Sand skriver. Tengesdal er omtalt i bind 1 av "Sand: gardar og folk". Den fins også samme sted.

 

 

mvh Dag

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 år senere...

Hei Dag Thorsdalen.

Det er svært interessant det du skriv om Bergsland. Min farbror, Tarald Austarheim overtok garden etter sin far, Johannes Taraldson Austarheim.

Tarald nevnte "Bergsland-stykket", der husmannen Bergsland hadde budd, og han dyrka eit svært jorde der, som dei senare brukte til slåttemark. 

Dei sa at han snakka Telemarksdialekt, og han spela visst også fele. Eg kan jo "friske opp att" det som eg tidlegarer har notert om han.

Mvh Odd A

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.