Gå til innhold
Arkivverket
Per Otto Egeberg Asak

Slekten Fanden eller Fane

Recommended Posts

Per Otto Egeberg Asak

Trygve Vik hadde i slektshistoriewiki en utførlig utgreiing om denne slekten

lokalhistoriewiki.no/index.php/Fane-slekta. Stamfar Halvor Tordsen Fanden. f.ca 1600.

Jeg er sjøl en etterkommer av denne slekten, og kan bekrefte en viss musikalitet og kunstnertalent i familien.

Det gjelder ikke meg sjøl, men min mor Marie Egeberg, søster Randi Asak , kusine Marte Egeberg Branderud, min morfar organist Jens Egeberg. Om dette er nedarvet fra Fanden er vel uvisst. 

Jeg skulle gjerne vite om andre familier som stammer fra Halvor Tordsen Fanden som kan fortelle mer om denne mannen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Otto Egeberg Asak

Det er rart ingen har reagert, med ett unntak, på denne slekta. Den er utførlig omtalt under Holstad i Ås. Den samme slekten bor framleis på Holstad (1980). Det er da ingen skam å nedstamme fra denne mannen. Han var en framtredende kunstner og var des uten skrivefør (notat i Liers bygdebok).Jeg stammer fra hans sønnedatter Agar Andersdatter g. Kjell Olsen Hauger i Ås.  Hun er min 4- tippoldemor på morssiden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Per Otto,

 

Slekten er vel også beskrevet i Hringariki for ca. 20 år siden (Thorleif Solberg?), samt at Svein Arnolf Bjørndal grenser inn på denne slekten i en artikkel om Nøstvet (Genealogen, ca. 2010).

 

Kan komme med mer nøyaktig litteraturreferanser om ikke noen komme meg i forkjøpet.

 

Slekten er vel også kunsthistorisk interessant idet enkeltmedlemmer drev med avansert treskjæring (Valbjørkkanner etc).

 

Mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Otto Egeberg Asak

Per Otto,

 

Slekten er vel også beskrevet i Hringariki for ca. 20 år siden (Thorleif Solberg?), samt at Svein Arnolf Bjørndal grenser inn på denne slekten i en artikkel om Nøstvet (Genealogen, ca. 2010).

 

Kan komme med mer nøyaktig litteraturreferanser om ikke noen komme meg i forkjøpet.

 

Slekten er vel også kunsthistorisk interessant idet enkeltmedlemmer drev med avansert treskjæring (Valbjørkkanner etc).

 

Mvh Are

 

Per Otto,

 

Slekten er vel også beskrevet i Hringariki for ca. 20 år siden (Thorleif Solberg?), samt at Svein Arnolf Bjørndal grenser inn på denne slekten i en artikkel om Nøstvet (Genealogen, ca. 2010).

 

Kan komme med mer nøyaktig litteraturreferanser om ikke noen komme meg i forkjøpet.

 

Slekten er vel også kunsthistorisk interessant idet enkeltmedlemmer drev med avansert treskjæring (Valbjørkkanner etc).

 

Mvh Are

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Otto Egeberg Asak

Takk for svar Are.

Ja jeg kjenner til artikkelen til Bjørndal som fører slekten tilbake til Åmot i Lier. Den "oppspiste" gården Landfall lille i Lier er også involvert i denne slektskretsen.. Her finner jeg også mine forfedre og mødre. På side 75 i Lier Bygdebok (Rolf Fladby) mener jeg det er en feil om bruker IV) Amund Sørensen. Fladby har ikke oppgitt at han er sønn av Simen Skatvet?

Jeg er også i tvil om opplysningen på side 73 om at Gro Aslaksdatter Holm, enka etter forrige bruker Kristoffer blir arvet av hennes " sønnedatters mann Halvor Jonsen Åmot". g. Marte Aslaksdatter.

Halvor makeskiftet 1626 denne delen av Landfall med brukeren Amund Sørensen (nevnt ovenfor)

Gro Holm blei attgift  Amund Holm i Sande. Amund er svigerfar til Søren Skatvet og en del av arven i Landfall går gjennom dem.

Det er en del uklare ting i arvefølgen etter Gro Aslaksdatter Landfall/Holm som jeg skulle ønske noen ville rydde opp i.Hun må ha mange etterkommere i dag. Hun levde så seint som 1601, men må da ha vært ganske gammel dersom hennes sønnedatter Marte Aslaksd. før 1601 ? g. Halvor Åmot..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Per Otto,

 

Det later til at du ennå ikke har lest deg helt opp disse slektssammenhengene. For en del år siden transkriberte jeg et rettsdokument fra 1632 angående Landfall i Lier (lagt ut på nettsidene til Buskerud slektshistorielag). Du vil finne en referanse til dette i Bjørndals artikkel. Jeg har senere skrevet litt om bl.a. Holm og senere Gro Alslaksdotter i to forskjellige artikler i Gjallarhorn (nr. 39 og nr 42).

 

Gro Aslaksdotter ble en gang mellom 1590/1593 og 1601 gift med Amund Tollevsson på Holm i Sande. Årstallet 1601 du viser til, er året da hun skifter med sine sønner i første ekteskap. Dette fremgår av det nevnte dokument fra 1632. Amund Holm er nevnt i kildene fra 1576 til 1614. Innen 1617 sitter Gro som enke på Holm i Sande. Hun er der også ved Stattholderskapets jordebok i 1624, om enn anført med feil fornavn. Mye tyder på at Gro faktisk kan ha blitt svært gammel, og ha levd til henimot 1630.

 

Det skulle ikke by på for store vansker å innpasse sønnedatteren gift med Halvor Åmot. Disse er nevnt i dokumentet i 1632 og i andre brev og skattelister. Dette med Skatvet undres jeg imidlertid over, er det Strøtvet i Lier du egentlig sikter til eller har du faktisk belegg for en Skatvetgård i denne sammenheng?

 

Igjen, dette er mye etter hukommelsen idet jeg har arbeidet med disse kretsene i snart 20 år, men du fortjener jo mer nøyaktige kilde- og litteraturhenvisninger, noe jeg vil kunne supplere med ganske snart.

 

Jeg tenker at det likevel kan være greit for deg allerede nå å spore opp noen av de artiklene jeg nå løselig har nevnt.

 

Mvh Are

 

 

 

 

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Otto Egeberg Asak

Hei Are

Jeg har ikke lest de nevnte artikler i  Gjallarhorn, så her fikk jeg noe nytt. Jeg slo opp i bygdeboka for Lier hvor jeg på side 75 har margskrevet bak Amund Sørensen " "sønn av Søren Skatvet" Der har jeg glemt å skrive kilden (synd!) for jeg trodde jeg ville husket det. Muligens kan jeg finne svaret i det Bodil Moum Børsting  ga meg et mangesidet notat om gamle slekter i Lier. Det jeg husker var at hun viser til en feil i Liers bygdebok om gården Huseby side 173. Her har jeg "margnotert" på 2. linje, søndre Huseby. Gunhild Mikkelsdatter "datter av  Mikkel Håkonsen Tranby". Her husker jeg at jeg fikk dette fra Bodil. Det er mange år siden jeg har hatt kontakt med henne. Og det er flere år siden jeg har vært borti denne slekta, sjøl om det er mine aner.

Jeg må nok leite litt i notatene for å finne ut om det er feilskrift for Strøtvet eller om det virkelig gjelder Skatvet (Sigdal?)

 

mvh P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Otto Egeberg Asak

Hei Are

Kilden angående Amund Sørensen Vestre Kjøsterud/ Landfall var et notat (kladd) jeg fikk av John Jacobsen for lenge siden. Jacobsen døde omlag 1995, så han er det umulig å kontakte. Om det er teori eller bygger på gode kilder veit jeg ikke. Det Jacobsen skreiv er:" En tidligere Amund Landfall ( ikke Amund Holm) bruker ca 1601-1612 hadde en svigersønn som hette Søren  Skatvet i SIGDAL. Han skulle igjen fått sønnen Amund som seinere kom til Landfall lille".

Min kommentar til dette.

Her blir det trangt mellom generasjoner  For eksempel: Amund Landfall f.ca 1550 d.ca 1612 med datter (til Skatvet) f.ca 1575 og Amund Sørensen på Kjøsterud seinest 1612.( f.ca 1595?) Dette går neppe. Så jeg veit ikke i dag hvilke belegg Jacobsen hadde for sin teori. Jeg har i hvert fall notert teorien, uten kommentar, Først 20 år etter har jeg kommentert dette, i dag.

Jacobsen skal iflg. notatet ha gjort undersøkelser om Skatvet i Sigdal, men jeg har ingen opplysninger fra ham om Skatvet. Finnes det trykte opplysninger om den gården eller må man gå til primærkildene?

 

mvh P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sylvia Johnsen
Skrevet (endret)

Fanden (Fane) slekten var sannsynligvis legender i sin tid, og i alle fall 100 år senere når sønnene var død og barnebarna herjet. Halvor Torsen Skjeggerud Ramstad, som gikk under artistnavnet Halvor Fanden, og sønnesønnen som het det samme, var godt kjent ved hoffet. Den eldre skal ha vært en personlig favoritt til Kristian 4. 

Jeg tror navnforvirringer i etterslekten har medvirket til at slekten ikke er bedre kjent i dag, for Halvor Fanden var norsk kjendis før Peter Dass og Tordenskjold. Det meste av kunsten fra ham og sønnene er i privat eie. Det er ikke urimelig å anta at årsaken til at vi sier "faen skjære" kommer fra deres berømmelse, og Fanitullen kan spores til sønnesønnen Jørgen Samuelsen Fanden, en anerkjent musiker på begynnelsen av 1700-tallet.

Endret av Sylvia Johnsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arnstein Rønning
På 8.12.2015 den 21.56, Per Otto Egeberg Asak skrev:

Det er rart ingen har reagert, med ett unntak, på denne slekta. Den er utførlig omtalt under Holstad i Ås. Den samme slekten bor framleis på Holstad (1980). 

Kona er etterkommer av Per Herlaugson på Holstad har han noe med Fanden å gjøre?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sylvia Johnsen
Skrevet (endret)

Trygve Vik skrev en del om slekten, og der framgår det at Anders Halvorsen Fanden på Holstad er "the missing link" til kunstneren ved hoffet, Halvor Fanden i norsk kunsthistorie. Plutselig et år i 1692 skrev futen Anders Fanden bak navnet på leilendigen, og dermed var koplingen gjort. Anders var eldste sønn til Halvor, og storebror til Samuel Halvorsen Fanden. Barna hans slo seg ned og giftet seg inn i slekt i gårdene rundt, deriblant Vevelstad, Askehaug (Aschehoug), Haugen, etc. De var storbønder, kjendiser som faren, og mange gjorde gode giftemål - hvis ikke med embetsstand fra Danmark (prester og futer), så søskenbarn på andre storgårder.  Samuel flyttet til Kristiania og døde der altfor tidlig 1675, men enken levde lenge og tilhørte de fornemme borgere til sin død. 
 

Endret av Sylvia Johnsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Et utgangspunkt for videre forskning kan være denne artikkelen (som nevnt ovenfor):

 

Forfatter: Bjørndal, Svein Arnolf
Tittel: Nøstvet i Ås forbundet med Åmot i Lier allerede tidlig på 1600-tallet?
Deweynummer: 929.209481 
Nøkkelord: slektshistorie 
Omtalt sted: Nøstvet (Ås); Åmot
Tidsskrift: Genealogen
ISSN: 0807-2191 [Sjekk beholdning] [Om tidsskriftet] [Tidsskriftets nettside]
Hefte: Årg. 24, nr. 1 (2010)
Side:

26-37 : ill.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Otto Egeberg Asak

Jeg trodde min grandtante Marie Egeberg fortalte eventyr da hun fortalte at hennes slekt i Follo kunne kobles med stykket " Fanitullen" Kan det likevel være noe i det? Hun var meget slektsinteressert, men hennes fortellinger var etter mim mening "familieskryt" og derfor la jeg ikke noe vekt på det hun fortalte, som annet en sagn og eventyr. Min mors slekt kan via to greiner føres tilbake på slekten fra Holstad i Ås iflg Trygve Vik og likså også tilbake til Nøstvedt, som også har en interessant slektslinje bakover. Som Are nevner bør man få med seg Bjørndals artikkel som jeg regner som en rettelse og tilføyelse til Trygve Viks bygdebokarbeid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.