Straffen etter 4. og 5. leiermål. Noen som har vært borti det?

[Olaf Larsen]

Takk, Lars Ove

 

 

En av fordelene ved å være medlem av en forening er jo nettopp at man kan dra nytte av hjelp og informasjon derfra.

 

En av ulempene med det er at det koster penger, som jeg dessverre sårt trenger til å dekke daglige utgifter... :(

[Hans Martin Fagerli]

Dette er også interessant når det gjelder antall barn født utenfor ekteskap før år 1900 "OM BØRN FØDT UDENFOR ÆGTESKAB"

 

Kjempeinteressant utredning, Lars!

 

Forskerne bak denne har tydelig hatt interesse av å se om "uækte" barn ble mer kriminelle elle de "ækte".

Og de må kanskje noe motstrebende konkludere med at det er de ikke!

 

[Lars.O.Wangensteen]

Takk, Lars Ove

 

 

 

En av ulempene med det er at det koster penger, som jeg dessverre sårt trenger til å dekke daglige utgifter... :(

 

At noe koster penger må ikke være en ulempe :-)

 

Et medlemsskap med 4 utgivelser av medlemsblad i året, pluss tilgang til mye materiale på NSFs hjemmesider er egentlig mye verdt og til hjelp for slektsforskere

 

Vedlagt ligger som et eksempel innholdsfortegnelsen til Genealogen 1-2012 hvor NSFs formann Rune Nedrud har en artikkel om leiermål, men som du ser finnes dte mnge andre gode og interessante artikler der.

 

[Olaf Larsen]

At noe koster penger må ikke være en ulempe :-)

 

Det er det når man ikke har dem...

[Lars.O.Wangensteen]

I Norsk Slektshistorisk Forenings medlemsblad Genealogen nr.1/2012 hadde Rune Nedrud en artikkel med titelen Leiermål i Norge og Klara Larsdatters historie.

 

Her har han en historisk gjennomgang av hvordan leiermål og utenomekteskapelige barnefødsler er blitt straffet gjennom tidene her i landet, og han gir en statistisk oversikt over slike fødsler, fra 1600-tallet frem til straffeloven av 1902. Med utgangspunkt i en ugift kvinnes tredje barnefødsel på Biri i 1889 viser han saksgangen gjennom rettsapparatet med henvisninger til og sitater fra diverse rettsprotokoller frem til domfellelse. Artikkelen har også et eget avsnitt om kilder til leiermålssaker og bidragssaker.

 

Og Rune Nedrud har gitt tillatelse til at denne artikkelen blir publisert, og dere kan lese eller laste den ned her: http://wangensteen.net/diverse/gen-1-2012-leiermaal.pdf

 

[Aslak Smedal]

Meget interessant artikkel. En varm takk for at jeg fikk anledning til å lese denne artikkelen.

[Mari Ågedal]

Men var straffen strengere dersom en eller begge av partene var gift med en annen?

 

Jeg har lest i en annen sak der begge partene var gifte at iallefall konen ble tatt inn til forhør. (1796, Trondheim.) Her påtok ektemannen seg farskapet likevel, så det ble så vidt jeg vet ingen straff.  Jeg kom imidlertid over et annet tilfelle her i helgen, der en av mine tipper, gift kone, fikk et barn (i 1796 det også) da ektemannen, som var matros, hadde vært ute i to år. Ville dette være straffbart, siden hun var gift, eller gjaldt det også her fra tredje leiermål?

Endret Januar 11, 2016 av Mari Ågedal

[Håvard Moe]

Dersom ein (eller begge) involverte var gift på anna hald var det ei anna forbrytelse - hor. (hhv. enkelt og dobbelt hor)

 

Dette var det ei mykje strengare strafferamme for, og for dobbelt hor kunne det idømmast dødsstraff. Siste dødsstraff idømt for hor var så seint som 1835 (riktig nok for fjerde gangs hor, og seinare benåda), og høgsterett har stadfesta 16 dødsdomar etter 1814.

Endret Januar 11, 2016 av Håvard Moe

[Tore S. Falch]

Fra Nils Johan Stoas bok "I hine hårde dage - Gamle kriminalhistorier" (Cappelen, 2003), s.110:

 

En variant av leiermålet var hor. Da var en eller begge parter gift. Gjaldt det begge, var det dobbelt hor. Norske Lov av 1687 fastsatte at førstegangs hor skulle straffes med bøtestraff etter synderens "yderste Formue". Også gjentakelse skulle straffes på pungen (pengepungen), og i tillegg skulle lovbryteren utvises fra amtet, stiftet eller landet. Ble noen likevel knepet for tredje gang, gikk selve livet tapt. Hvis begge parter var gift på hver sin kant, skulle de først formanes til å slutte med sitt "skammelige og forargelige Levnet". Hjalp ikke det, var det slutt på godpraten; mannen skulle halshogges og kvinnen "stoppis i en Sæk og druknis". En sak for seg er at når en gift person ble straffet på sin formue, betydde dette halvparten av ekteparets eiendom til statskassen, og det rammet dermed også ektefellen og barna til den "løsagtige".

 

 

[Tore S. Falch]

Siste dødsstraff idømt for hor var så seint som 1835 (riktig nok for fjerde gangs hor, og seinare benåda)

 

Den liderlige horkarlen som ble benådet, døde 51 år gammel i Kristiansand tukthus i 1836.

Dødsårsaken? Betændelse i Underlivet....- se nr.149 her: Kristiansand, Ministerialbok nr. A 11 (1827-1841), Døde og begravede 1836, side 496

[Mari Ågedal]

Fra Nils Johan Stoas bok "I hine hårde dage - Gamle kriminalhistorier" (Cappelen, 2003), s.110:

 

En variant av leiermålet var hor. Da var en eller begge parter gift. Gjaldt det begge, var det dobbelt hor. Norske Lov av 1687 fastsatte at førstegangs hor skulle straffes med bøtestraff etter synderens "yderste Formue". Også gjentakelse skulle straffes på pungen (pengepungen), og i tillegg skulle lovbryteren utvises fra amtet, stiftet eller landet. Ble noen likevel knepet for tredje gang, gikk selve livet tapt. Hvis begge parter var gift på hver sin kant, skulle de først formanes til å slutte med sitt "skammelige og forargelige Levnet". Hjalp ikke det, var det slutt på godpraten; mannen skulle halshogges og kvinnen "stoppis i en Sæk og druknis". En sak for seg er at når en gift person ble straffet på sin formue, betydde dette halvparten av ekteparets eiendom til statskassen, og det rammet dermed også ektefellen og barna til den "løsagtige".

Ja, tanken har slått meg at det kunne være grunnen til at ektemannen tok på seg farskapet i den saken jeg refererer til over. Alternativet kunne jo ha blitt fryktelig, aller mest for konen hans selvfølgelig, men også økonomisk for ham selv.

 

Da får jeg prøve å takle de fryktelig vanskelige rettsprotokollene for Trondheim igjen. Pussig at to av mine formødre sannsynligvis står i samme protokoll, samme år, for nesten samme sak.

[Olaf Larsen]

 

Og Rune Nedrud har gitt tillatelse til at denne artikkelen blir publisert, og dere kan lese eller laste den ned her: http://wangensteen.n...2-leiermaal.pdf

Tusen takk, Lars Ove, og det samme til opphavsmannen Rune.

[Lars.O.Wangensteen]

Den liderlige horkarlen som ble benådet, døde 51 år gammel i Kristiansand tukthus i 1836.

Dødsårsaken? Betændelse i Underlivet....- se nr.149 her: Kristiansand, Ministerialbok nr. A 11 (1827-1841), Døde og begravede 1836, side 496

 

Eller kalt "radesyge"

 

[Lars.O.Wangensteen]

Da har jeg funnet alle tre sakene, og straffen ble som følger:

 

1886: 5 dager på vann og brød for sitt 3. barn

1890: 5 måneders straffarbeid pluss kr. 3 til statskassen for sitt 4. barn

1895: 6 måneders straffarbeid pluss kr. 3 til statskassen for sitt 5. barn

 

Selve domspapirene legger jeg ikke ut her

Og etter å ha funnet fengselprotokollen fra første dom (5 dager på vann og brød), så stemmer ikke dette.

 

Hun ammet i fengselet og kunne ikke leve på vann og brød, så derfor 4-doblet de straffen, noe som visstnok var vanlig.

Hun fikk derfor 20 dager i fengsel med vanlig fengselskost

Endret Januar 12, 2016 av Lars.O.Wangensteen

[Tore S. Falch]

Eller kalt "radesyge"

 

Vel, nå var ikke radesyken begrenset kun til underlivet. Radesyke var dessuten en såpass kjent sykdomsbetegnelse dengang, så hvis dét var den faktiske dødsårsaken, ville det vel ha stått nettopp Radesyge i kirkeboken. Nå ble nok diagnosen radesyke brukt om mange forskjellige medisinske tilstander (syfilis, eksem, spedalskhet m.fl.), og det er vel ikke helt usannsynlig at betennelsen i Torkild Larsens underliv var en venerisk sykdom.

 

Les om radesyken på forskning.no her: http://forskning.no/sykdommer/2012/03/den-gatefulle-radesyken.

[Tore S. Falch]

 

Hun diet i fengselet og kunne ikke leve på vann og brød

 

Vi får tro hun ammet....

[Lars.O.Wangensteen]

Hehe. Ja vi får håpe på det

[Olaf Larsen]

Eller kalt "radesyge"

 

Som man reder, så ligger man... :)

Endret Januar 12, 2016 av Olaf Larsen

[Hans Martin Fagerli]

Da har jeg raskt bladd igjennom Norges officielle statistikk, v.37 ("Børn født udenfor ækteskap") som Lars O. viste til. Interessant lesning, og "artig" at byrået gjorde dette rett etter at loven endret seg i 1902 (1905). Påfallende er det at antall leiermåler øker raskt mot slutten av 1800-tallet. Var statens menn ikke lenger så nidkjære som før? Jeg har i en gren av vår familie funnet en slik nidkjær prest i alle fall. Den 1.mai 1963 får et par på Bømlo en jente. Det er nok lyst for dem, for den 14.mai gifter de seg. Den 30.mai blir barnet døpt. Presten skriver uægte i dåpsprotokollen! Heldig for dem at de ikke hadde to uægte barn fra før!

 

Alle vi som driver og forsker på våre forfedre, møter leiermål i ulik grad. Jeg har stusset på at fordelingen kan være så ulik. Min mors familie holdt seg i Stjørdalsføret som bønder fram til 1850 (Utrolig at de klarte å unngå uheldig inngifte). I dette miljøet er leiermål nesten ikke eksisterende. Min fars familie kommer fra gruvesamfunnet Løkken Verk og Trondhjem. Totalt annerledes, kanskje spesielt I Meldalen hvor nevnte gruve ligger. Ut fra statistikken nevnt innlednings, kan jeg ikke finne hvordan man kan avdekke hvordan leiermålene fordeler seg utover i landet, og om hvordan ulike livsforhold, religion etc påvirker dette. Har noen forsket på dette?

 

Endret Januar 13, 2016 av Hans Martin Fagerli

[Ivar S. Ertesvåg]

 

Ut fra statistikken nevnt innlednings, kan jeg ikke finne hvordan man kan avdekke hvordan leiermålene fordeler seg utover i landet, og om hvordan ulike livsforhold, religion etc påvirker dette. Har noen forsket på dette?

 

Ja - nokon har. Iallfall på fordelinga. Kva som påverkar det, er dei meir spørjande til.

 

Eilert Sundt var den første.

Atle Døssland i "Fylkeshistorie for Møre og Romsdal" b.1 (1990) s. 340ff samanlikna dei ulike delane av fylket.

Bolsøy og det meste av Nordmøre hadde 10-30% fødde utanfor ekteskap (1801-1815). På Sunnmøre var det under 5%.

Arnljot Løset skriv om dette i "Norges fiskeri- og kysthistorie" (2014) b.2 s.543ff. Med referanse til ein M. Drake i

Eliasen & Sogner (red.) "Bot eller bryllup. Ugifte mødre og gravide bruder i det gamle samfunnet" (1981),

viser han eit kart over fordelinga. Han oppsummerer at talet på uekte er "moderat i dei sør-austnorske prostia, lågt i kystprostia i sørvest og vest nord til og med Sunnmøre og høgt i sentrum av landet og nordover."

 

[Hans Martin Fagerli]

Ja - nokon har. Iallfall på fordelinga. Kva som påverkar det, er dei meir spørjande til.

 

Eilert Sundt var den første.

Atle Døssland i "Fylkeshistorie for Møre og Romsdal" b.1 (1990) s. 340ff samanlikna dei ulike delane av fylket.

Bolsøy og det meste av Nordmøre hadde 10-30% fødde utanfor ekteskap (1801-1815). På Sunnmøre var det under 5%.

Arnljot Løset skriv om dette i "Norges fiskeri- og kysthistorie" (2014) b.2 s.543ff. Med referanse til ein M. Drake i

Eliasen & Sogner (red.) "Bot eller bryllup. Ugifte mødre og gravide bruder i det gamle samfunnet" (1981),

viser han eit kart over fordelinga. Han oppsummerer at talet på uekte er "moderat i dei sør-austnorske prostia, lågt i kystprostia i sørvest og vest nord til og med Sunnmøre og høgt i sentrum av landet og nordover."

 

Og så sitter jeg her og har Eilert Sundt i bokhylla bak meg! To bind utgitt på PAX i 1968, og her står det mye interessant. han undersøkte spesielt perioden 1830-1850, og finner at leiermålene var stabile i de enkelte distrikter. Trondhjem lå høyst i antall uekte barn pr fødte barn hele perioden, Sørlandet lavest. Fra Kristiania og nordover Gudbrandsdalen og Østerdalen sto det heller ikke helt bra til, men en særdeles høy topp i Fron, Vågå og Lom. Nord-Norge lå også høgt. Vestlandet hadde lave tall, med Sogn som et unntak.

 

Sundt sammenliknet spesielt Sogn og Sunnfjord, hvor Sunnfjord hadde lave tall til tross for naboskapen med Sogn. Dette hadde han en forklaring på. I Sunnfjord var folk svært tradisjonsbundet, og giftermål ble i stor grad bestemt av foreldrene, og barn var sine foreldre svært lydige. Sundt mente at her hadde man fortsatt kulturelle bånd bakover i tiden hvor foreldrene bestemte mye av barnas valg av ektefeller. Nattefrieri var ukjent, mens i Sogn var det utbredt.

 

Sundt fant en korrelasjon, som vi ville si i dag, mellom utbredelse av nattefrieri, tjenestefolks henvisning til felles soveavdelinger i fjøs og uthus, og høy andel av uækte barn.

 

I mindre grad tillegger han religiøsitet og kirketukt vesentlig betydning. Rart - han var jo presteutdannet!

 

Sundts funn ble ikke godt mottatt, og fikk følger for hans videre yrkesutfoldelse. Han mistet etter hvert støtten til sin forskning, og fikk et prestekall som "erstatning".

 

Hans Martin Fagerli

 

[Lars.O.Wangensteen]

Jeg var på Riksarkivet i går og gikk igjennom innsatte-protokollene ved Kvinnefengselet for å finne et par saker jeg var interessert i, og der fant jeg flere opplysninger om de dømte enn i selve dommene.

Det kan virke som fengselet drev en slags psykoanalyse når det gjaldt disse kvinnene, og følgende sto om disse to ved utskrivelsen (utdrag)

 

Nr 1: Hun røker og virker lettsindig og ved godt humør. Hun angrer ikke på sine synder

 

Nr 2: Hun sier hun beklager meget sin fortid og håper hun skal overvinne fristelsene

[Hilde Rossing]

Nå var det samleie utenfor ekteskapet som var forbudt og altså var leiermålet. Altså ikke fødselen. Men det ville jo naturlig nok vanskeliggjøre oppdagelsen av leiermålet uten en graviditet.

Tenk hvis alle som bedrev leiermål skulle straffes.

Endret Januar 22, 2016 av Hilde Rossing

[Hans Martin Fagerli]

Nå var det samleie utenfor ekteskapet som var forbudt og altså var leiermålet. Altså ikke fødselen. Men det ville jo naturlig nok vanskeliggjøre oppdagelsen av leiermålet uten en graviditet.

Tenk hvis alle som bedrev leiermål skulle straffes.

 

Hilde, dette var en meget korrekt påpeking. En forfar i min mors familie het Rollaug Thomassen Bjørngård (døde i 1655) Han hadde en sønn Ola Rollaugsen Bjørngård som fikk  6 rdlr i bor i 1648 "for hand haffner besoffed hans festmø før tiden".

 

Denne opplysningen har jeg fra Stjørdalsbøkene. Hvorvidt dette innebar at handlingen medførte barn - og dermed leiermål i lovens forstand, tror jeg ikke, men sitatet kan også være en "omskrivning" av det faktum at det ble barn av dette. Hvis det bare var at han sov med henne, ble han hardt straffet for det i forhold til mange andre........

 

Hans Martin Fagerli

[Litta]

Jeg holder på med rettsprotokoller om noen slike saker og i den sammenhengen fant jeg denne masteroppgaven, som kanskje kan være av interesse:

http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/5979/96784342.pdf?sequence=1&isAllowed=y