Gå til innhold
Arkivverket

Sorenskriver Hans Ehm i Stjør-og Verdal (1688-1696), hvem var hans andre kone Anne Henriksdatter?


Per Ole Sollie
 Del

Recommended Posts

Hans Ehm var sorenskriver i Stjør- og Verdal (og Selbu) sist på 1600-tallet, og er omtalt av:

 

Svein Tore Dahl i Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1660-1700 (1999)

Lenke: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011020008

 

Før dette indirekte av Joh. E. Brodahl i Trondhjems Guldsmeder bnd 1 (1923) side 16-17, og av Arnet Olafsen i Våre sorenskrivere (1940) side 183, Henry Berg i Trondheim før Cicignon (1951) side 235.

 

Gjennom tilknytning til Stabel er Ehm nevnt i debatten:

Peder Clausen Stabel - død innen 1712 - vise-sorenskriver Solør og Østerdalen (Hedmark),

lenke: http://forum.arkivverket.no/topic/197268-peder-clausen-stabel-død-innen-1712-vise-sorenskriver-solør-og-østerdalen-hedmark/?hl=stabell#entry1668101

 

Og via sin sønn, studenten Hans Henrik sitt forhold til fruen på Mære i debatten:

Ovenstad: "Vårt dragonregiment" - hvor var det ? Leegaard og Arnold, lenke:

http://forum.arkivverket.no/topic/170308-ovenstad-vaart-dragonregiment-hvor-var-det-leegaard-og-arnold/page-2#entry1456600

 

Dahl gir følgende koner for Hans Ehm (noe bygd ut med kilder)

  1. Anne Clausdatter, som han fikk barn med for tidlig i forhold til giftermål. 10.10.1671 fikk de bevilling for å være fritatt for offentlig skrifte (NKB 1671:204)
  2. Anne Henriksdatter, enke etter Erik Olsen, gullsmed i Trondheim. Anne og Erik fikk stadfesting på gjensidig testamente i 1666 (NKB 1666:30), etter søknad fra 1659. Stadfestingen ble igjen bekreftet 14.10.1672 (NKB 1672:154) etter søknad fra Anne, datert 07.09.1672. «Anne Henrichsdatter, sl. Hans Embs» blir jordfestet i 1703.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dahls oppsett er et avvik fra Brodahl og Berg, som gir Anne Henriksdatter farsnavnet Pedersdatter, og antar henne som en søster av baker Hans Pedersen (Støren). Brodahls antagelse, som muligens Berg bygger på er at Hans Pedersen benevner Hans Ehm som svoger i 1684:

 

Gården etter Erik Olsen hadde Hans Ehm, på vegne av enka, som han nå var gift med solgt til svogeren, men den ble ikke betalt: Brodahl skriver at i 26.10.1681 utstedte Hans Pedersen til sin kjære svoger en obligasjon på 445 rdlr, Berg skriver at denne datoen pantsetter Hans Pedersen gården som var avkjøpt av svoger Hans Ehm, kilde Byt. 26.januar 1682

 

Kilder:

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Trondheim by, Tingbok 1A 08 , 1681-1682, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31325/113/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090429390506.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hans Ehm og svoger Peder Andersen:

 

Dahl har to utgaver av sin bok om Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1660-1700, begge er tilrettelagt elektronisk av Nasjonalbiblioteket. Først den ene:

 

side 134, note 26:

«I 1672 skriver Hans Ehm til sin svoger Peder Andersen om at denne også måtte representere han ved skifte etter deres svigerfar Claus Bastiansen den 7/10 1672.»

 

I andre er Claus Bastiansen identifisert:

 

side 146, note 490:

«I 1672 skriver Hans Ehm til sin svoger Peder Andersen om at denne også måtte representere han ved skifte etter deres svigerfar Claus Bastiansen den 7/10 1672. Denne Claus Bastiansen var trolig Claus Bastiansen Stabell.»

 

Noen som kjenner kilden fra 1672?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

side 146, note 490:

«I 1672 skriver Hans Ehm til sin svoger Peder Andersen om at denne også måtte representere han ved skifte etter deres svigerfar Claus Bastiansen den 7/10 1672. Denne Claus Bastiansen var trolig Claus Bastiansen Stabell.»

 

Noen som kjenner kilden fra 1672?

 

Nils Hallan skriv i Skogns historie at Hans Ehm har "lati etter seg ei kopibok som er svært verdfull, særleg fordi ho inneheld avskrifter av nokre dokument frå første helvta av 1600-talet." Det er nok denne (lenke til Arkivportalen), som ligg i arkivet etter Stjør- og Verdal sorenskrivari ved Statsarkivet i Trondheim. 

 

Eg har ikkje sett denne kopiboka, men den første kopiboka som er knytta til Trondheim lagstol (frå 1680-åra) inneheld ei blanding av offentlige og private brev og dokument frå dåverande lagmann Dreyer. På same måte kanskje også i dette tilfellet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gården etter Erik Olsen hadde Hans Ehm, på vegne av enka, som han nå var gift med solgt til svogeren, men den ble ikke betalt: Brodahl skriver at i 26.10.1681 utstedte Hans Pedersen til sin kjære svoger en obligasjon på 445 rdlr, Berg skriver at denne datoen pantsetter Hans Pedersen gården som var avkjøpt av svoger Hans Ehm, kilde Byt. 26.januar 1682

 

Kilder:

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Trondheim by, Tingbok 1A 08 , 1681-1682, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31325/113/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090429390506.jpg

 

Opplysninger fra panteboka om Hans Perssøn Bagers oblig. til Hans Ehm, 26. okt. 1681 finnes her:

 

Pantebok 1680-1693, Protokollnummer: 2, Sted: Trondheim by

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#4 Godt innspill, ja, det var visst noen som blanda embetsforretninger og private gjøremål.

Kopi er bestilt fra SAT, jeg vil gjerne få verifisert navnet Peder Andersen på denne «svogeren», og om det kunne være tilleggsopplysninger.

 

#5 Takk, den tenkte jeg ikke på. Her var det ikke bar svoger, men «min kiere Svoger» Hans Ehm, som den underskrivende Hans Pedersen Bager benevner han. Artig kuriositet, avskriveren har i sin egen tittel på dokumentet kalt utsteder "Hans Persøn", som jeg gjetter på er mer i tråd med dagligtalen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Årsaken til at Anne Henriksdatter er interessant er opphavet til et vevd teppe. Dette er det såkalte Leksvikteppet som oppbevares i Kunstindustrimuseet i Oslo. Teppet er omhandlet flere ganger, men proveniensen til bildet er ukjent, ut over at teppet ble kjøpt fra Leksvik herredstyre i 1892. Hamran (1995) setter først opphavet til sist på 1500-tallet, etter fortolkning rett etter 1599.

 

Opplysninger fra Johan B. Rian i «Leksvik kirke 300 år». Trondheim 1970, side 20-21 har nok gått under kunsthistorikernes radar. Rian mener at det mest sannsynlige er at teppet figurerer i inventarlista for 1680-84: « It smugt Wefuit Alterklede, udj Figur af Uldentøy forærit af Sorenskriffueren Hans Ehm og hans Kieriste". Sorenskriveren bodde i Hjellopen fra 1676.

 

For egen regning; ut fra formuleringen at gaven er fra Hans Ehm og hans kone, holder jeg det for åpent om det er mest sannsynlig at kledet har havnet i deres eie via henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henry Berg, Trondheim før Cicignon. Trondheim 1951: Gård nr 151, (side 232-233)

Peder Nilsen Støren skjøter 12.november 1663 en bygård i 2.kvarter i Trondheim til Petter Lorentz. Til vitterlighet har han bedt sine kjære svogre og medborgere å undertegne;

  • Hans Jensen Størdal
  • Erich Olufsen Gullsmed
  • Joan Manzinius
  • Homfred Brugmand

Berg oppgir som kilde (note 1) Statsarkivets diplomsamling.

 

Erik Olsen gullsmed kjenner vi som første mannen til Anne Henriksdatter. Peder Nilsen kaller både første og andre mannen til Anne Henriksdatter for sin svoger. Da må gjerne svogerskapet gå via Anne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kopi er bestilt fra SAT, jeg vil gjerne få verifisert navnet Peder Andersen på denne «svogeren», og om det kunne være tilleggsopplysninger.

 

Det ville forundre meg om det sto noe annet navn enn Peder Andersen. Han var sorenskriver i Toten, Vardal og Biri og gift med Karen Clausdatter Stabel. Han var dermed Hans Ehm sin svoger slik vi bruker betegnelsen i dag, siden de var gift med hver sin søster.

 

Håper du finner spennende tilleggsopplysninger.

 

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

#9

Kona til Peder Nielsen Støren het Anne Jensdatter Tingvold. Dette kommer fram ved en eiendomsoverdragelse 2. juli 1687. Sønnen Niels Pedersen Støren skrev også under (se i tillegg neste skjøte).

 

Pantebok 1680-1693, Protokollnummer: 2, Sted: Trondheim by

(registeret er bakerst i denne protokollen)

 

 

Edit:

Men det visste du trolig fra før? Se f.eks, denne debatt som hadde samme opplysning. Hva er det man ikke vet fra før?

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

#11

takk skal du ha;

skader aldri å få ting frisket opp, og ikke minst: Samle opplysningene i samme debatt.

 

Svogerskapet mellom Anne Henriksdatter og Peder Nilsen Støren kan gå igjennom han sjøl, som jeg pt tror mest på, men alternativet gjennom kona Anne Jensdatter Tingvold kan ikke utelukkes

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å ta Peder Nilsens søsken, om svogerskapet kunne gå igjennom noen av disse, i betydning gift med Peders søsken eller barn av søsken:

 

Med Stein Tore Dahls Geistiligheten som kilde fra 2000, og nermo.org som oversikt over litteratur fram til i dag; hadde Peder Nilsens foreldre disse barn:

 

Dahl oppgir 12 barn (nummert av meg, og nummer fra nermo.org satt inn satt i parantes. Nermo.org har 5 mulige i tillegg.

  1. (6). Peder Nielsen Støren g1 med Anne Danielsdatter fra Trondheim , g2 med Ane Jensdatter Tingvold
  2. (11).  Jens Nielsen Balg 
  3. (12).  Ole Nielsen Støren
  4. (1) Kirsten Nielsdatter Balg, g1 med Niels Hansen Tausan, g2 med Jon Eriksen Jemt
  5. (8). Niels Støren gm. Anne Christensdatter Seest
  6. (3). Lucie Nilsdatter Balg gm. Jens Claussen Parelius
  7. (5).Karen Nielsdatter Balg Støren g1m. Johan Johansen Brunsmand, g2m. Hans Jensen Parelius
  8. (7) Elisabeth Nielsdatter Balg, g1m. Henrik Andersen Herdal, g2m. Niels Ibsen
  9. (4) Dorothea Nielsdatter Balg, gm. Peder Erikssøn Blix
  10. (9) Anne Balg gm. Jens Willumsen Rogert
  11. (13) Maren Nielsdatter Balg gm. Oluf Jensen Parelius
  12. (17) Karen Nielsdatter Balg gm. Christopher Danielsen

 

De som Nermo.net har med i tillegg er:

 

2.  Niels Nielsen Balg, kornett, ugift.

10.  Anne Nielsdatter Balg, gm. Oluf Jørgensen Parelius

14.  Erik Nielsen Balg, død ung , usikker identitet

15.  Lisbeth Nielsdatter Balg  Gift med Herr NN (prest?) i Leksvik BIRTH: (usikker identitet)

16.  NN Nielsdatter Balg gm. Christopher Danielsen

 

Her er det kun en Henrik som er gift med en av Peder Nilsens søstre, og som er eneste navnemessig kandidat til å være far til Anne Henriksdatter. Det er kapellanen Henrik Nilsen Herdal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#13

Henrik Andersen Herdal var en tragisk figur. Han var kapellan i Melhus til 1651 da Domkapittelet stevnet han for drukkenskap, og hadde til hensikt å avsette han. (Dahl Geistligheten side 156 og 163) Han trakk seg frivillig da han så hvilken vei vinden blåste. Han ble seinere kapellan på Støren, og døde i 1659.

 

Starttidspunktet på Støren har ikke Dahl opplysninger om, annen enn at forrige kapellan sluttet i 1639. Det kan være mulig å avgrense perioden:

 

Matriklene for universitetet i København viser for 1641, side 164, immatrikuleringen av

Henricus Andreæ Herdalensis    e schola Hafn.

 

Dette kan neppe være andre enn vår Henrik Andersen Herdal.

 

Om Melhus var startjobben kan vi regne han der et par år etter 1641. Og så er det kronologien om han overhodet kan passes inn som far til Anne Henriksdatter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

# 13 Angående de "ekstra" barna hos Nermo. Se opplysningene hos Erlandsen angående barn av Nils Hansen Tausan.

 

Sammenlign med STD, og de barn han oppfører når det gjelder Nils Nilsen Tausan. Se også Hans Nilsen Tausan og de barn STD fører opp på ham. Her har STD rotet kapitalt. Spørsmålet er hvilke opplysninger som er til å stole på her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#15

Erlandsen, Geistligheden i Trondhjem stift, bnd. 1, side 188

5) Niels Hansen Tausan eller Tast, blev resid. Capellan her sidst i Aaret 1630, og Sogneprest sammesteds i Mai 1652. Døde 11 Marts 1654. Gift med Formandens Datter Kirsten. — Børn:

I) Hans T.,Sogneprest til Thingvold.

2) Niels T., Prest til Vaaler i Agershuus Stift.

3) Severin T., var sindssvag.

4) Lisbet T., gift med Iver Olufsen, Sogneprest til Lexvigen.

5) Clara T., gift 1. med Hr. Jacob, Prest til Frosten; 2. med Peder Jørgensen Schjelderup, Sogneprest til Støren, see nedenfor.

 

Det ser ut som Erlandsen bygger på Tønder, hverken mer eller mindre. ST Dahl sier note 630 at oppsettet er etter Tønder og Schønings stamtavler. I så fall ser det ut som at Dahl har gitt Schøning større troverdighet enn Tønder.

 

Avviket er at Dahl utelukker

  • 3. Severin
  • 4.Lisbeth

Og medtar i tillegg:

  • Jens
  • Hans (II) hører i 3 lektie i skolen
  • Kirsten
  • Dorthe Cathrine
  • Sara

#13

Jeg underes på om Stein Tore Dahl kan være kilden som nr 15 bygger på:

 

ST Dahl Geistligheten side 89 skriver om Iver Olsen, prest i Leksvik 1657-1683: «Ifølge Tønder var han gift med Lisbeth Nilsdatter Balle, datter av hr Nils Pedersen, sogneprest i Støren»

 

Dette er upresist: Tønder, fol. 208 har i en oppsatt tavle Lisbet Nilsdatter som datter av Nils Tausan og Kirsten Nilsdatter, som igjen er datter av Nils Pedersen Balle

 

Om kona til prest Iver Olsen i Leksvik var av samme slekt som Anne Henriksdatter kan det være med på å forklare gaven i regnskapsperioden 1681-1684. Iver Olsens ettermann fikk brev på kallet 15.1.1684.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

# 16 Problemet er at de barn STD setter opp som barn av Nils Tausan ikke er hans barn. Dette går klart frem av et skifte i 1717. Sønnen Hans Nilsen Tausan hadde barna:

 

Jens - Sogneprest på Røros var død før 1717, gift med Ingeborg Wesling

Anders - Skipper i Trondheim død før 1717, gift med Kirstine Markusdatter Holst

Kirsten - Gift med Jørgen Femmer på Nordmøre

Dorthe Cathrina - kalles sal. Henrich Rytters i 1717

Sara - gift med Nicolay Engelhart i 1717

og Peder som ikke er nevnt i 1717, men som derimot er nevnt i 1698. Ikke nevnt på Schønings tavle.

 

Disse barna fører så STD opp som barn av Nils Tausan. Det henger overhodet ikke på greip.

 

Sammenlign med STD:

 

1652-1654
Nils Nilsen Tausan
Ifølge prestetavlen i Støren var han sogneprest her i 1652-1654. Han underskrev også stiftsboken den 4/3 1654, kaller seg da Nicolaus Tausanus.629
Ble immatrikulert i København i 1626 som Nicolai Tausani Ripensis. Var kapellan her i 21 år, trolig i årene 1634-1652.
Personalia:
Han var ifølge Tønder gift med formannens datter Kirsten Nilsdtr Balle. Hun ble andre gang gift med mannens ettermann Hr Jon Eriksen. Barn:630
Hans: Ble sogneprest i Tingvoll, se der.
Niels: Ble kapellan i Strinda, se der.
Jens: Ble sogneprest på Røros, se der.
Hans: Hører i 3 lektie i skolen.
Anders: Gullsmedsvenn.
Kirsten: Ble gift med Jacob Mecklenborg.
Dorthe Cathrine: Ble gift med Henrik Rytter.
Sara:

Clara: Gift med Hr Peder Jørgensen, sogneprest her.

 

629 SAT: Bispeark:ivet. Stiftsboken 1654.
630 Satt opp etter Tønder og Schønnings stamtavler.

-------------------------------------------------------------------------------

 

Jens, Hans, Anders, Kirsten, Dorthe Cathrine og Sara er ihht. Schønings tavle barn av Hans Nilsen Tausan.

Se også: http://arkivverket.no/URN:sk_read/25119/60/

 

 

 

Endret av Lars Østensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kronologien er mer enn utfordrende til at Henrik Andersen Herdal og Elisabeth Nilsdatter skulle være foreldre til Anne Henriksdatter.

 

Henrik Andersen burde være ferdig på universitetet i København rundt 1644-1645. Etter sammenfatningen i (NKB 1666:30), var søknaden om godkjenning av gjensidig testamente etter søknad fra 1659. Det mest sannsynlige er vel at i 1659 hadde ekteskapet ha vart en del år, ivertfall så lenge at det ikke så ut til at det skulle bli livsarvinger. Om vi og ser bort fra muligheten Henrik Andersen hadde til å gifte seg eller ikke, noen datter som hadde flere års ekteskap bak seg i 1659 blir vanskelig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt mer om Anne Henriksdatters første mann:

Det er et avvik mellom innførselen i kirkeregnskapene: 26.8.1672 ringes det for salig Erik gullsmed, mens utgiverene av Norske kongebrev har en sammenfatning av søknaden i Norske Innlegg (NKB 1672:154: «NI: Søknad, dat. Tr.heim 7/9 1672 fra Anne, enke etter gullsmed Erik Olufsen, om konfirmasjon av gjensidig testamente. Mannen døde 1666.»

 

Mest sannsynlig er sammenfatningen upresis. I 1666 ble testamentet konfirmert.

 

Brodahl: Trondhjems gullsmeder bnd I.Barokkken. Trondhjem 1923,side 16-17, skriver at om gullsmed Erik Olsen har vi «saa sørgeligt litet og intetsigende stof» Har har et arbeide fra 1656, i 1663 gir han pengegave til Vår Frue kirke, han er formynder i 1667. Formynder for hvem?

 

Brodahl skriver at han må sittet i en for en handverker isedevanlig velstand, for han er en av få gullsmeder som kalles «velfornem»

 

Brodahl antar når han døde i 1672 var han «vistnok ung» Ressonnementet utdypes ikke. Kanskje kan det være på grunn av at Anne Henriksdatter døde i 1703, mer enn 30 år siden, og at Brodahl har formodet en viss jamlikhet i alder? Beviset kan jeg ikke se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brodahl: Trondhjems gullsmeder bnd I.Barokkken. Trondhjem 1923,side 16-17, skriver at om gullsmed Erik Olsen har vi «saa sørgeligt litet og intetsigende stof» Har har et arbeide fra 1656, i 1663 gir han pengegave til Vår Frue kirke, han er formynder i 1667. Formynder for hvem?

 

Kjeld Bugge: "Utdrag av Overformynderprotokoll nr. 1 for Trondhjem" (NST XVI: 141f) skriv følgjande: 

 

23/7 1667, + Oluf Fastersen, rådmann og handelsmann. E. Anne Nielsd. B. med første qv. Johanne Natansd. Natan, bortreist, Anne, og med annen qv. Else Hansd. Bitou. Ole 12 og Johane 11 år, samt med enken: Stinchen på 2 og Else Margrethe 1/2 år, nto. 2350 Rd., Johanne dessuten efter moren 283 og morfaren 79 Rd., verge Peder Clausen, Oluf dessuten efter mor og morfar 725 Rd., verge Erich Olsen gullsmed. 

 

Den litt meir fyldige originalkjelda er avfotografert av Erlend Mæhlum

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henry Berg, Trondheim før Cicignon. Trondheim 1951: Gård nr 151, (side 232-233)

Peder Nilsen Støren skjøter 12.november 1663 en bygård i 2.kvarter i Trondheim til Petter Lorentz. Til vitterlighet har han bedt sine kjære svogre og medborgere å undertegne;

  • Hans Jensen Størdal
  • Erich Olufsen Gullsmed
  • Joan Manzinius
  • Homfred Brugmand

Berg oppgir som kilde (note 1) Statsarkivets diplomsamling.

 

Erik Olsen gullsmed kjenner vi som første mannen til Anne Henriksdatter. Peder Nilsen kaller både første og andre mannen til Anne Henriksdatter for sin svoger. Da må gjerne svogerskapet gå via Anne.

 

I NST 14, hefte 4, side 309 fremgår at Hans Jenssen Parelius først var gift med Karen Nielsdatter Støren og så med Anne Henriksdatter. Ingen kildehenvisning til siste opplysning, men: "Gift 2) i Domkirken 27. okt. 1684 med enken Anne Henriksdatter. Hun nevnes ikke ved skiftet i 1690."

 

Kildegrunnlag? http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16323&idx_id=16323&uid=ny&idx_side=-17

 

 

Endret av Lars Østensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

#20

Takk Lars,

når det er Ole av andre ekteskap som Erik Olsen gullsmed er verge for, er det å spekulere i forbindelse mellom han og Oles mor Else Hansdatter Bitou. Erik Olsen er verge både for arv fra mor og morfar. Morfarkandidaten er gjerne Hans Bitou (Henry Berg: Trondheim før Cicignon side 236-237) som eide gård nummer 157 og 157a, nevnt fra 1625 og døde i 1660. Skife etter enka Beli i 1664.

 

Andre med samme etternavn i Trondheim før Cicignon er

  • Anna Hansdatter Bitou i gård nr 155, gift i 1642 med mester Busse, skrevet i 1685 «Budtzo Pedersen Pleds»
  • Gidsken Hansdatter Bitou i gård nr 36a, gift med Rolf Christophersen (Darre)

Om Erik Olsens forbindelse til Else Hansdatter skulle gå via kona Anne Henriksdatter er det vanskelig å skimte den; ingen Henrik i den umiddelbare kretsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#21

Takk Lars,

Trolovelsen er fra fra 27.oktober 1684;

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A01 (1679-1728), Forlovererklæringer 1684, uten sidenr.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16323&idx_id=16323&uid=ny&idx_side=-17

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070920660426.jpg

 

Hans Jensen Pareli begjærer trolovelse med enke Anne Henriksdatter, med forlovere Oluf Jensen Pareli og Oluf Jacobsen Borchmann.

 

Dette kan neppe være samme Anne Henriksdatter som var gift med Hans Ehm. Artig sammenfall; fornavn, farsnavn og sivil status, men trolig en helt annen. I 1684 var Hans Ehm i live, ST Dahl, med Hallan som kilde; Skogns historie bnd IV (1969) s.242 sier at Hans Ehm døde i 1696.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

# 23 Når skjedde giftmålet mellom Hans Ehm og Anne Henriksdatter? Skiftet etter Hans Jenssen Parelius var i 1690. Det gir mer en tilstrekkelig tid til at enken kunne ha giftet seg opp med Hans Ehm før hans død i 1696.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#9

Jeg har nok gjort meg skyldig i en forhastet kopling og blanding, etter Bergs skrivemåte: Hans Pedersen (Støren) baker, og Peder Nilsen Støren og gjort den første underforstått til en sønn av den andre.

 

Skiftet etter etter Peder Nilsen Støren i 1703 gir barna Daniel, Nils (død) og Maren (død).

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Trondheim by, Skifteprotokoll 3 (3A 0003), 1690-1696, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.n..._read/25079/22/

 

Ingen sønn Hans, som for øvrig var død i 1705, da enka Gjerud selger bygården i Trondheim. (Trondheim før Cicignon, gård 154, side 235.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.