Ref.: [#4851] Familien Norum fra Rødøy, 1640 og nyere.

[Lars Østensen]

Ref. gammel diskusjon og opphavet til Norum-navnet på Rødøy: https://forum.arkivverket.no/topic/90808-4851-familien-norum-fra-roedoey-1640-og-nyere/page-2

 

Legger ved noen kilder jeg snublet over i en annen sammenheng, og som kanskje kan være et bidrag i forhold til opprinnelsen?

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Trondheim by, Tingbok 1A 16 , 1690-1690, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31332/58/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090430320343.jpg

...den sag imellom Christen Ellingsen og Laurs Lodvigsen et consortes .....

Peter Nielsen hevder at han har hatt leiet i 20 år

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Trondheim by, Tingbok 1A 16 , 1690-1690, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31332/63/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090430320348.jpg

Omhandler en Peter Nielsen som sier at Næs leie er hans eiendom

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Trondheim by, Tingbok 1A 16 , 1690-1690, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31332/69/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090430320354.jpg

... at Christen Ellingsen med ad skillige frembførte documenter beviser at hafue kiøbt bemelte Næs leie af Sr(?) Peder Pettersen Falch, som det af Peder Jacobsen Norum sig skall havfue tillforhandlet...

Peder Norum som Peter Nielsens stiffader og Peter Nielsen som stifsøn.....

...hvorfor Christen Ellingsen kjøb bør stå ved magt.....

 

Kan dette være en mulig far til andre kona til Herman Hansen, Ragnille Pedersdatter?

 

Ref. innlegg # 29 i den aktuelle debatten: "Det er nok å gå for langt når man tillegger den salige leilending på gården Esvik, Hermann Hansen, som omkring år 1700 innehadde lensmannsombudet i Rødøy, slektsnavnet ”Norum”. Husk at Norum-navnet først kommer til Rødøy med hans barn i annet kull, altså i ekteskapet med Ragnhild Pedersdtr."

Endret Januar 12, 2016 av Lars Østensen

[Leif Johannessen]

Skjøtet fra Peder Jacobsen Norumb til Peder Pettersen Falch knytter ham helt riktig til Herman Hansen i Esvik: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=20226&uid=ny&idx_side=-235

[Lars Østensen]

# 2 Glimrende! Da bør dette være bankers. Litt mer kjøtt på beinet:

 

Han er for øvrig også nenvt i Trondheim før Cicignon der det fremgår at han var gift med Elin Svendsdatter, enke etter Nils Arnsøn ved Brattøra som det ble holdt skifte etter 6. mars 1660. Det er vel da nettopp hennes sønn som protesterer angående dette salget.

 

Fra skifteutdragene i NST:

 

"Skifte 6/3 1660, avdøde Niels Arnsøn ved Bratøren. E. Ellin Svendsd.,
3 barn, Svend, Petter og Maritte, 100 og arv i Nordland
31/5-64, hos Laurids Mortensen."

 

Og i original:

 

Endret Januar 13, 2016 av Lars Østensen

[Leif Johannessen]

Ja, Peter Nielsen som mener å ha eierskap til Næs borgerleie kan ut fra dette synes å være sønn til Elin Svendsdatter? Men i saken sier Laurits Mortensen Nordfahrer at hans hustru var Peter Nielsens mormoder. Hvordan kan det henge sammen?

 

Berg sier "leiet Nes i Vigtens fjerding", men dreier det seg ikke om Nes i Vega?

Endret Januar 13, 2016 av Leif Johannessen

[Lars Østensen]

# 4 Jo, det dreier seg om leiet Nes i Vega nevnt her. Om du ser i Trondheim før Cicignon # 338 så står Laurits Mortensen der. Peder Jacobsen Norumb bodde tilleie i gården, han nevnes som # 338a. Dessverre står det ingenting om hvem han var gift med. Hans kone må jo da nødvendigvis ha vært gift med en Svend tidligere om nå Elin Svendsdatter var mor til Nils Arnsøns barn. Dette er jo såpass vanlige navn at å prøve å gjette en sammenheng fort fører oss ut på vidvanke. Jeg vet dog at det er et skifteekstrakt etter en nordlandshandler Svend Pedersen 30. oktober 1660. Han etterlot 2 sønner og 3 døtre (ingen av dem er navngitt). Det kan ha vært flere barn siden dette er overformynderiprotokollen. Enken som er nevnt er Karen Henrichsdatter. Hun ble etterpå oppgift med Moses Pedersen som det er skifte etter 19. oktober 1671. Hva som skjedde med hans enke som var nettopp Karen Henrichsdatter vet jeg ikke. Teoretisk sett kan det jo være hun som er oppgift med Laurits Mortensen.

 

I Brodahl under året 1670 finns det en innførsel:
13/3 Peder Mogensen, jord, al. klok.
sl. Margrete Lauritz Mortensøns, gravaabn. i vaabenhuset, klok., lysestag.,ligklæderne.

 

Dersom denne sl: Margrete var Laurits Mortensen sin første kone så høver det jo veldig godt kronologisk at han kan ha blitt oppgift med Karen Henrichsdatter, men igjen dersom man skal kunne komme frem til noe konkret her så må det graves ytterligere. Jeg vet at Svend Pedersen hadde en sønn Peder Svendsen. Jeg tror denne sønnen er identisk med nordlandshandleren som var gift med Kirsten Pedersdatter og som igjen var foreldre til den Aleth Pedersdatter som i sitt andre ekteskap var gift med Jens Olsen Grøn. Men bevise dette kan jeg dessverre ikke.

Endret Januar 13, 2016 av Lars Østensen

[Leif Johannessen]

Ja, det kan være slik du antyder. Eline Peder Norumbs gravlegges i 1676 (Brodahl): http://www.nb.no/nbsok/nb/1f1e67627fb89398234e0fd80c2ca8a5?index=1#43

[Lars Østensen]

# 6 Det er nok han som nevnes i 1671 også.

 

1671:
6/2 Peter Norumbs barn,
jord og sm. klok.

 

[Lars Østensen]

Peder Jacobsen Norum er besvogret med Laurits Mortensen allerede i 1667, og det bekreftes ytterligere her.

Endret Januar 14, 2016 av Lars Østensen

[Anne Lise Hovdal]

Interessant debatt dette, og Herman Hansen Norum var bror av min forfar Lars Hansen som ikke har etternavnet Norum. Heller ikke Lars sine barn har etternavnet Norum, og jeg har mange ganger

lurt på hvorfor Herman hadde etternavnet Norum, og ikke broren Lars. Så Norum-navnet er det iallefall sannsynlig at Herman har fått med en av sine koner. Jens Olsen Grøn i Buksnes er blant en

venninnes aner,og dette skal det jobbes med senere. Er også mulig at Herman Hansen Norum er blant mine forfedre gjennom sønnen Jon født ca 1671, hvis han var far til min forfar. Hans Joensen

Hiart i Lurøy, men det blir vel en annen debatt. Så her blir det ineressant å følge med på. hva som kommer frem. 

Endret Januar 15, 2016 av Anne Lise Hovdal

[Lars Østensen]

# 9 I mitt hode blir det helt feil å gi Herman Hansen slektsnavnet Norum når han ikke brukte dette selv, og når det nå tilsynelatende viser seg at hans andre kones far var en Norumb så gir det i hvert fall for meg en logisk forklaring på at Herman Hansens barn av andre ekteskap brukte dette slektsnavnet. Det forklarer også hvorfor Lars Hansen eller hans etterkommere ikke brukte dette slektsnavnet. Uansett: Her bør det være materiale å jobbe videre med for de som har sitt opphav fra denne slekten (hvilket jeg ikke har). Jeg ser også at han er benevnt Herman Hansen (Norum) i Benkestokk-boka. Med det vi nå vet kan parantesene og deres innhold med fordel strykes.

Endret Januar 15, 2016 av Lars Østensen

[Anne Lise Hovdal]

Det høres fornuftig ut det du skriver der Lars. Ellers er det vel også fra boka "Slekten Benkestok" jeg har Herman Hansen som en Norum. Når vi er inne på Herman Hansen. Er det noen som vet noe mer om

sønnen Jon født ca 1671? Rune Bang mener at en Jon Hermansen var far til min forfar Hans Joensen Hiart i Lurøy, og jeg finner bare 2 alternativer ved manntallet 1701 med navnet Jon Hermansen.

Sønnen Herman Hansen er den nærmeste geografisk, og passer aldersmessig(Hans Joensen Hiart skal være født ca 1701-1709. Hører gjerne om denne Jon ble gift og andre barn også, slik at jeg da

eventuelt kan avskrive han som far til Hans Joensen Hiart. Hans Joensen Hiart hadde enmulig  bror Herman Joensen Maavær født ca 1703, som da vel også hadde Joen Hermansen til far. Dette skal være

nevnt i Lurøyboka 2002-2003 ifølge webdebatt 54177 på gammelforumet på Digitalarkviet

Endret Januar 15, 2016 av Anne Lise Hovdal

[Lars Østensen]

# 11 Jeg ser at den problemstillingen har vært tatt opp gjentatte ganger uten at det har vært noen synlig progresjon. Jeg mistenker at det nok er slik som med det meste at skal du komme noe videre med den problemstillingen så må det graves. Jeg hadde startet med tingboka. Er du heldig kan det tenkes at personer du kjenner er nevnt der og da med opplysninger om slektsmessige relasjoner som kan sette deg på sporet av et mulig opphav.

[Anne Lise Hovdal]

Takk for tipset. Har vel vært inne på tanken om tingbøker, men sliter litt med å tyde enkelte tingbøker på 1700-tallet. Noe er lesbart da. Noe annet som slår meg er at Herman og

første kona Karen Andersdatter hadde 3 sønner: Anders, Hans og Jon. Alle 3 ble voksne. Det hadde jo vært mer naturlig at den eldste eller iallefall en av de 3 sønnene

her overtok lensmannsombudet etter faren, men det var det eldste sønn i neste ekteskap Ole Hermansen som gjorde. Var det fordi at Ole hadde mer "fornem" slekt på sin

morside enn sine halvbrødre? Jeg finner ellers Anders som 33 år i 1701, og ved matrikkelen 1723 var han oppsitter på Sleipnes i Rødøy. Han drev litt med handel ifølge boka

Per-Andersenslekta. Hans Hermansen var 33 år i 1701, og Jon var 30 år i 1701. De to siste har jeg ikke funnet i andre kilder enn manntallet 1701. Mens halvbroren Ole Hermansen

Norum der det derimot mye å finne om. De tre eldste sønnene til Herman bør vel da heller ikke hete Norum til etternavn?

Endret Januar 15, 2016 av Anne Lise Hovdal

[Lars Østensen]

# 13 Dersom det finns kilder som viser at de brukte Norum som familienavn så blir det en annen sak. Jeg har sett eksempel på at ikke-etterkommere har brukt familienavnet. Ringkjøbing-slekta er et godt eksempel på dette. Både barn fra første og andre ekteskapet til Enoch Christensen brukte familienavnet, men det var kun barna av første ekteskap hans med Sophia Thomasdatter Ringkjøbing som er egentlige etterkommere. Det finns jo også eksempel på at personer er døpt med slike familenavn som en ren oppkalling, og der de har kuttet ut bruken av deres egentlige etternavn, og istedet brukt personen de er oppkalt etter sitt familienavn. Det som har betydning er hva som ble brukt enten av dem selv eller av andre, og som er dokumenterbart i kilder og her snakker vi ikke om sekundærkilder. Og det har også betydning når kilden er fra, eksempelvis så kan en person omtales i et skifte 100-150 år etter at han levde med et familienavn som han beviselig ikke brukte i de kilder som er tilgjengelig. Da blir det for meg feil å omtale personen med dette familienavnet. I hvert fall uten å sette det i parantes med spørsmålstegn.

 

Og hvorfor har dette betydning? Jo fordi det får folk til å tro at det faktisk finns kilder fra en persons samtid der personen er omtalt eller brukte slektsnavnet, og vi mennesker er nå engang skapt slik at vi leter etter mønster, og vi er alt for snare til å se sammenhenger der det nødvendigvis ikke er slike sammenhenger. Innenfor det området vi er inne på her finns det alt for mange eksempel på at de som har jobbet med dette før oss, og de som jobber med dette i dag, låser seg til forestillinger som er ikke-verifiserbare og derved lukker øynene for alternative løsninger.

Endret Januar 15, 2016 av Lars Østensen

[Rigmor Waler]

# 13 Dersom det finns kilder som viser at de brukte Norum som familienavn så blir det en annen sak. Jeg har sett eksempel på at ikke-etterkommere har brukt familienavnet. Ringkjøbing-slekta er et godt eksempel på dette. Både barn fra første og andre ekteskapet til Enoch Christensen brukte familienavnet, men det var kun barna av første ekteskap hans med Sophia Thomasdatter Ringkjøbing som er egentlige etterkommere. Det finns jo også eksempel på at personer er døpt med slike familenavn som en ren oppkalling, og der de har kuttet ut bruken av deres egentlige etternavn, og istedet brukt personen de er oppkalt etter sitt familienavn. Det som har betydning er hva som ble brukt enten av dem selv eller av andre, og som er dokumenterbart i kilder og her snakker vi ikke om sekundærkilder. Og det har også betydning når kilden er fra, eksempelvis så kan en person omtales i et skifte 100-150 år etter at han levde med et familienavn som han beviselig ikke brukte i de kilder som er tilgjengelig. Da blir det for meg feil å omtale personen med dette familienavnet. I hvert fall uten å sette det i parantes med spørsmålstegn.

 

Og hvorfor har dette betydning? Jo fordi det får folk til å tro at det faktisk finns kilder fra en persons samtid der personen er omtalt eller brukte slektsnavnet, og vi mennesker er nå engang skapt slik at vi leter etter mønster, og vi er alt for snare til å se sammenhenger der det nødvendigvis ikke er slike sammenhenger. Innenfor det området vi er inne på her finns det alt for mange eksempel på at de som har jobbet med dette før oss, og de som jobber med dette i dag, låser seg til forestillinger som er ikke-verifiserbare og derved lukker øynene for alternative løsninger.

Hei Lars :rolleyes:

Kunne du være så snill å fortelle meg hvordan Sophia Thomasdatter Ringkjøbing/Ringkjøbs linje er til Norum slekta?

 

Mvh og *Smil* fra Rigmor

[Lars Østensen]

# 15 Så vidt meg bekjent er det ingen forbindelse til Norum-slekta fra Sophia Thomasdatter Ringkjøbing. I den gjeldende teksten er Enoch Christensens ekteskap og hans barns bruk av slektsnavn kun tatt med for å illustrere hvorfor man må være forsiktig med å tilegne personer slektsnavn.

[Rigmor Waler]

# 15 Så vidt meg bekjent er det ingen forbindelse til Norum-slekta fra Sophia Thomasdatter Ringkjøbing. I den gjeldende teksten er Enoch Christensens ekteskap og hans barns bruk av slektsnavn kun tatt med for å illustrere hvorfor man må være forsiktig med å tilegne personer slektsnavn.

 

Hei igjen :rolleyes:

 

Jeg har misforstått jeg da når du skrev at "det var kun barna av første ekteskap hans med Sophia Thomasdatter Ringkjøbing som er egentlige etterkommere".

 

Min svigerdatter er etterkommer etter Herman Hansen gjennom sønnen Ole Hermansen Norum :rolleyes:

 

Mvh og *Smil* fra Rigmor

[Lars Østensen]

SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 602/L0103: Ministerialbok nr. 602A01, 1732-1774, s. 566
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070921670167
Det gravlegges en Jørgen Norum i Trondheim i 1741, 51 år gammel. Om hans alder skulle stemme så var han født ca 1690 hvilket får meg til å tro at han kan være sønn av Herman Hansen og Ragnille Pedersdatter (Norum), men stemmer det? Noen som kjenner denne prokurator Jørgen Norum(b) sitt opphav?

 

SAT, Trondheim byfogd, 3/3A/L0015: Skifteprotokoll - gml.nr.13b. (m/ register), 1739-1747, s. 669b-670a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090204330250

 

Skiftet etter ham ble holdt i 1743. Det fremgår at han var prokurator og døde i 1740. I skiftet nevnes enken Margrethe og følgende arvinger Sønner Elias Hermand gl: 13 og Peter Andreas gl: 9 år fraværende i Dublin og 2 døtre Anna Rebecca Norum gl: 17 år og Chatarina gl: 12 år.

 

Kona het Margrethe Eliasdatter Schilager (Schjoldager?). Dette paret har følgende barn til dåpen som jeg klarte å finne:

Ane Rebecha døpt 7. august 1727 Ørlandet far Jörgen Norumb
Herman Elias døpt 29 oktober 1730 Ørlandet (han som kalles Elias Hermand i skiftet så første og siste navn er byttet om der)
Peter Andreas døpt i Vår Frue kirke i Trondheim 19 des 1733
Friderich Christian døpt 4. februar og gravlagt 5. februar 1735 i Trondheim

 

Hvor ble de gift?

 

Svar: 1. juli 1726 i Vår Frue kirke i Trondheim i følge Brodahl

 

Kjennes hennes opphav?

 

Noen kilder der han er nevnt:

 

KAUSJON 31. 1.1732 Trondhjem Pantebok 4, 325b
TIL :T1:H.M. FOR :F1:Jørgen :E1:Norum FRA :T1:Magr. :F1:Christian :E1:Sommerfelt :T3:og :F2:Lauritz :E2:Turman ANGÅENDE
:T1:forpagtningsavgift på " Kørn, lax, fisch og smaa Tiende udj Foosens fogderie", :T2:for årene 1732, 1733 og 1734. Kausjonen er på 490rd årlig.
Dok nr: 1332 Registrert av: H. J. Jensen

 

KAUSJON 12. 3.1732 Trondhjem Pantebok 4, 326b
TIL :T1:H.M. FOR :F1:Jørgen :E1:Norun FRA :F1:Peder :E1:Rosted :T3:og :F2:Lauritz :E2:Turman ANGÅENDE :T1:forpaktning av "Kørn, Lax, fisch og Smaa tiende udj Foesens fogderie" for :T2:årene 1732, 1733 og 1734.
Kausjonen er på 490rd årlig.
Andre Impliserte:
:T1:Underskrevet av: :F1:J. :E1:Benzon.
Dok nr: 1341 Registrert av: H. J. Jensen

 

SKJØTE 20. 2.1733 Trondhjem Pantebok 4, 335b
TIL :T1:"ober Toldbetient" Sr. :F1:Christian :E1:Aalum FRA :F1:Anna Margretha :F2:Christen :E2:Meslers PÅ :T1:"min vaanegaard
og grund med grundmured kielder".
1. eiendom: Grunn med påstående bebyggelse Pris: Ikke oppgitt.
Vor Frues sogn
Naboer:
:T1:Eiendommen ligger "paa Hiørnet til dend nye anlagde Strand gade paa dend :T2:Nordre side, og dend nye Nøre gade paa dend væstre side, imell.
Sr. :F1:Christian :P1:Jensen :T3:og afg. murmæster :E2:Hempels :T5:gaards grunder".
Tidligere referanse(r):
:T1:Skjøte på grunnen datert Trundhiem 06.05.1684.
Andre Impliserte:
:T1:Enkens laugverge og svoger: Sr. :F1:Jørgen :E1:Norum.
Dok nr: 1427 Registrert av: H. J. Jensen

 

Johan Danielsen Burchard, f. 1662, d. 12.9.1723 på Storfosna, var fullmektig og forvalter ved Storfosen-godset i 1701. Han fortsatte også seinere og fikk fornyet kontrakt der etter at amtmann Ove Schielderup (ca.1670 - 1759) kjøpte godset på auksjon for 4500 riksdaler i 1704. Burchard skulle svare en årlig avgift til eieren på 300 riksdaler. Skatter og offentlig avgifter skulle han også betale. Men til gjengjeld skulle han ha all inntekt av gården og godsets drift. Johan Burchard var gift med Margrethe Lauritsdatter Alderup, f. 1678, d. 1733 på Storfosna. Hun var datter av prokurator i Trondheim Laurits Hanssen Alderup (d. 1708) og Elisabeth Jensdatter Brüghmann (ca.1652 - 1720). De hadde iallfall 6 barn. En av døtrene, Margrethe Marie Burchard (1703 - 1774) ble gift med Lorents Christian Eriksen Schanke (1699 - 1776) som ble eier av Tøndel-godset på Nes da han i 1731 kjøpte for 4500 spesidaler av prokurator Jørgen Norum, Trondheim. En annen datter, Karen Burchard, (1703 - 1739) ble gift med Tomas Davidsen Svaboe, f. ca.1691, d. 1775. han ble forvalter ved Storfosen-godset etter svigerfaren. Han ble gift andre gang med Susanna Ebeltoft (ca.1710 - 1792). Thomas Davidsen flyttet til Valsøya i Jøssund i 1748. Denne eiendommen hadde hans første kone arvet etter moren i 1733. Thomas Davidsen innkrevde tiende og forpaktet andeler i Ørlandets kirker av fogd Johan Ruberg (1710 - 1773), noe som også gav visse inntekter. Tomas Davidsen hadde fire døtre i første ekteskap. I andre ekteskap hadde han to døtre og tre sønner. På Austrått het gårdsfogden i 1701 Samuel Matsen.

 

 

 

 

 

 

Endret Oktober 23, 2018 av Lars Østensen

[Anne Lise Hovdal]

Interessant dette her. Herman Hansen Norum har iallefall en sønn Jørgen på 11 år ved manntallet 1701 for Helgeland, men det er du vel klar over. Ellers har jeg Hermans bror Lars som en av mine forfedre, og har alltid lurt på hvorfor Lars ikke har fått tilnavnet Norum. Hvor kommer Norumnavnet fra? Jeg har jo ellers

også en teori om at Herman Hansens sønn Jon født ca 1671 kan være far til min forfar Hans Joensen Hiart i Lurøy født ca 1701. Rune Bang skriver i 

Lurøyboka 2002-2003 om en Jon Hermansen Maavær som kan være far til min forfar Hans Joensen Hiart og mulig bror Herman Joensen Maavær. Det var

vel bare 2 kandidater med manntallet 1701 her med Joen Hermansen som kunne passe. Er det mulig å bevise teorien her på noen måte? Var min forfar

Hans Joensen Hiart en etterkommer av Herman Hansen Norum? 

Endret Oktober 26, 2018 av Anne Lise Hovdal

[Anne Lise Hovdal]

Flytter opp denne gamle debatten igjen, og spør om noen vet noe mer om Jon Hermandsen Norum(vet ikke om han brukte etternavnet

Norum da) født ca 1671. Han kan være far til min forfar Hans Joensen Hiart(ca 1701til 1709-1770). Det eneste jeg har funnet om Jon er

fra manntallet 1701 og at han var i Esvigen i 1714. Var han gift? I såfall hvem var han gift med? Legger ved lenke til ny debatt jeg har

startet om Hans Joensen Hiart. Det har ikke kommet inn svar der enda. Hadde Jon Hermandsen(Norum?) født ca 1671 sønnene 

Hans født ca 1701-1709(senere i Hiart i Lurøy) og Hermand født ca 1703(senere i Måvære i Lurøy): 

 

 

 

Endret Mars 7 av Anne Lise Hovdal