Det Nye Digitalarkivet er snart 5 år gamalt.

[Jon Sværen]

31. januar 2011 var det siste gang vi brukte det  Gamle DA, og 1. februar er det då 5 - fem år sidan Nye DA, dvs det noværande vart teken i bruk !

Og eit heilt folk, vi / oss, måtte læra oss å søkja på ein heilt ny måte. 

 

Eg måtte ha fleire kurs gjennom DIS-Hordaland for å søkja med * og eller |.  Å ta med eller ikkje ta med, brukar eg så sjelden, at det har eg gløymt.

 

Men når ein har lært noko, og er vant med det, så brukar eg Gamle Gode DA, når ein kan bruka det.

Håpar serveren held ut på Gode Gamle DA i minst 5 år til.

 

GRATULERA m/ dagen den 1. februar der borte i Oslo !

 

Jon Sværen

Bergen

 

 

[Morten Aasberg]

Har nettopp sittet og lest siste blogginnlegg fra Digitalarkivet om kopiering av kildeinformasjon, og en tanke slår rot om at alle endringene som har kommet med nye DA fremstår som noe som lages mer med hensyn til databaseproffer og arkivakademikere enn den gjennomsnittlige arkivbruker - også kalt slektsgranskere. Opplever at brukeropplevelsen ved bruk av nye DA blir dårligere og dårligere, og oversikten over enkeltkildene drukner i velmente forsøk på å skape mer oversiktlige brukergrensesnitt (Finn kilde). Trunkering er et meget godt eksempel. I og med at forfedrenes navn kunne fremstå i så mange ulike varianter, kombinert med alle mulighetene som ligger i feiltranskribering, opplever jeg at søk på nye DA medfører en hel masse mer eller mindre kvalifisert gjetning før en i det hele tatt setter i gang et søk. Veiledningene som er tilgjengelige virker på meg som å være bygget på en hel mengde teoretiske forutsetninger om navneformer som ikke stemmer med virkeligheten, noe som medfører at realitetene ikke er så rosenrøde som veiledningene vil ha det til. En annen del av slektsgranskingen er (i alle fall for min del) at en ikke alltid vet hva man leter etter, annet enn spor i sannsynlige kilder. Etter min oppfatning var listevisningene i gamle DA en fortreffelig måte å finne ut for eksempel om en slektning KAN ha utvandret til Amerika, eller KAN ha sittet i fengsel, eller KAN ha passert passkontrollen på Lillehammer, og dette ga listevisningene mulighet for, rett og slett ved at man kunne sitte å bla i side etter side med navn.

 

Når det gjelder kildehenvisninger, er jeg personlig ikke så opptatt av om kildebruken mitt følger det ene eller andre kildefaglige systemet. Jeg er opptatt av at jeg enkelt kan kopiere kildehenvisninger og legge dem inn i slektsprogrammet mitt på en enhetlig måte slik at både jeg og andre raskt kan finne tilbake til dem senere - og i så måte er måten bildeinformasjonen blir presentert på når man blar i kirkebøkene i den gode gamle databaseløsningen helt perfekt - enkel å bruke - enkel å forså - og enkel å finne tilbake til.

 

Jeg håper at alle de hardt arbeidende, dyktige og svært velmenende medarbeiderne i Arkivverket kan få til å ta det som gjorde gamle DA til et svært godt arbeidsredskap for oss som fusker uti slektsforskingen videre, og krysser fingrene for at vi ikke ender opp med nye løsninger som blir så kompliserte at moroa ved slektsforskning blir spist opp av frustrasjonene ved nye 'tidsriktige' brukergrensesnitt.

 

Morten Aasberg