Til nye og gamle slektsforskere- hva kjennetegner egentlig en pålitelig primærkilde.

[Aslak Smedal]

Til nye og gamle slektsforskere- hva kjennetegner egentlig en god og pålitelig primærkilde.

 

 

Det haade vært fint om vi kunne få en fin og lærerik debatt om dette aktuelle emnet.

Endret Mars 7, 2016 av Aslak Smedal

[Christian Arentz]

En kilde som er produsert noenlunde samtidig med, eller ikke i alt for lang tid etter, hendelsen

Endret Mars 6, 2016 av Christian Arentz

[Aslak Smedal]

Da er vel dåpen den som er mest "korrekt"? Det forekommer feil enkelte ganger i primærkilder også, dessverre.

[Odd Annar]

Da min farfar ble døpt i Nidarosdomen står det at hans far heter Petter Tollefsen. Dette gjorde  min tidlige leting etter hans foreldre vanskelig. Etter mange års leting viste det seg at denne Petter Tollefsen var Petter Pedersen Tangen. Primærkilden, i dette tilfellet en kirkebok, viste seg og inneholde feil opplysninger. Man kan aldri være 100% sikker på hva man finner i kildene.

 

Endret Mars 6, 2016 av Odd Annar

[Christian Arentz]

Et annet eksempel har vi her: Innførselen i Trøgstad kirkebok som skal være laget av borgermester i Varberg Laurits Nielsen Muus (1571-1621), den 25. aug. 1613, vedr. dåpen til hans sønn, senere sogneprest i Trøgstad 1645-85 Niels Lauritsen Muus: Trøgstadpresten hr. Niels Muus’ optegnelser. En slegtsbog fra 1600-tallet. En ikke 100% pålitelig "primær-kilde", men nære på, selv om den er produsert samtidig med, men referert mer enn 30 år etter, hendelsene:

 

Kildeinformasjon: Østfold fylke, Trøgstad, Ministerialbok nr. I 1 (1645-1707), Annen liste 1612-1620, side 322.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7473&idx_id=7473&uid=ny&idx_side=-313

 

 

 

 

Endret Mars 6, 2016 av Christian Arentz

[Grete Singstad]

#5

Dette er ikke riktig. Innførselen skal være gjort i Laurits Nielsen Muus' regnskapsbok, som sønnen siden brukte videre som kirkebok. Se forordet til Finne-Grønn: Trøgstadpresten hr. Niels Muus’ optegnelser. En slegtsbog fra 1600-tallet

[Christian Arentz]

Mer interessant: kan dette betraktes som et eksempel på en god og pålitelig primærkilde?

Endret Mars 6, 2016 av Christian Arentz

[Grete Singstad]

#7

Absolutt, det er jo Laurits Nielsen Muus' egne fortløpende notater, gjort da hendelsene skjedde.

[Aslak Smedal]

Skifter er vel også en rimelig god primærkilde?

 

Problemet mitt er at skiftene er for meg så og si umulige/veldig vanskelige å tyde. 

 

Vil disse noen gang bli transkriberte?

[Christian Arentz]

Svært mange er allerede transkribert, dog med muligheter for feiltolkninger. Fremdeles pålitelige primærkilder? Jeg mener det, men det bør alltid legges inn en viss grad av usikkerhet til sannhetsgehalten. Det samme gjelder tingbøkene, hvor skriverne dessuten kan ha misforstått situasjonen

Endret Mars 6, 2016 av Christian Arentz

[Grete Singstad]

#9

Aslak, alle primærkilder er gode kilder, men noen er mer informative og kan slik sett betegnes som bedre enn andre. Det som står i primærkilder behøver ikke være sant. Folk husket feil, skrev feil og glemt saker før også. Alt må brukes med vett. Flere primærkilder sammen gir derfor et bedre bilde.

 

Flere primærkilder er transkribert, men jeg anbefaler deg å lære og lese gammel skrift. Holder man på med denne hobbyen vil det alltid komme godt med, for man bør helst sjekke selv hva som står - og så er det moro å finne ting selv, ikke bare søke det opp

Endret Mars 6, 2016 av Grete Singstad

[Christian Arentz]

Og så har vi gravminner (gravstener), epitaphier i kirkene og likprekener. Sistnevnte må ofte taes med en stor klype salt (ikke alltid objektive)- Alt primærkilder, men ikke bestandig pålitelige m.h.t. eventuelle feil

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

#9

Aslak, alle primærkilder er gode kilder, men noen er mer informative og kan slik sett betegnes som bedre enn andre. Det som står i primærkilder behøver ikke være sant. Folk husket feil, skrev feil og glemt saker før også. Alt må brukes med vett. Flere primærkilder sammen gir derfor et bedre bilde.

 

Denne debatten vil sikkert kunne bli interessant!

 

Når det blir spurt om skifter er en god primærkilde, så må man samtidig presisere kilde til hva? Skifter er normalt en god kilde til slektskapsforhold, fordi slektskap og arvegang er et helt sentralt element i skifter. Men skifter er en ikke fullt så god kilde til alder på de omtalte personene, som ikke sjelden kan vise seg å være unøyaktig.

 

La meg minne om den viktige forskjellen mellom en førstehåndskilde og en primærkilde: Wilhelm Lassens kirkebokavskrifter er i hovedsak en sekundærkilde, men i tilfellet Eidsvoll fra 1688 og utover er Lassens kirkebokavskrifter nå en primærkilde, fordi så mange av Eidsvolls kirkebøker siden er brent. Men der Lassens kirkebokavskrifter er en primærkilde, er de ikke førstehåndskilder - avskrifter kan aldri være førstehåndskilder. Med andre ord: Enhver kildebelagt opplysning har en primærkilde, men ikke nødvendigvis noen førstehåndskilde.

 

Etter min mening burde spørsmålet snarere være hva kjennetegner en pålitelig kilde? At kilden er en primærkilde, kan da være ett kriterium, men ikke det eneste kriteriet, og ikke noe absolutt kriterium. Det finnes dårlige primærkilder, som når spekulativ slektshistorisk litteratur er primærkilde til slektskap som er grepet rett ut av lufta. Viktigere er det at kilden er en førstehåndskilde, men også førstehåndskilder kan ha bevisste eller ubevisste slagsider; to øyenvitner til samme hendelse kan ha ulike oppfatninger om den og skildre den på forskjellig måte.

[Olaf Larsen]

Etter min mening burde spørsmålet snarere være hva kjennetegner en pålitelig kilde?

Det synes jeg er en vettug instilling, det vi oftest referer til som primærkilder, finnes jo ikke alltid tilgjengelig.

Sjøl har jeg en skepsis til alle transkriberte kilder, inntil jeg får kontrollert dem mot en skannet original. Jeg har meldt transkriberingsfeil som i hvertfall i ett tilfelle burde ha fått varselklokkene til å ringe hos vedkommende som transkriberte kilden, men oftest er det jo forståelige tydingsfeil. Som Christian Arentz påpeker, kan både presters og andre skriftlærdes kråketær være vanskelig å tyde eksakt.

Jeg har slekt i Eidsvoll, og i likhet med hva som hendte der, ble store deler av kirkebøkene for Kristiansund også ødelagt ved brann, og gjør det vanskelig å kunne vite hva som egentlig er en primærkilde. Jeg har en oldefar født i Kr.sund, som med utgangspunkt i feil fødselsår oppgitt ved konfirmasjonen, fikk oppført feil fødselsår i alle kirkelige handlinger etter det. I og med at dåpen ikke var å finne på datoen oppgitt ved konfirmasjonen, har man sikkert antatt at det var tapt som følge av brannen, og derfor ansett konfirmasjonen som en god primærkilde ved alle referanser i nyere tid. I mitt tilfelle er det bare flaks (og litt stahet) som førte til at jeg fant fragmenter som viser korrekt innførsel av dåpen, ett år tidligere enn oppgitt. Det fantes altså en annen, og bedre primærkilde.

Jeg har også med stor fornøyelse - og en god del frustrasjon, fulgt korrigeringene av bygdebøker for Tingvoll og nærliggende områder i M&R, som gjøres i disnorges forum. Der er jo både dåp og andre kirkelige handlinger, samt skifter, brukt som direkte referanser i bøkene, og så viser det seg ved kontroll av de tilfellene der det refereres til primærkilder, at mye rett og slett er bare tull! Man MÅ forsøke å finne en primærkilde sjøl, og ikke stole på andre.

Jeg bruker alle andres kilder kun som pekere som kan føre meg i riktig retning, men for meg vil alltid primærkilden være en dåpsinnførsel i en kirkebok, akkompanert av litt sunn skepsis i de tilfellene der andre omstendigheter tilsier at absolutt troverdighet ikke kan oppnås. Så får man heller finne seg i at endel mysterier ikke blir løst.

Endret Mars 7, 2016 av Olaf Larsen

[Grete Singstad]

#13

Kristian, er enig med deg. Ordet alle skulle slettes ikke vært med - her var jeg veldig snever i min tankegang. Jeg var heller ikke bevisst forskjellen mellom en førstehåndskilde og en primærkilde.

Er enig i at det viktigste spørsmålet er hva som kjennertegner en pålitelig kilde.

Endret Mars 7, 2016 av Grete Singstad

[Morten Aasberg]

Når det kommer til stykket kan vel kilder aldri bli annet enn tilnærminger til å beskrive og forstå hendelser som har skjedd - enten de skjedde for et minutt siden eller for hundre år siden. Feilmulighetene er uendelige, fra dårlig hørsel og sviktende korttidshukommelse til bevisste feilinformasjoner som er gitt for å forvirre noen eller skjule noe. Selv har jeg flere forfedre som har drevet med det siste. De mest notoriske var min tipp-tippoldefar, Jacob Eliassen og hans sønn, Benjamin Forselius Jacobsen. For førstnevnte har jeg både førstehåndskilder, primær- og sekundærkilder fra de siste 35 årene av hans liv. Felles for alle disse er at det ikke er mulig å finne ut hvor gammel han egentlig var. Han har oppgitt sin egen alder med så stor variasjon at det eneste som kan sies sikkert er at det ikke er mulig å si noe sikkert - se bare her:

 

 

År           Dato           Alder          Sted         Ant. fødselsår                Dokument

1830       07.08          38               Sørum      1792                                Pass Nedre Rommerige Fogderi, m. fl.

1834       09.07          59               Bornholm 1775                                Pass, Svaneke, Bornholm

1842       10.05          66               Røros       1776                                Pass, til Drammen

1844       01.05         Over 60       Xtiania       Før 1784                         Høyesterettsdom

1854       06.01         76               Bergen       1788                               Politirettsdom

1863       17.05         83               Grue          1780                                Dødsprotokoll

 

I kildene oppgir han også feil fødesteder, at han har tenkt seg steder han overhodet ikke reiser til, osv.

 

Hans sønn Benjamin tok det enda lenger, og opererte flere ganger med ulike navn - slik det det i ettertid bare har vært mulig å finne ut av sammenhengene ved å sammenligne ulike uavhengige kilder.

 

Og det er vel dette som er mitt poeng. Enkeltstående kilder alene kan aldri være nøyaktige, men dersom flere uavhengige kilder - uansett om de er førstehånds, eller primær- og sekundærkilder - forteller det samme, vil det bidra til å styrke sannsynligheten for at informasjonene som gis stemmer med virkeligheten. Om du finner din bestefars dåpsdato i kirkeboken, og den er i overensstemmelse med hva din oldemor har notert i en gammel familiebibel, eller at datoen er inngravert på en dåpsskje etter bestefar, ja så vil jo sannsynligheten for at informasjonen i kirkeboken er rett være betydelig større enn om du bare har kirkeboken, eller familiebibelen å støtte deg til.

 

Morten Aasberg

 

 

Endret Mars 7, 2016 av Morten Aasberg

[Dag T. Hoelseth]

Lokalhistoriewiki har ellers en god artikkel om temaet: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Metode:Kildekritikk

 

DTH

[Aslak Smedal]

Tusen takk for gode og lærerike innspill. 

 

Hadde vært artig med noen flere innlegg i denne debatten.

[Kari Thingvold]

"Hva kjennetegner egentlig en pålitelig primærkilde"

 

Mitt svar er: Det er en kilde som, sammen med andre kilder, kan bidra til å identifisere våre forfedre, deres familier og gi noe innsikt i deres liv og levevilkår.

 

Det finnes en mengde kilder, førstehånds-, primær- og sekundærkilder. Alle kan inneholde feil. Ikke hefte dere så mye opp i at det er enkelte feil. Bruk flest mulig kilder og så vurder det samlede resultatet.

 

På bloggen "Avfotograferte slektshistoriske kilder" finnes det eksempler på en mengde forskjellige kilder, men kildene er fra begrensede områder, ikke fra hele landet. En kan se på de som er tilgjengelig som eksempler, og deretter undersøke i Arkivportalen om tilsvarende kilde finnes for det område den enkelte har interesse av. Slik kan en komme videre.

[Remi]

En og samme kilde kan også være både primær- og sekundærkilde for de forskjellige opplysningene som kommer fram i hendelsen. F.eks. ved en dåp, så er fødselsdato og dåpsdato, foreldres navn, bosted og stilling og faddere å anse som primære opplysninger, men samtidig kan vi finne opplysninger om foreldrenes fødselsår og denne opplysningen er neppe mer enn en sekundæropplysning, og de av dere som har skrevet av dåpene til mange barn i en søskenflokk har vel gjerne lagt merke til at foreldrenes fødselsår ikke alltid er nevnt likt i de forskjellige barnas dåper.