Gå til innhold
Arkivverket
Rolf Paulsen

Hva innebar yrkesbetegnelsen "Bonde og gaardbeboer"

Recommended Posts

Rolf Paulsen

I folketellingen fra 1801 for Nordland amt, Alstahaug prestegjeld og Herøy sogn er det under gården "Slapøen" oppført 7 hushold med en "Huusbonde" på hver gård. Som yrke er disse husbøndene betegnet som "Bonde og gaardbeboer". Øya Slapøy lå på denne tiden under Dønnesgodset, og jeg er ikke kjent med at det var bygslet ut noen bruk på denne tiden.

 

Jeg lurer derfor på om "Bonde og gaardbeboer" kan likestilles med "Husmann" eller om denne yrkestittelen innebar andre rettigheter og plikter?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Berit Knudsen

Jeg tror det betyr: En bonde eier gården, og gårdbeboer at bonden selv bor på gården og driver den (med hjelp av husmenn).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Rolf Paulsen

Dette får jeg ikke til å stemme. Gården "Slapøen" og øya Slapøy var i 1801 en del av Dønnesgodset, som var eid av krigsråd Hans Emahus Tønder Coldevin og som i 1830 overskjøtet gården "Slapøen" til sin sønn Isach Jørgen Coldevin. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Håvard Moe

Det betyr vel ikkje anna enn at han dreiv ("Bonde") og budde ("gaardbeboer") på garden.

 

Ofte kan det vere angitt eigarinformasjon i folketellinga, men eg veit ikkje om det er standard over heile landet. Eg har m.a. sett "Bonde og selveier" der dei eig sjølv, men har òg sett mange sjølveigarar som ikkje er oppgitt som det i FT. I dette tilfellet kan det vere at han dreiv for godseigaren (med eller utan bygsel) i ei eller anna form.

Endret av Håvard Moe

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Rolf Paulsen

Takk Håvard.

Ja, jeg har også tenkt at hver av disse 7 husbonde med sine familier og tjenere, kanskje må ha drevet hvert sitt underbruk på øya for godseieren. Men da jeg ikke kan se at det har vært fradelt eller bygslet ut noen eiendommer fra hovedgården (Slapøen), ble jeg usikker på hva slags driftsform dette kunne være. Jeg trodde alle husmannsplasser var formelt utskilt fra hovedgårdene og at dette ville være nevnt i folketellingen. Men slik var det kanskje ikke på denne tiden.

 

Ut fra det du sier, er det vel nærliggende å tro at disse 7 underbrukene må være å anse som husmannsplasser.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Instruksane for FT1801 er ikkje så presise, og til dels laga for danske tilhøve. Presten (som utførte teljinga) konfererte neppe med Sorenskrivarene for å fastslå den juridiske statusen til kvar brukseining.

 

Nokre av dei som er kalla "bonde og gaardbeboer" i 1801 var husmenn, andre brukte matrikulert eigedom (leilending/bygselmann eller heilt eller delvis sjølveigande). Men vi må gå ut frå at dei disponerte eit visst landområde der dei dreiv gardsbruk for eiga rekning- altså meir enn ei litt stor hustomt.

Det som karakteriserer ein husmannsplass er nettopp at han ikkje formelt er skilt ut frå den matrikulerte eigedomen. Etter lova skulle plass-setelen/kontrakten tinglysast. Dersom det er gjort - det er det ofte ikkje - vil dei vere førte inn i personalpanteregisteret for området. Altså ikkje i realregisteret (real = fast eigedom).

 

Det var heller ikkje alltid like tydeleg juridisk/sosialt/økonomisk skilje mellom "husmenn" og "bygselmenn".

Dersom Dønnagodset (evt. Slapøya) vart drive som gods, kan brukarane ha vore paktarar eller husmen

Endret av Ivar S. Ertesvåg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Rolf Paulsen

Takk Ivar

Det er gledelig å se at du og andre med erfaring tar dere tid til å svare. Etter jeg svarte på forrige innlegg, har jeg slått opp i FT på noen andre øyer som lå under Dønnesgodset. Her ser jeg at det blir brukt både betegnelsene "Bonde og gaardbeboer" og "Hususmand med jord". Dette skulle vel kanskje tilsi at de husbondene som er betegnet som "Bonde og gaardbeboer" på Slapøya likevel er bygseltagere?

 

Jeg får prøve å lete nærmere i personalpanteregisteret for Helgeland, for å se om jeg der kan finne noen konkrete svar. Men det er en utfordring i seg selv å kunne tolke disse tekstene fra 1700-1800 tallet.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Takk Ivar

Det er gledelig å se at du og andre med erfaring tar dere tid til å svare. Etter jeg svarte på forrige innlegg, har jeg slått opp i FT på noen andre øyer som lå under Dønnesgodset. Her ser jeg at det blir brukt både betegnelsene "Bonde og gaardbeboer" og "Hususmand med jord". Dette skulle vel kanskje tilsi at de husbondene som er betegnet som "Bonde og gaardbeboer" på Slapøya likevel er bygseltagere?

 

Jeg får prøve å lete nærmere i personalpanteregisteret for Helgeland, for å se om jeg der kan finne noen konkrete svar. Men det er en utfordring i seg selv å kunne tolke disse tekstene fra 1700-1800 tallet.

 

Du kan ikkje utan vidare gå ut frå at skiljet mellom "Bonde og gaardbeboer" og "Huusmand med jord" i FT1801 er praktisert eintydig og konsekvent etter formelle definisjonar.

Og det fanst husmenn som sosialt og økonomisk stod godt over iallfall dei fattigaste "bøndene".

 

Det ser ikkje ut til at sorenskrivaren i Helgeland heldt seg med eit personalpanteregister på 1700-talet. Panteregisteret har 3 delar:

"Del 1: Reg. over eiendommer. Del 2: Reg. over kreditorer. Del 3: Reg. over selgere og debitorer" (arkivverket)

http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=19315&uid=ny&idx_side=-1

Eg ser at bygselkontrakter står i del 1.

Men eg ser også at han like godt har ført inn personar med førenamn på A mellom eigedomar på A....  (på s. 1)

Så del 1 er kanskje kombinert real- og personalregister.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Rolf Paulsen

Takk igjen, for god veiledning. Jeg får søke i "dybden" og se om jeg finner svar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.