Gå til innhold
Arkivverket

Transport av svenske krigsfanger til Bergenus 1716


Norvald Langeland
 Del

Recommended Posts

Etter slaget ved Moss 23. mars 1716 ble en rekke krigsfanger fraktet til Bergensdistriktet. Er det mulig å finne ut hvordan transporten gikk? Med båt? Helt eller delvis landeveien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter slaget ved Moss 23. mars 1716 ble en rekke krigsfanger fraktet til Bergensdistriktet. Er det mulig å finne ut hvordan transporten gikk? Med båt? Helt eller delvis landeveien?

 

 

De ble marsjert langs kysten, med mulighet for de som trengte arbeidshjelp å ta ut fanger - og det var mange i en situasjon hvor mange menn mellom 18 og 40 var i militærtjeneste.

 

Opplysninger om dette finner du ved å se i arkivene; Stattholderskapet, Kommanderende General og stiftamtmennene. Noe finnes i pakkesaker, annet i inn- og utgående korrespondanse.

 

Det var Slottsloven som organiserte forsendelsen, og mye burde finnes dets arkiv (som er en del av Stattholderarkivet).

 

Se forøvrig omtalen av dette i Skiens historie:

 

Schneider, J. A., Fra det gamle Skien. Skildringer og aktstykker til byens historie, Skien 1914.

”De for nordmændene heldige sammenstøt paa Moss i begyndelsen og slutten av april skaffet folk paa vestsiden av Kristianiafjorden og hele kysten bortover betydelig bryderi, for der blev tat en mængde krigsfanger, og disse skulde nu anbringes i passelig avstand fra grænsen og krigsskuepladsen. Allerede 9/4 kom der stort anskrik fra Larvik: de var i “høieste pericul” (>: fare) med 78 svenske fanger, som de aldeles ikke var sterke nok til at passe paa; og 15/5 laa et skib “De 3de Søstre” (ført av Nils Andersen Damgaard), eskortert av en Snav under Even Fredrichsen, med 248 fanger, som blev avlevert til inspektør Bøhm i Larvik. De utgjorde en portion av de 600 fanger fra sidste affære paa Moss, som Slotsloven hadde besluttet at sende vestover helt til Bergen. Først var det tanken at sende dem søveien, og der var allerede truffet avtale gjennem de committerede i Drammen med 2 skibsførere, Wirch Lobbesen paa “Maria” og Green paa “St. Anna”, om at føre dem dit under bevogtning av 2 fregatter; men da Gabel vægrede sig ved at avse nogen fregat, ændredes planen derhen, at hele flokken skulde sendes avsted overland i 3 portioner: en over Filefjeld, en postveien til Stavanger og en gjennem alle byerne langs kysten, likeledes til Stavanger, hvorfra de over eiderne skulde fortsætte til Bergen. Marsjruten for sidstnævnte avdeling var: Stavern, Helgeroa, Langesund, Brevik, Porsgrund, Skien, Kragerø, Risør, Arendal, Kr.sand, Mandal, Flekkefjord, Egersund, Stav­anger, Bergen. De fanger, som vilde tage tjeneste ensteds underveis og ernære sig paa den maate, skulde faa lov til det; og de som gjorde kvalm, skulde skytes uten videre. Bergen fik virkelig paa denne maate en hel del fanger at sørge for; de blev fordelt rundt om i distrikterne, helt op til Nordfjord, fra hvis foged der foreligger regnskab for deres ophold.

 

Men Skien slap ikke med denne flygtige visit: 21/5 meldte slotsloven avsendelsen av 236 fanger, hvorav halvparten skulde til Kr.sand, halvparten til Skien for at fordeles i by og land og tjene sit brød. De var oprindelig indbragt til Kra. men maatte sendes længere væk “formedelst nærhed av fien­dens land”. Herved fik altsaa Skien og omegn for længere tid en indkvartering av fanger, hvis endelige utveksling først fandt sted flere aar efter (hvorom nærmere nedenfor.) Av det endelige opgjør i 1720 ser man, at flere av officererne har logeret i Skien. Under den sterke utskrivning av mandskap baade tillands og tilvands var kanske denne tilførsel av arbeidshjælp ikke saa uvelkommen (ialfald ser man andensteds spor av en saadan opfatning). Men der var ogsaa byer, hvor man var brydd med sine gjæster, saaledes det pla­gede Larvik, hvorfra inspektør Bøhm skrev utpaa høsten at 60 svensker har tat tjeneste i og ved Larvik, men endel er rømt, og resten vil antagelig gjøre det samme i de mørke høstnætter, tilvands og ta med sig baatene. St. Hansaften hadde de tænkt anrette en ulykke paa byen (formodentlig ved ilds­paasættelse), uten at man dog kunde bevise det. Derfor bad han om, at de portionsvis maatte føres ned til Fladstrand.

Endret av Ola Teige
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.