Kj-lyden blir borte som navneform

[Per Otto Egeberg Asak]

jeg veit ikke om dette er rette forum å ta opp dette spørsmålet. Men dette har slekthistorisk betydning mener jeg. Det kan skje alle som hette Kjetil fra gammalt av blir uttalt som" Ketil" Nå sier nesten alle unge menn jeg har møtt at de uttale navnet rett fram som "Ketil" eller "Kittil" for jeg har møtt noen av dem også.

Men de som kriver seg for Kjetil blir ofte kalt for "Skjetil"

Siden vi også har en slalomløper som har etternavnet Kilde, står det sjølsagt fritt å uttale navnet rett fram sjøl om oppkommet "kilden" uttales med kj-lyden.

 

mvh POEA.

[Leif Baardseth]

Hjemmet må ta noe av skylda!

[Knut Holt Sandblost]

Husker fortsatt da det gikk opp for meg at min fetter Shell i Rogaland egentlig hadde det helt normale navnet Kjell

[Grete Singstad]

Intet nytt under solen. Anbefaler denne lille filmsnutten av og med språkforsker Arne Torp :-)

 

1400 tal / 1400's by Arne Torp

[Inger Eik]

Såvidt jeg vet er kj-lyden regnet som vanskelig, og barn lærer denne sent. Det er heller ikke så mange andre språk som har den lyden, så utlendinger som lærer norsk har ofte problemer med uttalen. Som lærer i barneskolen gjennom nesten 40 år har jeg prøvd så godt jeg kunne å få elevene til å høre forskjell på 'kjøtt' og 'skjøtt'. Men når foreldrene ikke hører, eller legger merke til, eller bryr seg om, forskjellen, har man liksom tapt... Min bror heter forøvrig Kjell, og uttalen av navnet har aldri voldet noe problem i vår familie.

 

Det har fra tid til annen vært dfiskutert om man ikke like gjerne kunne sløyfe kj-lyden helt og holdent, men det er jeg dypt uenig i. Et levende språk vil jo alltid utvikle seg over tid, men den utviklingen burde vel ikke basere seg på uttalen til folk som enten ikke har lært å snakke rent, eller til de som ikke behersker norsk godt nok.

Endret Mars 17, 2016 av Inger Eik

[Svein O. Tislevoll]

Ja, husker at mange på barneskolen hadde problemer med ord som sjelden, skjor, skjorte, skjære, sjal, skjul, og skrev gjerne skjelden, sjorte, sjære, skjal, sjul. Men for en del av elevene gikk det stort sett bra. Elever som var dårlige i norsk, var ofte flinke i matematikk. og elever som var dårlige i matematikk, var ofte dårlige i norsk. Men enkelte fikk nesten alle fagene bra til. Jeg uttaler navnet Kjetil slik det skal. Er det med å droppe Kj noe som gjøres mest på Østlandet, og i byene? Har tatt vare på diktatboken min som begynner i januar 1979, og slutter i januar 1981 (3. til 5. klassen), der står det jo det meste om hvordan slike litt vanskelige lyder, og ord ble skrevet, men ikke hvordan disse ble uttalt. Men lærerinnen lærte oss om uttalen også. Var en veldig kjekk tid!

 

 

Endret Mars 17, 2016 av Svein O. Tislevoll

[Lars E. Øyane]

Språket er (diverre?) i stadig endring!  Eg vart ikkje so lite forundra då eg høyrde svigerdotteri mi frå Bergen snakka om «oversjyet» vær og å «gå på sji»!  Korleis ho seier «kjipt», veit eg ikkje..., men det vert vel «sjipt»...

 

Prøv denne: «Un chasseur sachant chasser sans son chien est un bon chasseur»!

 

Ei liknande regle finst på tysk, men det held lenge å uttala slektsnamnet Schachtschneider, som det mellom anna finst ein del av i Wisconsin!

[Arne Langås]

[slettet]

Endret Mars 17, 2016 av Arne Langås

[Johan Arthur Hansen]

Språket er (diverre?) i stadig endring!  Eg vart ikkje so lite forundra då eg høyrde svigerdotteri mi frå Bergen snakka om «oversjyet» vær og å «gå på sji»!  Korleis ho seier «kjipt», veit eg ikkje..., men det vert vel «sjipt»...

 

Prøv denne: «Un chasseur sachant chasser sans son chien est un bon chasseur»!

 

Ei liknande regle finst på tysk, men det held lenge å uttala slektsnamnet Schachtschneider, som det mellom anna finst ein del av i Wisconsin!

Oversjyet vær og å gå på sji blir brukt i Haugesund, men dette er ikke ett "kj" problem. MvhJohan Arthur Hansen Endret Mars 17, 2016 av Johan Arthur Hansen

[Anita Aamo]

Når det gjelder kj-lyden, så er den jo i likhet med gj-lyden av relativ ny dato, språkhistorisk sett. På norrønt eksisterte den ikke, slik at ordet "gera" og "kerling" ble uttalt uten j-lyd. Det samme ble navnet Ketil. For øvrig er varianten "sjøkken" og "sjino" et problem som en skulle tro først og fremst Østlandet "sliter" med. Som lærer for nordnorske ungdommer i siste del av tenårene hører jeg aldri slike varianter.

Endret Mars 17, 2016 av Anita Aamo

[Olaf Larsen]

Vi får inderlig håpe at de i språkrådet ikke har fått med seg  dette fenomenet, og begynt å bruke sjøttkaker som rettskrift. De pleier jo å ta tak i midlertidige moteord i den tro at det er en del av den framtidige språkarven.

Slapphet i både holdninger og munnens muskler er vel én årsak, en form for gruppepress som gir seg uttrykk i en stilltiende, påkrevet herming kan være en annen. Jeg må også nevne at jeg hørte en ung lærer si at de forsøkte å ikke blande seg så mye opp i rettskriving og uttale som i 'gamle dager', fordi det kunne hemme barnets naturlige språkutvikling! Jeg vet ikke om dette er ord som endrer seg med alderen, jeg hører endel voksne som slurver, men jeg har inntrykk av at det 'går over' etter hvert som man får en innsikt i ordenes betydning som voksen. Jeg tror bestemt at vi alltid har hatt ord og uttrykk som i gitte situasjoner og perioder skiller seg fra den vanlige uttaleformen, f.eks. tok jo ofte sjøfolk med seg hjem uttalen av ord fra fremmede språk og slang. Jeg har ikke levd så lenge, men jeg tror nok at situasjoner som okkupasjonen under siste krig, også endret endel ords uttale så lenge den varte.

Jeg tar sjansen på en digresjon: Jeg kan forstå hvordan 'sjøttkaker' sprer seg blant ungdom, men et like interessant fenomen, ihvertfall her på Østlandet, er at nesten alle småunger høres ut som om de er oppvokst i Fredrikstad (ikke noe galt i det!) når de bruker ord med L, f.eks. 'alle'. Hvordan det fenomenet sprer seg blant småbarn som knapt kan snakke, skjønner jeg ikke, men det forsvinner tydeligvis med alderen, det også!

Jeg oppfordrer alle til å rette på de som ikke snakker rent, ihvertfall de voksne! Hvis man ikke liker å rette på folk, kan man jo si 'Hæ?' så mange ganger når de snakker, at de begynner å ane en sammenheng sjøl...

[Kjell Arne Brudvik]

Hvis man ikke liker å rette på folk, kan man jo si 'Hæ?' så mange ganger når de snakker, at de begynner å ane en sammenheng sjøl...

 

Jeg vet ikke helt om jeg er enig i at man skal si "Hæ?" - hva skjedde med den gode gamle formen av "Hva?" - det er den jeg innprenter på mine små hver gang de faller for fristelsen til å plumpe ut med "Hæ". Jeg har jo også et navn som mange har vanskeligheter med å uttale korrekt. Mye går på dårlig tid; da navnet gjerne blir forkortet til "slarne" - men jeg har også fundert på hvorfor venner har stått og ropt på "Shell" og "Skjell" - før jeg har innsett (ja, jeg er vanskelig) at det er min egen navneform man egentlig forsøker å nå. Ikke for det, jeg kunne lenge sko meg godt på at "Ekstraservice - det er Kjell, det!"

[Frank H. Johansen]

Språket er selvfølgelig stadig i endring, men når det blir problemer med forståelsen av enkelte ord med svært forskjellig betyding så kan det bli trøblete.

 

Mine observasjoner:

- ungdommer som  blander sammen kj- og s(k)j-lyden / ikke hører forskjell / ikke aner hva som brukes hvor. "Jeg skal kjære opp skjyllingen"

- ungdommer som sier "sjøttkaker" blant venner med "kjøttkaker" hjemme. Er det da en form for sosiolekt?

- dette med at Østfold-L-en sprer seg  blant de yngre. Den er visstnok uttale å si enn vanlig L. Og kan det ha noe med barne-TV å gjøre. Det er enkelte karakterer der som bruker sånn L. Eller er Østfold-L den nye skarre-R-en (som stadig også sprer seg)

[Kjell Lauritzen]

A propos slurvete uttale av navn:

 

For en stund siden fikk jeg en telefonoppringing, og personen i den andre enden sa (slik jeg oppfattet det):

Hallo, det er Slottet....

 

Jeg så for meg både audiens og en hyggelig prat med kongen - til det gikk opp for meg at det var Charlotte som ringte....

 

:rolleyes:

[Olaf Larsen]

Jeg vet ikke helt om jeg er enig i at man skal si "Hæ?" - hva skjedde med den gode gamle formen av "Hva?" - det er den jeg innprenter på mine små hver gang de faller for fristelsen til å plumpe ut med "Hæ".

Nettopp derfor, man svarer med samme mynt!  :)

 

ungdommer som sier "sjøttkaker" blant venner med "kjøttkaker" hjemme

Interessant observasjon, da er det jo håp for noen av dem! :)

 

 

Hallo, det er Slottet....

Herlig!

[Per Otto Egeberg Asak]

Hei

Jeg ønsker å holde på kj-lyden fordi språket blir fattigere uten kj-lyden. det samme gjelder for tjukk l som også blir mer sjelden. Vel, man blir jo litt klokere for hvert innlegg men leser, men det sier ingen ting om hvor klok jeg har blitt.

mvh POEA

[Ivar S. Ertesvåg]

jeg veit ikke om dette er rette forum å ta opp dette spørsmålet. Men dette har slekthistorisk betydning mener jeg. Det kan skje alle som hette Kjetil fra gammalt av blir uttalt som" Ketil" Nå sier nesten alle unge menn jeg har møtt at de uttale navnet rett fram som "Ketil" eller "Kittil" for jeg har møtt noen av dem også.

Men de som kriver seg for Kjetil blir ofte kalt for "Skjetil"

Siden vi også har en slalomløper som har etternavnet Kilde, står det sjølsagt fritt å uttale navnet rett fram sjøl om oppkommet "kilden" uttales med kj-lyden.

 

Kva tenkjer du om folk som ikkje skil mellom sj- og skj-lyd?  (som t.d. i sjø og skjørt; sjeldan og skjere)

Endret Mars 21, 2016 av Ivar S. Ertesvåg

[Per Otto Egeberg Asak]

jeg  velger å svare kort på nynorsk: Ikkje bra. Men dette svaret er vel heller ikkje bra

[Olaf Larsen]

Vel, man blir jo litt klokere for hvert innlegg men leser, men det sier ingen ting om hvor klok jeg har blitt.

 

 

Vel, du har jo presentert velformulerte og intelligente innlegg som tyder på velutviklet klokskap i utgangspunktet, og med tanke på den innsikt du nå har fått som resultat av våre dyptpløyende innlegg, så bør du være moden for å søke om opptak i MENSA. :)

God Påske!

[Inger Eik]

Språket er (diverre?) i stadig endring!  Eg vart ikkje so lite forundra då eg høyrde svigerdotteri mi frå Bergen snakka om «oversjyet» vær og å «gå på sji»!  Korleis ho seier «kjipt», veit eg ikkje..., men det vert vel «sjipt»...

 

Prøv denne: «Un chasseur sachant chasser sans son chien est un bon chasseur»!

 

Ei liknande regle finst på tysk, men det held lenge å uttala slektsnamnet Schachtschneider, som det mellom anna finst ein del av i Wisconsin!

 

Jeg husker best fra tysktimene på realskolen at ordet "französisch" voldte endel besvær - både uttalen og skrivemåten. ;)

[Else B. Rustad]

Hva med Streichhölzerschächtelchen? Den er ikke helt god... ^_^

[Hans Martin Fagerli]

Som trønder (bosatt i Oslo i 50 år!) er jeg selvsagt oppvokst med å si alj og ikke alle. Det er vel det vi kaller muljering? Veldig utbredt i russisk for øvrig. Det er dette Olaf Larsen omtaler i sitt innlegg (#19), og da knyttet til barn. Men jeg og andre "voksne" med ser nå at dette sprer seg i Osloområdet blant ungdommen også, og da i områder hvor dette ikke har eksistert før. De klarer faktisk å lage en slags muljering på "alle" med e-en i behold! Språk er ganske ustabile greier sett over lang tid.

[Ivar S. Ertesvåg]

Kva tenkjer du om folk som ikkje skil mellom sj- og skj-lyd?  (som t.d. i sjø og skjørt; sjeldan og skjere)

 

 

jeg  velger å svare kort på nynorsk: Ikkje bra. Men dette svaret er vel heller ikkje bra

 

Men dette samanfallet er vel mykje meir utbreidd enn kj-/sj-? Både geografisk og aldersmessig.  Eg tippar at fleire i klagekoret her ikkje skil mellom skj- og sj.....

[Ivar S. Ertesvåg]

Som trønder (bosatt i Oslo i 50 år!) er jeg selvsagt oppvokst med å si alj og ikke alle. Det er vel det vi kaller muljering? Veldig utbredt i russisk for øvrig. Det er dette Olaf Larsen omtaler i sitt innlegg (#19), og da knyttet til barn. Men jeg og andre "voksne" med ser nå at dette sprer seg i Osloområdet blant ungdommen også, og da i områder hvor dette ikke har eksistert før. De klarer faktisk å lage en slags muljering på "alle" med e-en i behold! Språk er ganske ustabile greier sett over lang tid.

 

"Muljering" er vel det same som "palatalisering". Det er vanleg på nordvestlandet, utan avhogging. Kunststykket "allje" ("alle" med palatal ll) er daglegdags og har venteleg vore stabilt ei stund.

 

[Per Otto Egeberg Asak]

Ja å skille sk-lyden fra skj-lyden har jeg vanskelig med sjøl. Skriveformen er vel ikke konsekvent. Hvis sj blir skrivet  som sj- og alle skj  med skj-hadde vi jo visst hvordan ordet uttales. Men hva da med stedet Skedsmo som jeg stammer fra. Nå hører jeg Skedsmo i begge varianter av sj- og skj- lyder. Den siste varianten er vel riktig (før?), men etter å ha hørt på hva folk sier, særlig de yngre, begynner jeg å lure på hva som er riktig i dag?.....