Gå til innhold
Arkivverket

Takserås i Søndeled - et salig sammensurium


Torbjørn Steen-Karlsen
 Del

Recommended Posts

Jeg har følgende rekke her på Mo-Fone.

 

Leidulf Toresen Mo, nevnt 1578-1584. Gift

 

Barn:

 

1) Gunder Leidulfsen Mo. Skiftebrev 19. september 1638 (hvor vet jeg ikke). Eide 3 huder i Mo. Nevnt fra 1612. Gift.

 

    Barn:

 

    1) Lejul Gundersen Mo, født ca. 1614 (52 år i 1666). Gift flere ganger.

 

        Barn:

 

       1) Anders Lejulsen Mo eie (Sundsdal) 1657-1683.

       2) Gunder Lejulsen Rafstøl, født ca. 1635 (31 år i 1666). Død 1712.

       3) Kristen Lejulsen, født ca. 1652 (14 år i 1666)

       4) Peder Lejulsen, født ca. 1657 (9 år i 1666)

 

   2) Elisabet Gundersdatter. (Skiftebrev 18. oktober 1677) Gift med Anders. Her skrev jeg selvfølgelig ikke ned kilden den gangen jeg fant det og finner ikke tilbake.

       Barn:

 

      1) Jon Andersen. Han skal være gift og ha en datter Karen Jonsdatter, gift med Schøller. Vet ikke hvor disse bodde. Deres barn: Anders Schøllersen

          Rausandlia på Vegårshei og Tellef Schøllersen hadde begge arverett i Mo i Gjerstad.

 

   3) N. N. Gundersdatter. Hun må ha blitt gift med Tore Knutsen Fone, født ca. 1604 (60 år i 1664). Sønn til Knut Lauritsen Fone som sammen med sine søsken

       eide 1 hud i Fone.

      

       Barn:

 

       1) Gunnar Toresen Fone, født ca. 1635.

 

       2) Ingeborg Toresdatter, født ca. 1637. Gift med Hans Mortensen Byholt.

 

       3) Lars Toresen Mo, født ca. 1641. Gift med Ragnhild Bjørnsdatter Ausland.

 

       4) Asbor Toresdatter. Gift med Ånon Kittilsen Eikeland.

 

       5) Knut Toresen, født ca. 1654. Gift med Anne Knutsdatter Moland på Vegårshei.

 

       6) Anders Toresen, født ca. 1656. Nevnt 1708.

 

       7) En søsterdatter av Lars Toresen Mo var gift med Tarald Ljødesen Byholt.

 

   4) N. N. Gundersdatter. Gift (1) med Anders. Gift (2) med Nils Mo, født ca. 1612  (54 år i 1666).

 

       Barn i første ekteskap:

    

       1) Nils Andersen Mo, som i 1677 kaller Nils Mo for sin stefar, og Lars Toresen Mo for sitt søskenbarn.

 

       2) Anders Andersen Melås. Kaller Lars Toresen Mo sitt søskenbarn.

 

       3) Karen Andersdatter Lunde. Kaller Lars Toresen Mo sitt søskenbarn.

 

       Barn i andre ekteskap:

 

      4) Anders Nilsen Mo, født ca. 1634 (32 år i 1666). Gift (1) med N. N. Gift (2) med Ragnhild Bjørnsdatter Ausland.

 

Der mener jeg du har hele brukerrekka på Mo. Alt rimer, alle slektskapsuttalelser passer og alt gods passer, samt oppkallinger.

 

 

TSK.

Takk for at du deler, Torbjørn. Noen kommentarer:

 

Vegårsheiboka utpeker en Leiulv Olsen Mo i Gjerstad som far til Anders Leiulvsen Mo og Takserås. Jeg har tidligere lagt ut at Leiulv skal ha giftet seg til Mo og flyttet dit. Hans far skal ha vært Ole Leiulvsen Leiulvstad g.m. en Øysteinsdatter, medarving til det såkalte "Øysteinsgodset" etter Øystein Jonsen. Om Ole Leiulvsen har jeg notert følgende: "I 1576 løste Ole ut de øvrige arvinger til Leiulvstad, hans farbrors sønn Steinar Halvorsen, og Aslak Aanonson som var gift med hans farbrors datter Berte (Agderbrev nr. 97). Samme året solgte han Leiulvstad til sin svoger Knud Øysteinsen. Ole var lagrettemann på Mo i Gjerstad i 1582". Det at han var lagrettemann på Mo er jo ikke noe bevis på at han bodde der, men det kan være en årsak til Tveitens fovirring.

 

Når du så sier at Jon Andersen skal ha hatt en datter Kari Jonsdatter g.m. Schøller, så vil jeg tro det er Skjellaug Tellevsen Lindtveit/Østre Næs det er snakk om, men hans Kari Jonsdatter f. ca. 1670 skal ha vært datter av Jon Torbjørnsen Ufsvatn. De fikk sønnene Tellev Skjellaugsen f. 1683 og Anders Skjellaugsen f. 1689, men jeg visste ikke de hadde arverett i Mo I Gjerstad. Om Anders g.m. Anne Salvesdatter og Johanne Eriksdatter: "Anders forlovet seg med Johanne i 1718, men de ble først gift i 1720. I 1723 var Anders en av 3 eiere på Råmundstad. Samme året hadde han også overtatt Rausandlia under Mjåvatn fra Knud Carlsen, som hadde pantsatt gården til ham for et lån på 128 riksdaler. Anders fikk ingen barn i sine 2 ekteskap, men han og Johanne tok til seg Salve Gundersen da han var vel 2 år gammel. Salve var en nevø av Anders første hustru Anne. I 1737 var Salve blitt 23 år gammel, og det året inngikk han en follaugsavtale med Anders og Johanne, gjengitt i Vegårsheiboka s. 688. Avtalen ble konfirmert av Kong Christian på Rosenborg slott i 1739".

 

Er ikke din 4. NN Gundersdatter identisk med din 2. Elisabeth Gundersdatter ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det jeg lurer på er om Helge Jørgensdatter er fra Nedre Nes eller ikke. Hennes andre mann er Anders Alvsen, sønn til Alv Vikingsen Østre Ljøstad/Hosås. Men kona til Alv er sagt å skulle være ei datter av Jørgen Knutsen Nedre Nes i Holt. Da blir jo Helge gift med nevøen sin, og dette kan jo ikke stemme.

 

 

TSK.

Kona til Alv Vikingsen skal være en Knudsdatter fra Næs på Vegårshei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo ekstremt mye rot hos Tveiten.  Ofte motsier han seg selv også.  Idet særtrykket på nesten 500 sider fra bygdebøkene, som han ga ut under tittelen "Vegårsheislektstavler", skriver han på s. 394:

 

"Eldre Fiskekjennmoenfamilien gikk på mannssida ut frå Eikåsfam. 5, på kvinnesida frå Takseråsfam.:

 

Berte d.y. Eivindsdatter Takserås d. 1756 g. 1. m. Kristoffer Torgeirsen Eikås Fiskekjennmoen d. 1642 (må være 1742!), 2. g. m. Anders Alvsen Fiskekjennmoen f. 1693 d. 1753 60 år gml. Kristoffer Torgeirsen fekk 1738 av svogeren Gunnar Eivindsen Takserås rødde og bøgsle et arvefeste ved Fiskekjenn, Fiskekjennmoen".

 

(Hvilken Anders Alvsen er det han omtaler her???)

Det går litt på kryss og tvers her - men det var skifte på "Fisketiøn Moen u. Westre Taxeraas" 6/6 1742 etter Christopher Torgejsøn.  Han hadde tidligere vært gift med Martha Ormsdatter, men var nå gift med Birgithe Ewensdatter Takseraas.  Christopher hadde tre døtre i første ekteskap: Ziri (20 år, tjener på Takseraas), Berithe (17 år) og Anna (11 år).  

 

Enkens bror: Gunder Ewenssøn Takseraas.

Enkens første mann: Gunder Tellefsøn Rugnes (skifte 1729).

Endret av Oddbjørn Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo ekstremt mye rot hos Tveiten.  Ofte motsier han seg selv også.  Idet særtrykket på nesten 500 sider fra bygdebøkene, som han ga ut under tittelen "Vegårsheislektstavler", skriver han på s. 394:

 

"Eldre Fiskekjennmoenfamilien gikk på mannssida ut frå Eikåsfam. 5, på kvinnesida frå Takseråsfam.:

 

Berte d.y. Eivindsdatter Takserås d. 1756 g. 1. m. Kristoffer Torgeirsen Eikås Fiskekjennmoen d. 1642 (må være 1742!), 2. g. m. Anders Alvsen Fiskekjennmoen f. 1693 d. 1753 60 år gml. Kristoffer Torgeirsen fekk 1738 av svogeren Gunnar Eivindsen Takserås rødde og bøgsle et arvefeste ved Fiskekjenn, Fiskekjennmoen".

 

(Hvilken Anders Alvsen er det han omtaler her???)

Først la meg nevne at jeg tror Gunder Tellevsen døde i 1721, så skiftet i 1729 må være etter Berte d.e. Siden du uttrykkelig skriver Berte d.y. må det være en annan person, d.v.s. en yngre søster. Din nye Anders Alvsen er ukjent for meg.

Endret av Helge Berntsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går litt på kryss og tvers her - men det var skifte på "Fisketiøn Moen u. Westre Taxeraas" 6/6 1742 etter Christopher Torgejsøn.  Han hadde tidligere vært gift med Martha Ormsdatter, men var nå gift med Birgithe Ewensdatter Takseraas.  Christopher hadde tre døtre i første ekteskap: Ziri (20 år, tjener på Takseraas), Berithe (17 år) og Anna (11 år).  

 

Enkens bror: Gunder Ewenssøn Takseraas.

Enkens første mann: Gunder Tellefsøn Rugnes (skifte 1729).

Fint med litt facts innimellom. Unnskyld at jeg overlater skiftene til deg, men du er så rask på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kona til Alv Vikingsen skal være en Knudsdatter fra Næs på Vegårshei.

Vet vi i det hele tatt noe som helst om hvem Alv Vikingsen var gift med?  Tveiten påstår det var ei datter til Jørgen Knutsen Nes i Holt, men samtidig gifter han altså bort Alvs datter Ingeborg til Jørgen Knutsens sønn Eivind...

Først la meg nevne at jeg tror Gunder Tellevsen døde i 1721, så skiftet i 1729 må være etter Berte d.e. Siden du uttrykkelig skriver Berte d.y. må det være en annan person, d.v.s. en yngre søster. Din nye Anders Alvsen er ukjent for meg.

Nei, det var Gunder Tellevsen det var skifte etter i 1729:

 

https://media.digitalarkivet.no/view/39942/11477

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for at du deler, Torbjørn. Noen kommentarer:

 

Vegårsheiboka utpeker en Leiulv Olsen Mo i Gjerstad som far til Anders Leiulvsen Mo og Takserås. Jeg har tidligere lagt ut at Leiulv skal ha giftet seg til Mo og flyttet dit. Hans far skal ha vært Ole Leiulvsen Leiulvstad g.m. en Øysteinsdatter, medarving til det såkalte "Øysteinsgodset" etter Øystein Jonsen. Om Ole Leiulvsen har jeg notert følgende: "I 1576 løste Ole ut de øvrige arvinger til Leiulvstad, hans farbrors sønn Steinar Halvorsen, og Aslak Aanonson som var gift med hans farbrors datter Berte (Agderbrev nr. 97). Samme året solgte han Leiulvstad til sin svoger Knud Øysteinsen. Ole var lagrettemann på Mo i Gjerstad i 1582". Det at han var lagrettemann på Mo er jo ikke noe bevis på at han bodde der, men det kan være en årsak til Tveitens fovirring.

 

Når du så sier at Jon Andersen skal ha hatt en datter Kari Jonsdatter g.m. Schøller, så vil jeg tro det er Skjellaug Tellevsen Lindtveit/Østre Næs det er snakk om, men hans Kari Jonsdatter f. ca. 1670 skal ha vært datter av Jon Torbjørnsen Ufsvatn. De fikk sønnene Tellev Skjellaugsen f. 1683 og Anders Skjellaugsen f. 1689, men jeg visste ikke de hadde arverett i Mo I Gjerstad. Om Anders g.m. Anne Salvesdatter og Johanne Eriksdatter: "Anders forlovet seg med Johanne i 1718, men de ble først gift i 1720. I 1723 var Anders en av 3 eiere på Råmundstad. Samme året hadde han også overtatt Rausandlia under Mjåvatn fra Knud Carlsen, som hadde pantsatt gården til ham for et lån på 128 riksdaler. Anders fikk ingen barn i sine 2 ekteskap, men han og Johanne tok til seg Salve Gundersen da han var vel 2 år gammel. Salve var en nevø av Anders første hustru Anne. I 1737 var Salve blitt 23 år gammel, og det året inngikk han en follaugsavtale med Anders og Johanne, gjengitt i Vegårsheiboka s. 688. Avtalen ble konfirmert av Kong Christian på Rosenborg slott i 1739".

 

Er ikke din 4. NN Gundersdatter identisk med din 2. Elisabeth Gundersdatter ?

 

Dokumentet fra 1582 er det dokumentet der presten Peder Jensen Holt lot "12 bofaste menn i Visedal og Nedenæs Leen afgive et Skjøn", datert 1 søndag i faste 1582 på kirkegården i Gjerstad. Her er det ingen Ole Leidulvsen. Hvis det da ikke er snakk om noe annet brev da.

De var:

 

1. Leidulv Mo.   Dette er Leidulv Toresen Mo

2. Knut Melås

3. Torbjørn Landsverk

4. Anders Kveim

5. Halvor Eskeland

6. Tellef Byholt

7. Oluf Eivindsen (Nordre Lunden)

8. Oluf Tallaksen Under-Lund (Nordre Lunden

9. Gjeruld Ulltveit

10. Ellef T(allaksen) Ausland

11. Kristen Sunde

12. Torbjørn Fone.

 

Jo, jeg har tenkt det samme at 2 og 4 kan være den samme. Og beviset for at Jon Ufsvatten er far til Karen Jonsdatter.

 

Men hva som finnes i brevet fra 1576 skulle jeg gjerne visst mer om. Det høres spennende ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dokumentet fra 1582 er det dokumentet der presten Peder Jensen Holt lot "12 bofaste menn i Visedal og Nedenæs Leen afgive et 

Men hva som finnes i brevet fra 1576 skulle jeg gjerne visst mer om. Det høres spennende ut.

Brevet fra 1576 kan du lese her, Torbjørn:

 

http://www.genealogi.no/kilder/Agder/agderdokumenter/flip/aa_1_1376_1589/index.html

 

Skriv 96 i søkefeltet (Pages), og så finner du brevet på s. 95 i selve brevprotokollen.

Endret av Oddbjørn Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brevet fra 1576 kan du lese her, Torbjørn:

 

http://www.genealogi.no/kilder/Agder/agderdokumenter/flip/aa_1_1376_1589/index.html

 

Skriv 96 i søkefeltet (Pages), og så finner du brevet på s. 95 i selve brevprotokollen.

 

Så fint. Jeg har lest det før, men huska ikke på at det var der. Altså her selger Steinar Halvorsen og Aslak Ånonsen på sin hustru Beritte Halvorsdatter sin odel i Leiulstad på Vegårshei til Ole Leidulvsen.

 

Skal de være i slekt med slekta på Mo så ser vi at han oppererer samtidig med Leidulv Toresen Mo. Dog tror jeg sistnevnte er en generasjon eldre enn Ole. Det sies jo også at han er lagrettemann i 1582, men dette er også et sted jeg ikke vet noe om..

 

 

Men denne  Ole antatte bror Anders Leidulvsen og deres far Leidulv Leidulvsen er de nevnt i noen dokumenter eller er det Vegårsheiboknavn av Tveiten i reint oppspinn.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Men denne  Ole antatte bror Anders Leidulvsen og deres far Leidulv Leidulvsen er de nevnt i noen dokumenter eller er det Vegårsheiboknavn av Tveiten i reint oppspinn.

 

 

Jeg vet ikke om det er "oppdiktede" personer, men jeg kjenner dem kun fra Vegårsheiboka (der Tveiten refererer til Gustav Smiths slektsoversikter, som jeg aldri har sett).  Navnet Leidulv finner vi ellers på Vegårsheigården Espeland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet vi i det hele tatt noe som helst om hvem Alv Vikingsen var gift med?  Tveiten påstår det var ei datter til Jørgen Knutsen Nes i Holt, men samtidig gifter han altså bort Alvs datter Ingeborg til Jørgen Knutsens sønn Eivind...

 

Nei, det var Gunder Tellevsen det var skifte etter i 1729:

 

https://media.digitalarkivet.no/view/39942/11477

 

Ifølge mine noteringer var Ingeborg Alvsdatter gift med Ole Torsen Nærstad og ingen andre. Ole var muligens sønn av Tor Bjørnsen Nærstad, som ble drept i 1658 av Torkild Kristoffersen Ljøstad. Torkild ble bøtelagt med 10 riksdaler for denne "ugjerningen". En annen teori er at han var sønn av Tore Olsen, som var bruker av 1/3-del av Nærstad i 1645.

 

Eivind Jørgensen var gift med Ingeborg Vikingsdatter, søster til Alv. Det var Eivind som solgte 4,5 kalveskinn i Nedre Nes til Knud Knudsen Takserås for 200 riksdaler I 1671, men jeg har ikke sett dokumentet, og kan dermed ikke fremlegge det som bevis for at Knud Knudsen er korrekt kjøper. Ingeborg Vikingsdatter skal være nevnt i et pantebrev i 1676.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Ifølge mine noteringer var Ingeborg Alvsdatter gift med Ole Torsen Nærstad og ingen andre. Ole var muligens sønn av Tor Bjørnsen Nærstad, som ble drept i 1658 av Torkild Kristoffersen Ljøstad. Torkild ble bøtelagt med 10 riksdaler for denne "ugjerningen". En annen teori er at han var sønn av Tore Olsen, som var bruker av 1/3-del av Nærstad i 1645.

 

Eivind Jørgensen var gift med Ingeborg Vikingsdatter, søster til Alv. Det var Eivind som solgte 4,5 kalveskinn i Nedre Nes til Knud Knudsen Takserås for 200 riksdaler I 1671, men jeg har ikke sett dokumentet, og kan dermed ikke fremlegge det som bevis for at Knud Knudsen er korrekt kjøper. Ingeborg Vikingsdatter skal være nevnt i et pantebrev i 1676.

 

Tveiten opererer med to blad Ingeborg:  Ingeborg Alvsdtr. d.e. (g.m. Eivind Jørgensen Nedre Nes) og Ingeborg Alvsdatter d.y. (g.m. Olav Gjeruldsen (sic!) Nærestad).  Konklusjon: Tveiten beviser igjen sin upålitelighet.

 

Ad. Knud Takserås:  Jeg forstår ikke helt hvorfor du kaller ham Knudsen...  Når det gjelder dokumentet fra 1671, er det reelt.  Jeg har (indirekte) lenket til det tidligere i tråden (skiftet etter Gjeruld Torbjørnsen Nedre Nes).

Endret av Oddbjørn Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dokumentet fra 1582 er det dokumentet der presten Peder Jensen Holt lot "12 bofaste menn i Visedal og Nedenæs Leen afgive et Skjøn", datert 1 søndag i faste 1582 på kirkegården i Gjerstad. Her er det ingen Ole Leidulvsen. Hvis det da ikke er snakk om noe annet brev da.

De var:

 

1. Leidulv Mo.   Dette er Leidulv Toresen Mo

2. Knut Melås

3. Torbjørn Landsverk

4. Anders Kveim

5. Halvor Eskeland

6. Tellef Byholt

7. Oluf Eivindsen (Nordre Lunden)

8. Oluf Tallaksen Under-Lund (Nordre Lunden

9. Gjeruld Ulltveit

10. Ellef T(allaksen) Ausland

11. Kristen Sunde

12. Torbjørn Fone.

 

Jo, jeg har tenkt det samme at 2 og 4 kan være den samme. Og beviset for at Jon Ufsvatten er far til Karen Jonsdatter.

 

Men hva som finnes i brevet fra 1576 skulle jeg gjerne visst mer om. Det høres spennende ut.

Vet ikke om lenker fungerer til Agderbrevene: http://old.genealogi.no/kilder/Agder/agderdokumenter/flip/aa_1_1376_1589/index.html

 

Hvis ikke er det side 95 i AA1: http://old.genealogi.no/kilder/Agder/agderdokumenter/index.htm#aa

Så fint. Jeg har lest det før, men huska ikke på at det var der. Altså her selger Steinar Halvorsen og Aslak Ånonsen på sin hustru Beritte Halvorsdatter sin odel i Leiulstad på Vegårshei til Ole Leidulvsen.

 

Skal de være i slekt med slekta på Mo så ser vi at han oppererer samtidig med Leidulv Toresen Mo. Dog tror jeg sistnevnte er en generasjon eldre enn Ole. Det sies jo også at han er lagrettemann i 1582, men dette er også et sted jeg ikke vet noe om..

 

 

Men denne  Ole antatte bror Anders Leidulvsen og deres far Leidulv Leidulvsen er de nevnt i noen dokumenter eller er det Vegårsheiboknavn av Tveiten i reint oppspinn.

Anders Leiulvsen er antatt å være Ole Leiulvsens sønnesønn, sønn av Leiulv Olsen Leiulvstad. Som jeg har referert til tidligere. Anders skal ha kommet til Mo i Gjerstad ved ektemål.

Endret av Helge Berntsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tveiten opererer med to blad Ingeborg:  Ingeborg Alvsdtr. d.e. (g.m. Eivind Jørgensen Nedre Nes) og Ingeborg Alvsdatter d.y. (g.m. Olav Gjeruldsen (sic!) Nærestad).  Konklusjon: Tveiten beviser igjen sin upålitelighet.

 

Ad. Knud Takserås:  Jeg forstår ikke helt hvorfor du kaller ham Knudsen...  Når det gjelder dokumentet fra 1671, er det reelt.  Jeg har (indirekte) lenket til det tidligere i tråden (skiftet etter Gjeruld Torbjørnsen Nedre Nes).

Fort å gå i surr når en skal produsere så mye rot, så det er vanskelig å finne verken årsak eller motiver, kun søke etter fakta som kan bidra til å rydde litt opp.

 

Jeg kaller ham Knud Knudsen fordi Tveiten vel gjør det siden han er antatt å være Knud Takserås sønn, men patronymet fremkommer alså ikke i originaldokumentet forstår jeg. Synd..

Endret av Helge Berntsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fort å gå i surr når en skal produsere så mye rot, så det er vanskelig å finne verken årsak eller motiver, kun søke etter fakta som kan bidra til å rydde litt opp.

 

Jeg kaller ham Knud Knudsen fordi Tveiten vel gjør det siden han er antatt å være Knud Takserås sønn, men patronymet fremkommer alså ikke i originaldokumentet forstår jeg. Synd..

 

Nei, slik 1671-dokumentet blir presentert i skiftet etter Gjeruld Torbjørnsen, får jeg et bestemt inntrykk av at Knut Takserås må ha vært hans svigerfar - altså far til kona Toron Knudsdatter.  Jeg skal imidlertid lese skiftet på nytt.

Endret av Oddbjørn Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens Øystein Jonsen Mjåvatns datter altså skal ha vært gift med Ole Leiulvsen, skal hennes bror Knud Øysteinsen ha vært gift med Oles søster. Både Øystein, Knud og Knuds sønn Ole skal ha dødd av pest i 1604. Ved skiftet etter Øysten valgte Knuds sønner sin arvelott av "Øysteins-godset" i Leiulvstad og Skeimo. Sønnen Olve bosatte seg på Skeimo, mens sønnen Oles familie og sønnen Aslak bosatte seg på Leiulvstad. Hvorvidt Ole Leiulvsens far het Leiulv Leiulvsen er vel i beste fall en hypotese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens Øystein Jonsen Mjåvatns datter altså skal ha vært gift med Ole Leiulvsen, skal hennes bror Knud Øysteinsen ha vært gift med Oles søster. Både Øystein, Knud og Knuds sønn Ole skal ha dødd av pest i 1604. Ved skiftet etter Øysten valgte Knuds sønner sin arvelott av "Øysteins-godset" i Leiulvstad og Skeimo. Sønnen Olve bosatte seg på Skeimo, mens sønnen Oles familie og sønnen Aslak bosatte seg på Leiulvstad. Hvorvidt Ole Leiulvsens far het Leiulv Leiulvsen er vel i beste fall en hypotese.

 

Når vi først holder oss i det sekundærlitterære, så tar jeg med det Tallak Lindstøl skriver i ei lita bok utgitt av Aust-Agder Historielag i 1922: Vegaarsheien i ældre Tid (en samling artikler om den eldste gårdshistorien, først publisert i Agderposten).  Han skriver der på s. 25-26:

 

"Leiustad har navn efter en mand Leidulf.  Aslak nævnes mellem 1616-61, han eiet gaarden 1644 sammen med Oluf.  Senere nævnes vekslende eiere, til dels utensogns, saaledes Gjert Falck i Risør 1673.  Siden 1666 har samme familie bodd her, først Ole Olsen - muligens den samme som nævnes 1644.  Hans bror Torjus bodde paa Homme i Søndeled.  Ole søn av samme navn gift med Margrethe Kristensdatter, en enke efter Knud Tolvsen Sunde i Gjerstad.  Hendes bror Nils Kristensen bodde på Lunde i Sannidal".

Endret av Oddbjørn Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi først holder oss i det sekundærlitterære, så tar jeg med det Tallak Lindstøl skriver i ei lita bok utgitt av Aust-Agder Historielag i 1922: Vegaarsheien i ældre Tid (en samling artikler om den eldste gårdshistorien, først publisert i Agderposten).  Han skriver der på s. 25-26:

 

"Leiustad har navn efter en mand Leidulf.  Aslak nævnes mellem 1616-61, han eiet gaarden 1644 sammen med Oluf.  Senere nævnes vekslende eiere, til dels utensogns, saaledes Gjert Falck i Risør 1673.  Siden 1666 har samme familie bodd her, først Ole Olsen - muligens den samme som nævnes 1644.  Hans bror Torjus bodde paa Homme i Søndeled.  Ole søn av samme navn gift med Margrethe Kristensdatter, en enke efter Knud Tolvsen Sunde i Gjerstad.  Hendes bror Nils Kristensen bodde på Lunde i Sannidal".

Litt påfyll: Knud Øysteinsens sønn Ole Knudsen d. 1604 skal ha bodd på Leiulvstad til sin død. Hans datter Anne giftet seg med den første Ole Olsen på Leiulvstad, som kom fra Olimstad. Ole eide 4 kalveskinn i Olimstad som han makeskiftet med Eivind Åsmundsen Olimstad, mot 4 kalveskinn i Leiulvstad i 1661. Eivinds gjenværende pant i Leiulvstad, 8 kalveskinn, ble senere innløst av Oles sønner Knud og Ole. Aslak var bror til Knud og Ole, men han døde allerede i 1647. I 1645 var Aslak bruker av det ene bruket på Leiulvstad, sammen med sin kone og en sønn. I 1647 var hans eiendom overtatt av hans enke og barn, og i 1650 var det enken Gunlaug som var som eier, mens Aslaks bror hjalp henne med driften. Gunlaug fikk etterhvert økonomiske problemer, og pantsatte sin eiendom til sin svoger Knud Steensen Næs. Pantet ble senere innløst av Gunlaugs svigerfar og hennes svogere Knud og Ole. Dette er altså Ole Olsen nr. 2. I 1666 og i 1670 var Ole eneeier på gården, men i 1673 hadde pengeutlåneren Gjert Falch overtatt 3 kalveskinn, og senere fikk han pant i hele gården. Det ble imidlertid kirken som overtok hans pant og eierskap, og fra 1689 var Ole kirkens bygslingsmann på Leiulvstad. I 1699 fremmet hans bror Knud odelssøksmål mot Oles enke for å overta gården, men han tapte saken. Ole Olsen nr. 3 var hans sønn. Han var eier og bruker av Leiulvstad i 1723. Han var også eier av 3 huder i Sunde i 1701, på sin kones vegne, som jeg mener het Magnhild Christensdatter - ikke Margrete. Det får holde for idag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for at du deler, Torbjørn. Noen kommentarer:

 

Vegårsheiboka utpeker en Leiulv Olsen Mo i Gjerstad som far til Anders Leiulvsen Mo og Takserås. Jeg har tidligere lagt ut at Leiulv skal ha giftet seg til Mo og flyttet dit. Hans far skal ha vært Ole Leiulvsen Leiulvstad g.m. en Øysteinsdatter, medarving til det såkalte "Øysteinsgodset" etter Øystein Jonsen. Om Ole Leiulvsen har jeg notert følgende: "I 1576 løste Ole ut de øvrige arvinger til Leiulvstad, hans farbrors sønn Steinar Halvorsen, og Aslak Aanonson som var gift med hans farbrors datter Berte (Agderbrev nr. 97). Samme året solgte han Leiulvstad til sin svoger Knud Øysteinsen. Ole var lagrettemann på Mo i Gjerstad i 1582". Det at han var lagrettemann på Mo er jo ikke noe bevis på at han bodde der, men det kan være en årsak til Tveitens fovirring.

 

Når du så sier at Jon Andersen skal ha hatt en datter Kari Jonsdatter g.m. Schøller, så vil jeg tro det er Skjellaug Tellevsen Lindtveit/Østre Næs det er snakk om, men hans Kari Jonsdatter f. ca. 1670 skal ha vært datter av Jon Torbjørnsen Ufsvatn. De fikk sønnene Tellev Skjellaugsen f. 1683 og Anders Skjellaugsen f. 1689, men jeg visste ikke de hadde arverett i Mo I Gjerstad. Om Anders g.m. Anne Salvesdatter og Johanne Eriksdatter: "Anders forlovet seg med Johanne i 1718, men de ble først gift i 1720. I 1723 var Anders en av 3 eiere på Råmundstad. Samme året hadde han også overtatt Rausandlia under Mjåvatn fra Knud Carlsen, som hadde pantsatt gården til ham for et lån på 128 riksdaler. Anders fikk ingen barn i sine 2 ekteskap, men han og Johanne tok til seg Salve Gundersen da han var vel 2 år gammel. Salve var en nevø av Anders første hustru Anne. I 1737 var Salve blitt 23 år gammel, og det året inngikk han en follaugsavtale med Anders og Johanne, gjengitt i Vegårsheiboka s. 688. Avtalen ble konfirmert av Kong Christian på Rosenborg slott i 1739".

 

Er ikke din 4. NN Gundersdatter identisk med din 2. Elisabeth Gundersdatter ?

 

Du skriver her at dokumentet fra 1576 sier at Steinar Halvorsen er farbrors sønn av Ole Leidulvsen. Det står ikke noe i 1576 dokumentet om at de er i familie, så dette må gå ut i sin helhet, hvis det ikke kan bevises gjennom noen andre dokument. Det kommer vel fra Tveiten dette også.

 

Nei, slik 1671-dokumentet blir presentert i skiftet etter Gjeruld Torbjørnsen, får jeg et bestemt inntrykk av at Knut Takserås må ha vært hans svigerfar - altså far til kona Toron Knudsdatter.  Jeg skal imidlertid lese skiftet på nytt.

 

Men det står faktisk ikke Toron her mener jeg, hvis det da ikke er dobbelt n på slutten. Jeg leser det som Torou.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver her at dokumentet fra 1576 sier at Steinar Halvorsen er farbrors sønn av Ole Leidulvsen. Det står ikke noe i 1576 dokumentet om at de er i familie, så dette må gå ut i sin helhet, hvis det ikke kan bevises gjennom noen andre dokument. Det kommer vel fra Tveiten dette også.

 

 

Men det står faktisk ikke Toron her mener jeg, hvis det da ikke er dobbelt n på slutten. Jeg leser det som Torou.

Det står nok helst Torov, men stavemåten av navn i så gamle dokumenter er jo et kapittel for seg  :)

Litt påfyll: Knud Øysteinsens sønn Ole Knudsen d. 1604 skal ha bodd på Leiulvstad til sin død. Hans datter Anne giftet seg med den første Ole Olsen på Leiulvstad, som kom fra Olimstad. Ole eide 4 kalveskinn i Olimstad som han makeskiftet med Eivind Åsmundsen Olimstad, mot 4 kalveskinn i Leiulvstad i 1661. Eivinds gjenværende pant i Leiulvstad, 8 kalveskinn, ble senere innløst av Oles sønner Knud og Ole. Aslak var bror til Knud og Ole, men han døde allerede i 1647. I 1645 var Aslak bruker av det ene bruket på Leiulvstad, sammen med sin kone og en sønn. I 1647 var hans eiendom overtatt av hans enke og barn, og i 1650 var det enken Gunlaug som var som eier, mens Aslaks bror hjalp henne med driften. Gunlaug fikk etterhvert økonomiske problemer, og pantsatte sin eiendom til sin svoger Knud Steensen Næs. Pantet ble senere innløst av Gunlaugs svigerfar og hennes svogere Knud og Ole. Dette er altså Ole Olsen nr. 2. I 1666 og i 1670 var Ole eneeier på gården, men i 1673 hadde pengeutlåneren Gjert Falch overtatt 3 kalveskinn, og senere fikk han pant i hele gården. Det ble imidlertid kirken som overtok hans pant og eierskap, og fra 1689 var Ole kirkens bygslingsmann på Leiulvstad. I 1699 fremmet hans bror Knud odelssøksmål mot Oles enke for å overta gården, men han tapte saken. Ole Olsen nr. 3 var hans sønn. Han var eier og bruker av Leiulvstad i 1723. Han var også eier av 3 huder i Sunde i 1701, på sin kones vegne, som jeg mener het Magnhild Christensdatter - ikke Margrete. Det får holde for idag..

 

Er dette fra Hallvard Tveiten, Helge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står nok helst Torov, men stavemåten av navn i så gamle dokumenter er jo et kapittel for seg  :)

 

 

Er dette fra Hallvard Tveiten, Helge?

Når det gjelder Torun, Torov, Torunn, Torou, eller Toron, så er det jo snakk om hvem sa navnet opprinnelig, hvordan oppfattet den som hørte det dette navnet, hvordan valgte han å skrive navnet, hvordan er det senere transkribert, og hvordan leser vi transkriberte versjoner av dette navnet idag. Det viktigste er vel om navnet hører naturlig hjemme i sammenhengen, hvis ikke kan man anta, eller rett og slett avskrive det som irrelevant. Det får bli opp til hver enkelt å vurdere.

 

Hvis dokumentet fra 1576 ikke gir opplysninger om slektsforbindelser må vi anta at disse forbindelsene er "tolket" inn av Tveiten eller andre, basert på det materiale de hadde tilgjengelig på den tiden.

 

Når du så spør om mine notater er fra Tveiten, Oddbjørn, så er Tveitens skriverier definitivt del av det, men de er også veiet opp mot Dypvågbøkene, Søndeledbøkene, Stamtavler av Lindstøl, Holtbøkene, osv., og som vi alle vet vil det ofte medføre opp til 3-4 forskjellige versjoner av de samme slektsforbindelser, med en variasjon av konklusjoner. Det er vel nettopp derfor vi arbeider med denne og lignende spørsmålstillinger.

 

Når Torbjørn ønsker å "filleriste" informasjonen omkring Takserås-folket så legger jeg ikke ut disse notatene som sannheter med mindre de er direkte knyttet til reelle dokumenter eller primærkilder, men snarere som mulige tips om hvorvidt slike kilder kan finnes. Det at disse bygdebokforfattere i det hele tatt refererer til noe (vanligvis uten å direkte referere til selve kilden), tilsier jo at en eller annen av dem har vært borte i en faktisk kilde i sin tid. Men det at de senere har kopiert hverandres opplysninger gjør det selvfølgelig ikke enklere å finne denne kilden.

 

So ist das Leben..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tveiten har vel tolket dokumentet fra 1576 som følger: Leiulv Leiulvsen var bror til Halvor Leiulvsen, og far til Ole Leiulvsen, og Halvor hadde datteren Berte g.m. Aslak Aanonsen, og han hadde sønnen Steinar. Dette formidler han omtrent slik:

 

"Halvor kunngjorde i 1576, sammen med sin svigersønn Aslak Aanonsen på datteren Bertes vegne, og sin sønn Steinar, at de hadde solgt alle sine rettigheter i Leiulvstad til Oluff Leiulvstad".

 

"Steinar og hans søster Berte er kjent fra Ole Leiulvsens innløsing av alt odelsgods i Leiulvstad gård i 1576, gjengitt i Vegårsheiboka s. 869 (Agderbrev s. 97). I et dokument datert 31/12-1567 på Skiftenes opplyses det at Steinar Halvorsen selger til sin verbror Åsulv Tallaksen en søsterpart i Froland og Espeland. Åsulv og Torborg, Steinars kone, var søsken, og Froland og Espeland var deres morsarv". Jeg kjenner ikke Åsulv og Torborgs foreldre.

 

"Aslak er antatt å være identisk med sønnen til Eldrid Gisletveit, som i 1606 satte opp en kontrakt mellom seg og sine 2 sønner, Aslak Gisletveit og Ole Ufsvatn, der deres rett til halve Ufsvatn ble stadfestet. Denne avtalen ble tatt frem 171 år senere av Gisletveits oppsittere Halvor og Klemet i en sak mot kjøpmann Anders Dedekam i Arendal, som hadde solgt 17,5 kalveskinn i Ufsvatn til Jon Sveinungsen. Aslak var oppsitter på Gisletveit fra 1610 til 1637, eier av 1 hud, som i 1624 økte til 2 huder. I tillegg eide han 0,5 hud i Ufsvatn. Aslak og Berte hadde også en eierdel i Leiulvstad, som de solgte til Ole Leiulvsen i 1576". Ved en anledning refererer Tveiten til Gunder Gisletveit når det gjelder Eldrids ektemann, ikke Aanon, for å øke forvirringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Når du så spør om mine notater er fra Tveiten, Oddbjørn, så er Tveitens skriverier definitivt del av det, men de er også veiet opp mot Dypvågbøkene, Søndeledbøkene, Stamtavler av Lindstøl, Holtbøkene, osv., og som vi alle vet vil det ofte medføre opp til 3-4 forskjellige versjoner av de samme slektsforbindelser, med en variasjon av konklusjoner. Det er vel nettopp derfor vi arbeider med denne og lignende spørsmålstillinger.

 

Når Torbjørn ønsker å "filleriste" informasjonen omkring Takserås-folket så legger jeg ikke ut disse notatene som sannheter med mindre de er direkte knyttet til reelle dokumenter eller primærkilder, men snarere som mulige tips om hvorvidt slike kilder kan finnes. Det at disse bygdebokforfattere i det hele tatt refererer til noe (vanligvis uten å direkte referere til selve kilden), tilsier jo at en eller annen av dem har vært borte i en faktisk kilde i sin tid. Men det at de senere har kopiert hverandres opplysninger gjør det selvfølgelig ikke enklere å finne denne kilden.

 

So ist das Leben..

 

Det jeg ser som hovedproblemet her, er at det er uhyre få kilder fra 1600-tallet (og særlig før 1660-årene) som kan si oss noe sikkert om hvordan de reelle slektsforbindelsene er.  De ulike skattelistene o.a. i lensregnskapene oppgir som oftest kun fornavn på en rekke menn, og så har ulike bygdebokforfattere (på mer eller mindre kvalifisert grunnlag) konstruert sammenhenger både horisontalt og vertikalt.  Dels har de også skrevet av etter hverandre, og "sannheter" er blitt etablert ved å bli gjentatt tilstrekkelig mange ganger.

 

Skifter er en god kilde, men det finnes uhyre få skiftebrev som er bevart i sin helhet før 1700-tallet.  I "vårt" område har vi også Agder-brevene, som gir en del relativt detaljerte opplysninger vedrørende enkelte gårder helt tilbake til slutten av 1500-tallet, men der er det ikke så sjelden man kan oppleve at navn og hele avsnitt er blitt feiltolket.  

 

Slik jeg ser det, er det derfor nødvendig å i utgangspunktet skrelle bort det meste av den delen av den overleverte tradisjonen det ikke finnes noe konkret kildegrunnlag for.  

 

Når det er sagt, er det selvsagt både nødvendig og relevant å prøve ut ulike hypoteser, men i den overleverte tradisjonen ser vi stadig at hypotese er bygget på hypotese til et genealogisk "byggverk" som er tuftet på sand.  Da kan det være nødvensig å rive hele "byggverket" og starte med en ny grunnmur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Når det er sagt, er det selvsagt både nødvendig og relevant å prøve ut ulike hypoteser, men i den overleverte tradisjonen ser vi stadig at hypotese er bygget på hypotese til et genealogisk "byggverk" som er tuftet på sand.  Da kan det være nødvensig å rive hele "byggverket" og starte med en ny grunnmur.

 

Et godt eksempel har vi jo her i tråden: Alis Jakobsdatter.  I (minst) et par generasjoner har det vært en etablert "sannhet" at hun var datter til en Jakob Takserås, og jeg har selv gått ut fra at det var korrekt.  Så viser det seg altså at hun kom fra Eiken i Vest-Agder, og her har ikke problemet vært mangel på kilder, men mangel på kildegransking.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et skifte her, hvor jeg sliter livet av meg for å skjønne hvem som er mor og far til hvem og hvem som er hva slags slektninger, bl.a. i ett gammel skifte det henvises til fra 1677, samt en del morbrødre osv pga masse overstrykinger og tekst i margen. Her nevnes bl.a. et par slektninger fra Takserås.

 

Kan noen av dere hjelpe meg å få ut essensen i slektsammenhengene her, både i første og i resten av skiftet.

 

http://arkivverket.no/URN:sk_read/51071/236/

 

Det skal altså være http kolon slash slash punktum no slash URN kolon sk  understrek  read slash osv.

 

Det er et skifte etter Vrål Aslaksen Landsverk i Gjerstad datert 26. januar 1697 i Aust-Agder fylke, Nedenes - 1824, Strengereid tinglag, skiftekonsepter 2 1697-1701, ingen sidetall dessverre.

 

 

TSK

Endret av Torbjørn Steen-Karlsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.