Takserås i Søndeled - et salig sammensurium

[Helge Berntsen]

"Spennende tanke, men noen Tor Mo i Gjerstad finnes ikke. Dog finnes Leidulv Toresen Mo som er en av mine forfedre. Så her basserer det seg kun på navnelikhet".

 

Leidulv Toresen Mo må jo ha hatt en far som het Tor eller Tore ?

 

Helge B.

[Helge Berntsen]

Inger Evensdatter og hennes første mann Gunder, som skal være en Knutsen Takserås, har barna: Gunder Birgitte, Jakob, Aksel (Asle), Siri.

Det var "bastant", Torbjørn. Sikker på at det ikke var noen til ?

 

Helge

[Oddbjørn Johannessen]

"Spennende tanke, men noen Tor Mo i Gjerstad finnes ikke. Dog finnes Leidulv Toresen Mo som er en av mine forfedre. Så her basserer det seg kun på navnelikhet".

 

Leidulv Toresen Mo må jo ha hatt en far som het Tor eller Tore ?

 

Helge B.

 

Det er fremdeles mye som svever litt i løse luften her.  Tvieten (som støtter seg bl.a. på Gustav Smiths opptegnelser) fører altså opp disse leddene under Takserås i sine oppsummerte slektstavler (jeg kan absolutt ikke gå god for noe av dette):

 

1. Leidulv Leidulvstad f. o. 1480.  Bonden på Leidulvstad.

 

2. Leidulv Leidulvsen Leidulvstad f.o. 1510.  G.m. gardjenta til Mo, Gjerstad.

 

3. Anders Leidulvsen Mo f.o. 1540 g.m. Marte Tengelsdatter Bjørvatn.

 

4a. Knut Andersen Mo Takserås f. 1584, kronskattar med fullt innløyst gård 1647, satt som 80-åring med gården 1664 med 30-årig eldste sønnen som medbrukar.  G.m. ei Romundstaddtr. (var 66 (65) år då yngste sønnen Herjus, som fekk Lia, føddes. Satt som 86-åring 1670 med heile eiga i gården (1 1/2 hud).

 

4b. Bjørn Andersen Takserås, hovedbrukar 1602-1617, eigde 1/2 hud i gården. Medbrukar 1645. Var leigl. 1637. Vidare stamfar på Østigard (Takserås).

 

4c. Ei Andersdtr. g.m. Jakob Torjussen Takserås. Brukte 1 skinn 1650, som er Bjelkåsen, leigde og dreiv 3 skinn (1/4 hud) 1661.

 

4d. Ola Andersen Takserås, d. trulig o. 1630.

 

4e. Jakob Andersen Takserås. Sitter med kvinne som medbrukar 1645.

 

4f. Gunnar Andersen Mo Romundstad f. 1570 d. 1710 med nåverande Norges høgst kjente oppnådde alder 140 år gml. Satt med si kvinne som medbrukar på Romundstad 1645.

 

4g. Ei Andersdtr. g.m. Tor -.

[Oddbjørn Johannessen]

"Spennende tanke, men noen Tor Mo i Gjerstad finnes ikke. Dog finnes Leidulv Toresen Mo som er en av mine forfedre. Så her basserer det seg kun på navnelikhet".

 

Leidulv Toresen Mo må jo ha hatt en far som het Tor eller Tore ?

 

Helge B.

 

Det var skifte på Mo i Gjerstad 23/6 1708 etter en Lars Thorsen Mo (g.m. Ragnhild Bjørnsdatter):

 

http://arkivverket.no/URN:sk_read/39940/2944/

Endret Mars 20, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Koppskatten 1645 - "Thaxeraas" (med forbehold om feillesninger):

 

Knud och hans quinnde och en dater, Jacop Och hans quinnde, Biøren och hans quinnde en dater, Noch Biørn Ibid: och hans quinnde, Knud och hans quinnde, en pige och en (hus?)quinnde, Noch Haaffuer och hans quinnde.

 

Kildeinformasjon: EA-5023/Rbq/L0035/0004/0001, Koppskatt olsok: 39 Råbyggelag, Nedenes len. Mandals len. Råbyggelag., Råbyggelag, 1645-, oppb: RA

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/10929/4/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20080812660873.jpg

 

 

I Skattematrikkelen 1647 er kun Knud oppført - både som bruker og eier av Takserås - og han "raader bøxelen".  Gården er da på 1 hud og rubrisert som ødegård.

 

Mo i Gjerstad i Skattematrikkelen 1647 (halvgård, 3 1/2 h):
Niels Mou eiger og brug(er) 2 huder 5 1/2 kal.

Thore Fougne eiger 7 1/2 kaldschd.

Prestenn 1/2 h.

 

Endret Mars 20, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Som du sier Oddbjørn, mye svever i luften, og Tveiten er kanskje ikke det beste utgangspunktet. Hyggelig at det er en Tore på Mo, og jeg undrer på hvordan han forholder seg til din Leidulv, Torbjørn ? At Haaffuer (Haaver) finnes på Takserås i 1645 er jo ikke noe bevis på at han er en Haaver Andersen. Vil heller tro han er Haaver Olsen (f. ca. 1608), sønn av Ole Herjussen Lia. Ellers er det jo store muligheter for å forveksle "gamle" Knud Andersen og hans sønn Knud Knudsen (f. ca. 1604). Men det går I riktig retning !

 

Helge

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg har også sett litt nærmere på 1660-tallets manntall (skannede utgaver av originalene).  Prestemanntallet mangler for Vegårshei, men to fogdemanntall er bevart - et datert 13. januar 1664 og et fra 26. desember 1665.  Det er ganske stor forskjell på hvilke opplysninger vi finner i disse to, og det er svært forvirrende.

 

Fogdemanntall 13/1 1664 - Taxeraas med Lien:

 

Anders Biørnssøn, 27 aar

Hoffuer, 40 aar.

 

Bøndersønner og Tienstedrenge:

Thengel Halffuerssøn, 20 aar

Thorgius Hoffuerssøn, 17 aar

Hoffuer Nielssøn, 14 aar

 

Fogdemanntall 26/12 1665 - Taxeraas med Lien:

 

Knud, 80 aar, brug. 3 1/5 2/10 gjsk.

Anders, 30 aar, brug. 1 2/10 gjsk.

Hoffuer, bruger det andet

 

Sønner:

Asle, 21 aar

Tengel, 20 aar (overstrøket - flyttet til rubrikken for "Knegte")

Torgius, 16 aar

 

Knegte:

Tengel Hoffuerss., 20 aar

 

Huusmænd:

Hoffuer, 54 aar

Biørn, 60 aar

Knud, 50 aar

[Oddbjørn Johannessen]

Som du sier Oddbjørn, mye svever i luften, og Tveiten er kanskje ikke det beste utgangspunktet. Hyggelig at det er en Tore på Mo, og jeg undrer på hvordan han forholder seg til din Leidulv, Torbjørn ? At Haaffuer (Haaver) finnes på Takserås i 1645 er jo ikke noe bevis på at han er en Haaver Andersen. Vil heller tro han er Haaver Olsen (f. ca. 1608), sønn av Ole Herjussen Lia. Ellers er det jo store muligheter for å forveksle "gamle" Knud Andersen og hans sønn Knud Knudsen (f. ca. 1604). Men det går I riktig retning !

 

Helge

 

Det er to Hoffuer på Takserås i 1660-årene - ingen av dem med oppgitt patronym:

 

1. Hoffuer, 40 år i 1664 (nevnt uten alder i 1665). Har (ser det ut til) sønnene Tengel og Torjus.

2. Hoffuer, 54 år i 1665.  Husmann.

 

I tillegg er en Hoffuer Nielssøn, 14 år, nevnt blant sønner og tjenestedrenger i 1664.

[Helge Berntsen]

Det er to Hoffuer på Takserås i 1660-årene - ingen av dem med oppgitt patronym:

 

1. Hoffuer, 40 år i 1664 (nevnt uten alder i 1665). Har (ser det ut til) sønnene Tengel og Torjus.

2. Hoffuer, 54 år i 1665.  Husmann.

 

I tillegg er en Hoffuer Nielssøn, 14 år, nevnt blant sønner og tjenestedrenger i 1664.

Lia var en plass under Takserås, skyldsatt til 1/4 hud. Haaver Olsen f. 1611 overtok farsgården på Lia fra 1637, og han var eier og bruker i 1664. Han skal ha vært gift med en Tengelsdatter (fra Homme ?), og det er derfor mer sannsynlig at sønnen Tengel er hans, og trolig også sønnen Torjus. Haaver Nilsen er ukjent for meg.

 

Helge

Endret Mars 20, 2016 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Lia var en plass under Takserås, skyldsatt til 1/4 hud. Haaver Olsen f. 1611 overtok farsgården på Lia fra 1637, og han var eier og bruker i 1664. Han skal ha vært gift med en Tengelsdatter (fra Homme ?), og det er derfor mer sannsynlig at sønnen Tengel er hans, og trolig også sønnen Torjus. Haaver Nilsen er ukjent for meg.

 

Helge

 

Men hva er kilden for at Haaver Olsen f. 1611 var eier og bruker av Lia i 1664?  Oppgitt alder på eieren og brukeren Haaver i 1664-manntallet er 40 år, noe som indikerer et fødselsår rundt 1624.  Han er også eier og bruker i 1665, og da nevnes altså en husmann Haaver i tillegg, og han er f. ca. 1611...

Endret Mars 20, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Flere biter i puslespillet:

 

Det var skifte på Romundstad i Vegårshei 18/7 1713 etter avdøde Jacob Gundersen.  Gjenlevende enke: Anne Salvesdatter.  Siden paret var barnløse, får vi interessante opplysninger om øvrig slekt.  Arvingene var Jacobs mor, Ingrid Evensdatter (kårkone) og barna til hans to brødre, som begge var døde:

 

1. Even Gundersen Takserås.  Barn: Gunder Evensen Takserås og Birgitte Evensdatter (g.m. Gunnar Tellevsen Rugnes).

 

2. Asle Gundersen Takserås (som var død tidligere samme år, altså i 1713 - og som jeg har tatt med skiftet etter tidligere i denne tråden). Barn: Gunder, Jørgen, Kari, Ingrid og Helje.

 

Det er ellers referert til skiftet etter Jacobs far, Gunder Knudsen Takserås, datert 7/7 1683 - og det blir opplyst at mora (Ingrid Evensdatter) hadde giftet seg på nytt som enke med Kittel Jonsen Romundstad.

 

Kittel Romundstad var det skifte etter 13/10 1704.

 

Så var det 2. gangs skifte etter Jacob Gundersen Romundstad 20/2 1714, antakelig fordi Jacobs enke, Anna Salvesdatter, i løpet av skifteprosessen hadde giftet seg på nytt med Anders Skjølløvsen.

[Helge Berntsen]

Skiftet 20/2-1714 ble holdt fordi 2 av arvingene forlangte nytt skifte året etter det første. De mente registreringen var mangelfull, og at blant annet 2 kalveskinn odelsgods i Takserås, og 6 kalveskkinn odelsgods i Råmundstad, på grunn av dette var kommet "på fremmede hender". Ifølge follaugsavtalen skulle Jakob bruke disse eiendommene så lenge han levde, men nå var godset gått over til enken Anne, som "var helt fremmed på gården, og senere gift igjen med en fremmed mann". De som fremsatte klagen var Jakobs brorsønn Gunnar Eivindsen, og søstermann Kittel Olsen, som begge sa seg villig til å overta follaugsavtalen med "dee tvende gamle folk og dennem forsørge" (ifølge Dypvågbøkene).

 

Skiftet etter Kittel Råmundstad som du refererer til var et oppgivelsesskifte, da de ga seg i follaug til hennes sønn Jakob, med de øvrige arvingers samtykke. Follaugsgodset var 3 kalveskinn i Olimstad, 1 kalveskinn i Simonstad, og 4 kalveskinn i Råmundstad.

 

"Kilden" for Lia-folket og Haaver Olsen er nok dessverre også Tveitens Vegårsheibok..

[Oddbjørn Johannessen]

Skiftet 20/2-1714 ble holdt fordi 2 av arvingene forlangte nytt skifte året etter det første. De mente registreringen var mangelfull, og at blant annet 2 kalveskinn odelsgods i Takserås, og 6 kalveskkinn odelsgods i Råmundstad, på grunn av dette var kommet "på fremmede hender". Ifølge follaugsavtalen skulle Jakob bruke disse eiendommene så lenge han levde, men nå var godset gått over til enken Anne, som "var helt fremmed på gården, og senere gift igjen med en fremmed mann". De som fremsatte klagen var Jakobs brorsønn Gunnar Eivindsen, og søstermann Kittel Olsen, som begge sa seg villig til å overta follaugsavtalen med "dee tvende gamle folk og dennem forsørge" (ifølge Dypvågbøkene).

 

Skiftet etter Kittel Råmundstad som du refererer til var et oppgivelsesskifte, da de ga seg i follaug til hennes sønn Jakob, med de øvrige arvingers samtykke. Follaugsgodset var 3 kalveskinn i Olimstad, 1 kalveskinn i Simonstad, og 4 kalveskinn i Råmundstad.

 

"Kilden" for Lia-folket og Haaver Olsen er nok dessverre også Tveitens Vegårsheibok..

 

OK.  Takk for utfyllende skiftekommentarer.

 

Når det gjelder Tveiten, så er det selvsagt ikke slik at alt han har skrevet er feil, men man kan ikke stole på ham.  Ikke sjelden tar han med personer i en barneflokk som hører hjemme helt andre steder - og han slår fast slektsforbindelser, som godt kan være riktige, men som det ikke er tilstrekkelig kildegrunnlag for å ta stilling til.

"Kilden" for Lia-folket og Haaver Olsen er nok dessverre også Tveitens Vegårsheibok..

 

Den eneste Haaver som kan passe til å være identisk med Haaver Olsen, er den 54 år gamle husmannen Hoffuer, som er nevnt 26/12 1665.  Men hvem er da den 40 år gamle eier og bruker med samme navn på Takserås i 1664 - og som også er nevnt i 1665?

Endret Mars 20, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Vi har også et Knut-problem.  I 1665 finner vi den 80 år gamle eier og bruker Knut (altså f. ca. 1585) på Takserås.  Samtidig finner vi også den 50 år gamle husmannen Knut på gården.  Blant sønnene er Asle, 21 år nevnt, og Tveiten hevder at hans patronym var Knutsen, at han var 30 år i 1664 - og sønn til Knut Andersen Takserås (f. 1584).

 

I Dypvågboka finner vi litt av det samme persongalleriet omtalt:  "I 1666 var Takserås delt mellom Knut T(akserås) og Asle Knutsen, den siste var 23 år gl.  Knut T. nevnes også i 1697" (muligens gift med Ingerid Aslesdatter).

 

Det er høyst tvilsomt om Knut (født ca. 1585) har vært far til Asle (født ca. 1644).  Kan han heller ha vært Asles farfar?

 

Det er ellers pussig at både Tveiten og forfatterne av Dypvågboka er så unøyaktige med referansene.  Asle er ikke nevnt i 1664 (Tveiten påstår det, og at han da var 30 år).  I 1665/1666 er han nevnt, og da er han 21 år - ikke 23, som det står i Dypvågboka.

[Helge Berntsen]

Vi har også et Knut-problem.  I 1665 finner vi den 80 år gamle eier og bruker Knut (altså f. ca. 1585) på Takserås.  Samtidig finner vi også den 50 år gamle husmannen Knut på gården.  Blant sønnene er Asle, 21 år nevnt, og Tveiten hevder at hans patronym var Knutsen, at han var 30 år i 1664 - og sønn til Knut Andersen Takserås (f. 1584).

 

I Dypvågboka finner vi litt av det samme persongalleriet omtalt:  "I 1666 var Takserås delt mellom Knut T(akserås) og Asle Knutsen, den siste var 23 år gl.  Knut T. nevnes også i 1697" (muligens gift med Ingerid Aslesdatter).

 

Det er høyst tvilsomt om Knut (født ca. 1585) har vært far til Asle (født ca. 1644).  Kan han heller ha vært Asles farfar?

 

Det er ellers pussig at både Tveiten og forfatterne av Dypvågboka er så unøyaktige med referansene.  Asle er ikke nevnt i 1664 (Tveiten påstår det, og at han da var 30 år).  I 1665/1666 er han nevnt, og da er han 21 år - ikke 23, som det står i Dypvågboka.

Uten å kunne dokumentere det mener jeg Asle f. 1644 er sønn til Knud Gundersen, og dermed sønnesønn til Gunder Knudsen Takserås. Knud f. ca. 1615 må være Knud Knudsen, sønn til Gunder Knudsens bror Knud.

 

Helge

Endret Mars 20, 2016 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Uten å kunne dokumentere det mener jeg Asle Knudsen f. 1644 er sønn til Knud Gundersen, altså bror til bl.a. Jakob Knudsen, og dermed sønnesønn til Gunder Knudsen Takserås.

 

Ja, vi sliter med mangel på kilder her.  Jeg fant nettopp et par pantedokumenter, datert 13. oktober 1707, vedrørende Takserås, som jeg bare så vidt har skummet gjennom:  Et pantsettelsesdokument og et overdragelsesdokument, så vidt jeg kan se.  Bondelensmann Torvild Pedersen Selås i Vegårshei har tydeligvis på dette tidspunkt eid 4 1/2 ksk i Takserås, som han pantsetter (og overdrar?) til Jacob Gundersen Romundstad og Gunder Evensen Takserås for skyldig gjeld.  Dette står nokså tydelig å lese i innledningen til det første dokumentet.

 

I det andre dokumentet "vitterliggjør" Torvild Pedersen Selås at det er snakk om jordegods som søsknene Even Gundersen Takserås og Ingerid Gundersdatter var "tilfaldne" etter sin "Sl. Fader" (jf. skiftebrevet etter ham, altså etter Gunder Knudsen Takserås) - og som Even og Ingerid hadde pantsatt til lensmannen "for 17 aar siden".

 

Kildeinformasjon: Protokollnummer: A4, Sted: Østre Råbyggelag sorenskriveri, Oppbevaringssted: SAK

Merknader: 

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20080408330169.jpg

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=17714&uid=ny&idx_side=-169

Endret Mars 20, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Uten å kunne dokumentere det mener jeg Asle f. 1644 er sønn til Knud Gundersen, og dermed sønnesønn til Gunder Knudsen Takserås. Knud f. ca. 1615 må være Knud Knudsen, sønn til Gunder Knudsens bror Knud.

 

Helge

 

Ikke for å være vanskelig, Helge, men i hvilke kilder er disse "Knud'ene" dokumentert (Knud Gundersen og Knud Knudsen)?  Jeg kan ikke huske å ha støtt på dem noe sted.

[Helge Berntsen]

Ja, vi sliter med mangel på kilder her.  Jeg fant nettopp et par pantedokumenter, datert 13. oktober 1707, vedrørende Takserås, som jeg bare så vidt har skummet gjennom:  Et pantsettelsesdokument og et overdragelsesdokument, så vidt jeg kan se.  Bondelensmann Torvild Pedersen Selås i Vegårshei har tydeligvis på dette tidspunkt eid 4 1/2 ksk i Takserås, som han pantsetter (og overdrar?) til Jacob Gundersen Romundstad og Gunder Evensen Takserås for skyldig gjeld.  Dette står nokså tydelig å lese i innledningen til det første dokumentet.

 

I det andre dokumentet "vitterliggjør" Torvild Pedersen Selås at det er snakk om jordegods som søsknene Even Gundersen Takserås og Ingerid Gundersdatter var "tilfaldne" etter sin "Sl. Fader" (jf. skiftebrevet etter ham, altså etter Gunder Knudsen Takserås) - og som Even og Ingerid hadde pantsatt til lensmannen "for 17 aar siden".

 

Kildeinformasjon: Protokollnummer: A4, Sted: Østre Råbyggelag sorenskriveri, Oppbevaringssted: SAK[/size]

Merknader: [/size]

Permanent bildelenke: [/size]http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20080408330169.jpg

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=17714&uid=ny&idx_side=-169[/size]

 

Jeg har korrigert innlegget om Asle og Knud, Oddbjørn. Vennligst slett det du kopierte. Gunder Knudsen flyttet til Råmundstad, men sønnen Asle kan jo ha holdt seg på Takserås.

 

Ellers skal jo Torvild Pedersens andre kone ha vært Kari Aslesdatter, datter av Asle Knudsen Takserås..

[Helge Berntsen]

Ikke for å være vanskelig, Helge, men i hvilke kilder er disse "Knud'ene" dokumentert (Knud Gundersen og Knud Knudsen)?  Jeg kan ikke huske å ha støtt på dem noe sted.

Som sagt, korrigert, men vi er fremdeles i Tveitens verden..

 

"I det andre dokumentet "vitterliggjør" Torvild Pedersen Selås at det er snakk om jordegods som søsknene Even Gundersen Takserås og Ingerid Gundersdatter var "tilfaldne" etter sin "Sl. Fader" (jf. skiftebrevet etter ham, altså etter Gunder Knudsen Takserås) - og som Even (Eivind) og Ingerid hadde pantsatt til lensmannen "for 17 aar siden".

 

Nettopp disse 2 savnet jeg i Torbjørns oversikt over Gunder Knudsens barn.

 

Helge

Endret Mars 20, 2016 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Merknader: [/size]

Permanent bildelenke: [/size]http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20080408330169.jpg

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=17714&uid=ny&idx_side=-169[/size]

 

Jeg har korrigert innlegget om Asle og Knud, Oddbjørn. Vennligst slett det du kopierte. Gunder Knudsen flyttet til Råmundstad, men sønnen Asle kan jo ha holdt seg på Takserås.

 

Ellers skal jo Torvild Pedersens andre kone ha vært Kari Aslesdatter, datter av Asle Knudsen Takserås..

 

Ja, Asle Gundersen må ha blitt boende på Takserås, siden det var skifte etter ham der i 1713. 

 

Det er vrient å forholde seg til den publiserte sekundærlitteraturen, siden Tveiten (o.a.) roter en del med generasjonene.

[Oddbjørn Johannessen]

Det sikreste vi kan si om Takserås på 1600-tallet, er at hovedbrukeren helt fra rundt 1620 og til etter 1665 var Knut (født ca. 1585) - men i realiteten kan vi vel ikke være sikre på patronymet.  Tveiten kaller ham altså Andersen, men det er grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved det. Han burde jo i så fall ha hatt en sønn med navnet - men det hadde han, meg bekjent, ikke.

Endret Mars 20, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Det sikreste vi kan si om Takserås på 1600-tallet, er at hovedbrukeren helt fra rundt 1620 og til etter 1665 var Knut (født ca. 1585) - men i realiteten kan vi vel ikke være sikre på patronymet.  Tveiten kaller ham altså Andersen, men det er grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved det. Han burde jo i så fall ha hatt en sønn med navnet - men det hadde han, meg bekjent, ikke.

Det er nok et fornuftig utgangspunkt, Oddbjørn. Kan vi få kartlagt Knuds etterkommere ville det være en stor fremgang. Det pussige var at når Tobjørn løftet dette problemet frem drev jeg akkurat og "repeterte" Lindstøls Stamtavler, og idag kommer jeg til Takserås..

[Helge Berntsen]

Lindstøl starter klokelig nok med Ole Jakobsen Takserås f. 1646. Innledningsvis refererer han imidlertid til skiftet du la ut fra 20/7-1713 i post 18, men han har lest det som Ole Gundersen og Helje Jørgensdatter med full barneflokk, noe som bidrar ytterligere til forvirringen omkring Takserås. Han tyder "barnas søskenbarn" til Tarald Bjørnsen Byholt, hvem nå det kan være.

 

Han har funnet Harald Takserås i en eller annen sammenheng i 1689, som trolig må være Harald Stiansen, noe som styrker hypotesen om at han var gift første gang med Gjellaug Knudsdatter.

 

Han har ført inn Jon Jakobsen og Kirsti Jakobsdatter som barnebarn av Ole Jakobsen, som jeg (og trolig Tveiten) har som barn av "en" Jakob Gundersen Takserås. Begge disse var gift med barn av Ole Nilsen Flaten. Jon Jakobssen fikk 6 kalveskinn i Selåsdalen i gave fra sin far, da han giftet seg som 18-åring med Mari fra Åmli. Han var imidlertid en dårlig økonom, og dessuten glad i drikk, så han måtte gå fra gården etter 8 år etter å ha kommet i gjeld til verkseier Aall. Eiendommen ble tiltransportert Jons svoger, lensmann Ole Flaten i 1764, på vegne av hans hustru Kirsti, mens Jon fikk en ny gård av sin far, nå på Valåsen.

Endret Mars 21, 2016 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Lindstøl starter klokelig nok med Ole Jakobsen Takserås f. 1646. Innledningsvis refererer han imidlertid til skiftet du la ut fra 20/7-1713 i post 18, men han har lest det som Ole Gundersen og Helje Jørgensdatter med full barneflokk, noe som bidrar ytterligere til forvirringen omkring Takserås. Han tyder "barnas søskenbarn" til Tarald Bjørnsen Byholt, hvem nå det kan være.

 

Han har funnet Harald Takserås i en eller annen sammenheng i 1689, som trolig må være Harald Stiansen, noe som styrker hypotesen om at han var gift første gang med Gjellaug Knudsdatter.

 

Ole Gundersen er en feillesning fra Lindstøls side - som er videreført i Dypvågbøkene.  Det står helt tydelig Asle Gundersen i skiftet.  Den eneste Tarald som er nevnt i dette skiftet, er Tharald Liødesøn Byholt, søskenbarn til barnas mor (altså til Helje Jørgensdatter) - som er verge for Jørgen Aslesen.

Det jeg la ut i post 18, var en lenke til skiftekortavskriften.  Her er originalskiftet - som begynner nederst på høyre side (fol. 116a):

 

Kildeinformasjon: Aust-Agder fylke, Østre Råbyggelag sorenskriveri, Skifteprotokoll 4 (SAK/1221-0016/H/Hc/L0004), 1712-1715, oppb: Statsarkivet i Kristiansand.

Merknader: Nytt register bak.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24352/119/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081020390410.jpg

Endret Mars 21, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Ole Gundersen er en feillesning fra Lindstøls side - som er videreført i Dypvågbøkene.  Det står helt tydelig Asle Gundersen i skiftet.  Det jeg la ut i post 18, var en lenke til skiftekortavskriften.  Her er originalskiftet - som begynner nederst på høyre side (fol. 116a):

 

Kildeinformasjon: Aust-Agder fylke, Østre Råbyggelag sorenskriveri, Skifteprotokoll 4 (SAK/1221-0016/H/Hc/L0004), 1712-1715, oppb: Statsarkivet i Kristiansand.

Merknader: Nytt register bak.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24352/119/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081020390410.jpg

Jeg har lagt til litt på mitt forrige innlegg..