Gå til innhold
Arkivverket
Ivar Moe

Artige og spesielle steds og gårdsnavn

Recommended Posts

Anfinn Bernaas

Dette er da ikkje det minste merkeleg.

 

Fit/fet, fiten/feten, fitjar/fetjar, fitjan(e)/fekjan(e) førekjem som stadnamn i ymse former over heile landet, og tyder fuktig grasmark, gjerne inntil eit vassdrag.

 

Det nærmaste her eg bur er Fekjan på Nesbru i Asker. Ved Lillestrøm ligg Fet, på Stord ligg Fitjar, i Kragerø ligg søppelplassen på Fikkjebakke osv., osv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar Moe

Hei Arnfinn

 

Nå var ikke dette eksempelet så merkelig, men ganske artig. Tipper de har skiftet navn på gården i nyere tid .

Det er nok mange ord og uttrykk som har forandret sin mening opp igjennom tidene, og det er vel en helt naturlig prosess i språkutviklingen.

 

Og feks, så har jo gårdsnavnet her være opphavet til den betydning det har idag -  som du nevner eng ved vann; vått, myrlendt gress, og det har da i sin opprinnelse en poetisk, kjærlig og nærmest lyrisk konnotasjon, så ingen grunn til å bli skremt av ordet nei.

 

 

Mvh

Ivar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar Moe

Men nå var meningen å smile litt over kuriøse stedsnavn, som sikkert de som bor der trives helt fint med.

Og da har jeg hørt feks.stedsnavnet  Tissvassklumptjønna, på radio en gang (sikkert ikke skrevet riktig) men som jeg synes var morsom.

 

Mvh

Ivar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

Tipper de har skiftet navn på gården i nyere tid.

 

[...]

 

Og feks, så har jo gårdsnavnet her være opphavet til den betydning det har idag -  som du nevner eng ved vann; vått, myrlendt gress, og det har da i sin opprinnelse en poetisk, kjærlig og nærmest lyrisk konnotasjon, så ingen grunn til å bli skremt av ordet nei.

 

Det er snakk om gnr 32 i nåværende Balestrand kommune. Navnet er ennå det samme, men det skrives normalt Feten, som også er slektsnavn. At navnet skrives slik, er kanskje først og fremst påvirkning fra danske skrivere opp gjennom tida. Uttalen på slutten av 1800-tallet var, ifølge Oluf Rygh, med i, men i vår tid har skrivemåte en tendens til å påvirke uttale, så uttalen er i dag er kanskje tilpasset skrivemåten.

 

Det blir ikke helt riktig å si at gårdsnavnet er opphavet til den betydningen ordet har "i dag". Det er selve grunnordet fit som er blitt brukt til å beskrive både steder i terrenget og "andre steder".

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olaf Larsen

I Hurdal gnr85 bnr32, Eidvoll lnr185 bruk 4 og under Røisi lnr 120a, b i Langset i Eidsvoll brukes navnet Ronken.

 

I Sør-Varanger i Finnmark i FT865 er det et sted som heter Klystervand. Jeg antar at trykket var på første stavelse, hvis ikke er det jo litt ekkelt...

Endret av Olaf Larsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne Lise Hovdal

Jeg har aner fra gården Sata i Ål på 1600-tallet :)

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hans Andersen

Og Langtvekk og Stusslistugua... det finnes mange flere rare navn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Harald Søren Storaker

I heimbygda mi, Eiken i Vest-Agder, har vi garden Eptefite. Det er det navnet som blir brukt i daglig tale. Men på papiret heiter det Eftefjell, og det er også brukt i bygdeboka. Garden er ei slette langs Lygnevannet, så det er ingen tvil om kva som er det språklig og historisk rette navnet.
Ellers er Feda, Fiddan og Fidja vanlige former av navnet på Sørlandskysten, og dei får lov å bli skreven slik dei skal.

 

Her i Lyngdal har vi garden Rassvæda, og O Rygh reknar det som et skjemtenavn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lene Benedicte Lauritzen

Min tipptipptippoldemor kom fra Rundtop i Hemsedal.  Hun er, tror jeg, den kuleste dama i slekta.  Hun rømte nemlig med en fattig kar som foreldrene absolutt ikke godkjente, og giftet seg med ham.  De endte med å klare seg riktig så bra.  De ryddet seg en gard og hun døde 91 år gammel, og han ble 85.  

 

Men altså Rundtop/Rundtup.  Jeg har ingen kunnskap verken om dialekten eller geografien i Hallingdal.  Men navnet skal visstnok være en beskrivelse av veien til garden, rundt og opp, og altså ikke en rund topp.

 

Ellers har jeg sans for stedsnavnet Rundtom, som finnes flere steder i landet. :)

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

I heimbygda mi, Eiken i Vest-Agder, har vi garden Eptefite. Det er det navnet som blir brukt i daglig tale. Men på papiret heiter det Eftefjell, og det er også brukt i bygdeboka. Garden er ei slette langs Lygnevannet, så det er ingen tvil om kva som er det språklig og historisk rette navnet.

 

 

Jeg har en viss fornemmelse av at det ikke er forstavelsen Epte- som gjør at dette gårdsnavnet nevnes i en tråd om artige og spesielle gårdsnavn - men den er vel så interessant som sisteleddet. Det norrøne ordet elptr eller alpt betyr svane, og vi finner det i mange gårds- og stedsnavn.

 

Oluf Rygh skriver om ordet på s.48-49 i forord- og innledningsbindet til verket Norske Gaardnavne:

Fra dette Ord stammer en stor Mængde Stedsnavne, der komme dels direkte af Fuglenavnet, dels af den udstrakte Anvendelse i Navne paa Elve og Indsøer. Det er ofte vanskeligt at sige, paa hvilken af disse to Maader det enkelte Navn er at forstaa; den sidste tør have mest for sig i de fleste Tilfælde. Som Elvenavn er Ordet vistnok ikke at opfatte om en af Svaner hyppigt besøgt Elv, men som beroende paa en Sammenligning af Elvens Løb med en Svanes Gliden over Vandfladen (jfr. flere andre Fuglenavne af Hunkjøn, der uden Forandring ere brugte som Elvenavn, tildels dog vistnok med Tanken paa Fuglens Stemme, som  H œ n a,  I g ð a,  K r á k a). I Nutidens Udtale af de herfra stammende Navne er Oprindelsen oftest ukjendelig uden nærmere Oplysning; man finder Formerne Alp- , Alt- , Art- , Eft- , Ekt- , Elt- , Emt- , Ept- , Ert- , Ett- , Oft- , Olt- , Ort- , Øft- , Økt- , Ørt- .

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar Moe

Det er sikkert riktig som du og Professor Oluf Rygh sier her, men den godeste professoren er litt omdiskutert i nyere tid.  Monopol på sannheten er aldri bra 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

Det er sikkert riktig som du og Professor Oluf Rygh sier her

 

 

Enig. Det er helt sikkert riktig det som Oluf Rygh skriver om forstavelsen elptr-/alpt- .
 
 
 
 

..den godeste professoren er litt omdiskutert i nyere tid.  Monopol på sannheten er aldri bra 

 

Derfor forstår jeg ikke helt relevansen av din kommentar i denne sammenhengen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anders Bakken

På Sør-Fron i Gudbrandsdalen fantes blant annet husmannsplassen Jeriko. Jeriko er vel brukt flere steder i landet så vidt jeg vet. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

 

Enig. Det er helt sikkert riktig det som Oluf Rygh skriver om forstavelsen elptr-/alpt- .
 
 
 
 

 

Derfor forstår jeg ikke helt relevansen av din kommentar i denne sammenhengen.

 

 

Eit par relevansar:

Oluf Rygh døde lenge før bindet om Vest-Agder vart skrive..... 

Bind 9 er "udgivne med tilføiede forklaringer af A. Kjær"

 

Sjølv om elptr-/alpt tyder svane (og dermed Oluf Rygh, i "Innledning", har rett i det), så er det ikkje utan vidare rett at alle førekomstar av

Alp- , Alt- , Art- , Eft- , Ekt- , Elt- , Emt- , Ept- , Ert- , Ett- , Oft- , Olt- , Ort- , Øft- , Økt- , Ørt-  også kjem av dette ordet,

slik A. Kjær, Karl Rygh og andre etterfølgjarar har lagt til grunn ("udentvivl") i bokverket dei skreiv under Olaf Rygh sitt namn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olaf Larsen

Her i Lyngdal har vi garden Rassvæda, og O Rygh reknar det som et skjemtenavn.

 

Det var merkelig, jeg tenkte med én gang på siste stavelsen som 'svæda', og antok at det var et svebruk med navn på en dialektform med samme betydelse som f.eks. sveen, svea, brenna, bråten, o.s.v.

 

Lene Benedicte nevner Rundtop/Rundtom, i Eidsvoll er det nok en plass med merkelig navn, Heisop. Jeg vet ikke om det var så bratt at ting måtte heises opp, eller om det er andre betydelser av navnet. Jeg mener det står i bygdebøkene, men jeg tror ikke det er brukt i tellinger.

Endret av Olaf Larsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
knut fasting

I Solør er det mye rart, for å nevne noe:

I Våler ligger gården Kåten, vegskiltet dit ble stjålet i ett sett så nå har visst vegvesenet gitt opp.

Så har man jo Dulpetorpet og Tasigtil på Finnskogen


 

Endret av knut fasting

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jarleif Nordheim

I Vestby har vi navn på småbruk/tidligere husmannsplasser som vel er stedsbeskrivende, eller som sier noe om en tidligere bebygger:

 

Gørra

Lastelaus

Vispomkring (her bodde han som reiste omkring og solgte visper - har sett dette også i Oslo og Borge i Østfold - sistnevnte også som Vispen)

Pusset

Contra (2 steder i Vestby, og begge steder hevdes det at Carl XII i 1716 ble stanset her - han måtte slå kontra - for meg høres det mest ut som en klasisk vandrehistorie)

Lureklo

Smellop

Romlepotten (navn etter militært trommeinstrument – kan også tenkes overført som «rumlende mage» og assosiasjoner mot sult)

Habollen/Haborn - trolig en forvanskning av Håbollen – som er brukt som navn på perioden mellom våronn og høyonn og stedet kan være etablert i en slik periode? Kan også tenkes oppkalling etter tyske Habelen?

 

Felles for disse er at mange i dag ikke skjønner at det er en historie bak navnene..

 

Med hilsen

Jarleif Nordheim, Vestby

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

Eit par relevansar:

Oluf Rygh døde lenge før bindet om Vest-Agder vart skrive..... 

Bind 9 er "udgivne med tilføiede forklaringer af A. Kjær"

 

 

 

Vel, helt relevant var ikke denne kommentaren, heller, for i mitt innlegg nevnte jeg ikke med ett eneste ord bindet om Vest-Agder i bokverket Norske Gaardnavne.

Mitt sitat om ordet elptr/alpt var fra verkets bind med "Forord og Indledning", utgitt i Kristiania 1898, og da var Oluf Rygh en mann på 65 år og fremdeles i live.

 

Så kan vi være enige om at hverken Oluf Rygh eller hans etterfølgere/arvtagere var ufeilbarlige, og om at mange av navneforklaringene i Norske Gaardnavne kan diskuteres. Oluf Rygh skriver da også i forordet til verket om problemene med navnetydninger og om mulighetene for feiltolkninger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Vel, helt relevant var ikke denne kommentaren, heller, for i mitt innlegg nevnte jeg ikke med ett eneste ord bindet om Vest-Agder i bokverket Norske Gaardnavne.

Mitt sitat om ordet elptr/alpt var fra verkets bind med "Forord og Indledning", utgitt i Kristiania 1898, og da var Oluf Rygh en mann på 65 år og fremdeles i live.

 

Så kan vi være enige om at hverken Oluf Rygh eller hans etterfølgere/arvtagere var ufeilbarlige, og om at mange av navneforklaringene i Norske Gaardnavne kan diskuteres. Oluf Rygh skriver da også i forordet til verket om problemene med navnetydninger og om mulighetene for feiltolkninger.

 

Vel... så feil kan ein ta....

- Korleis kunne eg tru at du hadde Vest-Agder-bindet i tankane?    Reint bortsett frå at du siterte og kommenterte eit innlegg som spesielt tok opp eit namn i Vest-Agder, der forklaringa Norske Gaardnavne konkret viser til innhaldet i det du siterte frå "Indledning" (rett nok indirekte

gjennom "Norske Elvenavne", som K.Rygh og A.Kjær ga ut i 1904 i O.Rygh sitt namn)....

 

Sjølv om Oluf Rygh kunne sjå problem med tolkingar, har ikkje etterfølgjarane gjeve mykje rom for tvil.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Harald Søren Storaker

Det var merkelig, jeg tenkte med én gang på siste stavelsen som 'svæda', og antok at det var et svebruk med navn på en dialektform med samme betydelse som f.eks. sveen, svea, brenna, bråten, o.s.v.

 

Rassvæda blei noen ganger skreven som Rasvatne.

Beliggenheten til denne garden passer til Rass-væda. Han ligger heilt i utkanten av mulig dyrkbar jord, opp mot det skrinne fjellet bak Skrelia (Lyngdals høgfjellsperle). Der er også vann og bekk der.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Thorsdalen

La meg tilby en rundreise i Flesberg kommune i Numedal med noen gårds- og plassnavn som kanskje kan passe inn i denne tråden:

Når det spørres om artige stedsnavn, må plassnavnet Arti (gnr. 94-5) med på listen. Bygdeboka tolker det som riktignok som Ard-teig, altså et jordstykke der en har brukt ard til jordbearbeiding.

I sørenden av kommunen finner vi navneparet Gråten (gnr. 133, bnr. 5, 6, 7 og 8) og Gleden/Glæa (gnr. 133-12) med noen hundre meters mellomrom. Sagnet skal ha det til at et barn falt i elven ved Gråten og ble reddet opp igjen ved Gleden, men det er nok bare noe folk har kokt i hop for å prøve å forklare navnene. Gråten er sikkert av gammelnorsk grjotr, som betyr stein, og er opphav bl.a. til vårt moderne norske ord gryte. Det er nok likevel en sammenheng mellom de to navnene, da en mener at Gleden er yngre en Gråten og laget som en motsetning til hvordan en da tolket det navnet.

En av Gråten-plassene (bnr. 5) har også navnet Reisopp. Det har vel neppe med oppreisning for noen som ha vært på gråten å gjøre? Et annet navn i samme gate er Strykopp (del av gnr. 146-3) der strømmen i elva, p.g.a. ei vik eller bakevje, stryker oppover igjen langs land et stykke, derav navnet på en plass som også har det mer trauste navnet Vika. Trolig er forklaringen noenlunde den samme også for Reisopp.

De var neppe helt toskete eller dustete de gamle som ga oss våre stedsnavn, noen en urettmessig kunne mistenke når det gjelder gårdsnavnet Toskje (gnr. 144). En del av elva går på dette stedet gjennom en trang kanal inn til en bredere og dypere evje som minnet navngiverne om en taske og følgelig ble kalt Taske-evja, og som gården igjen er oppkalt etter.

Heller ikke de som ga gården Dusterud (gnr. 67) navn kan ha hatt slike tendenser. Bygdeboka drøfter om navnet, som også fins i flere nabobygder, kan ha sammenheng med verbet å duste - som rett og slett betyr å leke. F.eks. kalles det dust når en danser til tralling, uten hjelp av musikkinstrumenter. Med denne bakgrunn antyder boka at navnet rett og slett kan bety lekeplass (kanskje rettere leikarplass e.l., min merknad), men skriver også at det er forhold som taler mot det. Navnet er kjent fra 1564, men er vel som mange andre gårdsnavn på -rud fra høymiddelalderen.

Flere steder i bygda fins plassnavnet Hølet, de fleste sammensatt, men også ett usammensatt. Dette er imidlertid ikke det offisielle navnet. I matrikkelen heter den eiendommen Berg, øvre (gnr. 116-4). Noe alternativt navn fins derimot ikke for Slambushølet. Navnet er ikke sikkert forklart, men det har vært gjettet på at det har noe med von Schlanbusch, en kjent gruveembetsmann på Kongsberg i tiden rundt 1700, å gjøre. Neppe med ham personlig, siden han hadde vært død i mange tiår da plassen ble ryddet, men kanskje heller som et skjemtefullt oppnavn på en senere person. Gruvearbeidermiljøet var kjent for sine mange oppnavn.

Et tidligere plassnavn som i hvert fall kommer fra et oppnavn er Spikkelerplassen - eller bare Spikkeler (del av gnr. 32-1). Det var oppnavnet til rydningsmannen - som på folkemunne var kjent for å være fæl til å "spikkelere" (spekulere på normalisert norsk).

Et navn jeg har "spikkelert" en del på er Trollerud (gnr. 149-1). Kan det være rett som Rygh skriver i Norske Gaardnavne at førsteleddet er troll, av den typen vi kjenner fra folkeeventyrene? I tilfelle kan bakgrunnen kanskje være et sagn om at det var et troll som var rydningsmann? En del av rud-gårdene har imidlertid førsteledd som har blitt tolket som oppnavn mer enn egentlige personnavn, så kanskje rydningsmannen hadde ord på seg for å være et troll? Noen vil sikkert også spekulere på om gårdsnavnet Trolsås (gnr. 132) - ikke så langt unna - kan ha samme opphav, men her er det nok forklaringen så enkel at det er mannsnavnet Torgils - gjennom kortformen Truls - som ligger til grunn.

Mange ville nok betakke seg for å ha adresse Skrømtehaugen og heller foretrekke det offisielle navnet Bruhagen (når del av gnr. 11-1). Navnet kommer av at folk mente at det spøkte på stedet, og det kan være én forklaring på at det ikke har vært registrert bosatte på plassen siden midten av 1800-tallet.

Snakk om troll og skrømt kan nok ha gitt en og annen fornemmelse av at enden var nær. Og for å gå fra fornemmelse til mer visshet kunne kanskje den for lengst nedlagte plassen Enden (under gnr. 34-1) anbefales. Navnet er enkelt å forklare, plassen lå i enden av markene til hovedgården.

Før en kommer til endes kan det være en ide å dra innom Huskestuen (gnr. 98-2). Navnet er belagt første gang i 1812 da presten prøvde seg på gjengi noen eksempler på bygdemålet. I en av replikkene forteller han om en Halvor som var reist på dans i Huske-Stugo. En vet ikke om det var presten som har funnet på navnet eller om det noen gang har vært dans der. Kanskje har presten ment at navnet og aktiviteten passet til hverandre?

Vil en ikke danse i Huske-Stugo, kan for noen Møte (gnr. 107-3) være et alternativ. Navnet er ganske nytt og heller ikke sikkert forklart. Det fortelles at en gang da lensmannen bodde i nærheten, holdt han møter her. For meg høres det ut som en typisk folkeetymologisk forklaring. Kanskje en heller skulle slå et slag for det opprinnelige navnet Stemningsmogen, et riktig stemningsfullt navn, avledet av hovedgården Stemning - også skrevet Stevning - men det er det ingen som har forsøkt forklart med lensmannens virke selv noen nok kan ha ment at han kunne komme med stevninger både i tide og utide.

Få vil vel være uenig med meg i at det fins nebbete personer i de fleste land - også i Sverige. Men jeg har aldri hverken opplevd eller hørt snakk om at det skulle være spesielle regionale forskjeller i så måte øst for Kjølen, noe gårdsnavnet Gautnebb (gnr. 75) kunne lede en til å tro. En gaut var i gammel tid en person fra Gautland, nåtidens Götaland, og har gitt opphav til vårt mannsnavn Gaute. Så i dette tilfelle er det vel heller en Gaute enn en gaut som et opphavet til navnet, og han var neppe særlig nebbete heller, da sisteleddet gjerne tolkes som et ord for en rundaktig kolle e.l.

To steder i bygda fins navnet Missunt (gnr. 112-2 og del av gnr. 149). I hvert fall i det siste tilfelle er det nok misunnelse som ligger til grunn for navnet. Denne plassen rakk aldri å bli gammel fordi den lå i et område der Kongsberg Sølvverk rådde for skogen, og Sølvverket protesterte mot anleggelsen av plassen slik at rydningsmannen måtte gå fra den, og så brant Sølvverket kulleved på bygningstømmeret. Ikke rart at folk mente at Sølvverkets misunte ham plassen.

Et navn som fins flere steder er Frågått (bl.a. gnr. 34-2). Det betyr ikke at noen har måttet gå fra gård og grunn, men at eiendommer har "gått fra" (er utskilt fra) en eldre og større eiendom. Jeg har likevel smilt godt når jeg har sett navnet skrevet Fraagodt på 1800-tallet. Da er det noen som ikke har skjønt bakgrunnen. Men det er kanskje like godt?

Når jeg er inne på hvordan navn til tider har blitt vridd og vrengt på, er 1700-tallsskrivemåtene Galaas og Galaasen m.f. for gårdsnavnet Gardås (gnr. 146) et godt eksempel. For en nordmann med et minimum av dialektkunnskap er det enkelte å utlede dette med at skriveren ikke forsto at uttale med tykk l kunne ha to ulike opphav - her av gammelnorsk rð. Men foreta en bokstavelig oversettelse av de eldre skrivemåtene til engelsk, og prøv så å forklare dette for en amerikaner med slektsnavn fra gården: "Mad Ridge??? - You must be mad yourself!"


mvh Dag

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar Moe

Jeg har vel nevnt denne tidligere, i tråden om spesielle navn, men synes den passer her også: 

FT 1875: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052245003708

Litt uheldig stedsnavn kanskje?  :wacko:

 

 

Hahaha, dette er den beste hittil , sammen med Vispomkring som kom fra Jarleif Nordheim   :)  og så må jo  selvfølgelig Kåten i Vålør også være med - Ref. Knut Fasting :)

 

 

Veldig selektivt ut fra min mening da. Vi burde gjerne lage en topp 10 liste med avstemming ?

 

Mvh Ivar

Endret av Ivar Moe

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.