Gå til innhold
Arkivverket

Artige og spesielle steds og gårdsnavn


Ivar Moe
 Del

Recommended Posts

Eit par relevansar:

Oluf Rygh døde lenge før bindet om Vest-Agder vart skrive..... 

Bind 9 er "udgivne med tilføiede forklaringer af A. Kjær"

 

Sjølv om elptr-/alpt tyder svane (og dermed Oluf Rygh, i "Innledning", har rett i det), så er det ikkje utan vidare rett at alle førekomstar av

Alp- , Alt- , Art- , Eft- , Ekt- , Elt- , Emt- , Ept- , Ert- , Ett- , Oft- , Olt- , Ort- , Øft- , Økt- , Ørt-  også kjem av dette ordet,

slik A. Kjær, Karl Rygh og andre etterfølgjarar har lagt til grunn ("udentvivl") i bokverket dei skreiv under Olaf Rygh sitt namn.

 

 

Takk til min navnebror Ivar.

 

Jeg har stor respekt for mennesker som ikke tar alt forgitt, men som evner å tenke selv og gjøre den nødvendige "research"

 

Mvh

Ivar

Endret av Ivar Moe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

La meg tilby en rundreise i Flesberg kommune i Numedal med noen gårds- og plassnavn som kanskje kan passe inn i denne tråden:

 

Når det spørres om artige stedsnavn, må plassnavnet Arti (gnr. 94-5) med på listen. Bygdeboka tolker det som riktignok som Ard-teig, altså et jordstykke der en har brukt ard til jordbearbeiding.

 

I sørenden av kommunen finner vi navneparet Gråten (gnr. 133, bnr. 5, 6, 7 og 8) og Gleden/Glæa (gnr. 133-12) med noen hundre meters mellomrom. Sagnet skal ha det til at et barn falt i elven ved Gråten og ble reddet opp igjen ved Gleden, men det er nok bare noe folk har kokt i hop for å prøve å forklare navnene. Gråten er sikkert av gammelnorsk grjotr, som betyr stein, og er opphav bl.a. til vårt moderne norske ord gryte. Det er nok likevel en sammenheng mellom de to navnene, da en mener at Gleden er yngre en Gråten og laget som en motsetning til hvordan en da tolket det navnet.

 

En av Gråten-plassene (bnr. 5) har også navnet Reisopp. Det har vel neppe med oppreisning for noen som ha vært på gråten å gjøre? Et annet navn i samme gate er Strykopp (del av gnr. 146-3) der strømmen i elva, p.g.a. ei vik eller bakevje, stryker oppover igjen langs land et stykke, derav navnet på en plass som også har det mer trauste navnet Vika. Trolig er forklaringen noenlunde den samme også for Reisopp.

 

De var neppe helt toskete eller dustete de gamle som ga oss våre stedsnavn, noen en urettmessig kunne mistenke når det gjelder gårdsnavnet Toskje (gnr. 144). En del av elva går på dette stedet gjennom en trang kanal inn til en bredere og dypere evje som minnet navngiverne om en taske og følgelig ble kalt Taske-evja, og som gården igjen er oppkalt etter.

 

Heller ikke de som ga gården Dusterud (gnr. 67) navn kan ha hatt slike tendenser. Bygdeboka drøfter om navnet, som også fins i flere nabobygder, kan ha sammenheng med verbet å duste - som rett og slett betyr å leke. F.eks. kalles det dust når en danser til tralling, uten hjelp av musikkinstrumenter. Med denne bakgrunn antyder boka at navnet rett og slett kan bety lekeplass (kanskje rettere leikarplass e.l., min merknad), men skriver også at det er forhold som taler mot det. Navnet er kjent fra 1564, men er vel som mange andre gårdsnavn på -rud fra høymiddelalderen.

 

Flere steder i bygda fins plassnavnet Hølet, de fleste sammensatt, men også ett usammensatt. Dette er imidlertid ikke det offisielle navnet. I matrikkelen heter den eiendommen Berg, øvre (gnr. 116-4). Noe alternativt navn fins derimot ikke for Slambushølet. Navnet er ikke sikkert forklart, men det har vært gjettet på at det har noe med von Schlanbusch, en kjent gruveembetsmann på Kongsberg i tiden rundt 1700, å gjøre. Neppe med ham personlig, siden han hadde vært død i mange tiår da plassen ble ryddet, men kanskje heller som et skjemtefullt oppnavn på en senere person. Gruvearbeidermiljøet var kjent for sine mange oppnavn.

 

Et tidligere plassnavn som i hvert fall kommer fra et oppnavn er Spikkelerplassen - eller bare Spikkeler (del av gnr. 32-1). Det var oppnavnet til rydningsmannen - som på folkemunne var kjent for å være fæl til å "spikkelere" (spekulere på normalisert norsk).

 

Et navn jeg har "spikkelert" en del på er Trollerud (gnr. 149-1). Kan det være rett som Rygh skriver i Norske Gaardnavne at førsteleddet er troll, av den typen vi kjenner fra folkeeventyrene? I tilfelle kan bakgrunnen kanskje være et sagn om at det var et troll som var rydningsmann? En del av rud-gårdene har imidlertid førsteledd som har blitt tolket som oppnavn mer enn egentlige personnavn, så kanskje rydningsmannen hadde ord på seg for å være et troll? Noen vil sikkert også spekulere på om gårdsnavnet Trolsås (gnr. 132) - ikke så langt unna - kan ha samme opphav, men her er det nok forklaringen så enkel at det er mannsnavnet Torgils - gjennom kortformen Truls - som ligger til grunn.

 

Mange ville nok betakke seg for å ha adresse Skrømtehaugen og heller foretrekke det offisielle navnet Bruhagen (når del av gnr. 11-1). Navnet kommer av at folk mente at det spøkte på stedet, og det kan være én forklaring på at det ikke har vært registrert bosatte på plassen siden midten av 1800-tallet.

 

Snakk om troll og skrømt kan nok ha gitt en og annen fornemmelse av at enden var nær. Og for å gå fra fornemmelse til mer visshet kunne kanskje den for lengst nedlagte plassen Enden (under gnr. 34-1) anbefales. Navnet er enkelt å forklare, plassen lå i enden av markene til hovedgården.

 

Før en kommer til endes kan det være en ide å dra innom Huskestuen (gnr. 98-2). Navnet er belagt første gang i 1812 da presten prøvde seg på gjengi noen eksempler på bygdemålet. I en av replikkene forteller han om en Halvor som var reist på dans i Huske-Stugo. En vet ikke om det var presten som har funnet på navnet eller om det noen gang har vært dans der. Kanskje har presten ment at navnet og aktiviteten passet til hverandre?

 

Vil en ikke danse i Huske-Stugo, kan for noen Møte (gnr. 107-3) være et alternativ. Navnet er ganske nytt og heller ikke sikkert forklart. Det fortelles at en gang da lensmannen bodde i nærheten, holdt han møter her. For meg høres det ut som en typisk folkeetymologisk forklaring. Kanskje en heller skulle slå et slag for det opprinnelige navnet Stemningsmogen, et riktig stemningsfullt navn, avledet av hovedgården Stemning - også skrevet Stevning - men det er det ingen som har forsøkt forklart med lensmannens virke selv noen nok kan ha ment at han kunne komme med stevninger både i tide og utide.

 

Få vil vel være uenig med meg i at det fins nebbete personer i de fleste land - også i Sverige. Men jeg har aldri hverken opplevd eller hørt snakk om at det skulle være spesielle regionale forskjeller i så måte øst for Kjølen, noe gårdsnavnet Gautnebb (gnr. 75) kunne lede en til å tro. En gaut var i gammel tid en person fra Gautland, nåtidens Götaland, og har gitt opphav til vårt mannsnavn Gaute. Så i dette tilfelle er det vel heller en Gaute enn en gaut som et opphavet til navnet, og han var neppe særlig nebbete heller, da sisteleddet gjerne tolkes som et ord for en rundaktig kolle e.l.

 

To steder i bygda fins navnet Missunt (gnr. 112-2 og del av gnr. 149). I hvert fall i det siste tilfelle er det nok misunnelse som ligger til grunn for navnet. Denne plassen rakk aldri å bli gammel fordi den lå i et område der Kongsberg Sølvverk rådde for skogen, og Sølvverket protesterte mot anleggelsen av plassen slik at rydningsmannen måtte gå fra den, og så brant Sølvverket kulleved på bygningstømmeret. Ikke rart at folk mente at Sølvverkets misunte ham plassen.

 

Et navn som fins flere steder er Frågått (bl.a. gnr. 34-2). Det betyr ikke at noen har måttet gå fra gård og grunn, men at eiendommer har "gått fra" (er utskilt fra) en eldre og større eiendom. Jeg har likevel smilt godt når jeg har sett navnet skrevet Fraagodt på 1800-tallet. Da er det noen som ikke har skjønt bakgrunnen. Men det er kanskje like godt?

 

Når jeg er inne på hvordan navn til tider har blitt vridd og vrengt på, er 1700-tallsskrivemåtene Galaas og Galaasen m.f. for gårdsnavnet Gardås (gnr. 146) et godt eksempel. For en nordmann med et minimum av dialektkunnskap er det enkelte å utlede dette med at skriveren ikke forsto at uttale med tykk l kunne ha to ulike opphav - her av gammelnorsk rð. Men foreta en bokstavelig oversettelse av de eldre skrivemåtene til engelsk, og prøv så å forklare dette for en amerikaner med slektsnavn fra gården: "Mad Ridge??? - You must be mad yourself!"

 

 

mvh Dag

 

 

Hei Dag

 

Dette var herlig opplysende

Herligt :)

 

Mvh

Ivar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dag:  Veldig gøy å lese!  Min mor vokste opp på gården Birkenes, området lå slik ved en sving i elven at stedet på kartet heter Rundto.  De unge slektningene i byen omtalte plassen som Rumpen, på gleip, men fikk da alltid beskjed om at nei, det rette var Rundto!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk til dere som satte pris på den guidede rundturen min i #24!
 
Da vil jeg bevege meg noen kilometer sørover til nordenden av Kongsberg der jeg finner et plassnavn jeg selv ikke har klart å tolke: Fusentass, i dag Stollveien 84 og 86 på Kongsberg. Før gatenavnet Stollveien ble innført ble den delen av gaten som går i bratt bakke opp fra inngangen til Underbergstollen forbi Fusentass og opp til Rundetjern kalt Fusentassbakken. Godkjent skrivemåte i dag er Futentasshttp://faktaark.statkart.no/SSRFakta/faktaarkfraobjektid?enhet=380789 Eiendommen kalles også Bryn.
 
Temaet er også tatt opp i en tidligere tråd uten at navnet har blitt forklart - der trådstarter lokaliserer navnet et par mil unna sin virkelige plassering: https://forum.arkivverket.no/topic/141475-56064-stedsnavn-rundt-kongsberg/
 
Navnet i formen Fusentass har jeg funnet kildebelagt fra 1731 da ei Marthe Olsdatter Fusentass hadde et "uekte" barn til dåpen på Kongsberg og måtte stå offentlig skrifte for det. Videre finner jeg at den daværende eieren og beboerens sønn i 1906 skrev Futentass i et privat brev. Han var født og oppvokst der.
 
I FT 1900 er adressen skrevet Fusentasbakken: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_by/gf01037108000478
og i FT 1910 Fusentastbakken: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_by/gf01036460004356 

 
Når jeg googler "Fusentass" kommer det opp svært få treff. Ett av dem er til en Pehr og en Nils Fusentass som levde i Visby på Gotland på slutten av 1600-tallet. De andre er litterære og synes å være avledninger av ordet fusentast som forklares slik i ulike oppslagsverk:

  • brushode, en som handler overilet
  • en brå, pågående, dumdristig person

Wictionary har denne etymologien: Trolig en sammensmelting av fus (ivrig, lysten av norrønt: fùss, som betydde brå, framfus, pågående, dumdristig) og fantast (fra gresk).

I en artikkel i det danske "Kristeligt Dagblad" nevnes at "Fusentast er et af de ord, som Dansk Sprognævn har nævnt på en liste over ord og begreber, som formentlig er på vej ud i ordglemslen."
http://www.kristeligt-dagblad.dk/bagsiden/nye-fusentaster

Her gis også en utvidet tolkning av ordets bakgrunn og betydning.

Googling av "Futentass" gir derimot bare treff som leder direkte til denne adressen, men uten at jeg finner noen forsøk på navneforklaring.

 
Mitt spørsmål er derfor om det er noen her i forumet som kjenner bakgrunnen for navnet Fusentass/Futentass og hvordan akkurat denne plassen fikk dette navnet?


La meg til slutt prøve meg på noen egne mulige veier til fortolkning. Det grunnleggende spørsmålet blir vel om det originale førsteledd er Fus eller Fut.
 
Hvis Fus er rett kan følgende forklaringer tenkes:

  • Fusentassbakken er svært bratt. Far har fortalt meg en historie fra sin barndom eller tidlige ungdom da han sto på ski ned denne bakken, og han skjønner fortsatt ikke hvordan han kom helskinnet fra det. Bakken ble mye brukt til tømmerkjøring med hest og slede. Dermed dannet det seg en hulvei med hardtrampet snø og is både i bunnen og på sidene - omtrent som en bobsleigh-bane - slik at det ikke var mulig å ha noen form for styring. Han måtte altså la det stå til og håpe på det beste. En kan kanskje ha ment at med en slik adkomst var plassen beboelig kun for riktige fusentaster i betydningen dumdristig.
  • I #24 nevnte jeg at gruvearbeidermiljøet på Kongsberg var kjent for sine ofte bitende tilnavn/oppnavn på personer, og at disse i noen tilfeller har blitt til plassnavn og andre stedsnavn. Det kan derfor godt tenkes at en person har blitt kalt "Fusentast" og så har den siste t-en blitt slipt bort slik at det har blitt til "Fusentass".
  • Alternativt kan en tenke seg en nylaging med "fus" og "tass" der fus også kan tolkes som først - jfr. når barn i lek "eller" om hvem som skal være fus, eller roper ut f.eks. "Fus være kobboi" når de leker cowboy og indianer.

Dersom det opprinnelige førsteleddet derimot er Fut, er det også mest nærliggende å tenke seg at opphavet er et tilnavn/oppnavn, men kanskje med en litt mer komplisert historie bak enn i de to foregående eksemplene.
 
Er det noen som vet?
 
 
mvh Dag

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der jeg vokste opp var det en ås som ble kalt Kjærringøfse, oppe på åskrona var ei lita myr som gikk under navnet Kjærringmyra, i den ene enden endte myra i ei lita v-formet "vik", med bergkanuser på begge sider. Her ville folkevittigheten ha det til at det het Kjærringskrævet. I bunnet av V-en var et lite vasshull som ble kalt Ællergøttæste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der jeg vokste opp var det en ås som ble kalt Kjærringøfse, oppe på åskrona var ei lita myr som gikk under navnet Kjærringmyra, i den ene enden endte myra i ei lita v-formet "vik", med bergkanuser på begge sider. Her ville folkevittigheten ha det til at det het Kjærringskrævet. I bunnet av V-en var et lite vasshull som ble kalt Ællergøttæste.

 

 

Hei Arild

 

Det er fornøyelig å høre/lese slike historier fra gamle dager, spesielt på stedets dialekt.  Håper virkelig de blir tatt vare på og skrevet ned i en bygdesoge etc,  også til fornøyelse og forundring for fremtidige generasjoner 

 

Mvh

Ivar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er to stadnamn som eg lenge har lurt på betydningen av:

 

Kuggjen (lokalt uttala med tydeleg o-lyd), ei lita øy under garden Batalden i Flora kommune, S. og Fj.

 

og

 

Rebnor, stadnamn i Austrheim i Nordhordaland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er mange navn som har begynt med noe bra, så har det gjerne gått over til noe dårlig, eller noe helt annet enn det som det opprinnelig var. Slik som for eksempel Tigerstaden, som gjerne av mange nå kalles for Tiggerstaden. Tigerstaden var jo noe Bjørnstjerne Bjørnson skrev om, og så har det også blitt satt ut mange skulpturer av tiger, og andre ting der (altså i Christiania/Oslo). Senere kom det til byen mange tiggere, og da var det lett å gi navnet en ekstra bokstav. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000006721648

 

Slik det er skrevet her, må en jo trekke litt på smilebåndet.  Men rart i grunnen så lite "underbuksehumor" som skal til for å "more" oss godt voksne folk?  Jaja.

 

Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Kristiansund i Kvernes, Ministerialbok nr. 572A04 (1784-1819), Fødte og døpte 1809, side 252. 
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2283&idx_id=2283&uid=ny&idx_side=-241
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050706031292.jpg

Endret av erling t endresen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000006721648

 

Slik det er skrevet her, må en jo trekke litt på smilebåndet.  Men rart i grunnen så lite "underbuksehumor" som skal til for å "more" oss godt voksne folk?  Jaja.

 

 

Noe som var vel så besynderlig her, var at sønnen står skrevet som John Larsen Erichsen - mens faren het Jon Olsen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er to stadnamn som eg lenge har lurt på betydningen av:

 

Kuggjen (lokalt uttala med tydeleg o-lyd), ei lita øy under garden Batalden i Flora kommune, S. og Fj.

 

og

 

Rebnor, stadnamn i Austrheim i Nordhordaland.

 

Slik forklares Rebnor i Norske Gaardnavne:

 

Rebnor. Udt. ré2bbnór. -- [Renør NRJ. II 504. Rymner

NRJ. III 460.] Rinnor 1563. Riinndnor 1567. Rebnnor 1610. Reffnnor

1611. Rebnore 1620. Rebnor 1667. Rembnor 1723.

 

*Rifnór?, af rif n., Rev, langstrakt Grund i Vand, og nór n., Sam-

menknibning af Fjord eller Vandløb (Indl. S. 69). Ogsaa O. R. har formodet

denne Oprindelse, men synes at være mest tilbøielig til at opfatte rif i den

ved Haus GN. 7 formodede Betydning: Rift, Revne. Gaarden ligger nær en

ganske trang Vaag, ved hvis Indløb der er store Grunder. Her paa Nordvest-

spidsen af Fosnøen ude imod Havet er Landet stærkt sønderrevet.  

 

(Så er det vel på sin plass å minne om innleggene litt tidligere i denne tråden der det uttrykkes en viss skepsis mot noen av Ryghs og hans etterfølgeres navneforklaringer.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel husmannsplassene som har fått de fleste rare navn - oftest karakteriserende navn "oppfunnet" av bygdefolket vil jeg anta. "Hølet" tror jeg er en gjenganger i flere bygdelag. De er jo også av rimelig ny dato, husmannsplassene ble først av et visst omfang på 1700-tallet, de fleste var ikke matrikulert. Dermed var plassnavnene utenfor offentlig kontroll lenge. Det artige er at flere av dem beholdt disse karakteriserende navnene da Jordloven ga oppsitterne rett til matrikulering (i 1928?).

 

Jeg synes at eldre gårdsnavn er vel så interessante når man etter hvert får kjennskap til navneutviklingene gjennom flere århundrer. For mange år siden var min daværende sjef på repetisjonsøvelse, og fortalte ved tilbakekomst at han hadde truffet en mann som var fra min morsfamilies dalføre - Hegra i Stjørdalen. Han kunne ikke huske hva han het, men det lød som knegging fra en hest, sa han. Jeg skjønte med en gang hvilket navn han mente: Hembre. Aslak Bolt kaller gården Hembrene - dvs allerede på 1400-tallet. Hembre har ingen tydelig kopling til hegramål (tror jeg), men er i følge Rygh en sammensetning av hamar (bergknaus) og vin (gressgang). Skal også finnes på bl.a.Voss, i Nærødalen og Siredalen, og i Inderøy. Hvorfor b-en i navnet er kommet, er litt rart, for etter Aslak Bolts tid, brukes navnet stort uten denne b-en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Ang # 37.

Dåpen fra ministerialboken,høyre side,1809,nr 3
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050706031292.jpg

 

 

 

Ja, din lenke peker til den samme siden som lenken i innlegg 36. 

 

 

 

 

Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Kristiansund i Kvernes, Ministerialbok nr. 572A04 (1784-1819), Fødte og døpte 1809, side 252. 
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2283&idx_id=2283&uid=ny&idx_side=-241
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050706031292.jpg

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Hurdal gnr85 bnr32, Eidvoll lnr185 bruk 4 og under Røisi lnr 120a, b i Langset i Eidsvoll brukes navnet Ronken.

 

I Sør-Varanger i Finnmark i FT865 er det et sted som heter Klystervand. Jeg antar at trykket var på første stavelse, hvis ikke er det jo litt ekkelt...

 

Hei, Olaf -

Ronken-navnet har trolig sin forklaring ut fra terrengformasjoner på stedet der det ligger. Norrønt har "runken" som btyr rynket eller skrukket. Det svenske verbet "runken" har meningen "slynge seg i buktninger" .

Ronken ligger i Nynabben, og terrenget der er nettopp både rynket og skrukket med buktninger - det vi vil si er ulendt terreng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan også ha sammenheng med finsk innvandring, foreslås det her på Fennia.nu: http://www.fennia.nu/index.php/item/250-skogfinsk-genealogi-i-norge

.

 

. Skogfinsk Genealogi i Norge (Artikler) " ... og Ronken i Hurdalen er stedsnavn som vitner om et mulig tidlig nærvær av slektene Porkka, Hiiroinen og Ronkainen på disse stedene. Det ville være interessant å undersøke kildene tilknyttet disse stedene ..." Opprettet den 01 mai 2014

Endret av Anne-Lise Hansen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Runken -  Grunne i sjø, Lillesand i Aust-Agder.

 

Kukkeluren - Nes i sjøen i Sogn og Fjordane.

 

 

Navneforsker og Statens navnekonsulent for Midt-Norge, Eli Johanne Ellingsve, forteller at de fleste gamle stedsnavn sier noe om stedene de viser til.

– For eksempel hvordan det ser ut eller ble brukt. Det kan også fortelle noe om ting som har skjedd på det aktuelle stedet, eller om gamle eiendomsforhold.

 

Og her en Limerick av Oddvar Øyangen :)

 

Hurdal har Skrukkelia, Driterstubben og Ronken
og mens Nannestad har Kneppefeltet og Sjonken
kjører Eidsvoll de andre lett
bortsett fra Myggfitta i Fet
med Merra om Kattrasshølet og Møkkarenna på dunken.

 

Du drar til Driterstubben hvis du har hast
og kan i Møkkarenna bli kvitt din ballast.
Tenk Myggfitta er våtmark
og Merra en båtpark
og Kattrasshølet et sted for kafferast

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.