Gå til innhold
Arkivverket
Astrid Kaardal Halleraker

Kong. bevilling vielse søskenbarn, Bremnes Bømlo HRD 1780-årene

Recommended Posts

Astrid Kaardal Halleraker

Lars Jakobson Særstein (Stølo) Bremnes Bømlo 1765-1802
og Marta Karlsdtr. Urong Bremnes Bømlo 1759-1800
vielse 22-8-1784

Kilde:
Ministerialbok for Finnås prestegjeld 1765-1803, søkbar.

var 1/2-søskenbarn, dvs. Lars sin mor var halvsøster til Martas far. De har en
bestemor felles. Var dette ekteskap i et forbudt ledd, vet noen det.
-----------------------------------------------------------------------------
Hvilke kilder vil opplyse om de hadde kongelig bevilling. Det som finnes av kilder for Bømlo i denne perioden er

folketellinger, kirkebøker, skifteregistre og pantebøker. Men tingbok er vel rette sted å lete, er det noen her som vet hvor/hva det er.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

var 1/2-søskenbarn, dvs. Lars sin mor var halvsøster til Martas far. De har en

bestemor felles. Var dette ekteskap i et forbudt ledd, vet noen det.

-----------------------------------------------------------------------------

Hvilke kilder vil opplyse om de hadde kongelig bevilling. Det som finnes av kilder for Bømlo i denne perioden er

folketellinger, kirkebøker, skifteregistre og pantebøker. Men tingbok er vel rette sted å lete, er det noen her som vet hvor/hva det er.

Ja, det var "forbodne ledd". 

 

Dersom det ikkje står i kyrkjeboka (det var ikkje alle prestar som noterte det), skal det finnast gjenpart av kongelege løyve i

eit arkiv som finst som mikrofilm på Riksarkivet.

Tingboka vil neppe seie noko om dette.

 

I dette tilfellet står det ikkje noko om kongeleg løyve i kyrkjenboka,

ved truloving 17.juni eller vigsel 22.aug http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8819&idx_id=8819&uid=ny&idx_side=-59

Endret av Ivar S. Ertesvåg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Kaardal Halleraker

Jeg forstår, det pleier å stå oppført i kirkeboken. Bygdeboken omtaler det heller ikke, i dette tilfellet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Bygdeboka stør seg vel på kyrkjeboka, så ho gjev neppe noko ny informasjon om dette.

Av 902 par i den dataregistrerte kyrkjeboka, er det to der det er nemnt "bevilling" i merknadsfeltet.

 

Det var rimelegvis ein del fleire enn dette; og i så fall har presten lete vere å notere for ein del.

Dersom slektskapen er rett, ville dette nok vore kjendt i bygda og for presten, så dei hadde ikkje fått gifte seg utan løyvet (og ei høveleg innbetaling til næraste hospital).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Marie Skålnes

Ekteskapsløyve Bergen stift 1717 1804 finn me i det gamle digitalarkivet. Der er berre ein søknad frå Findaas i 1784, og det er ikkje desse folka.

Får ikkje lagt ut link.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Lenkja (til "nye" digitalarkivet")

http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/sok/40/100490?fornavn=&etternavn=&gard=&stilling_stand=&kjonn=&prgjeld=Fin*&dato=&page=2

 

Det er ca. 60 par frå Finnås som  har fått løyve i den tida kyrkjeboka gjeld for. Av desse er altså to løyve noterte i kyrkjeboka.

 

Spørsmålet er om alle løyva for Bergens stift er med i databasen  (dvs.  om alle gjekk vegen om bipen i Bergen, om alle kopiane er tekne vare på, og om opplysningar og registrering er nøyaktige nok til at vi finn alle).

Av dei to som er noterte i kyrkjeboka, finn eg berre det eine paret i bisperegisteret.

Endret av Ivar S. Ertesvåg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Kaardal Halleraker

Dette er godt å ha, mye bedre med en link enn å måtte oppsøke Riksarkivet. Jeg har bokmerket denne kilden, i tilfelle flere slike vielser i "forbudte" ledd skulle dukke opp.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jon Erik Berg-Hansen

Ja, det var "forbodne ledd". 

 

Dersom det ikkje står i kyrkjeboka (det var ikkje alle prestar som noterte det), skal det finnast gjenpart av kongelege løyve i

eit arkiv som finst som mikrofilm på Riksarkivet.

Tingboka vil neppe seie noko om dette.

 

I dette tilfellet står det ikkje noko om kongeleg løyve i kyrkjenboka,

ved truloving 17.juni eller vigsel 22.aug http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8819&idx_id=8819&uid=ny&idx_side=-59

 

I (") Skriver du:

 

gjenpart av kongelege løyve i

eit arkiv som finst som mikrofilm på Riksarkivet.

 

Vet du denne filmingen gjelder for hele landet - og for hvilket tidsrom?

 

Jon Erik

 

 

I en annen sak har jeg fått følgende svar:

 

 

Det ser ut til at i perioden 1855–1920 var det Justisdepartementet, 1. sivilkontor som behandlet ekteskapsbevillinger. Dette er materiale som er ved Riksarkivet. Du kan forhøre deg med dem om fritagelse for lysning også ble behandlet ved 1. sivilkontor.

 

Vennlig hilsen

Statsarkivet i Kongsberg

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

I (") Skriver du:

 

gjenpart av kongelege løyve i

eit arkiv som finst som mikrofilm på Riksarkivet.

 

Vet du denne filmingen gjelder for hele landet - og for hvilket tidsrom?

 

Etter minnet ... mikrofilmen i Riksarkivet skal vere frå arkivet etter Danske Kanselli (altså "regjeringskontoret").

Dersom eg hugsar rett, vil det vere kongen sin kopi av løyvet. Då er det rimeleg at det gjeld heile landet, og at det iallfall er før 1814. (Spørsmålet i dette emnet galdt eit tilfelle frå 1784.)

Eg har notert at forbodet mot ekteskap mellom syskenborn og tremenningar vart oppheva av ei forordning 3.4 1771 og så

gjeninført ved forordning 14.12.1774. Det vart endeleg oppheva ved ei kongeleg forordning  23/5 1800.

Etter 1800 vil det vere færre løyve å finne, sidan det var færre som hadde bruk for det. (Det galdt vel framleis løyve til vigsel utan lysing, vigsel utanfor kyrkja - gjerne i heimen, m.m.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Kaardal Halleraker

Med det samme vi er inne på dette, vet dere om det finnes en søkbar database for Rogaland også. Det er et ektepar Hans Pederson Fuglestad Ogna Hå (1765- ) og Siri Omundsdtr Eikeland på Heia Bjerkreim (1772- ) viet i Ogna antagelig, eller kanskje helst Bjerkreim. Kongelig bevilling 1798, men jeg skulle gjerne likt å vite hvorfor.

 

Kilde: Bjerkreimboka III, folio 1846 PDF 370

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042348050

 

Jeg har gransket forfedrene uten å finne forbudte ledd, så kanskje de fikk bevilling for å holde vielsen hjemme, det er en gjetning.

 

AKH

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ola Teige

Kongebrev av denne typen ble før 1814 utstedt gjennom Danske kanselli, regjeringskontoret i København med ansvar for justis-, kirke- og andre innenrikssaker.

Alle kongebrev ble ført inn i egne protokoller. Det fantes to ulike rekker, Registre for åpne kongebrev og Tegnelser for kongebrev til embetsmenn og andre spesifikke mottagere. Disse protokollene er visstnok scannet og vil bli lagt ut på Digitalarkivet forhåpentligvis snart.

 

Det står litt mer her: http://dokumenteneforteller.tumblr.com/post/62402973466/enevelde

 

Du skal altså se i serien Norske registre for 1784. Foreløpig må du til Sognsvann.

 

Det finnes også noe som heter Norske innlegg i Danske kansellis arkiv. Det er innleggene, dvs. søknader, innstillinger og andre sakspapirer til kongebrevene. De er arkivert etter datoen for deg kongebrevet.

Endret av Ola Teige

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Kaardal Halleraker

Neivel, Sognsvann er ikke aktuelt, men kanskje de skannede kommer på nettet om ikke så altfor mange år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Inge Nygård

I tilfellet med paret Hans Pedersen og Siri Omundsdtr. står det for så vidt både i kyrkjeboka og i bygdeboka kvifor paret fekk kongeløyve, det var snakk om "tilladelse til vielse uden forudgående trolovelse og lysning":

SAST, Helleland sokneprestkontor, Ministerialbok nr. A 3 /2, 1791-1817, s. 234-235
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070618630293
 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Kaardal Halleraker

Glimrende, her står det:

1798 Birkrim Sogn

Uden foregaaend trolovelse
og lysning af Prædikstolen
er etter Kongl. allernaaadigst
Tilladelse af 18 mai dette
aar Hans Pedersen Fuglestad
og pige Siri Omundsdatter Egeland
ved Birkrim ægteviede

den 24. Juni

-------------------------------------------------------------------------------------------

Det hastet med denne vielsen kan det virke som, men inngifte er det ikke.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Tilladelse af 18 mai

 

 

den 24. Juni

-------------------------------------------------------------------------------------------

Det hastet med denne vielsen kan det virke som, men inngifte er det ikke.

 

Hastverk kan ikkje vere grunnen.

Den vanlege prosedyren var truloving (kva dag som helst) og så lysing frå preikestolen tre preikedagar,

og så kunne ein halde vigsla (kva dag som helst - men ofte på ein preikedag - som i dette tilfellet.).

Mellom 18 mai og 24 juni 1798 var det 6 preikedagar (inkl. 2. pinsedag; men ikkje inkludert 24. juni).

Reknar vi med at oversending og handsaming av søknaden tok meir enn ei veke, vert det minst to til

(inkl. kr. himmelfart); med to veker vert det fire (inkl. bededagen).

 

Dersom det var hastverk, ville det vere raskare å følgje den vanlege framgangsmåten.

 

Andre grunnar kan vere at det auka/bidro til den sosiale statusen....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag T. Hoelseth

Etter minnet ... mikrofilmen i Riksarkivet skal vere frå arkivet etter Danske Kanselli (altså "regjeringskontoret").

Dersom eg hugsar rett, vil det vere kongen sin kopi av løyvet. Då er det rimeleg at det gjeld heile landet, og at det iallfall er før 1814. (Spørsmålet i dette emnet galdt eit tilfelle frå 1784.)

Eg har notert at forbodet mot ekteskap mellom syskenborn og tremenningar vart oppheva av ei forordning 3.4 1771 og så

gjeninført ved forordning 14.12.1774. Det vart endeleg oppheva ved ei kongeleg forordning  23/5 1800.

Etter 1800 vil det vere færre løyve å finne, sidan det var færre som hadde bruk for det. (Det galdt vel framleis løyve til vigsel utan lysing, vigsel utanfor kyrkja - gjerne i heimen, m.m.)

Forordning 14. desember 1775. 

 

Jf, ekteskapsloven 1918 § 81.

 

Opphevelsen av krav om bevilling i 1775-forordningen:

 

Forordning a23. mai 1800.
 
Forordningens tredje ledd nr. I første og annet punktum:
 [...] De Tilfælde, i hvilke Bevillinger bortfalde, som ufornødne:
I) Ægteskaber imellem Beslægtede og Besvogrede, i de Grader, som Fr.
14 Dec. 1775, 2 § erklærer at være tilladelige, maae herefter indgaaes
uden at de Vedkommende dertil behøve at søge Bevillinger. Derimod skal
Ægteskaber være aldeles forbudne i enhver Grad af Slægtskab eller
Svogerskab i op- og nedstigende lige Linie, saavelsom den første Grad
i Sidelinie; efterdi Sammenleie imellem saadanne Personer er Blodskam,
og en Forbrydelse, som drager Livsstraf efter sig.

 

 

DTH

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Kaardal Halleraker

Kan du forklare dette siste på vanlig dagligtale, hva du vil poengtere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag T. Hoelseth

Det var først og fremst ment som en liten korreksjon til Ertesvågs henvisning (det skal være 1775, ikke 1774). Sitatet forteller bare hva som ble endret ved 1800-forordningen. Hensikten var ikke å poengtere noe utover det.

 

DTH 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Forordning 14. desember 1775. 

 

 

 

Dag har naturlegvis rett.... kvar det 4-talet kom frå er eit mysterium, sidan det står 1775 i notata mine.

Teksten finn vi m.a. her (frå midt på sida): http://www.nb.no/nbsok/nb/aca8997eca76ee2885ef42a841219732?index=12#43

 

3.apr 1771: http://www.nb.no/nbsok/nb/aca8997eca76ee2885ef42a841219732?index=12#10

27.des 1770: http://www.nb.no/nbsok/nb/77e269d40782d2a739b91df11b558ced?index=22#733

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.