Anette S. Clausen

Problemer med skannede kirkebøker - ny løsning fungerer fint!

77 innlegg i emnet

Mitt første forsøk ble ikke direkte vellykket! Fant ikke noen tast som kunne bringe meg tilbake fra en valgt kirkebok tilbake til søkeskjemaet - hvor i all verden befant den seg hen? Er det Explorer som tuller med meg eller? 

 

Inntil vi får skrevet ferdig veiledning om dette, kan du lese blogginnlegget som omhandler dette temaet: http://blogg.digitalarkivet.no/post/142350028490/navigering-fra-bildevisning-til-s%C3%B8keskjema-og

 

Der er det også en video som demonstrerer hvordan du gjøre det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Den aller enkleste måten å kopiere til utklippstavlen er å bruke hurtigtasten "k".

 

Nå håper jeg ikke at det nye programmet blir så detaljert (komplisert)  at menig mann fullstendig "går seg bort."

 

En gang i tiden jobbet jeg med programmerere (RPG). Det hendte ofte at programmerer og bruker ikke var helt "i samme gate."

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Inntil vi får skrevet ferdig veiledning om dette, kan du lese blogginnlegget som omhandler dette temaet: http://blogg.digitalarkivet.no/post/142350028490/navigering-fra-bildevisning-til-s%C3%B8keskjema-og

 

Der er det også en video som demonstrerer hvordan du gjøre det.

 

Denne videoen fikk jeg ikke se faktisk. Fikk feilmelding om at "noe gikk galt". Jeg har forstått at det kan skyldes cookies, og at det bør ryddes opp i disse??

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet (endret)

Anette S. Clausen sier i #38
'Innlogging trenger du kun hvis du skal lage pdf.'

Hvorfor?
Er det da passordet man bruker for å kunne skrive innlegg på forumet?

Er det flere ting som betinger at du er innlogget for å få full nytte av skanna kilder med alle linker og bilder til nettet?

Kunne ikke se at dette står noe klart sted, ref. oversiktene fra Anne-Lise som jo i seg selv referer til sider på DA.

Muligens er det behov for noe bedre generell startside. Jeg snakker ikke om bloggen, men noe bedre og konkret. :(

Endret av Otto Jørgensen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Denne videoen fikk jeg ikke se faktisk. Fikk feilmelding om at "noe gikk galt". Jeg har forstått at det kan skyldes cookies, og at det bør ryddes opp i disse??

 

Du kan prøve videoen direkte på Youtube: https://www.youtube.com/watch?v=OTZQmgYoTz0

 

Hvis problemet fortsetter kan du evt. prøve en annen nettleser. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet (endret)

(...)

Er det da passordet man bruker for å kunne skrive innlegg på forumet?

 

Ja.

Endret av Torbjørn Igelkjøn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Anette S. Clausen sier i #38

'Innlogging trenger du kun hvis du skal lage pdf.'

 

Hvorfor?

Er det da passordet man bruker for å kunne skrive innlegg på forumet?

 

Ja, det er samme passordet som i forumet. Det er flere grunner til at du må være innlogget. Det er nå mulig å sette sammen hefter bestående av inntil 100 sider. Dette kan gjøres på tvers av kilder og søkeinnganger. Generering av slike hefter skjer i bakgrunnen, fordi det er en relativt tung operasjon. Du får en lenke som du laster ned pdf-heftet på, og du kan også sende lenken på epost til en annen mottaker. Dette er funksjonalitet som har vært savnet i den gamle løsningen, spesielt for våre proffesjonelle brukere som bruker systemet i sin saksbehandling. I mange tilfeller lager de PDF-hefter som inneholder materiale som er sperret for innsyn. Vi er derfor avhengige av å kunne verifisere brukerens rettigheter når heftet genereres. I tillegg kan du gå inn i ettertid (i løpet av 14 dager) og laste ned de heftene du har laget.

 

Det nye systemet er ment å dekke en rekke behov vi og andre etater har i sin saksbehandling.

 

 

Er det flere ting som betinger at du er innlogget for å få full nytte av skanna kilder med alle linker og bilder til nettet?

 

 

Som skrevet i denne tråden flere ganger før: Du må være innlogget for å kunne endre kopieringsinnstililnger og for å kunne bestemme å ha "Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene"

 

Kunne ikke se at dette står noe klart sted, ref. oversiktene fra Anne-Lise som jo i seg selv referer til sider på DA.

 

Muligens er det behov for noe bedre generell startside. Jeg snakker ikke om bloggen, men noe bedre og konkret.  :(

 

Igjen: Veiledningene ligger her: http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Hjelp/Skannede-arkiver, og flere kommer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet (endret)

Dersom eg ynskjer ein kopi av gammal grunnbok for ein eigedom, kan då arkivverket lage ei slik lenke til meg slik at eg kan laste ned eit pdf-hefte? Eller må ein vere innlogga med dei rette rettane også for å kunne laste ned pdf-heftet?

 

Spørsmål nr. 2 er om dette er noko arkivverket er villige til å gjere? Eg ynskjer meg ei grunnbokutskrift for kommune nr. 1429, gnr. 41, bnr. 3. Kven skal eg då spørje? Statsarkivet i Bergen?

Endret av Torbjørn Igelkjøn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Dersom eg ynskjer ein kopi av gammal grunnbok for ein eigedom, kan då arkivverket lage ei slik lenke til meg slik at eg kan laste ned eit pdf-hefte? Eller må ein vere innlogga med dei rette rettane også for å kunne laste ned pdf-heftet?

 

Spørsmål nr. 2 er om dette er noko arkivverket er villige til å gjere? Eg ynskjer meg ei grunnbokutskrift for kommune nr. 1429, gnr. 41, bnr. 3. Kven skal eg då spørje? Statsarkivet i Bergen?

 

En saksbehandler kan generere et PDF-hefte og - uten å laste det ned selv - sende det som vedlegg til e-post. Mottakeren skal da kunne laste ned vedlegget uten å ha rettighetene.

 

Forespørsler om kopi av grunnboksblader utgjør en stor andel av henvendelser til statsarkivene. Derfor er det ergerlig at vi ikke kan la brukerne betjene seg selv på et materiale som ikke er taushetsbelagt. Men som du sikkert har fått med deg: Mange grunnboksblad viser fødselsnumre, og disse kan vi ikke legge ut på nett, selv om de ikke regnes som taushetsbelagt informasjon.

 

For å teste ut funksjonen har jeg nå sendt et PDF-hefte for nevnte eiendom til deg. Men til alle andre som måtte lese dette: Jeg påtar meg ikke å saksbehandle forespørsler om grunnboksblader - slike skal rettes til de respektive statsarkivene.

Torbjørn Igelkjøn, Odd Annar, Dag T. Hoelseth og 1 annen liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for utfyllande svar og flott demonstrasjon av løysinga. (Og Statsarkivet i Bergen får eit oppslag mindre å utføre enn dei elles ville ha fått :) )

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

til #57
Ser ut til at vi trenger noen egne kurs på RA for å få med seg alle mulighetene.

 

Nok ikke nok med kort presentasjon som skal holdes denne uken, men flere kurs over flere dager.
For mye stoff går ikke inn eller rettere går tvers gjennom. :huh:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Føler det har vært litt tvetydig og spør derfor

 

Den gamle linken til kirkeboken er http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?ls=1&idx_id=16502

Ved aktivering blir den nå konvertert til https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/16502

 

Dette tyder på at det er samme bok

 

Sidelenken i gamle konverteres fra http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16502&idx_id=16502&uid=ny&idx_side=-161

til https://media.digitalarkivet.no/view/16502/161

 

Dette tyder på 110% sikkerhet for permanente sidelenker ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Inntil vi får skrevet ferdig veiledning om dette, kan du lese blogginnlegget som omhandler dette temaet: http://blogg.digitalarkivet.no/post/142350028490/navigering-fra-bildevisning-til-s%C3%B8keskjema-og

 

Der er det også en video som demonstrerer hvordan du gjøre det.

 

Da nærmer jeg meg endelig, men noe pussig inntrer, "brødsmulestien" kommer ikke fram hos meg. Men - i det jeg trykker på f.eks. "en side fram", får jeg et glimt av den, men så forsvinner den rett og slett! Hva kan grunnen til det være?

 

Ellers har jeg nå sett såpass mye på hvordan det nye opplegget viser seg fram, og jeg tror det blir minst like bra som før. Søker man litt bredt, har man tilgang til flere bøker samtidig, og slipper å gå tilbake til søkesiden

 

Hans Martin Fagerli

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Brødsmulestien synes ikke om en har satt på fullskjermvisning når en blar. Kan det være grunnen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Brødsmulestien synes ikke om en har satt på fullskjermvisning når en blar. Kan det være grunnen?

 

Jo, dette ser ut til at det hjalp, men jeg fikk en del andre skjermproblemer som jeg ikke skal bry dette forumet med....

 

Men, nå har jeg tro på at jeg er kommet i gang med ny løsning!!!

Anette S. Clausen liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Føler det har vært litt tvetydig og spør derfor

 

Den gamle linken til kirkeboken er http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?ls=1&idx_id=16502

Ved aktivering blir den nå konvertert til https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/16502

 

Dette tyder på at det er samme bok

 

Sidelenken i gamle konverteres fra http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16502&idx_id=16502&uid=ny&idx_side=-161

til https://media.digitalarkivet.no/view/16502/161

 

Dette tyder på 110% sikkerhet for permanente sidelenker ?

 

Jeg har valgt å skrive et litt omfattende svar på dette, i håp om at det blir tydeligere da. Essensen i svaret er de setningene i kursiv som avslutter hvert avsnitt - resten er detaljer for de som er spesielt interesserte.

 

Definisjoner

Med «permanent lenke» menes i Digitalarkivets tjenester for skanna materiale en URL som:

  • er varig (i motsetning til URLer som «dør» etter kort tid)
  • viser det samme bildet/motivet
  • Arkivverket garanterer «permanentheten» for

I det gamle visningsprogrammet for skanna kirkebøker har vi hatt to typer URLer som oppfyller denne definisjonen av «permanent lenke»:

  • permanent bildelenke
  • permanent sidelenke

Permanent bildelenke

Permanent bildelenke er bygd opp etter en internasjonal URN-standard og åpner et objekt (ei bildefil i JPG-format) fra Arkivverkets server. For eksempel er

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20071001660329.jpg

en URL som viser til bildefila kb20071001660329.jpg på vår server. Så lenge denne bildefila finnes på vår server – og vi har selvfølgelig ikke til hensikt å slette den – vil den permanente bildelenka åpne dette objektet. Alle bildefiler har en unik, permanent bilde-ID (filnavnet).

 

Permanent bildelenke er identisk i gammelt og nytt visningsprogram og omdirigeres derfor ikke.

 

Permanent sidelenke (brukslenke for sidevisning)

Permanent sidelenke følger ingen standard og er en URL som er spesifikk for hvert program. De gamle permanente sidelenkene er derfor litt ulike i de forskjellige gamle visningsprogrammene. Permanente sidelenker for skanna kirkebøker oppsto i 2005, da Arkivverket laget det gamle visningsprogrammet for skanna kirkebøker. Et eksempel er

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16502&idx_id=16502&uid=ny&idx_side=-161

Denne URLen åpnet ikke et objekt (ei bildefil). Derimot hentet URLen en post i indekseringstabellen for kirkebøker. En post inneholder referanse til ei bildefil, listetype, årstall, sidetall osv. De viktige parameterne er idx_kildeid=16502 og idx_side=-161, som viser til post nr. 161 i kilde nr. 16502. Hvilken bildefil som ble vist, var avhengig av hvilken bildefil som posten til enhver tid inneholdt referanse til.

 

Visningsprogrammet var også konstruert slik at postnummeret definerte hvilken rekkefølge postene skulle vises i. Her er vi ved kjernen av hvorfor permanente sidelenker var en uheldig løsning. Hvis det manglet et bilde mellom post nr. 160 og post nr. 161, kunne vi i prinsippet ha satt inn en ny post nr. 161. Da ville den gamle post nr. 161 blitt post nr. 162 osv. Den permanente sidelenka i eksempelet over ville fremdeles vise til post nr. 161, men denne ville nå ha et annet innhold og vise til et annet bilde med et annet motiv. Dermed ville ikke definisjonen av «permanent lenke» være oppfylt.

 

På grunn av dette har vi i ti år ikke kunnet legge til nye bilder (og heller ikke fjerne bilder). Dette er en av de viktigste enkeltårsakene til at visningsprogrammene måtte fornyes.

 

I det nye visningsprogrammet kunne derfor ikke permanent sidelenke bygges opp på samme måte. Det sentrale er at det samme bildet/motivet skal vises, og derfor erstatter vi «permanent sidelenke» med «brukslenke for sidevisning».

 

Den permanente sidelenka

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16502&idx_id=16502&uid=ny&idx_side=-161

omdirigeres til følgende brukslenke for sidevisning

https://media.digitalarkivet.no/kb20071001660329

ved at systemet bruker parameterne idx_kildeid=16502 og idx_side=-161 til å slå opp i den gamle indekseringstabellen for å finne ut hvilken bildefil den permanente sidelenka viste til.

 

Brukslenke for sidevisning løser alle problemer, fordi den ikke viser til noen post i indekseringstabellen, men til selve bildefila. Når ei brukslenke for sidevisning sendes som forespørsel til vår server, blir det gjort et oppslag i den nye indekseringstabellen for å finne ut hvilken post bildefila tilhører, og så vises denne posten.

 

URLen som vises i nettleserens adressefelt, er URLen til denne posten:

https://media.digitalarkivet.no/view/16502/161

Parameterne (16502 og 161) er fremdeles kildens og indekseringspostens numre, men denne URLen er ikke permanent! For hvis vi i morgen skulle sette inn en ny post nr. 100 i indekseringstabellen, så ville bildefila kb20071001660329 ikke lenger befinne seg i post nr. 161, men i post nr. 162. Da ville en forespørsel til vår server etter

https://media.digitalarkivet.no/kb20071001660329

føre til denne URLen i nettleserens adressefelt:

https://media.digitalarkivet.no/view/16502/162

Det er altså brukslenke for sidevisning som erstatter permanent sidelenke. Der man tidligere har lagret permanente sidelenker, skal man nå lage brukslenker for sidevisning.

 

URLer til innholdssider

I det gamle visningsprogrammet hadde innholdssidene URLer som dette:

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?ls=1&idx_id=16502

URLen inneholder et parameter idx_id=16502 som altså er kildens nummer. Vi har omdirigert dem til

https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/16502

URLene til innholdssidene har ikke vært endret siden 2005. URLene er likevel ikke permanente, fordi Arkivverket ikke garanterer (og aldri har garantert) permanentheten (jf. den innledende definisjonen).

 

En konkret årsak til at vi ikke garanterer permanentheten her, er at vi etter hvert kommer til å slå sammen de såkalte soknedelte kirkebøkene, slik at det blir et én til én-forhold mellom fysiske og digitale kirkebøker. I denne prosessen vil en del kildenumre gå ut av bruk, og da vil man få feilmeldinger på disse URLene. Vi vil også holde åpent for at vi en gang i framtida kan gå bort fra kildenummer-systemet og erstatte det med noe annet. (Ved omlegginga 2. mai 2016 lagret vi alle permanente sidelenker. De permanente sidelenkene vil derfor omdirigeres riktig, også i framtida, også der utgåtte kildenummer er en del av URLen.)

 

URLer til innholdssider er altså ikke permanente, selv om alle URLer til gamle innholdssider foreløpig omdirigerer «perfekt» til URLer til nye innholdssider.

Dag T. Hoelseth liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet (endret)

:)
Tusen takk for innlegget #66
Det forklarte mye som var noe uklart. Må nok lese det flere ganger.
Det som virkelig gleder meg er at den nye muligheten kan rydde noe opp i sider som mangler og sider som kommer flere ganger.

Personlig er jeg veldig glad i side lenker og indeksen. Fra sidelenker og indeks har man jo muligheten til de fleste relevante muligheter, inkl. kopiering av hva man ønsker. Indeksen gir jo også god oversikkt over hele kirkeboka og dermed også har oversikt over alle personer jeg i min database har knyttet til den aktuelle bok og hvilken side. Det gir mange muligheter til statistikk og annet over slekt og familie.

Noe jeg savner og tror kommer er å sortere kirkebøkene etter sogn og ikke splittet opp på klokkerbok eller ministralbok, da det ofte er tidsperioden som er mest relevant når man leter. Det hender at personen ikke står i ministralboken, men finnes i klokkerboka på samme tid, samt at skriften er meget variabel.

Et annet ønske, men det ser jeg no langt frem er knytting mellom de transkiberte opplysningen med en virkelig lenke til den samme siden direkte fra skanna bøker. Ser at mange trnaskiberte opplysninger referer til kirkebøken, men resten mangler. :)

Konsise og korte og eksakte forklaringer uten mye ekstra tekst er meget bra.

Endret av Otto Jørgensen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fint at det ble klarere :)

 

 

Personlig er jeg veldig glad i side lenker og indeksen. Fra sidelenker og indeks har man jo muligheten til de fleste relevante muligheter, inkl. kopiering av hva man ønsker. Indeksen gir jo også god oversikkt over hele kirkeboka og dermed også har oversikt over alle personer jeg i min database har knyttet til den aktuelle bok og hvilken side. Det gir mange muligheter til statistikk og annet over slekt og familie.

 

Lenkene til innholdssidene vil alltid være tilgjengelig fra vising av av bildet hvis du bruker permanent sidelenke eller den nye brukslenka. Som nevnt tidligere vil vi nå endelig til å kunne slå sammen soknedelte kirkebøker til en kilde (slik de jo faktisk foreligger som original), og da vil det bli forandringer. Men de nevnte lenkene vil likevel føre til riktig side.

 

Noe jeg savner og tror kommer er å sortere kirkebøkene etter sogn og ikke splittet opp på klokkerbok eller ministralbok, da det ofte er tidsperioden som er mest relevant når man leter. Det hender at personen ikke står i ministralboken, men finnes i klokkerboka på samme tid, samt at skriften er meget variabel.

Hvis du er ute etter en bestemt tidsperiode kan du begrense søket ved å angi den tidsperioden du er ute etter i søkefeltene. Da vil ikke trefflista bli så lang, som oftest kun en side (avhengig av hvor lang tidsperioden er).

 

Et annet ønske, men det ser jeg no langt frem er knytting mellom de transkiberte opplysningen med en virkelig lenke til den samme siden direkte fra skanna bøker. Ser at mange trnaskiberte opplysninger referer til kirkebøken, men resten mangler.  :)

 

Vi har allerede en del henvisninger av ymse slag i det transkriberte materialet. Noe viser til side i kirkeboka, noe til kildeside eller siderekkefølgen i boka, og noe faktisk til bilde-ID. Noe av dette skal vi kunne klare å "oversette" til bilde-ID som er den nye standarden. Dessverre står dette ikke veldig høyt på prioriteringslista selv om vi svært gjerne skulle ha gjort det. I den kommende Kyrre2-standarden er det et krav om bilde-ID i det transkriberte. Derfor er det i den nye løsningen svært enkelt å kopiere bilde-ID til til utklippstavlen. Det er ene og alene med tanke på transkribering. Se vedlagte bilde.

 

En vakker dag, når alt vi har å gjøre plutselig er ferdig, kanskje vi kan lage en løsning som gjør at man på dugnad kan koble transkriberinger og bilder.

 

 

 

post-5254-0-27471600-1462281589_thumb.png

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet (endret)

Jeg logger meg inn og ut hver gang jeg besøker Arkivverkets sider, og historie og 'cookies' slettes automatisk når jeg lukker nettleseren. Jeg har sett at mange har maskinene gående hele tiden, og alltid er innlogget.

Er det lagrede 'cookies' fra tidligere løsninger som kan skape noen av problemene i de nye løsningene, som enkelte tydeligvis erfarer?

M.a.o., vil det være en fordel å logge seg ut/inn og slette alle 'cookies' før man bruker de nye visningssidene?

Endret av Olaf Larsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet (endret)

Det er de midlertidige internettfilene som må slettes, for det er der det kan ligge eldre koplinger til det gamle programmet. (Dessuten tar disse filene stor plass og gjør maskinen tregere.) Når jeg haker av for 'Husk meg' ved innlogging her, får jeg en cookie fra forumprogrammet. Slike cookies ønsker jeg ikke å slette.

Endret av Anne-Lise Hansen
Torbjørn Igelkjøn liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det kommer

 

Lenge før det kommer? :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Du finner nyeste kilder nederst til høyre på forsida. Du kan nå også abonnere på oppdateringer via rss.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei!

 

Jeg synes den nye visnings løsningen er perfekt og den fungerer svært bra. Jeg forstår det da også slik at "Permanente billedlenker" vil forbli permanente i all fremtid, mens "brukslenker" vil kunne bli endret over tid etterhvert som Digitalarkivet forbedrer informasjonen. 

 

Vil det derfor lønne seg å benytte PDF i stedenfor lenker? Og dersom svaret er ja, er det mulig å forbedre PDF versjonen slik at bildet blir større og lettere å lese? Idag blir mine PDF bare ca ½ A4 side stående og det vil da bli vanskelig med enkelte håndskrifter å tyde innholdet. For å få det stort nok deles PDF på to sider og det er litt tungvint det og. Valg mellom liggende og stående PDF vil nok løse problemet. Vil det være mulig i fremtiden? Vennligst korriger meg om jeg er feil :)

 

Paal

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Brukslenka er laga ut frå den permanente bilde-id en, og det skal såleis vere mogeleg å finne att bileta ut frå dette så lenge bilde-id-en er permanent.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er kun bilde-id som er permanent. Brukslenke for sidevisning vil kunne endre seg over tid, men vi vil sørge for at gamle lenker fremdeles vil virke ved en eventuell fremtidig omlegging, slik vi har gjort med de gamle, permanente sidelenkene. Så lenge bildeid står i lenka på en eller annen form vil vi alltid kunne lage enkle regler for å omdirigere til riktig visning også i framtida. Du kan derfor være helt trygg at du ikke vil miste verdifull informasjon ved å ta vare på brukslenka!

 

Angående liggende PDF: Vi har gjort en del forsøk på å imøtekomme ønsker. I praksis viser det seg at funksjonaliteten vi har utviklet på enkelte områder bli svært, svært lite brukt. Så vi vil fremover være tilbakeholdne med å lage for mange funksjoner og muligheter, da vi også får en del kritikk for at det har blitt for mye funksjoner og valg. Vi har vurdert dette tidligere, også muligheten til å velge A3. Hvis du ønsker liggende utskrifter går det an å printe ut fra nettleseren. Vi har sørget for at det også der skal være mulig å få gode utskrifter. Der kan du skrive til PDF, velge A3 og liggende og hva du måtte ønske.

Torbjørn Igelkjøn liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive