Gå til innhold
Arkivverket

Overført nyeste skanna kirkebøker


Espen Tønnessen
 Del

Recommended Posts

Da har jeg fått overført 41 kirkebøker fra gammel løsning for skanna kirkebøker og over til ny. De er imidlertid ikke tilgjengelige før i morgen, lørdag. Det gjenstår noe etterarbeid med metadata som kan påvirke søkbarheten.

 

De fleste skal være tilkyttet et arkiv.

Det er noen kilder som mangler sokn, men vi skal se om vi kan få på de manglende soknene i dag før de blir tilgjengelig i morgen.

 

I Finn kilde i Digitalarkivet vil de ikke komme opp ved søk på kommuner eller fylke.

 

Men det skal gå å søke dem opp i fritekstsøk i finn kilde og kirkeboksinngangen på ny løsning for skanna materiale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Så flott at det kommer flere kirkebøker tilgjengelig.  :)

 

Men er det "vanlig" at det ligger bøker inne som ikke kommer opp via "finn kilde"? Jeg ser for meg at jeg må gjennom en ny søkerunde der jeg trodde det ikke fantes flere kirkebøker nå... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi legger stadig ut nye kirkebøker, både nye transkriberinger og nye skanninger.

 

Vi er i en litt spesiell situasjon nå i og med at vi er i en overgangsfase hvor vi skal stenge ned de gamle løsningene for søk og visning av skanna materiale. I den gamle løsningen kom det nye materialet ut automatisk en gang i uka. Deretter må vi oppdatere den nye løsningen manuelt. Det er det det siktes til over. En del av de nyepubliserte kildene i det gamle søkeprogrammet for søk og visning blir ikke tilgjengelig i Finn kilde før denne manuelle operasjonen er utført fordi det er to helt forskjellige systemer. I og med at vi går over til ny løsning for søk og visning av skanna materiale ligger alle data i samme systemet.

 

Vi jobber nå intenst med å bli ferdig med å gjennomgå og kvalitetssikre metadata for kirkebøkene slik at de holder en langt høyere standard enn det som har vært tilfelle i den gamle løsningen for skanna kirkebøker.

 

Vi har et ønske om å lage en oversikt over nyeste utlagte skanna kilder, tilsvarende det vi har for transkribert materiale, altså slik: http://digitalarkivet.arkivverket.no/digitalpensjonatet/siste. Men det er foreløpig ikke satt noen dato for det på blokka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leter etter KB for Trondheim på beta, men finner bare Domkirken og noe fra Vor Frue - hvis jeg ikke tar feil. Det tragiske er at jeg ikke får opp den gamle versjonen? Er den stengt ned eller gjør jeg noe feil? Skjønner nå at den gamle versjonen har vært opp og ned i det siste..

 

Mvh Anne

Endret av Anne Gro Ek
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leter etter KB for Trondheim på beta, men finner bare Domkirken og noe fra Vor Frue - hvis jeg ikke tar feil. Det tragiske er at jeg ikke får opp den gamle versjonen? Er den stengt ned eller gjør jeg noe feil? Skjønner nå at den gamle versjonen har vært opp og ned i det siste..

 

Det gamle visningsprogrammet ser ut til å være ute av drift i øyeblikket.

 

Alt fra Trondheim skal være på plass i det nye visningsprogrammet, men for Sør-Trøndelag er vi ikke helt ferdig med metadataene ennå, slik at det kan være litt vrient å få til et målrettet søk. Hvis du velger Sør-Trøndelag og i tillegg avgrenser kronologisk, vil kirkebøkene for Trondheim være de øverste på lista, men det kan hende du må bla til side 2 eller enda videre, avhengig av den kronologiske avgrensninga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har godt og vel 20.000 henvisninger til Indeksiden (hovedkilden) i det gamle systemet og vel 30.000 sidehenvisninger til sider i kirkebøkene, (ikke bilder)

Alt er linker til de tidligere "definerte" sidelinkene som ikke lengre stemmer med det nye opplegget.

Betyr at alle kildelenker m å gjøres om.

I tillegg kommer lenker til skifter etc

Derfor fortsetter jeg med det gamle opplegget i et håp om at DA vil komme med en glup henvisning/metode som sparer tusenvis timer i omlegging for meg og andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har godt og vel 20.000 henvisninger til Indeksiden (hovedkilden) i det gamle systemet og vel 30.000 sidehenvisninger til sider i kirkebøkene, (ikke bilder)

Alt er linker til de tidligere "definerte" sidelinkene som ikke lengre stemmer med det nye opplegget.

 

Betyr at alle kildelenker m å gjøres om.

 

I tillegg kommer lenker til skifter etc

 

Derfor fortsetter jeg med det gamle opplegget i et håp om at DA vil komme med en glup henvisning/metode som sparer tusenvis timer i omlegging for meg og andre.

 

Hei

Jeg gjør oppmerksom på at de gamle, permanente sidelenkene vil fungere mot ny løsning for tinglysingsmateriale etter omleggingen 27 april, og for kirkebøker etter omleggingen 2 mai.

 

Les mer om dette her: http://blogg.digitalarkivet.no/post/141427223285/permanente-lenker-ved-overgang-til-ny-l%C3%B8sning-for

 

Det skal ikke være nødvendig å gjøre om gamle kildelenker.

 

De øvrige gamle visningsprogrammene vil leve videre en periode til, men vil i løpet av våren bli lagt over de også. Gamle, permanente sidelenker vil også videreføres for for disse tjenestene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er lenken til indekssiden til ei kirkebok http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=16577 Definert som Hovedkilde, da det henvises til selve kirkeboken.

 

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16577&idx_id=16577&uid=ny&idx_side=-26 detaljkilden som viser til den konkret seide hvor aktuelle opplysninger finnes hvor data

 

I tillegg registreres Nordland fylke, Herøy i Alstahaug, Klokkerbok nr. 834C01 (1820-1847 og side 49-50, men på to ulike steder.

 

Det er nødvendig med på Internettlenker og den skriftlige informasjonen da dette blir brukt ulikt. Det ene til informasjon om kilden i det ferdigskrevne resultatet. Det andre er for aktivt å kunne jobbe med kilden, bl.a. å bla frem og tilbake i kildemateriellet på en enkel måte ved bare å klikke på den viste siden.

 

Kan ikke se at de aktive linkene her korresponderer direkte over til det nye opplegget dersom jeg klikke på disse linkene fra min dokumentasjon.

I tillegg er det utrolig mange klikk å finne frem til aktuelle data. Dette ordnes sikkert etter hvert men pt. er det tungvint.

I tillegg kommer lenke til transkribert side (hvis den finnes) som også skal kombineres til dokumentasjonen.

 

Muligens kommer det er forklaring når det skal holdes en orientering/presentasjon på medlemsmøtet i DIS i neste måned.

Endret av Otto Jørgensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Kan ikke se at de aktive linkene her korresponderer direkte over til det nye opplegget dersom jeg klikke på disse linkene fra min dokumentasjon.

 

Nei, det gjør de ikke heller. Vi har laget en egen funksjon som gjør et oppslag i databasen og "oversetter" disse lenkene. Dette blir for kirkebøkene skrudd på 2. mai. Da vil det virke.

 

Dette er også årsaken til at vi ikke kan ha begge systemene kjørende samtidig, og at vi har vært nødt til å sette en spesifikk dato.

 

Dette er lenken til indekssiden til ei kirkebok http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=16577 Definert som Hovedkilde, da det henvises til selve kirkeboken.

 

Hvis du ser på idx_id=16577. Det er det vi kaller kildeid til kilden. Denne kan oversettes direkte slik: https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/16577. Selv om disse lenkene ikke er definert som "permanente" skal vi også få til å oversette disse.

 

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16577&idx_id=16577&uid=ny&idx_side=-26 detaljkilden som viser til den konkret seide hvor aktuelle opplysninger finnes hvor data

 

Den permanente sidelenka blir redirigert 2. mai ved at vi slår opp i en tabell i databasen og finner ut hvilken bilde-ID den hadde i det gamle systemet, for så å lage en brukslenke for bildevisning som så vises.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg er imponert over dokke. Som ein av dei fyrste besøkande den dagen NRK fortalde om opninga av Digitalarkivet i ei morgonsending for haugevis av år sidan, har eg lært mykje, men ikkje minst 2 ting:

 

1. Det er ikkje grense for kva de på DA kan greie, når de får litt tid på dokke.

 

2. Det er heller ikkje grense for kor kravstore og utolmodige vi brukarane kan vere når vi vil ha noko. Det er akkurat som i slektsgransking elles: Du leitar febrilsk i årevis etter din ukjende oldefar, og den dagen du finn han som son av Ola og Kari Bø, rekk du knapt å feire før du er fortvila over at du ikkje anar kvar Ola og Kari kom frå. Granskarar som oss er eit utolmodig folkeferd, og eg vil takke så mykje for at de lever med oss og er langmodige med oss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg er imponert over dokke. Som ein av dei fyrste besøkande den dagen NRK fortalde om opninga av Digitalarkivet i ei morgonsending for haugevis av år sidan, har eg lært mykje, men ikkje minst 2 ting:

 

1. Det er ikkje grense for kva de på DA kan greie, når de får litt tid på dokke.

 

 

Som skikkelige maskinister  :)

 

Ingenting er umuligt for ein maskinist, kun at det umulige tar litt lenger tid  :D

 

Mvh

Ingmar  B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når ein leitar etter slekt leitar ein ofte i ulike kyrkjebøker (ministerial/klokkarbøker) innanfor det same geografiske området. Kvifor har ein valt å skilje ministerialbøker og klokkarbøker i søkjeresultatet? Eg ynskjer meg mogelegheit for å få opp ei enkelt side med ei lang liste (som i den gamle løysinga) som er sortert slik at kyrkjebøker frå same prestegjeld/sokn står sortert kronologisk på ein og same staden i lista.

 

Den gamle løysinga var enkel å finne fram i også når ein ikkje var kjend i området. Ein valde rett fylke, fekk ei komplett liste over kva som fanst i heile fylket og kunne deretter bruke søkjefunksjonen i nettlesaren til å søkje etter sokn, og fann då alle førekomstane innanfor ulike historiske prestegjeld. Dermed fekk ein også eit overblikk over soknehistorikken.

Endret av Torbjørn Igelkjøn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For dei av oss som tykkjer at "alt" var betre før har ein jo alltid wayback machine: http://web.archive.org/web/20160408202512/http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_reset=jaDer får eg fram dei gode gamle listene eg snakkar om, og kvar kyrkjebok har då (etter å ha fjerna wayback-delen) ei lenke på forma http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=xxxx Om eg forstår dette rett er dette permanente lenker som vil verte omdirrigerte til rett kyrkjebok i den nye løysinga. Dermed har ein ei alternativ løysing på ynsket mitt.

 

Eit problem med gammal løysing er at dei ikkje viser listetype (og at det heller ikkje er mogeleg å velje ein listetype), noko som fører til ein del unødig klikking på feil kyrkjebøker. Dette er eit godt eksempel på forbetringar i ny løysing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er enig med #14 Torbjørn.

Det er ikke alltid det er spørsmålet om klokkerbok eller ministralbok som er det store, men det å finne personer og mange steder er det flere av samme type bok. Vi hopper gjerne fra den ene bok til den andre boken i håp om å finne personene vi leter etter.

 

Det er klart at vi kan gå til kirkebokoversikten og finne hva hver bok inneholder, men det gjør man vel ikke så ofte. Muligens kunne denne oversikten linkes bedre til disse skanna bøkene. slik at det bar var et lite klikk på "?" så har vi beskrivelse av Flakstad eller Alstahaug. (Forslag) :)

 

Et annet jeg nevnte tidligere. Det kommer mange transkiberte bøker og det er fint, men kunne det være link fra den transkiberte til den eksakte siden i kirkeboka. Arbeid for de som transkibere :) (Forslag)

Endret av Otto Jørgensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når ein leitar etter slekt leitar ein ofte i ulike kyrkjebøker (ministerial/klokkarbøker) innanfor det same geografiske området. Kvifor har ein valt å skilje ministerialbøker og klokkarbøker i søkjeresultatet? Eg ynskjer meg mogelegheit for å få opp ei enkelt side med ei lang liste (som i den gamle løysinga) som er sortert slik at kyrkjebøker frå same prestegjeld/sokn står sortert kronologisk på ein og same staden i lista.

 

Kirkebøkene vises slik de er ordnet i arkivet. Har du referanse til arkiv, protokolltype og protokollnummer, er det å foretrekke.

 

Den gamle sorteringa gikk (1) alfabetisk etter prestegjeld, (2) alfabetisk etter sokn, og (3) kronologisk. Når et sokn gjennom tida endret prestegjeldstilhørighet, medførte sorteringa at relevante kirkebøker havnet overalt i trefflista. 

 

Den gamle løysinga var enkel å finne fram i også når ein ikkje var kjend i området. Ein valde rett fylke, fekk ei komplett liste over kva som fanst i heile fylket og kunne deretter bruke søkjefunksjonen i nettlesaren til å søkje etter sokn, og fann då alle førekomstane innanfor ulike historiske prestegjeld. Dermed fekk ein også eit overblikk over soknehistorikken.

 

Du beskriver her en situasjon der du kjenner soknenavnet, men ikke vet hvilket prestegjeld soknet til enhver tid tilhørte. Du ville da velge fylke og deretter søke etter soknet med søkefunksjonen i nettleseren. Da ville du, i alle fall ikke uten videre, finne de kirkebøkene som var benevnt med kun prestegjeld.

 

Når du kjenner soknenavnet, slik som i eksempelet ditt, er den nye løsningen såre enkel. Du velger dette soknet i soknemenyen og søker, og så får du treff på alle relevante kirkebøker. For eksempel Breim (20 treff). I den gamle løsningen ville du, med din metode, finne fram til de åtte bøkene som var benevnt "Gloppen / Breim", og så måtte du i tillegg vite/forstå at de tolv bøkene som bare var benevnt "Gloppen", også omfatter Breim. I den nye løsningen er det altså ett valg og ett søk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har rett i at den nye løysinga er betre når ein kjenner prestegjeld og/eller sokn. Men dersom ein ikkje er så godt kjend i området kjenner ein gjerne ikkje så godt til verken prestegjeld eller sokn. Søkjer eg på Sogn og Fjordane får eg opp ei rotete liste som går over mange sider, og som ikkje fører til noko fornuftig, og ein gjev raskt opp når ein ser at fyrste sida stort sett berre inneheld ei blanding av kyrkjebøker frå Aurland og Selje. (Gloppen kjem fyrst på side 5). Den gamle lista får plass til alle desse treffa på ei enkelt side, og sjølv om namna er blanding av prestegjeld og sokn er dei i det minste ein viss orden. Den gamle lista har også den fordelen at teksten tek liten plass (mindre scrolling), og er rett og slett enkel og grei. I den nye løysinga mistar ein mogelegheita for å få ei samla oversikt over eit område. Eg vil ha begge deler. Det burde i det minste vere mogeleg å velje om ein vil ha f. eks. 20, 100, 1000 eller 2000 treff på ei side.
 
Det burde vere mogeleg å programmere ei løysing som sorterer kyrkjebøkene alfabetisk etter prestegjeld eller sokn (uavhengig av om det er ministerial- eller klokkarbøker). I tillegg (forslag til forbetring) ville det ha vore interessant dersom ein kunne knyte kyrkjebøkene opp til eit kart f. eks. over 1947-kommunar.
 
Men har eg rett i at lenkene på forma http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=xxxx er permanente, og at ein dermed kan velje å bruke dei gamle fylkesvise listene (wayback machine) som framfinningsverktøy også etter at "lyset" er "sløkt"?
 
Redigert: Eg ser no at det siste spørsmålet mitt allereie er besvart i #11 ovanfor. Eg håpar då at også desse lenkene vert automatisk omsette til nye lenker frå 2/5.

 

 

Endret av Torbjørn Igelkjøn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig ening med Torbjørn #18

 

Brukerne har et meget stort spenn i kunnskaper og har mange ulike måter å gripe tak i f.eks. kirkebøker. I det minste er det et stort spik når man begynner og særlig når man kommer bort i områder hvor man er ukjent. Ser det selv når jeg nå i den siste tiden har beveget meg inn i de indre Østlandsbygdene som i prinsipp for meg kun har vært en gjennomfartsområde når man har dradd på ferie.

 

Da er virvaret med kirkebøker og hva de inneholder og omfatter stort. Mange leter etter navn på kirkebøker etter det de tror, mens prestegjeldet heter noe helt annet og også kirken har annet navn.

 

Viser til forslaget lerslaget lengre opp om bedre linking til oversikten og forklaringen om Sogn og Prestegjeld ved hjelp av direkte oppslag fra siden for hver enkel kirkebok.

 

Samme kan med fordel også gjennomføres for Folketelling, skifter m.m. etter hvert. Kanskje en ypperlig sommerlobb for aktivedatastudenter og andre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi jobber nå intenst med å bli ferdig med å gjennomgå og kvalitetssikre metadata for kirkebøkene slik at de holder en langt høyere standard enn det som har vært tilfelle i den gamle løsningen for skanna kirkebøker.

 

Er mangel på metadata årsak til at f.eks Nordstrand ikke dukker opp i lista over prestegjeld eller sogn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det burde i det minste vere mogeleg å velje om ein vil ha f. eks. 20, 100, 1000 eller 2000 treff på ei side.

 

Lengden på trefflistene begrenses av at de ikke skal være for tunge å generere. Trefflistene i de nye visningene inneholder mer informasjon, herunder lenker, som gjør dem tyngre å generere enn trefflistene i de gamle visningene. Mer informasjon gjør det enklere å velge rett treff å gå videre med.

 

Vi kan nok vurdere å øke lengden på trefflistene noe, men ikke før vi har erfaring med "fullt trykk" på de nye visningsprogrammene.

 

Er mangel på metadata årsak til at f.eks Nordstrand ikke dukker opp i lista over prestegjeld eller sogn?

 

Ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jørgen, jeg håper du ikke har noe imot at jeg minner om at Nordstrand ikke var eget sogn før i 1906, da det ble skilt ut fra Østre Aker.

Endret av Olaf Larsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.