Gå til innhold
Arkivverket

Konfirmasjonsreglene fra 13 januar 1736, hvilke konsekvenser fikk for våre aner?


Aslak Smedal
 Del

Recommended Posts

Fra Aftenposten Historie  nr 4 2016.

 

13 januar 1736 utstedte den pietistiske kong Christian 6. en forordning om konfimasjon i Danmark-Norge. Det ble påbudt for alle unge, jenter som gutter, å la seg konfirmere, og de som unnlot å gjøre det ble straffet.

 

I 1912 ble konfirmasjon gjort frivillig, og alle straffebestemmelser knyttet til ordningen ble opphevet.

 

Fra Wikipedia

I Norge ble konfirmasjon påbudt ved lov i 1736. Det ble lovfestet at alle i løpet av sin ungdomstid skulle konfirmeres gjennom en offentlig eksamen i den kristne tro og en kirkelig innvielse med håndspåleggelse og forbønn. Med påbudet ble konfirmasjonen en juridisk nødvendighet for full inntreden i det voksne samfunn. Ingen kunne tas ut til militærtjeneste, inngå ekteskap, være fadder ved dåp eller vitne i retten uten konfirmasjonsattest. Og dersom man ikke hadde møtt til konfirmasjon innen fylte 19 år, kunne man straffes med tukthus eller gapestokk. Om konfirmanten ikke besto den offentlige eksamen i kirken ble han «attvist» og måtte konfirmeres på nytt neste år.

 

Er det noen som har noen eksempler fra sin slekt som ikke klarte konfirmasjon og ble straffet? Dette hadde vært interressant å få en debatt om!

Endret av Aslak Smedal
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal vel ikke være vanskelig å finne slike eksempler. Vi kjenner dem også fra litteraturen. Jeg syns vinklingen i innlegget er vel negativ. Påbudet om konfirmasjon hadde også til følge at det kom lov om skolegang for alle i 1739. Konfirmasjon står på godt og på vondt som en viktig hending i vår historie. Men for all del, kom gjerne med eksempler som blir etterlyst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette førte vel egentlig til bedre skolegang og mere skolegang. Skulle ungdommene klare å tilegne seg den kunnskap som konfirmasjonen krevde måtte de kunne lese og skrive. Og å lære å lese og skrive krevde en bedre skole og mere skole og dette for alle, ikke bare for rikmannsbarn. Så å innføre tvungen konfimasjon kan ikke sies å være bare negativ. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke kommet over noen i min slekt som ikke har bestått konfirmasjonen eller blitt straffet.  Noe jeg har kommet over dog, er at presten ikke gadd å gjennomføre konfirmasjoner, hvilket resulterte i at mange var opp i 30 årsalderen før de faktisk ble konfirmert.  

Dessverre husker jeg ikke i farten hvor det var, annet enn at det var på Østlandet, men jeg skal se om jeg finner det igjen.

 

Jeg husker jeg leste om en kar i Nordland som sleit med å bestå konfirmasjonen.  Han klarte det til slutt, fordi kjæresten hans syntes det var på tide de giftet seg, så hun pugget med ham til kunnskapen satt. :)

 

Jeg er uenig med # 2 og 3; jeg syntes hvorvidt man faktisk ble straffet og på hvilken måte denne straffen tok form, er interessant.  

Videre var det jo ikke slik at alle ble lese- og skrivekyndige, og slettes ikke regnekyndige bare fordi de fikk skolegang.  Vi har vel alle mer enn én ane som visstnok døde 100 år gammel, men som i virkeligheten var 80... Så med mindre hele nasjonen led av dyskalkuli, så var opplæringen i regning mildt sagt mangelfull -

 

Det er 25 år siden jeg leste pedagogikk, så kunnskapen min om skolehistorie er temmelig rusten.  Men jeg mener nå å huske at selv om det ble skolegang, så var det snakk om bare noen uker i løpet av et år.  Videre var det kristendom (pugging av salmevers antar jeg) som var det viktige faget, så i realiteten var det mange (de fleste?) analfabeter til langt ut på 1800-tallet.  

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til #2 og #3, for de stakkars barna som ikke klarte det fikk det jo negative konsekvenser og rimelig alvorlige synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette førte vel egentlig til bedre skolegang og mere skolegang. Skulle ungdommene klare å tilegne seg den kunnskap som konfirmasjonen krevde måtte de kunne lese og skrive. Og å lære å lese og skrive krevde en bedre skole og mere skole og dette for alle, ikke bare for rikmannsbarn. Så å innføre tvungen konfimasjon kan ikke sies å være bare negativ.

 

Man kan vel si at de unge lærte seg det mest nødtørftige av lesekunst, men noe skolegang i vår betydning av ordet var det vel heller smått med. Opplæringa gikk ut på å pugge katekisme og salmevers. Skrivekunsten var det verre med. Først langt ut på 1800-tallet kan vi snakke om en skole der elevene lærte om annet enn religiøse emner, og nå ble det jo også fart på skrivekunnskapene.

Endret av Anita Aamo
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uforstand og ondskap finnes vel innen alle systemer Jeg syns ikke konfirmasjonsordningen kommer dårligere ut enn andre ordninger i samfunnet. I vår historie spiller bestemmelsen om konfirmasjon en viktig rolle som begynnelsen på en lese- og skriveopplæring for alle. Utover på 1800-tallet kom nye skolelover som gjorde undervisningen bredere og faglig bedre. Jeg vil likevel ikke nedvurdere begynnelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjentar en liste over ukonfirmerte i Steigen i 1759 https://picasaweb.google.com/111827769429700679738/SteigenDivUkonfirmerteUngdom1759#5746183112971378386

Her står det div. årsaker. Kan virke som det både var foreldrene og barnas skyld. Det som er litt interessant med denne listen er at det ikke bare er "ressurssvake" som står oppført. Hvor vidt de ble straffet, det er en annen sak. Jeg har sett i endel tingbøker, og har aldri kommet over noen som har blitt dømt for å ikke ha stått til konfirmasjon.

 

#4 For å si at de fleste var analfabeter til langt ut på 1800-tallet er kanskje litt drøyt? At det var mange som ikke kunne lese og skrive er sikkert, men å si at det var de fleste krever nok litt undersøkelser, og skolejournaler med opplysninger om elevenes kunnskaper finnes det mye av.

Kanskje en grunn til at mange var dårlige til å lese og skrive var at man ikke brukte kunnskapen man lærte på skolen og således glemte det i det hverdagslige slitet mange hadde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her står det at over 80 gutter og jenter ble nektet konfirmasjon i Sande av den strenge presten Christoffer Povel Hammer. Om noen har veldig lyst, kan de jo lete dem opp og sjekke hvordan deres liv ble. Ble noen av dem konfirmert senere, tro? Sønnen Hans Daniel Hammer var visst mer fleksibel :)

http://www.kulturarv-vestfold.no/Artikkel/Historie/Den-brune-mannen-i-Sande-prestegård/10003162.php

 

Jeg husker jeg bladde opp dødsfallet til omtalte Tungan Olsen for 2-3 år siden, men det stod ikke nevnt noe om selvmord eller dødsårsak i kirkeboken på ham.

 

Mvh

Linda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk du barn som ukonfirmert, kunne det i alle fall få følger, noe omstreifer Bernt A. Wangs ledsagerske fikkk føle i 1834 i Trøndelagsdistriktet.  Utdrag fra rettspapirene:

 

Hvorda! blev afsagt saadan Dom: Ved det under 10. Juli d.A. (skal være f.A. !!) optagne Forhør saavelsom det øvrige under Sagen tilveiebragte Oplysninger er det godtgjort at begge de Tiltalte havde gjort sig skyldig i pasløs Omstreifen og Betlerier, samt efter fældende Overlæg at have falskeligen pågivet en uriktig Fader til Martha Olsdatters i Holtaalen døbte drengebarn og endelig deri at Martha Olsdatter for begaaet Leiermaal i uconfirmeret Stand.

 

Thi kjendes for Ret:

De Tiltalte Martha Olsdatter Bøe og Bernt Andersen Vang bør hensættes til Tugthuusarbeide førstnævnte i eet Aar og den Sidste i 3 (tre) Maaneder samt derhos En for Begge og Begge for Een at udrede denne Sags samtlige Omkostninger efter Regninger som af Amtet ere approberede. Det Idømte at efterkommes med Øvrighedens Forføining under lovlig Adfærd.

 

Videre noen utdrag fra hennes straff, deriblant "tvungen konfirmasjon".  Det hører med til historien at de avlet flere lausunger før de i 1840-åra ble gift og fikk enda noen barn.  Paret holdt sammen til Martha døde i 1866, som kreftsykt arbeidsanstaltslem.:

 

ad TBES (?) N 4/1834

Ved at remittere Hr. Byfogden indbemeldte Domsacta meldes tjenstlig at Amtet i Dag har anmodet Byens Fattigkommisjon om at sørge for at det omhandlede Martha Olsdatter Bøes spæde Barn vorder udsat til Opfostring medens Moderen udholder den henne idømte Tugthuusstraf, saafremt det antages at Barnet, der kun er ½ Ar gammelt, kan underholdes uden Moderens Pleie, og hvorom Kommisjonen er anmodet at meddele Hr. Byfogden Underretning.  (Dette barnet, omstreifer Ole Andreas som kalles Berntsen Wang, er stamfar til min samboer)

 

Trondhjems Stift den 15. Januar 1834 B.M. Hr. Byfogded Fürst

Bernts kjæreste Martha i Trondheim Tugthus: 64.3: mantallsprotokoll 1814-1839:

Fange no 9: ukonfirmert Marta Olsdatter Bøe –conf. i 1834- (rett skal være voksendøpt 1835) hitkom den 23.01.1834, ifølge Guldals Sorenskriveri Dom av 06.01.1834 på 1 år, for passløs omstreifen og betleri, samt for i ukonfirmert stilling å ha avlet barn. Født i Fron prestegjeld i Guldbrandsdalen, omtrent 20 år gammel, 58’’ høy, mørkt hår og mørke øyenbryn, brune øyne, rundladent ansikt, liten av vekst og legemsbygning.

* 05.02. en strie serk (evt sæk)

* 12.02. et vadmels skjørt

* 08.02. Kuration av 2 slag riis. Fra Dagbok for pliktforsømmelser og straff: … NN, NN og Martha Olsdatter, som omtrendt var indkommen for 2 á 3 uger siden, leverede i dag et uforholdsmessig Qvantum utvundet hårgarn (grovt garn av geit, ku og sauehår/ull), imod det i foregående uge leveredet vundne hårgarn. Da det formeenlig fremst er klart, at samtlige har formelet sig om, at trasse den forrige riisen (rising) og passerede udstraffelse, ved i dag alle at fremkomme med et ulige mindre spunden produkt, enn det som forhen er leveret, og da det dessuden var uden en rigtighed i det hele at søge at virke sværtså træhendede som i flid på dette værelse, hvor hårspinding drives, så tilkjendtes derfor i forhold til enhvers forbrydelse, arbeide og alder derfor følgende straffe, hvilke vare exiquerede: NN, NN osv: 2, 3 eller 6 slag på blottet rygg Martha Olsdatter, som først for 3 uger siden blev afvendt sittdiebar fra brystet, 2 -to- slag av Riis på Bagdelen (!!).

* 27.02. 1 tt (pund) uld til strømper

* 31.05. 24 timers ensomt fengsel for efterladenhed i arbeide. Fra Dagbok for pliktforsømmelser og straff: for dovenskap i arbeidet, for lystigt forhold og ubeskjeden omgang med sine medfanger tilkjent til ukonfirmeret pige Martha Olsdatter Bøe 24 timers ensomt fengsel fra kl 7 aften 31.05. til samme tid 01.06., på halv kost.

* 14.06. Kuration af 6 slag riis for dovenskap i arbeide, foruden med umuighed bl..et (?) sine Medfanger. Fra Dagbok for pliktforsømmelser og straff: for vedblivende dovenskap i arbeide, for trodsighet og selvrådighet ved ikke om natten ordentligen at ligge i sin seng, uden vandre

omkring og dermed om dagen at tage klederne av sengen og legge sig i kakkelovns-krogen for at sove, tilkjendtes og tildeltes førommeldte Martha Olsdatter Bøe 6 slag av ris på blottet rygg.

* 02.05. et strie forklede og 1 par wadmels sko

* 15.07. hentet og flikket 1 p. sko.

* 08.09. Kuration av 3 slag riis for dovenskap i arbeide og læringen. Fra Dagbok for pliktforsømmelser og straff: Den forrige uge anklagt klokkeren (hennes religionslærer) Marthe Olsdatter Bøe for mangel på flid i at lære sin lection, forenet med tverhed og trodsighed i sit arbeide. Som arbeidstaxt avleverede hun den 6 …. et høyst ringe qvantum spundet hårgarn (3 ½ tt (pund)). Hun bekjendte og tildeltes 4 slag ris.

* 04.10. Kuration av 3 slag riis for dovenskap for ditto. Fra Dagbok for pliktforsømmelser og straff: 04.10.: (mannsfanger overtok hårkardingen) kvinnenes spinding begyntes 29.09. Af de 4 spindersker blev 1 meldt syg og indlagt på sygestue til dels, den anden meldtes syg fredag aften, formentlig av forsiktighed, men de øvrige tvende avleverede antag det samme qvantum garn som ved karding og spinding tillige har været besørget av samme person. Da dette forholdet avgives at åbenbar bero på kedelse, trodsighed eller dovenskap, eller måske alle tre årsager forenede, så tilkjennes og meddeles Martha Bør og NN, tvende tyveårige piger, hver 3 slag av ris, med tilføyende, at av neste uges arbeidstaxt skulle for angjeldende så vel som den fredagssyge midlertidig spinding finne sted hver andre dag i neste uge. 08.10.: angjeldende og de øvrige hårspinderskers arbeidslysts beskaffenhet undersøgtes, som befantes riktige og i passelig fremskriden i henseende qvantiske, kun Martha Bøe sto på det sære punkt, hun havde for den hele uge 20 garn, hvilket endog er det samme qvantum som hun leverede ved at spinne og karde tillige. Hun tildeltes 4 slag av ris. 10.10.: var angjeldendes arbeidstaxt omtrent 4 ¾ tt garn. Hun betydedes at have ferdig til i morgen ved aftensring(ing)en 6 tt (tt=pund).

* 15.11. Kuration av 6 slag riis for dovenskap i arbeide. Fra Dagbok for pliktforsømmelser og straff: Martha Olsdatter Bøe, som flere gange har været straffet for trodsighed, selvrådighed og dovenskap, avhendede i dag kun 4 tt spunnet garn, og tilforn magtet hun i den samme tid som sidst at kunne spinne 6 tt. Grunner til sin unnskyldning for denne mangel på flid havde hun ikke at angive. Hun tildeltes 6 slag ris på blottet rygg.

* 28.01.1835 Formedelst sygdomstilfelle løslades hun av straffanstalten og da levert 1 nyt vadmels skjørt, en nesten ny vadmels trøye og en ny strie serk (evt sæk), samt 1 par nye sålede sko.

* Forhold: I det hele taget her ikke godt.

* Til første levevei leveret 60 Sk.

 

Bernt i Trondheim Tugthus: 64.3: mantallsprotokoll 1814-1839:

Fange no 10: Berent Anderssen Wang indkom 23.01. på 3 måneder iflg Guldal Sorenskriveridom av 06.01. for passløs omstreifen og betleri. Født i Werdalen. 28 år gammel, 69½‘’ høy, lyst hår og lyse øyenbryn, blå øyne, før av vekst og legemsbygning.

* 22.01. flikket 1 par sko

* Domsagtene opgivet under no. 8

* en skjorte til …

* 23.04. …. av straffeanstalten Forhold upåklagelig. Turpenger til Guldahlen, hvorfra han er inddømt 16 sk.

 

Tr.hj. politikammer: Attester for løslatte forbrytere:

No 40/1834: At Bernt Andersen Wang af Trondhjem, som ifølge Guldals Sorenskrivers Dom, afsagt den 6. Januar 1834 blev indbragt til Trondhjems Tugthus den 23. Januar 1834 på 3 Måneder, hu har udholdt denne idømte Straffetid og derfor i dag af Straffeanstalten løslades, attesteres hermed. Angjeldendes forhold, under oppholdet her, har vært upåklagelig. Overinspektoratet ved TT., 23.04.1834, Peter Schmidt.

Til indbenevnte er af Tugthusets kasse leveret i tærepenge til Guldalen, hvorfra han indbragtes, 0 Spdlr, 16 Skill.

Forevist og noteret på Tr.hjems politikammer, den 23.04.1834. M. Liphoplm / Lydholm?

 

Høyeste res. av 19.12.1834, Statssekretariatet, prot. for avgjorte saker, Ad 0037: No.425: Departementets indstilling, at nu i Trondhjems Tugthus hensiddende qvindeperson ved Navn Marthe Olsdatter Bøe, om hvis Daab der ei er tilstrekkelig Beviis, maa efter aflagte Prøver paa tilstrekkelig Christ.Kundsk. døbes i Kirken med de anordnede Ceremonier uden paafølgende Conf. - I henhold til Bestemmelser i Kirkeritualets Cap 2 Art 4, bifaldt Statsrådet Departementets Indstilling.

 

1835

Hans fremtidige konens voksendåp: 1835 den 27de Januar holdtes i Tugthuuskirken, istedet for Confirmation, Daabsforretning, hvorved følger høieste Resolution af 19de Decbr. 1834 døbtes det voxne Menneske Martha Olsdatter. Alder: Efter hendes eget opgiv. 20 Aar. Fødested: Efter hendes eget opg. Froens Præstegield i Aggershuus Stift, men uden at Oplysning derfra derom har været at erholde. Foreldre: Selv har hun opgivet som fader en Ole Bruun, der skal have avlet hende udenfor Ægteskab med en Anne Pedersdatter, men denne hendes Moder skal for flere Aar siden være død. Havde taalelige Fatteevner, men kunde i det Aar hun var i Tugthuset, efter en saa aldeles forsømt opdragelse, naturligviis ikke bibringes mere, end det allernødvendigste. Catechismus havde hun dog lært og forstod det godt, kunde taaleligt læse, og havde ved læsning i bibelhistorien og mundtlig Fortelling fattet dens vigtigste Punkter. Flid og opførsel ogsaa ret god. Se Trondheim / Hospitalet: 1826-1867, Minibok

 

Overinspektoratet ved TT., 28.01.1835, Peter Schmidt.

No 7/1835: At Martha Olsdatter Bøe, omstreiferske af ubekjendt hjemsted, som, ifølge Guldals sorenskriveris dom, avsagt den 6. Januar 1834, ble innbragt til TT den 23.01.1834 på 1 (ett) år, nu har udholdt denne idømte straffetid og derfor i dag av straffanstalten løslates, attesteres herved. Angjeldendes forhold under oppholdet her, har i det hele taget ikke vært godt. Overinspektoratet ved TT, 28.01.1835. På grunn av sykdom er løslatelsen forhalet til i dag. Peter Schmidt. Som bistand til den første indtrædelse på en forandret fremtidig levevei leveret 60 s., ligedan til dels nye klædningstykker. Peter Schmidt.

 

Sundt om hennes far: Ole Pettersen Bruun– «Stamfaderen, var efter Nogles Sigende af de Stor-Reisende (ægte Tatere), efter Andres en Sømand fra Finland, efter atter Andres Mening af en Kaptein-Slægt. Han vandrede ialfald om her i Landet paa Fantevis» (Eilert Sundt). En datter Marthine (Marthe) med Anne Pedersdatter -”By-Anne” fra Christiania, død for lenge siden (1835). Ved datteren Martines (Marthes) giftermål 1847 kalles han ”ungk. Ole Bruun”. Datter Johanne med Kirstine. Ole Brun hadde sønnene Magnus, Petter og en til, og datteren Karen med Anne Kirstine Karlsdatter fra Sverige. «Ole Brun og hans Kvinder for længst døde». 1859 s.147 nevnes han som Ole Pettersen Egevold, og Anne Kirstine benevnes Karlsdatter. Walnum oppgir 1919 Johannes foreldre til «Ole Pettersen Egevold (Gudbrands-dalen) og hustru Anne Kirsten Karlsdatter». Pass 1819: ”brune Øine og brunt Haar.

 

 

Endret av erling t endresen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjentar en liste over ukonfirmerte i Steigen i 1759 https://picasaweb.google.com/111827769429700679738/SteigenDivUkonfirmerteUngdom1759#5746183112971378386

Her står det div. årsaker. Kan virke som det både var foreldrene og barnas skyld. Det som er litt interessant med denne listen er at det ikke bare er "ressurssvake" som står oppført. Hvor vidt de ble straffet, det er en annen sak. Jeg har sett i endel tingbøker, og har aldri kommet over noen som har blitt dømt for å ikke ha stått til konfirmasjon.

 

#4 For å si at de fleste var analfabeter til langt ut på 1800-tallet er kanskje litt drøyt? At det var mange som ikke kunne lese og skrive er sikkert, men å si at det var de fleste krever nok litt undersøkelser, og skolejournaler med opplysninger om elevenes kunnskaper finnes det mye av.

Kanskje en grunn til at mange var dårlige til å lese og skrive var at man ikke brukte kunnskapen man lærte på skolen og således glemte det i det hverdagslige slitet mange hadde?

Jeg skrev at mange var analfabeter til langt ut på 1800-tallet, de fleste satt jeg i parentes med spørsmålstegn etter, så jeg mener det burde være greit å forstå at jeg ikke skrev som en påstand, men som en mulighet.

 

Når det er sagt, så mener jeg å ha mine ord i behold, og det oppsummeres kortfattet og fint på denne siden:

http://opam.no/skolehistorie/no/kort-skolehistorie/

 

Mvh

Lene B

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk du barn som ukonfirmert, kunne det i alle fall få følger, noe omstreifer Bernt A. Wangs ledsagerske fikkk føle i 1834 i Trøndelagsdistriktet.  Utdrag fra rettspapirene:

 

Hvorda! blev afsagt saadan Dom: Ved det under 10. Juli d.A. (skal være f.A. !!) optagne Forhør saavelsom det øvrige under Sagen tilveiebragte Oplysninger er det godtgjort at begge de Tiltalte havde gjort sig skyldig i pasløs Omstreifen og Betlerier, samt efter fældende Overlæg at have falskeligen pågivet en uriktig Fader til Martha Olsdatters i Holtaalen døbte drengebarn og endelig deri at Martha Olsdatter for begaaet Leiermaal i uconfirmeret Stand.

 

 

Her er det eit spørsmål kor mykje - om noko - av straffa som kom av at ho var ukonfirmert. Ville ho fått mindre straff om ho var konfirmert?

 

"Tvangskonfirmasjonen" vart vel knapt rekna som "straff", men heller som eit sosialt forbetringstiltak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herremannen fikk 3 mnd, for passløs omstreifen osv.   Hun fikk adskillig mer, bl.a. for å være besvangret ukonfirmert.  Det gjentas gjennom hele saksprosessen.  Jeg ville nok tro at hun ikke fikk en slik straff om hun var konfirmert.  Dette paret ble ikke rettsforfulgt og straffet for sine ytterligere "uekte" barn.  Når de hektes og straffes rundt 1854 for delaktighet i tyveri/ heleri, så nevnes kun den dommen fra 1834-1835.  Så hennes ukonfirmerte tilstand har hatt noe å si her, mener jeg.  Hva tenker andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herremannen fikk 3 mnd, for passløs omstreifen osv.   Hun fikk adskillig mer, bl.a. for å være besvangret ukonfirmert.  Det gjentas gjennom hele saksprosessen.  Jeg ville nok tro at hun ikke fikk en slik straff om hun var konfirmert.  Dette paret ble ikke rettsforfulgt og straffet for sine ytterligere "uekte" barn.  Når de hektes og straffes rundt 1854 for delaktighet i tyveri/ heleri, så nevnes kun den dommen fra 1834-1835.  Så hennes ukonfirmerte tilstand har hatt noe å si her, mener jeg.  Hva tenker andre?

 

Det er meir spørsmål her. - Kva rettsreglar er viste til? Hadde han eller ho vore påtala/dømd tidlegare? Var det ho, eller begge, som var dømd for "at have falskeligen pågivet en uriktig Fader" til barnet?

 

I kyrkjeboka for Haltdalen https://media.digitalarkivet.no/kb20070910620042  er det desse to som er oppgjevne som foreldre. Så det må vere noko meir forklaring i rettsprotokollen.

Endret av Ivar S. Ertesvåg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den innførselen viste seg altså å være med falsk oppgitt far, da de to bare hadde vært sammen 4-5 mnd.  Marthe Olsdatter oppga en Mathias Røkkesøen som barnefar, skjønt han nektet.  Det kunne uansett ikke være Bernt Wang, for det kunne ikke gå av naturlige årsaker.  Alt dette står omtalt i dommen.  Bernt forklarte at han hadde gått med på å stå som far for barnet, mot at hun i det hele tatt fikk barnet døpt.  De var altså begge delaktige i å ha oppgitt falsk far til barnet.  

 

Men å avgjøre hvor stor del av lengden på Marthes dom som skyldtes at hun var blitt fruktsommelig som ukonfirmert, er ikke detaljert gjengitt i domspapirene som jeg etter beste evne har skrevet av.  

 

Endret av erling t endresen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er et bidrag fra litteraturen om hvor vanskelig det kunne være. I dette tilfellet gikk det godt.

Christian Skredsvig skrev noen fortellinger i tillegg til å male bilder. Fortellingen om Nils Bror min handler om den vanskelige konfirmasjonen. http://www.nb.no/nbsok/nb/bdd6dd9de52638fb0b98d002bbb1a7a9?index=2#30

Endret av Jon Mamen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.