NB! Denne gamle løsningen vil bli stengt 2. mai 2016!

[Otto Jørgensen]

til #20
Jeg har prøvd å følgemed i det som skrives om omleggingen.

Siden du bruker begrepet kritiserer, så  er det forskjell i hva jeg legger i mine merknader.

Jeg påpeker som mangel det jeg ikke finner og savner og det er ikke kritikk. Det kan godt være at det står en plass, men det da sansynligvis plassert et sted som ikke er logisk for meg å lese.
Dette tema med omlegging har jo medført mye tekst. Det som trenges, er ikke mye tekst, men klar informasjon om det som er status og da er de lenken fra Anne-Lise enkle og greie.

Jeg har også kurs i bruk av kilder til slektsprogrammet og hvordan man skal bruke slektsprogrammet og herting knytte linker til både detalkilder og Hoved kilder (slik jeg deler opp en kilde, f.eks. Ministralbok)
Det gamle systemet var veldig greit og enkelt. Det nye opplegget var og er ikke like greit med lenker til siden. Jeg snakker om sidelenker.
Jeg leser og prøver etter beste evne å sette meg inn i de lange artiklene og forklaringen:

Jeg har derfor igjennom mange år sett at det å lage illustrative veiledninger (eller som min datalærer fra IFA sa det [Lag 'lathund' og ikke doktoravhandling) er det enkleste.

Kan nevne at alle de referansene som Anne-Lise referete til er lagt inn i hjelpefilen under kilder i det programmet jeg jobber med, på samme måte som den forklaringen var for den gamle løsnin gen. Dette gjøres for at brukerne lett skal finne nødvendig informasjon.

 

Dette sendes til produsenten i løpet av helgen og er med i neste oppdatering av programmet.

Endret Mai 1, 2016 av Otto Jørgensen

[Espen Tønnessen]

til #23

Det er da inn lysende at funksjonaliteten skal virke på Mobiltelefon, nettbrett etc., men det betyr ikke at systemet må ta med seg alle de negative sidene for å tilfredsstille andre brukere.

Vi bruker alle ulike nettlesere, ulike mobiltelefoner, nettbrett etc. og systemet må dekke alt.

 

Ellers betyr dette tilbakegang til fortiden, da enkelte websider ikke fungerte på de mest brukte nettlesere, for de utvikleren brukt en bestemt nettleser og ikke testet og utviklet programmet mot flere.

 

Tja, for noen brukere som ikke oppgraderer sin nettleser til siste versjon (dels fordi de benytter en marginal linux-distro) kan man ikke bruke kopieringsfunksjonen. Hvis du bruker Safari på desktop, må du klikke cmd+C for å få kopiert, fordi de ikke har full støtte for Clipboard-API i nåværende utgave av Safari. Men denne støtten kommer i neste utgave. Dette er ikke en kjernefunksjonalitet, og er heller ikke mangel på testing. Jeg mener at enhver nettbruker har plikt til å holde maskin og nettleser oppdatert med siste utgave for å opprettholde sikkerheten ved bruk av nettet. Da vil man også være oppdatert i forhold til nettleserens støtte av funksjonalitet. Vi bruker tjenester som http://caniuse.com/#feat=clipboard for å sikre at vi ikke innfører funksjonalitet som ikke støttes i de forskjellige nettleserne.

 

Vi har hatt problemer med fullskjermvising i IE. Den rettet vi samme dag eller dagen etter. Ellers har vi tidligere hatt funksjonalitet som kun er tilgjengelig i noen nettlesere. Da var det noe du måtte skru på, og det var markert med eksperimentell funksjonalitet. Men siden dette nå er tilgjengelig i alle nettlesere er det tilgjengelig for alle.

 

Vi benytter oss av en prosjektmetodikk kalt SCRUM. Det innebærer også testing før release. Dessverre vil man ikke kunne teste alle forhold og finne alle feil, derfor vil det glippe av og til og feil vil slippe igjennom. Hvis det er noe som ikke virker, om det er generelt eller for en spesiell nettleser, er det det viktig at vi får beskjed om det så vi kan får rettet det.

 

Ellers vil jeg tro at det du nå sikter til som "negative sider" (uten at du spesifiserer hva du faktisk mener med det) i stor grad er et spørsmål om smak og behag, og personlige preferanser, og at verken det ene eller det andre er det "riktige".

[Anne Hildrum]

Til nr 23:

Hjertlig takk for forklaringen på all luft som er plagsom overalt. Man kan mislike det, men forklaringen sier vel det meste. Det er desverre noe vi bare må akseptere.

 

Jeg er en av de mange som ikke har vært særlig beigeistret over den nye løsningen, er vel heller ikke det enda, men jeg har prøvd en del og ser at det funker om enn ikke like kjapt som den gamle. Den fylkesvise oversikten var mye kjappere for meg enn de ulike søkemuligheten man må innom i den nye. Nå er mye av det som manglet tidligere på plass så det blir sikkert bra etterhvert.som man venner seg til det. Nå er det bare å finne ut hvordan jeg får zoom til å bli værende permanent.

[Espen Tønnessen]

Til nr 23:

Hjertlig takk for forklaringen på all luft som er plagsom overalt. Man kan mislike det, men forklaringen sier vel det meste. Det er desverre noe vi bare må akseptere.

 

Jeg er en av de mange som ikke har vært særlig beigeistret over den nye løsningen, er vel heller ikke det enda, men jeg har prøvd en del og ser at det funker om enn ikke like kjapt som den gamle. Den fylkesvise oversikten var mye kjappere for meg enn de ulike søkemuligheten man må innom i den nye. Nå er mye av det som manglet tidligere på plass så det blir sikkert bra etterhvert.som man venner seg til det. Nå er det bare å finne ut hvordan jeg får zoom til å bli værende permanent.

 

Klikk "m" for å skru på sideflata (eller sidemeny), velg fanen med tannhjulet på for å komme til brukerinnstillinger. Der kan du velge å huske zoom og/eller posisjon. Klikk så "m" igjen for å lukke sideflata.

 

Husk at du kan klikke tallene 1-4 for forskjellige forhåndsdefinerte zoomnivåer, og 0 for å tilbakestille.

 

Klikk "h" for oversikt over alle hurtigtaster.

[Torbjørn Igelkjøn]

Angående "luft":

 

Grunnen til at det blir så mye "luft" i nye systemer er for at de også skal fungere på nettbrett (og mobiltelefoner). Det er mange brukere på nettbrett, og med de gamle "kompakte" løsningene blir det ganske utfordrende å treffe riktige lenker. Mer luft er også bedre i henhold til WCAG-standarden som setter krav til utforming av nettsider i forhold til universell utforming. Vi er av DIFI pålagt å følge visse standarder, bl.a. WCAG. Rammeverket vi bruker for å håndere tilpasning til mobiltelefoner, nettbrett, små og store skjermer heter Twitter Bootstrap, et rammeverk som er svært mye brukt på nettet, og er utviklet og blir vedlikeholdt av nettopp Twitter. En annen faktor er at Google har endret på hvordan de setter ranking på treff. Hvis en nettside ikke er laget for å tilpasses mobile enheter blir ranken satt lavere, og man kommer lavere i søketreff på Google. Dette har ikke så stor betydning for oss for øyeblikket

 

Dette kan forklare hvorfor veldig mange tjenester går over til "luftige" tjenester.

 

Takk for forklaringa. Eg er skuffa over at det er slik, men innser at dette er noko som ein berre må godta. På ein mobiltelefon slit eg vel eigentleg med å treffe noko som helst, men det er jo mogeleg å zoome inn og ut. Det same gjeld for ein PC, der ein vanlegvis sjølv kan bruke ctrl+/- for å zoome teksten inn og ut. Så eg skjønar eigentleg ikkje at det skal vere nødvendig å tvinge mobiltilpassa sider på den jamne PC-brukaren. Men dette er uansett litt smak og behag.

[Torbjørn Igelkjøn]

(...)

En permanent bildelenke viser til et spesifikt bilde, uten kontekst. Når en kilde blir nyskanna vil det være forkskjellige bilde-id'er, selv om bildene viser til det samme dokumentet. Hvis du bruker brukslenke for sidevisning, eller en permanent sidelenke, så antar vi at det er dokumentet i sin rette kontekst du først og fremst er ute etter, og at du dermed vil ønske å se best mulig bilde. Vi er ikke helt i mål med akkurat hvordan dette skal indikeres, men ved at vi har en slik erstatningsfunksjon vil vi også kunne markere på siden at du nå ser en nyskannet versjon av bildet. Mulig det også skal være referanse til det bildet som er erstattet, slik at man også kan velge å se det hvis man ønsker.

 

Men slik det er no er jo bilde-id ein del av både bildelenke og sidelenke. Er det då slik at ved nyskanning av biletet vil den gamle permanente sidelenka vidaresende til ei ny permanent sidelenke med ein ny permanent bilde-id? Eller korleis vert dette?

Endret Mai 1, 2016 av Torbjørn Igelkjøn

[Espen Tønnessen]

Takk for forklaringa. Eg er skuffa over at det er slik, men innser at dette er noko som ein berre må godta. På ein mobiltelefon slit eg vel eigentleg med å treffe noko som helst, men det er jo mogeleg å zoome inn og ut. Det same gjeld for ein PC, der ein vanlegvis sjølv kan bruke ctrl+/- for å zoome teksten inn og ut. Så eg skjønar eigentleg ikkje at det skal vere nødvendig å tvinge mobiltilpassa sider på den jamne PC-brukaren. Men dette er uansett litt smak og behag.

 

Ctrl +/- er en funksjon i nettleseren som vi ikke kan overstyre. Den fungerer også på den nye løsningen, men den zoomer HELE nettsiden, inklusive tekst. Dette har ikke noe med mobiltilpasning å gjøre.

 

Foreløpig kan du zoome inn og ut ved å bruke hurtigtastene 1-4 og 0, og naturligvis med +/- -knappene i verktøylinja. Men jeg kan opplyse at ved en av de kommende oppdateringene (kanskje neste) skal det være mulig å zoome ved å holde inne Ctrl (eller cmd) og bruke scrollehjulet på musa for å zoome. Du vil da zoome inn på det området hvor musepekeren står. Ellers vil scrollehjulet fungere som nå ved å scrolle sida opp eller ned.

 

Angående mobiltelefon. Det er nok for spesielt interesserte å bruke denne tjenesten med mobiltelefon, men faktisk er det 3% av brukerne som gjør det. Skjermen er litt for liten til at det blir praktisk. Det viktigste er nettbrett, hvor vi ser at andelen nettbrett øker i den nye løsningen mens den har vært nogenlunde stabil i den gamle. Men det følger med på kjøpet når vi likevel bruker det rammeverket vi gjøre for å lage brukergrensesnittet. Når det er sagt, så er det faktisk en svært mye bedre skjerm på mobilen enn på pc'en. Hvis du har problemer med å lese et ord fordi det er dårlig skannet (som f.eks fra mikrofilm), kan det faktisk være bedre å finne igjen samme bildet på mobiltelefonen og zoome inn på et enkelt ord. Det gjelder spesielt hvis du har en dårlig skjerm som f.eks på en billig laptop, men ikke i så stor grad hvis du har en god skjerm, f.eks retinaskjermene på Mac.

[Torbjørn Igelkjøn]

(...) Vi kommer til å jobbe med nye muligheter i minst ett år framover. Det vil komme forbedringer på det vi allerede har, men også ny funksjonalitet som vi aldri har hatt mulighet til før. Det viktigste er å kunne publisere skanna materiale uten å måtte indeksere materialet først. Det vil da være tilgjengelig for å bla inntil man får indeksert materialet. Det betyr også at frivillige kan indeksere skanna materiale som brukermedvirkning. Dermed har vi muligheten til å publisere langt mer skanna materiale enn tidligere, men ikke minst kan vi også etterhvert åpne opp for at andre arkivinstitusjoner kan publisere skanna materiale i samme løsning.

 

Ligg det slikt uindeksert materiale (f. eks. kyrkjebøker) ute no? Eller kor tid kjem dette?

[Torbjørn Igelkjøn]

Ctrl +/- er en funksjon i nettleseren som vi ikke kan overstyre. Den fungerer også på den nye løsningen, men den zoomer HELE nettsiden, inklusive tekst. Dette har ikke noe med mobiltilpasning å gjøre.

Poenget mitt var iallefall at om det er vanskeleg å treffe teksten på ein mobiltelefon kan ein zoome inn og ut. Der brukar ein sjølvsagt to fingrar i staden for ctrl+/-.

Eit litt underleg problem med kyrkjebøkene er forresten at eg ikkje får til å resette zoomen ved å bruke ctrl+0.

 

Eg er elles heilt einig i at (for meg) vert kyrkjebøker på mobiltelefon altfor krøkkete. Uansett om sidene er mobiltilpassa eller ikkje.

Endret Mai 1, 2016 av Torbjørn Igelkjøn

[Espen Tønnessen]

Men slik det er no er jo bilde-id ein del av både bildelenke og sidelenke. Er det då slik at ved nyskanning av biletet vil den gamle permanente sidelenka vidaresende til ei ny permanent sidelenke med ein ny permanent bilde-id? Eller korleis vert dette?

 

Ja det vil det. Vi er klar over at dette kan bli noe forvirrende, derfor er det viktig å indikere at du er overført til et erstatta bilde, og at du kan gå tilbake til det gamle bildet hvis du ønsker. Men det er bare mulig på de permanente sidelenkene og brukslenkene som viser et bilde i sin kontekst. De permanente bildelenkene viser kun et jpg-bilde, og da kan vi ikke gi ytterligere informasjon.

 

Vi har også vurdert at nyskanna bilder overtar bilde-id til det bildet som blir erstattet, men det ville være teknisk sett uhensiktsmessig, men også undergrave dette med permanent bilde-id. Også ville det være vanskeligere (umulig) å etterprøve at det erstattede bildet faktisk viser samme dokumentside.

Ligg det slikt uindeksert materiale (f. eks. kyrkjebøker) ute no? Eller kor tid kjem dette?

 

Nei, ikke foreløpig. Vi har pr. tiden ikke nødvendige administrasjonsverktøy på plass for å kunne håndtere dette. Det er det vi vil fortsette med å jobbe med ut året. Når det vil komme er for tidlig å si, men vi vil få muligheten til det med den nye løsningen.

[Torbjørn Igelkjøn]

Ja det vil det. Vi er klar over at dette kan bli noe forvirrende, derfor er det viktig å indikere at du er overført til et erstatta bilde, og at du kan gå tilbake til det gamle bildet hvis du ønsker. Men det er bare mulig på de permanente sidelenkene og brukslenkene som viser et bilde i sin kontekst. De permanente bildelenkene viser kun et jpg-bilde, og da kan vi ikke gi ytterligere informasjon.

 

Vi har også vurdert at nyskanna bilder overtar bilde-id til det bildet som blir erstattet, men det ville være teknisk sett uhensiktsmessig, men også undergrave dette med permanent bilde-id. Også ville det være vanskeligere (umulig) å etterprøve at det erstattede bildet faktisk viser samme dokumentside.

 

Nei, ikke foreløpig. Vi har pr. tiden ikke nødvendige administrasjonsverktøy på plass for å kunne håndtere dette. Det er det vi vil fortsette med å jobbe med ut året. Når det vil komme er for tidlig å si, men vi vil få muligheten til det med den nye løsningen.

 

Ein endar vel då opp med tre ulike sidelenker. Den gamle (som vidaresender), den nye (med nytt bilete), og dessutan ei ny permanent sidelenke som viser det gamle biletet som eigentleg høyrde til den gamle sidelenka.

 

Kva vert då skilnaden på den fyrstnemnde og den sistnemnde lenka? (Begge inneheld vel den same bilde-iden)?

[Otto Jørgensen]

Jeg får vel ta på meg noe kritikk, men jeg har faktens lett uten å finne en god oversikt over alle hjelpefunksjoner som bl.a. er oppgitt i tidligere innlegg her under tema.

Jeg finner http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Hjelp/Soeksom gir noen søk, men ikke noen dedikert side alla det jeg refererte til fra Anne-Lise som forteller om bevegelses mulighetene for alle det nye som nå legges ut. ?

Linken jeg viser ovenfor gir en del, men jeg foretrekker systemet som gir dette i spesifikk visning med alle funksjoner. :unsure:

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Det viktigste er å kunne publisere skanna materiale uten å måtte indeksere materialet først. Det vil da være tilgjengelig for å bla inntil man får indeksert materialet. Det betyr også at frivillige kan indeksere skanna materiale som brukermedvirkning. Dermed har vi muligheten til å publisere langt mer skanna materiale enn tidligere, men ikke minst kan vi også etterhvert åpne opp for at andre arkivinstitusjoner kan publisere skanna materiale i samme løsning.

 

 

Ligg det slikt uindeksert materiale (f. eks. kyrkjebøker) ute no? Eller kor tid kjem dette?

 

 

Nei, ikke foreløpig. Vi har pr. tiden ikke nødvendige administrasjonsverktøy på plass for å kunne håndtere dette. Det er det vi vil fortsette med å jobbe med ut året. Når det vil komme er for tidlig å si, men vi vil få muligheten til det med den nye løsningen.

 

De kirkebøkene som ennå ikke er publisert, er (nesten) utelukkende fra så ny tid, at vi ikke kan legge ut bildene uindekserte. Det er indeksering på listetype og årstall som avgjør hvilke bilder som skal være sperrede.

 

Det som Espen her omtaler, vil være nyttig for arkivmateriale som er fritt tilgjengelig, og der vi er trygge på at sensitive opplysninger ikke forekommer. Da kan vi publisere omgående etter skanning og ta indeksering etter hvert - eller overlate det til frivillige.

[Anne-Lise Hansen]

Du må velge fanen for skannede arkiver, Otto.

 

• Ofte stilte spørsmål
• Søk
• Treffliste og tabeller
• Skannede arkiver
• Finn kilde
• Forkortelser og spesialtegn
• Korrektur

 

Digitalarkivets hjelpesider for skannede arkiver: http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Hjelp/Skannede-arkiver

Endret Mai 1, 2016 av Anne-Lise Hansen

[Espen Tønnessen]

Jeg får vel ta på meg noe kritikk, men jeg har faktens lett uten å finne en god oversikt over alle hjelpefunksjoner som bl.a. er oppgitt i tidligere innlegg her under tema.

 

Jeg finner http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Hjelp/Soeksom gir noen søk, men ikke noen dedikert side alla det jeg refererte til fra Anne-Lise som forteller om bevegelses mulighetene for alle det nye som nå legges ut. ?

 

Linken jeg viser ovenfor gir en del, men jeg foretrekker systemet som gir dette i spesifikk visning med alle funksjoner. :unsure:

 

Som jeg har nevnt i flere innlegg over: Klikk tasten "h" eller klikk på "?"-symbolet på siden. Øverst får du lenke til hjelpesidene for skanna materiale i Digitalarkivet. Der har du både generelle veiledninger og mer spesifikke veiledninger. Og flere vil komme.

 

Veiledningene finner du også hvis du ser to menypunkter i undermenyen, til høyre for den du linka til, under "Skannede arkiver". 

 

F.eks kan det være greit å starte med de to generelle veiledningene: 

http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Hjelp/Skannede-arkiver/Generelt-om-soekeskjemaer

http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Hjelp/Skannede-arkiver/Generelt-om-bildevisning

[Otto Jørgensen]

Jeg har anmerket meg linkene Anne-Lise gav tidligere i dette tema jeg startet.
De to siste bidragene i så måte gir ikke tilsvarende gode og greie oversikter, men krever en hel mengde søking i mange oppslag, f.eks. Zoom

Dette krever at brukerne ikke finner dette på et greit sted. Håper dette blir bedre etter hvert.

Tips og gode råd finner man mange steder, men det er en utfordring å samle disse slik at de er like tilgjengelige for brukere på alle nivå. :mellow:

Endret Mai 1, 2016 av Otto Jørgensen

[Arne-Sten Christiansen]

Vært litt for lat til å lese gjennom alt i tråden. Kanskje kunne jeg funnet svaret på mitt spørsmål:

 

Vil lenker til kirkeboksider i slektsprogrammet mitt nå ledes til rett sted i den nye løsninga, eller må jeg endre alle lenker?

[Espen Tønnessen]

Ein endar vel då opp med tre ulike sidelenker. Den gamle (som vidaresender), den nye (med nytt bilete), og dessutan ei ny permanent sidelenke som viser det gamle biletet som eigentleg høyrde til den gamle sidelenka.

 

Kva vert då skilnaden på den fyrstnemnde og den sistnemnde lenka? (Begge inneheld vel den same bilde-iden)?

 

Ok, jeg ser at dette kanskje kan forvirre mer enn det oppklarer, men likevel:

 

Jeg kan illustrere det ved å komme med et par eksempler. Vi har allerede benyttet dette for to bilder. Situasjonen er litt forskjellig fra reskanna bilder, for i disse tilfellene er faktisk bildene blitt borte.

 

Det gjelder bilde-id'ene kb20061106310642 og kb10051102031114.

 

Permanente bildelenker blir i disse tilfellene:

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061106310642.jpg

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb10051102031114.jpg

 

Begge lenkene fører til en plakat som sier at bildet ikke finnes i arkivet.

 

Jeg går videre med kun det ene eksempelet, med id kb20061106310642.

Hvis man har lagret den permanente sidelenka for kb20061106310642, så er den:

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5922&idx_id=5922&uid=ny&idx_side=-200

 

Hvis du ser på bilde-id i lenka over ser du at bilde-id er kb10311511049999, ikke kb20061106310642. Denne har permanent bildelenke

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb10311511049999.jpg

 

Det vil altså ikke være noen forskjell før og nå på hvordan permanent bildelenke fungerer. 

 

Vi har altså to bilde-id'er som peker til samme dokumentside. I den nye løsningen vil både:

https://media.digitalarkivet.no/kb10711510090001 og https://media.digitalarkivet.no/kb20061106310642 ende opp på samme side. Det som mangler nå er å indikere at bildet er erstattet, og at du kan velge å se det gamle bildet hvis du vil. Permanent bilde-id, brukslenke og permanent bildelenke vil følge den versjonen du velger, men standard vil være at du ser den erstattede versjonen.

 

Dette har store fordeler. Hvis de som transkriberer legger inn bilde-id knyttet til den posten som transkriberes, vil vi kunne lenke til siste utgave av bildet (i framtida), og vi trenger ikke å oppdatere bildelenkene i transkriberingene. (Vi kunne fått til dette med gamle, permanente sidelenker, men da støter vi på problemet med at vi ikke kan "tette hullene i sekvensene").

 

Jeg har lyst til å eksemplifisere dette ytterligere. Dette er funksjonalitet som vi ikke har lansert enda, men er likevel allerede tilgjengelig i Digitalarkivet.

 

http://digitalarkivet.arkivverket.no/finn_kilde?s=&fra=&til=&kt%5B%5D=TBOK&k%5B%5D=1235

 

Her dukker det opp en "les"-lenke i trefflista. Denne tingboka er fullteksttarnskribert, og det er lagt inn bilde-id underveis. Over teksten "Til toppen" til høyre for hvert avsnitt (eller side i tingboka) er det et lite symbol som viser et ark. Hvis du klikker på det symbolet går du inn i en modus som viser den transkriberte siden sammen med bildet av dokumentet. Her bruker vi permanent bildelenke. Klikker du på bildet får du et større bilde. Klikker du derimot på lenka som mangler ledetekst, nemlig ui.show_collection (den må få en forståelig tekst), åpner bildet seg i gamle rg_read, og du kan bla i protokollen (denne vil peke til ny løsning når bildene er overført. Her ville den jo vist feil bilde hvis vi hadde rettet opp i manglende bilder). Alt dette kan vi gjøre takket være permanent bilde-id, og kun den.

 

(Og når jeg nå sitter her å skriver, så kommer jeg til å tenke på at vi har behov for å kunne vise til erstattet bilde også på permanente bildelenker, ellers vil det gamle bildet og ikke det nye bildet vises inline.)

[Espen Tønnessen]

Vært litt for lat til å lese gjennom alt i tråden. Kanskje kunne jeg funnet svaret på mitt spørsmål:

 

Vil lenker til kirkeboksider i slektsprogrammet mitt nå ledes til rett sted i den nye løsninga, eller må jeg endre alle lenker?

 

Ja de vil ledes til riktig side i ny løsning. Nei, du trenger ikke endre alle lenker.

 

http://blogg.digitalarkivet.no/post/141427223285/permanente-lenker-ved-overgang-til-ny-l%C3%B8sning-for

[Otto Jørgensen]

Til #43

nå datt jeg helt av :)

Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Larvik, Ministerialbok nr. I 7 (1871-1883), Døde og begravede 1882, side 220.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5922&idx_id=5922&uid=ny&idx_side=-200
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb10311511049999.jpg

Det som er av interess for meg og mange andre er linken til siden, namlig
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5922&idx_id=5922&uid=ny&idx_side=-200

Dette det viktigste vi lagrer i sliktsprogrammet med til av deler av det som står under
Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Larvik, Ministerialbok nr. I 7 (1871-1883), Døde og begravede 1882, side 220.
og
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?ls=1&idx_id=5922
som er linken til hele kirkeboka med innholdsfortegnelsen


Er jeg på dypt vann og snart drukner :o

[Torbjørn Igelkjøn]

Den "nye" permanente sidelenka ovanfor er feil, rett lenke er https://media.digitalarkivet.no/kb10311511049999Uansett ser eg ser korleis dette fungerer no. Begge dei permanente sidelenkene vidaresender til https://media.digitalarkivet.no/view/5922/200, som ikkje er permanent. Og så vile ein vel då bruke ei anna ikkje-permanent sidelenke for å vise det opprinnelege biletet biletet.

[Torbjørn Igelkjøn]

Til #43

 

nå datt jeg helt av :)

 

Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Larvik, Ministerialbok nr. I 7 (1871-1883), Døde og begravede 1882, side 220.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5922&idx_id=5922&uid=ny&idx_side=-200

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb10311511049999.jpg

 

Det som er av interess for meg og mange andre er linken til siden, namlig

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5922&idx_id=5922&uid=ny&idx_side=-200

 

Dette det viktigste vi lagrer i sliktsprogrammet med til av deler av det som står under

Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Larvik, Ministerialbok nr. I 7 (1871-1883), Døde og begravede 1882, side 220.

og

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?ls=1&idx_id=5922

som er linken til hele kirkeboka med innholdsfortegnelsen

 

 

Er jeg på dypt vann og snart drukner :o

 

Den gamle permanente sidelenka vil framleis fungere. Ein vil verte vidaresendt til https://media.digitalarkivet.no/view/5922/200 (ikkje-permanent) og kan, dersom ein ynskjer det også bruke permanent sidelenke https://media.digitalarkivet.no/kb10311511049999 Også https://media.digitalarkivet.no/kb20061106310642vil fungere som permanent sidelenke. (Alle permanente sidelenker for desse bileta vil vidaresende nettlesaren til https://media.digitalarkivet.no/view/5922/200

 

Kjelde-id (5922) er ikkje permanent, men dersom kjelde-id ikkje vert endra/splitta/kombinert vil ein få fram den same kjelda ved å skrive https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/5922 Dette er den same lenka som dukkar opp i nettlesaren når du klikkar på "innhold" på øverste linje.

 

Nokre kjelder (pantebøkene) manglar "innhaldsside", og ein vil då få feilmelding dersom ein skriv media.digitalarkivet.no/tl/contents/<kjelde-id>. Men ein kan evt. prøve å skrive media.digitalarkivet.no/view/<kjelde-id>/ osv. (Som sjølvsagt ikkje er permanente lenker)

Endret Mai 1, 2016 av Torbjørn Igelkjøn