Gå til innhold
Arkivverket

Skuffa og frustrert over ny kyrkjebokløysing!


Lars E. Øyane
 Del

Recommended Posts

#25

Dette var bra. Det du sier her synes jeg må være en mal for våre ytringer.

 

Anne-Lise og Torbjørn gir oss så mange rettledninger at vi nå snart må være mettet med informasjon. Takk til dere to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#25 og #26 og andre.

Tro ikke at folk sutrer  (meg inkludert) bare for moro skyld. Det er neppe rettet mot noen spesifikke personer.
Det er fordi enkelte ting er blitt mer kompliserte og man finner ikke igjen det man leter etter.

Det har alltid vært  "etterlysninger" etter at man ikke finner data eller frem i systemer. Det er ikke sutring eller negativt før, ei heller ikke nå.

 

Men når det gjelder funksjonalitet så er det noe annet. Da er det ofte tale om kommunikasjon og formidling av kunnskap om programvaren.

Må vel innrømme at det er flere nye begreper som er tatt i bruk, f.eks. "brødsmuler" Hva er det? det hører hjemme i brødskuffen. :) Enkelte andre ting har fått nye navn og for å finne disse må man gjøre grep man ikke trengte før.
Man finner en del av dette etter hvert, men informasjonen er spredd over mange innlegg og man må hoppe fra tema og diskusjon for å finne en del, eller lese lange opus for å finne svar.

(Det er det jeg føler og det er det jeg klager på, hvis jeg nå skal bruke så sterke ord. Det er ikke sutring, men fortvilelse)

La oss nå heller få frem problemene og så man får svar på de enkelte 'problemer' uten at noen kommer og forteller at slikt gjør man ikke (sutrer).
Det blir da spørsmål og greie svar (selv om det er gjentagelser) i stedet for irettesettelse fra 'de som kan'. Bidra heller med svar  som avklarer.

Endret av Otto Jørgensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vel slutte å sutre men før jeg gjør det, kan noen finne det som skulle komme frem ved å klikke på sidetalle ved bruk nr. 2 i innlegg 24. Det kommer gard 30 fram og ikke det som skjer med bruket 27/2.   Er det ikke her bevist at det er feil i systemer da.

Jeg har ikke funnet noe i en rettledning/blogg om dette problemet. Please HELP.

Endret av Hans Andersen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere må gjerne diskutere de nye løsningene dere i mellom her i Brukernes eget forum, men hvis dere kommer over ting dere ønsker vi skal se på, så ber vi om at dere henvender dere i noen av foraene vi følger med på hele tiden. Dere kan bruke forum for skannede kilder, andre spørsmål til Digitalarkivet eller tekniske tilbakemeldinger. Brukernes eget forum er vi sporadisk innom.

 

Det er også en "Gi tilbakemelding"-lenke i den nye løsningen for skannet materiale. Legger dere inn meldinger om mulige feil der så havner meldingen rett inn i vårt prosjektstyringsverktøy, da vil meldingen bli lest av oss og utviklerne, og når det er konkrete feil som må utbedres kan vi tildele saken til rette vedkommende. 

 

Jeg har merket meg at vi må se på kobling mellom data og skannede panteregister for gnr 27 bnr 2, muligens flere, i Ringsaker, så den trengs ikke meldes inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK, det var slik over hele linja ikke bare denne garden. Håper dette retter seg. Venter i spenning. Må bare utsette det jeg jobbet med på grunn av problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg står opp i dag og kan slå fast at det sidan i aftes har vore ein livleg «politisk» debatt kring dette emnet.

 

Eg ønskjer ikkje å vera del av nokon «krangel» om prinsipp eller kva som er rett og galt.  Eg nyttar Digitalarkivet og Brukarforum for å finna historiske opplysningar om slekt, både for meg og for andre, og har stor glede av dette, og eg ønskjer å halda fram med denne verksemdi!

 

Jau, stundom må ein lesa brukarrettleingar for å setja seg inn i ulike saker, men diverre har eg ei kjensle av at brukarrettleiingane hjå Digitalarkivet vert endra eller må tolkast på ny so pass ofte, og dette er kva som kanskje for meg er det mest «frustrerande» oppi det heile!

 

Eg er sjølv ein flittig brukar av amerikanske basar som ancestry.com og FamilySearch, og desse er so enkle å bruka at sjølv «far» greier dette utan stadig å måtta setja seg inn i nye lange brukarrettleiingar eller «bloggar», og ikkje berre det; eg kan ikkje hugsa kva tid desse forskingsbasane sist gjorde vesentlege endringar i oppsett eller liknande, til tross for at basane stadig vert utvida med nye interessante kjelder!

 

Nei, lat oss få sleppa «politisk» debatt om korleis saker og ting skal sjå ut!  Eg trudde dei fleste av oss brukarar av Digitalarkivet var mest opptekne av kjeldebruk og kjeldetilgang, so lat oss for Guds skuld halda fram med dette i fred og ro!

Endret av Lars E. Øyane
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg støttar Hans (innlegg #11) i at akkurat dette var mykje betre før:

http://web.archive.org/web/20160422024422/http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_primreg=PREG&idx_fylke=4&idx_sted=Ringsaker&idx_farm=all&idx_textsearch=&js=j

 

Elles er det slik at om ein brukar ei lenke frå den gamle lista vert ein vidaresend til feil stad. Ein opererte med to sortar lenker, og dei som var definert som permanente hadde eit minusteikn og deretter eit bildenummer. Lenkene i lista har derimot eit sidenummer til slutt. Kjelde-id (som heller ikkje er definert som permanent) er så langt rett. Framgangsmåten vert følgjande: Eiter at ein er vidaresend kan det hende at ein får melding om at kjelda ikkje finst, då må ein endre slutten på lenka i nettlesarvindauget til eit lågare tal. Når ein fyrst er kommen inn i boka finn ein stort sett rett bilete ved å gå inn på det sidenummeret som vart vist til i den opprinnelege lenka. Dette er svært krøkkete, men skal vere mogeleg å få til. Sidan sidenummera ikkje er permanente kan desse bli endra, og då vil ein ikkje finne rett side ved å bruke framgangsmåten min.

 

Henger meg på denne. Jeg har siden 2005 bygd opp et system med kirkebokshenvisninger hvor jeg lager ei kortlenke til ei kirkebokside slik: [kb=x|-y|side z] hvor x er hovednummeret på kirkeboka, y er den negative indeksen, og z er selve sidetallet. Dette blir ekspandert i visningen til ei korrekt kirkebokslenke. (De som er interessert i detaljene kan lese denne bloggposten.)

 

Nå viser det seg at disse lenkene peker til feil side; klikker jeg på sidetallet ved begravelsen til Helge Jonsen Søvestrand i slektsdatabasen, så kommer jeg ikke lenger til side 208 under begravelser, men til side 199 under vielser. Så hele kildesystemet mitt er på godt norsk blitt totalt føkka opp.

 

Det er grenser for hvor mye jeg gidder å rette opp i lenker til det som ble lovt å være et permanent system, men som i ettertid viser seg å være et bevegelig mål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henger meg på denne. Jeg har siden 2005 bygd opp et system med kirkebokshenvisninger hvor jeg lager ei kortlenke til ei kirkebokside slik: [kb=x|-y|side z] hvor x er hovednummeret på kirkeboka, y er den negative indeksen, og z er selve sidetallet. Dette blir ekspandert i visningen til ei korrekt kirkebokslenke. (De som er interessert i detaljene kan lese denne bloggposten.)

 

Nå viser det seg at disse lenkene peker til feil side; klikker jeg på sidetallet ved begravelsen til Helge Jonsen Søvestrand i slektsdatabasen, så kommer jeg ikke lenger til side 208 under begravelser, men til side 199 under vielser. Så hele kildesystemet mitt er på godt norsk blitt totalt føkka opp.

 

Det er grenser for hvor mye jeg gidder å rette opp i lenker til det som ble lovt å være et permanent system, men som i ettertid viser seg å være et bevegelig mål.

 

Hei, Leif. Jeg har tittet på eksempelet ditt. Din kortlenke ekspanderer ikke til det vi kalte permanent sidelenke, og derfor virker ikke omdirigeringa. Det kan ikke vi ta ansvar for.

 

I tilfellet Helge Jonsen Søvestrands begravelse ekspanderer din kortlenke til

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7905&uid=ny&idx_side=208

Denne URLen ville i det gamle visningsprogrammet vise følgende permanente sidelenke i kildeinformasjonen:

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7905&uid=ny&idx_side=-216

Men klarer du ikke å løse dette ved å endre koden din for hvordan kortlenkene skal ekspanderes? Så vidt jeg forstår, har du ekspandert

[kb=x|-y|side z]

til

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=x&uid=ny&idx_side=z

Hvis du i stedet ekspanderer til

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=x&uid=ny&idx_side=-y

så burde problemet være løst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her valgte jeg visst et dårlig eksempel. Denne kirkeboka (Holla 1717-1779) var en av de første jeg la inn på dette systemet, og fra først av brukte jeg de positive sideindeksene slik jeg fikk foreslått fra dere. Jeg har også indeksert Solum 1713-1761 på denne formen (og muligens flere, men det kan jeg finne ut av). Dette systemet brøt sammen da jeg holdt på med Solum 1761-1814, da en av sidene med vielser var ført på et løsblad uten paginering og ble indeksert hos dere i ettertid. Etter denne sida virket ikke lenger positive sideindekser, og jeg gikk helt over til å bruke de negative.

 

Jeg hadde glemt at jeg hadde brukt positive sideindekser på disse to bøkene, og det beklager jeg selvsagt. Men burde ikke konverteringen / redirigeringen fungere også for disse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her valgte jeg visst et dårlig eksempel. Denne kirkeboka (Holla 1717-1779) var en av de første jeg la inn på dette systemet, og fra først av brukte jeg de positive sideindeksene slik jeg fikk foreslått fra dere. Jeg har også indeksert Solum 1713-1761 på denne formen (og muligens flere, men det kan jeg finne ut av). Dette systemet brøt sammen da jeg holdt på med Solum 1761-1814, da en av sidene med vielser var ført på et løsblad uten paginering og ble indeksert hos dere i ettertid. Etter denne sida virket ikke lenger positive sideindekser, og jeg gikk helt over til å bruke de negative.

 

Jeg hadde glemt at jeg hadde brukt positive sideindekser på disse to bøkene, og det beklager jeg selvsagt. Men burde ikke konverteringen / redirigeringen fungere også for disse?

 

Vi har laget en omdirigeringsfunksjon for permanente sidelenker. Denne funksjonen plukker to parametere, kildenummeret og bildenummeret, fra de permanente sidelenkene:

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7905&uid=ny&idx_side=-216

Det er tallstørrelsene som plukkes, så minustegnet foran bildenummeret ignoreres.

 

Lenkene med sidetall har så lik struktur (det er bare det negative fortegnet i siste ledd som skiller), at omdirigeringsfunksjonen omdirigerer disse som om de skulle vært permanente sidelenker. Siden det siste parameteret i slike lenker er et sidetall, og ikke et bildenummer, blir omdirigeringa feil (bortsett fra i de tilfellene der sidetall og bildenummer tilfeldigvis er like).

 

Lenkene med sidetall forekom i de gamle programvarene kun i ett spesielt tilfelle: Når du gikk fra trefflista i eiendomssøket til ei panteregisterside, ville sidetallslenka stå i nettleserens adressefelt (men ikke i kildeinformasjonen som permanent sidelenke), inntil man bladde videre til et nytt bilde. For kirkebøkene ville lenkene med sidetall aldri forekomme, selv om de var gyldige. Det burde derfor ikke være noen som har lagret slike lenker for kirkebøkene (bortsett fra ditt program utenfor vår kontroll), og derfor heller ikke være behov for en omdirigering av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da endrer jeg alle de positive sideindeksene til negative og kontrollerer at oppslagene virker. Det er jo vanligvis noe forskyvning mellom sidetall og bildetall, slik at jeg må manuelt sjekke hver side.

 

Nå ser det ut til at jeg kan fortsette å bruke dette systemet, ettersom både kirkeboks-id og bilde-id er greit tilgjengelige. De håpløst lange «KID-nummerne» deres orker jeg ikke å forholde meg til, de lar seg ikke integrere i systemet mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forslaget om å bruke sidetallslenke, altså med positiv indeks, kom fra en ansatt hos dere på det gamle brukerforumet i 2005 eller 2006, og jeg syntes fra først av dette virket som en smart ide. Det er ikke helt enkelt å finne igjen denne tråden da jeg ikke kan huske om det ble brukt noen spesielle ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror systemet er bra! Problemet er at det er for komplisert å bruke. Det passer best for insidere. Du må ha innsikt i mange finurliheter for å navigere bra. Jeg forventer at statsarkivene landet rundt kurser oss i dette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vel slutte å sutre men før jeg gjør det, kan noen finne det som skulle komme frem ved å klikke på sidetalle ved bruk nr. 2 i innlegg 24. Det kommer gard 30 fram og ikke det som skjer med bruket 27/2.   Er det ikke her bevist at det er feil i systemer da.

Jeg har ikke funnet noe i en rettledning/blogg om dette problemet. Please HELP.

Som eg skreiv i innlegg #22 er sidetalet i trefflista rett, medan lenka i trefflista er feil. Skriv du inn side 969 der det står 1001-1002 kjem du til rett side. Tilsvarande gjeld for andre treff med feil lenker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har laget en omdirigeringsfunksjon for permanente sidelenker. Denne funksjonen plukker to parametere, kildenummeret og bildenummeret, fra de permanente sidelenkene:

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7905&uid=ny&idx_side=-216

Det er tallstørrelsene som plukkes, så minustegnet foran bildenummeret ignoreres.

 

Lenkene med sidetall har så lik struktur (det er bare det negative fortegnet i siste ledd som skiller), at omdirigeringsfunksjonen omdirigerer disse som om de skulle vært permanente sidelenker. Siden det siste parameteret i slike lenker er et sidetall, og ikke et bildenummer, blir omdirigeringa feil (bortsett fra i de tilfellene der sidetall og bildenummer tilfeldigvis er like).

 

Lenkene med sidetall forekom i de gamle programvarene kun i ett spesielt tilfelle: Når du gikk fra trefflista i eiendomssøket til ei panteregisterside, ville sidetallslenka stå i nettleserens adressefelt (men ikke i kildeinformasjonen som permanent sidelenke), inntil man bladde videre til et nytt bilde. For kirkebøkene ville lenkene med sidetall aldri forekomme, selv om de var gyldige. Det burde derfor ikke være noen som har lagret slike lenker for kirkebøkene (bortsett fra ditt program utenfor vår kontroll), og derfor heller ikke være behov for en omdirigering av dem.

 

Etter mi meining er dei gamle trefflistene i eigedomssøket til panteregistera det desidert største tapet ved overgang til nytt system. For dei fylka som hadde dette fekk ein opp ei komplett alfabetisk sortert liste over gardar og bruk i kvar kommune, og ein kunne raskt få oversikt over kva som fanst utan å vere lokalkjend, og utan at ein på førehand visste heilt kva ein såg etter. (Ordet komplett er rett nok ikkje dekkande, sidan ein del av panteregistera ikkje er indekserte på enkeltgardar verken i gammal eller ny løysing). Alle desse listene skal vere mogeleg å hente ut frå Wayback Machine. Eg lurer på om det er mogeleg å endre på funksjonen slik at også lenkene utan minusteikn vert omdirrigert til det som i dei fleste tilfelle framleis er rett side i panteregistera, og om dette i så fall vil vere ei ressurskrevjande oppgåve å få til?

Endret av Torbjørn Igelkjøn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg beklager litt at jeg beskyldte dere for å sutre, men noen av dere trengte en liten vekker... :)

 

Til Leif Biberg Kristensen vil jeg minne om et problem som har vært belyst tidligere, jeg har dessverre ikke noen link til tråden, men kanskje Kristian Hunskaar kan kommentere? Jeg har selv opplevet at endel av mine gamle linker peker feil, og det ble nevnt at om man hadde flere kirkeboksider oppe samtidig, så klarte systemet å kludre det til med en sammenblanding av sidehenvisninger, slik at den gamle permanente sidehenvisningen noen ganger kunne vise riktig, men lagres feil.

Endret av Olaf Larsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Leif Biberg Kristensen vil jeg minne om et problem som har vært belyst tidligere, jeg har dessverre ikke noen link til tråden, men kanskje Kristian Hunskaar kan kommentere? Jeg har selv opplevet at endel av mine gamle linker peker feil, og det ble nevnt at om man hadde flere kirkeboksider oppe samtidig, så klarte systemet å kludre det til med en sammenblanding av sidehenvisninger, slik at den gamle permanente sidehenvisningen noen ganger kunne vise riktig, men lagres feil.

 

Det stemmer at dette var et problem med det gamle visningsprogrammet, og det ble jevnlig belyst i forumet i forbindelse med at folk meldte om permanente sidelenker som ikke viste som forventet.

 

Det er nok derfor grunn til å tro at noen sitter med enkelte permanente lenker som ikke stemmer, men for brukere som har lagret feil lenker, ville det jo ikke ha hjulpet om det gamle visningsprogrammet fortsatt var i drift. Vi kan jo håpe at de har lagret kildeinformasjonen og/eller den permanente bildelenka i tillegg, for da vil det være mulig å bøte på skaden.

 

Men jeg tror ikke Leif er berørt av dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg veit at dette har vore diskutert tidlegare, og har sjølv også vore borti dette. Var det ulike kjelde-id ar som vart blanda? I så fall vil ein måtte finne rett kyrkjebok (jf. kjeldeinformasjonen nemnt over), og deretter kan ein enkelt erstatte kjelde-id i opprinneleg lenke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det ulike kjelde-id ar som vart blanda? I så fall vil ein måtte finne rett kyrkjebok (jf. kjeldeinformasjonen nemnt over), og deretter kan ein enkelt erstatte kjelde-id i opprinneleg lenke.

 

Ja, det ville være resepten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det nye systemet er som et gammelt brettspill: Du er nå kommet til et datateknisk fremskritt, rykk 15 år tilbake i tid! Det er frustrerende å bruke, men vi får vel ikke gjort noe med det.


Det nye systemet er som et gammelt brettspill: Du er nå kommet til et datateknisk fremskritt, rykk 15 år tilbake i tid! Det er frustrerende å bruke, men vi får vel ikke gjort noe med det.


Det nye systemet er som et gammelt brettspill: Du er nå kommet til et datateknisk fremskritt, rykk 15 år tilbake i tid! Det er frustrerende å bruke, men vi får vel ikke gjort noe med det.


Det nye systemet er som et gammelt brettspill: Du er nå kommet til et datateknisk fremskritt, rykk 15 år tilbake i tid! Det er frustrerende å bruke, men vi får vel ikke gjort noe med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjølv om det er ein annan diskusjon, så lurer eg på kvifor forumet er så tregt. Dei mest utolmodige av oss får "hikke". Er årsaka identifisert, og kva vert gjort for å rette på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg står opp i dag og kan slå fast at det sidan i aftes har vore ein livleg «politisk» debatt kring dette emnet.

 

Eg ønskjer ikkje å vera del av nokon «krangel» om prinsipp eller kva som er rett og galt.  Eg nyttar Digitalarkivet og Brukarforum for å finna historiske opplysningar om slekt, både for meg og for andre, og har stor glede av dette, og eg ønskjer å halda fram med denne verksemdi!

 

Jau, stundom må ein lesa brukarrettleingar for å setja seg inn i ulike saker, men diverre har eg ei kjensle av at brukarrettleiingane hjå Digitalarkivet vert endra eller må tolkast på ny so pass ofte, og dette er kva som kanskje for meg er det mest «frustrerande» oppi det heile!

 

Eg er sjølv ein flittig brukar av amerikanske basar som ancestry.com og FamilySearch, og desse er so enkle å bruka at sjølv «far» greier dette utan stadig å måtta setja seg inn i nye lange brukarrettleiingar eller «bloggar», og ikkje berre det; eg kan ikkje hugsa kva tid desse forskingsbasane sist gjorde vesentlege endringar i oppsett eller liknande, til tross for at basane stadig vert utvida med nye interessante kjelder!

 

Nei, lat oss få sleppa «politisk» debatt om korleis saker og ting skal sjå ut!  Eg trudde dei fleste av oss brukarar av Digitalarkivet var mest opptekne av kjeldebruk og kjeldetilgang, so lat oss for Guds skuld halda fram med dette i fred og ro!

 

Det kan hende at Ancestry og Familysearch sjeldan endrar på ting, men at Familysearch er så enkel å bruke er eg ikkje einig i. Det er t.d. umogeleg å gjere presise søk på dato eller å bruke trunkeringsteikn, og ein endar ofte opp med ein masse treff på heilt andre ting enn det ein er ute etter. Eller er det noko som eg ikkje har fått med meg? Ancestry har krav om at det ikkje skal vere for få bokstavar i nærleiken av trunkeringsteikn, akkurat som Digitalarkivet har. Det Oldervollske Digitalarkivet hadde ikkje denne avgrensinga, så der kunne ein gjere heilt presise søk. Ulempa vart då at ein berre kunne søkje i ein og ein database om gongen, eller at ein fekk ei lang liste med avkryssingsboksar som måtte hakast av. Så då det kom nytt søkjesystem vart Digitalarkivet mykje betre (mogelegheit for å søkje i alt på ein gong), men samstundes også litt dårlegare.  :) Det trur eg også kan bli konklusjonen denne gongen etter at ein har blitt vant med det nye.

Endret av Torbjørn Igelkjøn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå får det være nok ! Hvorfor skal søk i kirkebøkene vanskeliggjøres for hvermandsen?

Her blir det jo snakk om en viss geografisk kompetanse i tillegg til selve søket.

Det er langt i fra alle som til daglig er innom og søker i kirkebøkene som trolig vil gå under

betegnelsen datafrik, jeg ser det finnes en del av disse på innleggene i dette emne.

dette  virker som et rent lotterie, om dere ikke kan finne på noe bedre legg ned hele tjenesten.

 

For meg virker det som Arkivverket i Espen Tønnessen,med sin arrogante brødsmulesti har

funnet kjekkassen som skal ro dette feilgrepet i land. Han sier i innlegg 3 at det gamle systemet

absolutt ikke var fantastisk. Han om det.

Hilsen en mangeårig bruker ,som opplever at Arkivverket har vokst i fra sitt bruker klientell ,

vanlige mennesker.

Karl Johnny Sommer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til punktet om geografikunnskaper vil jeg hevde at det er tvert i mot. Før måtte en vite hvilket fylke et sted lå for å komme inn på listen over aktuelle kirkebøker. Ikke alltid like greit i overgangen Buskerud-Vestfold.. Jeg setter inn hva jeg skrev om det her forleden:

 

 

En annen fordel ved det nye visningsprogrammet er at en ikke behøver å vite i hvilket fylke et sogn eller prestegjeld ligger, for å finne rett kirkebok. Om en ikke aner hvor Hedrum er, kan en begynne å skrive navnet og da kommer Vestfold: Hedrum opp.

 

Har en en barnefar eller brudgom født i Sande og det ikke står hvilket fylke det er, kommer Sande opp i fire mulige fylker når en har skrevet Sande:

Vestfold, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nordland.  Denne kunnskapen er viktig når en skal finne rett person og det er ikke sikkert en visste på forhånd at det var flere mulige steder å lete..

.

https://forum.arkivverket.no/topic/202275-lenker-fra-den-nye-kirkebokl%C3%B8sningen/page-2#entry1707751

Endret av Anne-Lise Hansen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.