Gå til innhold
Arkivverket

Kan eierforholdene i Grødum i Birkenes fortelle oss noe ?


Helge Berntsen
 Del

Recommended Posts

Gjennom utallige tråder har jeg med flere forsøkt å knytte forbindelser mellom gamle Aust-Agder slekter via eiendomsbesittelser til deres eldre forfedre, uten at dette har vært spesielt vellykket. I dette skiftet til Niels Torgilssen (Torjesen, Torkelsen, Torkildsen ?) avholdt på Grødum 1/6-1730, er det registrert 1,5 hud i Grødum, som synes å ha fulgt familien videre gjennom generasjoner. Spørsmålet er hvordan Niels kom i besittelse av denne eierparten, om den er odelsgods eller kjøpegods, og hvem var tidligere eiere ? Grødum lå under Tveit prestegjeld i Vest-Agder frem til 1905 så vidt jeg vet.

 

https://media.digitalarkivet.no/view/39940/10181

 

Jakob (Syversen ?)Ramlet eide hele Ramlet gård i Holt til en verdi av 4 huder fra 1610, og han var i en årrekke blant de største jordeiere i distriktet. Han eide samtidig 1 hud i Strengereid i Holt, 1 hud i Fosstveit i Holt, 1 hud i Leiulvstad i Vegårshei, OG 1 hud i Grødum i Birkenes, foruten 3 geiteskinn i Skinsnes ved Mandal, på vegne av "hans brors barn". En bror som for øvrig er ukjent.

 

I 1624 eide Jakobs sønn Salve Jakobsen 0,5 hud i Grødum i Birkenes, tilsvarende broren Syver Jakobsens eierdel.3 kalveskinn av Syvers eierdel gikk videre til hans datter Tarjer, betegnet odelsgods. En datter av Jakob Ramlet skal ha giftet seg med Stian Strengereid, og hans sønn Elling Stiansen satt også som eier av 0,5 hud i Grødum i 1624. Problemet er imidlertid at Elling satt med denne eierdelen før Stian giftet seg med Jakob Ramlets datter.

 

Er det noen som kan bidra til å "fylle" tomrommet vedrørende Grødum for disse 100 årene ? Hva sier Tveites bygdebøker ? Vi snakker jo trolig om odelsgods, med flere eierdeler, og en av disse må lede frem til Niels Torjesen.

 

All info som kan hjelpe til å nøste opp noe av dette mottas med stor takknemlighet.

 

Mvh

Helge Berntsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

I 1624 eide Jakobs sønn Salve Jakobsen 0,5 hud i Grødum i Birkenes, .....

 

Dette må vere frå Statthaldaren sine jordebøker for utlikning av rossteneste, eller frå odelsskattelistene i lensrekneskapen (eller begge - på Sunnmøre er dei så godt som identiske, bortsett frå at skyldspeciet i den eine er rekna omm til ei anna vare i den andre).

 

Det er ikkje opplagt at "odel" i desse jordebøkene er det same som "odel" i juridisk forstand (hevda over 30 år av ei slekt ilf. Kristian IVs lov).

Poenget med jordebøkene/skattelistene var å skrive ut skatt; og då er det nok at nokon eig (eller jamvel berre disponerer, t.d. som pant) ein eigedom.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette må vere frå Statthaldaren sine jordebøker for utlikning av rossteneste, eller frå odelsskattelistene i lensrekneskapen (eller begge - på Sunnmøre er dei så godt som identiske, bortsett frå at skyldspeciet i den eine er rekna omm til ei anna vare i den andre).

 

Det er ikkje opplagt at "odel" i desse jordebøkene er det same som "odel" i juridisk forstand (hevda over 30 år av ei slekt ilf. Kristian IVs lov).

Poenget med jordebøkene/skattelistene var å skrive ut skatt; og då er det nok at nokon eig (eller jamvel berre disponerer, t.d. som pant) ein eigedom.

 

Takk for klargjøring av dette, Ivar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jakob (Syversen ?)Ramlet eide hele Ramlet gård i Holt til en verdi av 4 huder fra 1610, og han var i en årrekke blant de største jordeiere i distriktet. Han eide samtidig 1 hud i Strengereid i Holt, 1 hud i Fosstveit i Holt, 1 hud i Leiulvstad i Vegårshei, OG 1 hud i Grødum i Birkenes, foruten 3 geiteskinn i Skinsnes ved Mandal, på vegne av "hans brors barn". En bror som for øvrig er ukjent.

 

I 1624 eide Jakobs sønn Salve Jakobsen 0,5 hud i Grødum i Birkenes, tilsvarende broren Syver Jakobsens eierdel.3 kalveskinn av Syvers eierdel gikk videre til hans datter Tarjer, betegnet odelsgods. En datter av Jakob Ramlet skal ha giftet seg med Stian Strengereid, og hans sønn Elling Stiansen satt også som eier av 0,5 hud i Grødum i 1624. Problemet er imidlertid at Elling satt med denne eierdelen før Stian giftet seg med Jakob Ramlets datter.

 

 

 

Mvh

Helge Berntsen

Jeg har jo deltatt i de tidligere debattene du refererer til, men har dessverre ikke noe nytt å tilføye.  La meg bare fylle ut med litt mer av det vi så langt vet:

 

Den halve huden Elling Stiansen eier i Grødum i 1624, eier han sammen med sine søsken.  At Jacob Ramlets sønner har fått dette godset i arv, er logisk - men Elling Stiansen Solberg (som du også er inne på) av kronologiske grunner neppe ha vært Jacob Ramlets dattersønn.  Kan det tenkes at han er disponent/verge for sine yngre halvsøsken (jf. "sine sødschende")?

 

Går vi så til skattematrikkelen 1647, ser vi følgende fordeling:  1/2 h eies av Helje Ramlet og hennes barn, mens 1/2 h eies av Joran Langang og hennes barn.  Helje Ramlet (datter til Tore Eidbo) var Syvert Jacobsen Ramlets enke, og  Joran Langang var Elling Stiansens svigerinne - enke etter broren Oluf Stiansen Langang.

Endret av Oddbjørn Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.birkenes.kommune.no/Global/Birkenes%20bind%20I%20-%20Gard%20og%20grend.pdf

 

Birkenes kommune har digitalisert Bind 1 og 3 på nettsiden sin til gratis lesning. I bindet Gard og grend er Grødum første gård, så man slipper scrolle seg halvt ihjel på de 697 sidene. :)

Det står ikke noe spesielt i del 2 Ætt og odel ( den har jeg).

 

Startsiden til lenkene for digitaliserte bøker ( ikke meningen å bedrive salgsreklame, men de er nederst på siden) :

http://www.birkenes.kommune.no/Global-Meny/Service-og-kultur/Kultur-og-fritid1/Lokalhistorie/Bygdesoger-og-historiske-hefter/

 

Mvh

Linda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.birkenes.kommune.no/Global/Birkenes%20bind%20I%20-%20Gard%20og%20grend.pdf

 

Birkenes kommune har digitalisert Bind 1 og 3 på nettsiden sin til gratis lesning. I bindet Gard og grend er Grødum første gård, så man slipper scrolle seg halvt ihjel på de 697 sidene. :)

Det står ikke noe spesielt i del 2 Ætt og odel ( den har jeg).

 

Startsiden til lenkene for digitaliserte bøker ( ikke meningen å bedrive salgsreklame, men de er nederst på siden) :

http://www.birkenes.kommune.no/Global-Meny/Service-og-kultur/Kultur-og-fritid1/Lokalhistorie/Bygdesoger-og-historiske-hefter/

 

Mvh

Linda

 

Tusen takk for tipset, Linda. Et av problemene med å være klimaflyktning med utenlandsk IP-adresse er at man er sperret for tilgang til alle digitaliserte bøker på Nasjonalbiblioteket, og det gjelder tydeligvis også Birkenes nettside. Sies det noe om de tidlige eierforholdene til Grødum ?

 

Mvh

Helge B.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå sett litt nærmere på det som står om Grødum i det første bindet av gårdshistorien for Birkenes.  Dessverre utvider nok ikke dette vår kunnskap om hvordan eierpartene er kommet til Ramlet-folket.  Gården skal første gang være nevnt i skriftlige kilder i 1593. Jeg siterer så fra s. 9:

 

"Skattebonde først på 1600-talet var Robert Grødimb.  I 1624 åtte Robert Knudsen Grødim til odel 1 1/2 ksk og pant i 3 1/2 gsk.  Dette blir til saman 15 ksk.  Resten av garden var på utanbygds hender.  Tolle Kindvig (Kjevig) som var bror hans, åtte au 1 1/2 ksk og Kalld i Boen det same.  Det var truleg brorpartar.  Tolle Kjevig åtte og utskift med sine brør 1 gsk.  Gunder Hegsed (Heisel) åtte til odel 3 gsk.  Og så var det 1 hud som høyrde til folk austpå.  Salve Jakobsen Mørrefjær i "Tromøe Sogn" hadde 1/2 hud og Elling Stiansen Solberg au 1/2 hud.  Denne huda går vidare til arvingane deira til fram mot slutten av 1600-talet".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå sett litt nærmere på det som står om Grødum i det første bindet av gårdshistorien for Birkenes.  Dessverre utvider nok ikke dette vår kunnskap om hvordan eierpartene er kommet til Ramlet-folket.  Gården skal første gang være nevnt i skriftlige kilder i 1593. Jeg siterer så fra s. 9:

 

"Skattebonde først på 1600-talet var Robert Grødimb.  I 1624 åtte Robert Knudsen Grødim til odel 1 1/2 ksk og pant i 3 1/2 gsk.  Dette blir til saman 15 ksk.  Resten av garden var på utanbygds hender.  Tolle Kindvig (Kjevig) som var bror hans, åtte au 1 1/2 ksk og Kalld i Boen det same.  Det var truleg brorpartar.  Tolle Kjevig åtte og utskift med sine brør 1 gsk.  Gunder Hegsed (Heisel) åtte til odel 3 gsk.  Og så var det 1 hud som høyrde til folk austpå.  Salve Jakobsen Mørrefjær i "Tromøe Sogn" hadde 1/2 hud og Elling Stiansen Solberg au 1/2 hud.  Denne huda går vidare til arvingane deira til fram mot slutten av 1600-talet".

 

Tusen takk, Oddbjørn. Da vet vi det, uten at vi ble særlig klokere m.h.t. eventuelle slektsforbindelser mellom "folka austpå" og dei i vest. Det var mange som kom "vestfra" til vårt distrikt på den tiden, uten at de har blitt nærmere plassert dessverre..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, Oddbjørn. Da vet vi det, uten at vi ble særlig klokere m.h.t. eventuelle slektsforbindelser mellom "folka austpå" og dei i vest. Det var mange som kom "vestfra" til vårt distrikt på den tiden, uten at de har blitt nærmere plassert dessverre..

 

 

Ja, jeg vil gå ut fra at opphavet til det eierskapet "folka austpå" hadde til Grødum, befinner seg i "kildetørkens tid". 

Jeg limer inn et innlegg om denne saken, som jeg postet i en annen tråd for noen år siden.  Den inneholder for så vidt heller ikke noe nytt, men kan kanskje betraktes som en slags foreløpig oppsummering?

 

Skrevet 18 November 2011 - 22:51

Jacob Ramlet sitter altså med en odelspart på 1/2 hud i Grødum i Birkenes i 1610 (og i 1612, 1613 og 1614). Hvor blir så den av? I 1624 er det sønnene hans som har overtatt den (Salve Jacobsen Vestre Mørfjær og Sivert Jacobsen Ramlet). Den halve huden er fremdeles karakterisert som odel. Men dette er ikke hele bildet, for også Elling Stiansen Østre Solberg har 1/2 huds odelspart i Grødum i 1624 - og det er naturlig å spørre seg: Hvor kom den fra? Uansett: Dette styrker i hvert fall den antakelsen at det må ha vært en kobling mellom Stian Strengereid (som var Elling Stiansens far) og Jacob Ramlet. 

 

Følger vi disse Grødum-partene videre, vil vi se at i 1647 sitter Helje Toresdtr. Ramlet med 1/2 hud - og det samme gjør Joran Ellefsdtr. Langang. Helje Ramlet var enke etter Sivert Jacobsen, mens Joran Langang var enke etter Oluf Stiansen, Elling Stiansen Solbergs bror.

 

I 1661 eier Tarjer Sivertsdtr. (Sivert Jacobsen Ramlets datter) 1 gsk (= 3ksk) i Grødum, sannsynligvis sammen med broren Jacob Sivertsen Bjelland (Tromøy). I et skattemanntall får 1662 kan vi så lese at Simon Ramlet eier 1 gsk i Grødum "paa sin Søsters Weigne". Og så sent som i 1663 (odelsmanntallet) er Jon (Olsen) Strengereid oppført med 1/2 h i Grødum (formodentlig den parten stemoren Joran Langang satt med i 1647).

 

Går vi tilbake til 1624, vil vi se at odelen i Grødum er fordelt slik:

 

Salve Jacobsen V. Mørfjær/Sivert Jacobsen Ramlet: 1/2 h.

Elling Stiansen Ø. Solberg: 1/2 h.

Kalld i Bøen (Tveit, V-A): 1 1/2 gsk.

Tølle Kimbuigh (Kjevik, Tveit): 1 1/2 gsk.

Robert Knudsen Grødum: 1 1/2 gsk (+ 3 1/2 gsk som pantegods).

Gunder Hegsede (Heisel, Vennesla): 3 gsk. 

 
Mvh

Oddbjørn Johannessen

 
Endret av Oddbjørn Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Ja, jeg vil gå ut fra at opphavet til det eierskapet "folka austpå" hadde til Grødum, befinner seg i "kildetørkens tid". 

Jeg limer inn et innlegg om denne saken, som jeg postet i en annen tråd for noen år siden.  Den inneholder for så vidt heller ikke noe nytt, men kan kanskje betraktes som en slags foreløpig oppsummering?

 

Skrevet 18 November 2011 - 22:51

Jacob Ramlet sitter altså med en odelspart på 1/2 hud i Grødum i Birkenes i 1610 (og i 1612, 1613 og 1614). Hvor blir så den av? I 1624 er det sønnene hans som har overtatt den (Salve Jacobsen Vestre Mørfjær og Sivert Jacobsen Ramlet). Den halve huden er fremdeles karakterisert som odel. Men dette er ikke hele bildet, for også Elling Stiansen Østre Solberg har 1/2 huds odelspart i Grødum i 1624 - og det er naturlig å spørre seg: Hvor kom den fra? Uansett: Dette styrker i hvert fall den antakelsen at det må ha vært en kobling mellom Stian Strengereid (som var Elling Stiansens far) og Jacob Ramlet. 

 

Følger vi disse Grødum-partene videre, vil vi se at i 1647 sitter Helje Toresdtr. Ramlet med 1/2 hud - og det samme gjør Joran Ellefsdtr. Langang. Helje Ramlet var enke etter Sivert Jacobsen, mens Joran Langang var enke etter Oluf Stiansen, Elling Stiansen Solbergs bror.

 

I 1661 eier Tarjer Sivertsdtr. (Sivert Jacobsen Ramlets datter) 1 gsk (= 3ksk) i Grødum, sannsynligvis sammen med broren Jacob Sivertsen Bjelland (Tromøy). I et skattemanntall får 1662 kan vi så lese at Simon Ramlet eier 1 gsk i Grødum "paa sin Søsters Weigne". Og så sent som i 1663 (odelsmanntallet) er Jon (Olsen) Strengereid oppført med 1/2 h i Grødum (formodentlig den parten stemoren Joran Langang satt med i 1647).

 

Går vi tilbake til 1624, vil vi se at odelen i Grødum er fordelt slik:

 

Salve Jacobsen V. Mørfjær/Sivert Jacobsen Ramlet: 1/2 h.

Elling Stiansen Ø. Solberg: 1/2 h.

Kalld i Bøen (Tveit, V-A): 1 1/2 gsk.

Tølle Kimbuigh (Kjevik, Tveit): 1 1/2 gsk.

Robert Knudsen Grødum: 1 1/2 gsk (+ 3 1/2 gsk som pantegods).

Gunder Hegsede (Heisel, Vennesla): 3 gsk. 

 
Mvh

Oddbjørn Johannessen

 

 

 

Fin oppsummering, Oddbjørn. Her har vi 3 og 3/4 hud til sammen, om pantegodset er tillegg, men jeg vet ikke hva den totale skylden var på den tiden. Spørsmålet er hvilken av disse partene som gikk videre til Niels Torgilssen før 1730. Robert, som jo er et uvanlig navn for tiden, er tydeligvis den som er oppsitter på gården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Simon Ramlet eller Simon Syvertsen nevnes som bruker på Ramlet i 1645 og 1661 og leide to huder i Ramlet av Jon Olsen Strengereid. Jeg har heller ikke noen flere opplysninger om Grødum enn det dere har nevnt her.

 

TSK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Simon Ramlet eller Simon Syvertsen nevnes som bruker på Ramlet i 1645 og 1661 og leide to huder i Ramlet av Jon Olsen Strengereid. Jeg har heller ikke noen flere opplysninger om Grødum enn det dere har nevnt her.

 

TSK.

 

Det eneste "nye" her, Torbjørn, er at jeg forsøker å finne en forbindelse til brukeren på gården Grødum i 1730.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om vi går til manntallet for 1701 ser vi at det finnes en Bent Ansteensen på Grødum, i tillegg til den nevnte Nils Torgiesen, og dessuten en Michelsen. Både Bent og Nils er godt voksne, d.v.s. at Nils var vel over 70 da han døde ca. 1730. Vi ser også at gården Grødum har en skyld på 3 huder, noe som stemmer dårlig med eieroversikten fra 1624 gjengitt tidligere.

 

http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/206/pc00000000610955

 

Det forholdet at Bent dukker opp fører automatisk tankene tilbake til Bent Jensen Stausland og Østre Foss i Tveit, som vi vet har etterkommere med tilknytning til Aust-Agder senere, bl.a. gjennom sitt eierskap i Gjeving gård. Hans sønn Jens Bentsen (1565-1644)kom til Østre Foss gjennom giftermål. Gårdene på Foss var da eid av de rike bøndene på Hamre. Jens var leilending i 1610, og han betalte 1 daler i skatt. I odelsmannstallet for 1624 eide Jens 12 huder i odelsgods, herunder 3 huder i Gjeving, 1,5 hud i Østre Foss, foruten 3 huder pantegods i Skaregrøm i Fjære, alt trolig på sin hustrus vegne. Øvrig eiendom var i Briseid 3 huder, Aanevig i Eide 4 huder, Leire 1 hud og Stausland 1 hud. Eiendommen i Gjeving beholdt Jens til sin død. Hver av sønnene arvet 0,5 hud i Gjeving, og hver datter 3 kalveskinn. Etter at broren Stig giftet seg og flyttet til Øyslebø i 1611, ble det broren Jacob som overtok farsgården på Stausland. Etter Jens død var det Stig som overtok eierparten på 3 huder i Briseid.

 

Jens hadde sønnen Anstein Jensen, nevnt første gang i 1644, og i kopf-skattemanntallet for 1645, gift og bosatt på Østre Foss. Han arvet 0,5 hud i Gjeving etter farens død. Han eide 1/3-del av Østre Foss i 1647-48, mens moren eide resten. Hun eide også 1 hud og 4 kalveskinn i Morholt i Landvik sogn, som Anstein overtok etter hennes død. I 1656 hadde Ansteins part i Gjeving økt til 1 hud og 4,5 kalveskinn, og hans søster var da ikke lenger registrert som medeier. I 1658 brukte Anstein hele Gjeving gård, av skyld 3 huder, mens Ingerid Ytre Lyngør eide 0,5 hud i Lyngør under Gjeving. Anstein hadde da avhendet eierdeler i andre gårder, men satt fremdeles som eier av 1,5 kalveskinn i Skotta i Fjære. Fra 1661 var det Ansteins arvinger som var besittere på Gjeving. I et manntall fra 1664 er nevnt en dreng Gunnulv Ansteinsen, 15 år gammel, som trolig kom til Gjeving med Anstein, men som var sønn av Anstein Gunnulvsen (Gullovsen) fra Hamre.

 

Vi har ikke kjente barn etter Anstein som tilsvarer fordelingen av 3 huder i Gjeving, der var 2 døtre tilsvarende 0,5 hud, og 3 brødre tilsvarende 1,5 hud, mens 1 hud er "uplassert". Blant de kjente sønnene er både Bent Ansteinsen og Mikkel Ansteinsen, men Bent levde fra 1634-1697, og han var bosatt på Gjeving. Kan der ha vært en Bent til f. ca. 1650, som havnet på Grødum ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helge, av alt det jeg har avfotografert på SAK av gamle dokumenter før 1660. Så har jeg et pantebrev av 9 februar 1643, om det er av interesse?

 

Torleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helge, av alt det jeg har avfotografert på SAK av gamle dokumenter før 1660. Så har jeg et pantebrev av 9 februar 1643, om det er av interesse?

 

Torleif

 

Selvfølgelig, Torleif. Alt er av interesse !

 

Mvh

Helge'

 

 

 

Endret av Helge Berntsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke legge dem inn her?

 

Grense på 500 K her, mens hver fil er på rundt 4 MB. Send din e-mail til helge.viking@hotmail.com, så formidler jeg.

 

Mvh

Helge B.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

En liten oppdatering. Vi har ikke klart å "fylle" tidsrommet frem til 1730 når det gjelder eierforholdene på Grødum, som var en av målsetningene med denne tråden, men jeg kan bidra med litt tilleggsinformasjon knyttet til gården Kvikshaug i Fjære, som involverer en del av samme persongalleriet. Peder Hansen var eier av Kvikshaug av skyld 3 huder på begynnelsen av 1600-tallet. Peders datter Elsebeth giftet seg med Bent Jensen på Gjeving, og de bosatte seg på Kvikshaug etter at Bents svigerfar døde ca. 1655.I 1651 fikk forøvrig Bent pant i 4 kalveskinn i Lien i Fjære, sammen med Simon Persson Rægevig under Tromøy. De som pantsatte eiendommen var Helvig Nilsdatter i Grimstad, enke etter Lazarus Engelsen, og deres sønn Henrik Lazarussen.

 

Bent Jensen (1615-1688) var sønn av Jens Bentsen (1565-1644) Østre Foss i Tveit, og Gunvor Olsdatter fra Hamre. Jens kom til Østre Foss gjennom giftermål. Gårdene på Foss var da eiet av de rike bøndene på Hamre. Bent var leilending i 1610, og betalte 1 daler i skatt. I odelsmannstallet for 1624 eide Jens 12 huder i odelsgods, herunder 3 huder i Gjeving, 1,5 hud i Østre Foss, foruten 3 huder pantegods i Skaregrøm i Fjære, alt trolig på sin hustrus vegne. Øvrig eiendom var i Briseid 3 huder, Aanevig i Eide 4 huder, Leire 1 hud og Stausland 1 hud. Eiendommen i Gjeving beholdt Jens til sin død. Hver av sønnene arvet 0,5 hud i Gjeving, og hver datter 3 kalveskinn. Etter at broren Stig giftet seg og flyttet til Øyslebø i 1611, ble det broren Jacob som overtok farsgården på Stausland. Etter Jens død var det Stig som overtok eierparten på 3 huder i Briseid.

 

Jens var sønn av Bent Jensen Stausland (1543-1607), og hans uidentifiserte kone Birgitte Stausland.Birgitte Stausland er oppført som odelsbonde i Søgne fra 1610 til 1618. Hun brakte trolig med seg en eierpart på 3 huder i gården Briseid på Abelsnes da hun giftet seg med Bent. Hun er antatt å være datter av en Rasmus Abelsnes, uten at dette er behørig dokumentert. Tvert imot er det i flere sammenhenger en sammenblanding med en Birgitte Rasmusdatter Abelsnes, som utvilsomt er feil person.

 

Bent Jensen Stausland er antatt å være en etterkommer av den kjente lagmannen i Agder Bent Hemingsson, som var gift med Aase Eivindsdatter fra Haaland i Halse, trolig datter av fogd Eivind Ljotsen, og søster av Jon Eivindsson Skinsnes. Jon giftet seg inn i Bringsværslekten, og Skinsnes er nevnt som pantegods hos Jakob Ramlet, på hans brors vegne. Eivind Ljotsen eide jordegods i Lien i Fjære, i tillegg til i Halse. Men dette er det sikkert andre teorier omkring..

 

I det minste er en "innvandrerslekt" vestfra til Aust-Agder nærmere identifisert.

Endret av Helge Berntsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.