Gå til innhold
Arkivverket
Thorbjørn Meringdal

Odelsretten rundt 1800 - nybygger i Skjåk

Recommended Posts

Thorbjørn Meringdal

Odelsretten rundt 1800 - Skjåk nybyggere

 

Ved FT-1801 under Lom finner vi  Peder Hansen med kone Ragnild Syversdatter og barn.

De bor i Vaatenæs (Vottanes) i Skjåk og nevnes som "Nybygger med kjøpt plass"

 

Peder Hansen er døpt 29.9.1769 i Lom kirke og er fra Kvanndalsvollen i Bøverdalen i Lom.

Peder og Ragnhild gifter seg 31 jan 1797.

 

Bøndene i Skjåk kjøper tilbake Skjåk Almenningen av Peder Anker i 1798.

Og bøndene selger ut teiger til nybyggere. 

 

Peder Hansen dør 17 mars 1805 og nevnes som soldat. 

I boken Ragnhilds Ætt står det:

Ei forordning av 14 januar 1774 sette hevdstida for odelsrett til 10 år og avskrivningstida til 15 år og videre vart løysingssummen sett til det same som kjøpesummen.

Denne forordninga ble først avskaffa i 1811, men da var det for seint for Ragnhild og barna. Ho måtte gje fra seg bruket. 

Ragnhild er der noen år til, men i 1809 drar hun med de to barna ned til Romsdalen.

 

Spørsmål:

Er det noen som kjenner til denne forordninga av 1774?

sette hevdstida for odelsrett til 10 år ?  Hva måtte man bevise etter 10 år??

Til hvem måtte Ragnhild gi fra seg bruket? Peder hadde ingen brør, kun ei søster. Ragnhild hadde 3 brør.

Det stemmer at de i 1808/1809 har hatt plassen i 10 år.

 

 

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

Spørsmål:

Er det noen som kjenner til denne forordninga av 1774?

sette hevdstida for odelsrett til 10 år ?  Hva måtte man bevise etter 10 år??

Til hvem måtte Ragnhild gi fra seg bruket? Peder hadde ingen brør, kun ei søster. Ragnhild hadde 3 brør.

Det stemmer at de i 1808/1809 har hatt plassen i 10 år.

 

At hevdstida for odelsrett var ti år, betyr at kjøperen måtte eie jorda i ti år for å opparbeide odelsrett for seg og sine etterkommere. Peder Hansen kjøpte jorda på slutten av 1790-tallet, og da han døde i 1805 hadde han altså ikke opparbeidet odelsrett for seg og sine etterkommere (barna).

 

Men det er uklart hvem som faktisk hadde odel her. Den seneste eieren som kunne ha opparbeidet odelsrett, må ha vært Peder Anker, men det virker ikke sannsynlig at han ville ta eiendommen tilbake på odel. Jeg har en mistanke om at forfatteren av Ragnhilds Ætt delvis kan ha misforstått situasjonen, og at Ragnhild og barna ikke har mistet eiendommen ved noen odelssak. Jeg gjetter på at Peder Hansen hadde satt eiendommen i pant, og at kreditoren(e) derfor tok over eiendommen da Peders bo ble gjort opp. Så har kreditoren(e) solgt eiendommen videre til tredjepart. Dersom Peder Hansen hadde rukket å opparbeide odelsrett, kunne nå barna ha løst eiendommen inn igjen, dersom de hadde pengene. Men siden Peder Hansen ikke hadde rukket å opparbeide odel, hadde barna ingen rett til å få løse eiendommen inn igjen.

 

Pantebøkene vil trolig gi svar på om min antakelse stemmer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Thorbjørn Meringdal

Takk for svaret Kristian.

Det du beskriver virker sannsynlig for meg også.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Thorbjørn Meringdal

Glemte å skrive at det er Hans Sperstad i Skjåk som er en av de som kjøpte  fri jord fra Peder Anker, og som  solgte noe videre.

Innskytarar i ålmenningskjøpet 1798

Åmotsgrenda

Gard                     Innskytar                                                           Riksdalar

131         Vottaneset        Rasmus                                                               1,00

Bråtå    

137         Primrusten         Østen Nilsen og Hans Syversen                62,00

138         Rusten                 Per Kristensen                                                 26,00

139         Brekk nordre     Kon Torkjellsen Kvålheim                           40,00

140         Våtmyra              Hans Sperstad                                                 42,00    

 Åmotsgrenda og Bråtå  totalt 22 gardar i 1798

 

​Peder Hansen befinner seg på Sperstad i 1798 og får da kjøpe jord av Hans Sperstad.

 

1797 Legd 29 Sperstad m.f.m. Peder Hansen 63 tommer høy, innrullert 1 januar 1795 gift, i sognet, m.f.m. = marsjeringsferdig musketer 

63 tommer = 1,65 m

 

 

 

 

 

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Eit moment til: Eit ektepar som kjøpte jord, opparbeidde odel saman. Sjølv om Peder døydde, ville Ragnhild og barna deira kunne hevde odel om dei sat med eigedomen til det hadde gått 10 år.  Altså i 1808, dersom dei fekk heimel i 1798. (Dette er ikkje enkelt å lese frå lovverket, men vi hadde eit tydespørsmål her tidlegare i vår, der innhaldet i dokumentet tydeleg viste at jussen vart tolka sånn.)

Dette gjeld dersom eigedomen elles oppfyllte krava til odelsjord. Uttrykket "kjøpt plass" kan tyde på at bruket ikkje var tinglyst eller matrikulert; om det kan vere eit problem for odelshevd, er noko ein kanskje kunne finne ut.

 

Ifl. http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Odelsrett var innløysingstida 15 år frå 1771, og så sett ned til 5 år i 1811. Dersom nokon med odel må gje frå seg jorda (pga misleghalde pant), kan han/ho eller dei næraste slektningane krevje å få kjøpe (løyse inn) jorda innan løysingstida.  Hevdstida var 10 både før og etter 1811. Det einaste som vart endra var at - om Ragnhild og barna hadde odel i 1809 og måtte gje frå seg bruket pga pantegjeld, måtte dei etter den nye forordninga løyse inn garden innan 5 år (1814), og ikkje innan 15 år (1824) som den gamle forordninga sa.

 

Innløysingsrett hjelper ikkje det minste om ein ikkje har pengar å betale med (det kan vere eit nytt lån, om ein får det). Det var vel helst det som var problemet 

 

Det er fleire mogelege skildringar som kan stemme halvvegs med framstillinga... men som Kristian foreslår, er det nok nokon som ha misoppfatta eitt eller anna. Pantebøkene vil venteleg kunne fortelje meir. (Men igjen er dette med "(kjøpt) plass" eit spørsmål som kan ha noko med kor lett det er å finne slike dokument.).

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Thorbjørn Meringdal

Takk Ivar for utfyllende informasjon.

Det er kanskje ikke noe å hente i Panteboken, men vi for forsøke å lete.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.