Gå til innhold
Arkivverket

LØYST: Kvar er det vorte av vigselsprotokollane med register for byfogden i Oslo?


Lars E. Øyane
 Del

Recommended Posts

Når eg no freistar venja meg til det nye kyrkjeboksystemet, råkar eg rett som det er borti problem, og no vart eg merksam på eitt av dei:

 

Kvar er det vorte av vigselsprotokollane med register for byfogden i Oslo?

 

Desse låg før under kyrkjebøkene i Oslo, men freistar eg med byfogd som kyrkjesokn, får eg ingen treff!  Heller ikkje Oslo som kyrkjesokn gjev resultat...

 

Hjarteleg takk på førehand for alle gode tips!

Endret av Lars E. Øyane
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Under Diverse materiale (Beta) https://media.digitalarkivet.no/

 

Søkeskjema: https://media.digitalarkivet.no/db/browse

(altså et annet enn søkeskjemaet for kirkebøker.)

 

Fra søkeskjemaet har jeg valgt Emneknagg Borgerlige vigselsbøker og under kommune Aker og Oslo: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?k%5B%5D=0218&k%5B%5D=0301&start_year=&end_year=&t%5B%5D=523&text=


Fra forsiden er det lenket hit   Borgerlige vigselsbøker

Endret av Anne-Lise Hansen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kan også gå inn fra Finn kilde, men da kommer en (på skrivende tidspunkt) ikke til inndelingen på år uten først å velge riktig bok, deretter velge Innhold på brødsmulestien:

http://digitalarkivet.arkivverket.no/finn_kilde?s=&fra=&til=&kt%5B%5D=VIBO&kt%5B%5D=VIRE&k%5B%5D=0218&f%5B%5D=03&k%5B%5D=03*

.

(Jeg foretrekker inngangen fra Skannede arkiver, som beskrevet over.)

Endret av Anne-Lise Hansen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjarteleg takk til Anne-Lise og Tore for oppklarande innlegg!

 

Eg tykkjer det kanskje er enklast å gå inn via hovudsida, men eg forstår ikkje KVIFOR systemet er endra og gjort so komplisert!  Dei borgarlege vigslene i dei vanlege kyrkjebøkene er jo framleis plasserte under kyrkjebøkene!

 

Men ein skal kan henda ikkje spørja KVIFOR, berre læra faktum...

 

Problemet er forsovidt løyst...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg tykkjer det kanskje er enklast å gå inn via hovudsida, men eg forstår ikkje KVIFOR systemet er endra og gjort so komplisert!  Dei borgarlege vigslene i dei vanlege kyrkjebøkene er jo framleis plasserte under kyrkjebøkene!

 

Tjenesten for skanna kirkebøker er tilpasset kirkebøker og er derfor forbeholdt kirkebøker. Da borgerlige vigselsprotokoller i sin tid ble lagt ut i tjenesten for skanna kirkebøker, var det i mangel av et alternativ. Nå har vi en egen tjeneste for øvrig arkivmateriale, og da er det naturlig å plassere borgerlige vigselsprotokoller der.

 

De borgerlige vigslene som er innført i kirkebøkene, er en del av kirkebøkene.

 

Dette er vel egentlig ikke så komplisert, men heller et spørsmål om hva man er vant med. Det tar selvsagt ei lita stund å bli vant til noe nytt. Når vi nå kan fase ut alle nødløsninger og midlertidige løsninger vi har måttet lage oss gjennom åra, mener vi at Digitalarkivet totalt sett blir mindre komplisert, både for brukerne og for oss - og de som i framtida - skal drifte og vedlikeholde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok delte meiningar om det, men dette er ei smakssak. Sjølv om ikkje vigselbøkene er kyrkjebøker kan ein hevde at listetypen har så mykje til felles med dei kyrkjelege vigslene at det ville vere naturleg at desse låg same stad. Elles er det verdt å merke seg at også sjeleregistera er flytta til "diverse bøker". Om ikkje desse skal liggje saman med dei "andre" kyrkjebøkene ville det etter mi meining vere naturleg å finne sjeleregistera blant dei skanna folketeljingane.

Endret av Torbjørn Igelkjøn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok delte meiningar om det, men dette er ei smakssak. Sjølv om ikkje vigselbøkene er kyrkjebøker kan ein hevde at listetypen har så mykje til felles med dei kyrkjelege vigslene at det ville vere naturleg at desse låg same stad. Elles er det verdt å merke seg at også sjeleregistera er flytta til "diverse bøker". Om ikkje desse skal liggje saman med dei "andre" kyrkjebøkene ville det etter mi meining vere naturleg å finne sjeleregistera blant dei skanna folketeljingane.

 

Når det gjelder de borgerlige vigselsbøkene, er det selvsagt et poeng at listetypen har mye til felles med vigsler i kirkebøkene, men jeg i alle fall liste opp følgende argumenter for "utflagginga" av de borgerlige vigselsbøkene:

  • I søkeskjemaet for skanna kirkebøker skal man kunne søke fram alle kirkebøker ved å søke på prestegjeld og/eller sokn/menighet. For å inkludere de borgerlige vigselsbøkene, måtte vi putte sorenskriverier og byfogdembeter i prestegjeldsfeltet (som tidligere) og tinglag og kommuner i soknefeltet. For logikken i søkeskjemaet er det av stor verdi å unngå andre administrative enheter enn prestegjeld, sokn og menighet. For menigheter uten prestegjeldstilknytning har vi valgt å legge kommune i prestegjeldsfeltet, så skulle vi i tillegg hatt kommune i soknefeltet, ville det blitt fullstendig kaos.
  • Kirkebøkene indekseres på listetype og årstall. Det gir i de fleste tilfeller et nokså begrenset antall bilder å bla gjennom pr år. I borgerlige vigselsbøker er det én vielse pr side, og etter hvert som borgerlige vigsler ble mer vanlige (antallet "eksploderte" i forbindelse med kirkestreiken fra 1942), kan det i de største embetene være hundrevis av borgerlige vigsler pr år. Da må vi kunne indeksere mer detaljert enn på årstall, for eksempel slik vi har gjort for Kristiansand. Vi håper å få tid til å forbedre indekseringa vigselsbøkene for Oslo, for eksempel her hvor over 500 bilder er indeksert med 1942.
  • Mens antallet borgerlige vigsler ennå var svært lavt, førte sorenskriverne og byfogdene borgerlige vigsler inn i notarialprotokollene, sammen med andre notarialforretninger. Tematisk og logisk bør derfor borgerlige vigselsbøker vises i samme visning som notarialprotokollene og registrene til disse. Notarialprotokollene og registrene kan indekseringsmessig ikke tilpasses kirkebokvisninga på noen fornuftig måte.
  • For sorenskriver- og byfogdarkivene er tinglysingsmateriale og rettergangsmateriale skilt ut i egne visningsprogrammer, men vi ønsker å holde arkivene samlet for øvrig. Det er mest logisk og minst komplisert.

 

Når det gjelder sjeleregistrene, viste en gjennomgang på vårparten at det som i det gamle visningsprogrammet var kategorisert som sjeleregistre, var en broket blanding av ymse materiale. Sjeleregister er i seg selv en litt ullen betegnelse som rommer mye rart, f.eks. lister over ukonfirmerte, lister over lese- og skrivekunnskaper osv. Vi fant bl.a. ekstraskattlister o.a. som åpenbart ikke passet blant skanna kirkebøker. Jeg ser ikke bort fra at noe av dette materialet kan bli plassert under skanna folketellinger på et senere tidspunkt, men etter min oppfatning er det i de fleste tilfeller å strekke strikken i lengste laget å karakterisere materialet som folketellinger.

 

Når vi nå publiserer et stadig større spekter av kildemateriale, vil etter hvert visningsprogrammet for "diverse materiale" (vi må finne et bedre navn) framstå som hovedvisningsprogrammet, mens spesialkategoriene kirkebøker, tinglysingsmateriale, skiftemateriale, rettergangsmateriale og folketellinger er separert ut. Spesialkategoriene skal da rendyrkes, bl.a. i lys av at de har spesialdesignede søkeskjema osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.