Gå til innhold
Arkivverket

Skremmende at så få Seriøse Bygdebokforfattere søker hjelp her....


Ivar Moe
 Del

Recommended Posts

Tydeligvis er det bare Lars Øyane ,(som tidligere har skrevet mye rart i sine bygdebøker) som søker hjelp her.  Da snakker vi om 20 % av all innlegg.

Her er det mye å hente Gutta/Jentene

 

Må være frustrerende for alle de 1000  vis av andre bygdebokforfatterne som må kjempe seg frem selv.

 

Håper den godeste Lars har vett og forstand nok til å berike de som har gitt han alle opplysninger om allverdens kilder og kirkebøker  etc.... når de nye bygdebøkene blir gitt ut

 

Mvh

Ivar Moe

 

 

Takker meg  til at vi  har Kleiva/Austgulen i mitt distrikt. .   Seriøse bygdebøker. 

 

Tenker... hva kunne ikke de fått til i våre dager...... Med hjelp her og der.

 

.Ære være de

 

 

Luster kommune  sin slekthistorie per i dag er en skam å ta betalt for, greit nok at  nesten #alle i kommunen # har aner til adelsslekter, men det må da være måte på "Å Stau Pau" 

 

Shame on you -

 

 

IM

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Medan eit bygdebokarbeid tradisjonelt (i tidlegare tider) var eit «einmannsforetak», har eg for lenge sidan innsett at innsamling av opplysningar og kartleggjing av slekter, og då talar eg i all hovudsak om slekter frå tidlegare tider, er det heilt klart at dei moderne kommunikasjonsformene med internett og elektroniske databasar legg opp til samarbeid og dugnadsarbeid på eit heilt anna vis enn kva tilfellet var før.  Med hundrevis, for ikkje å seia tusenvis, av slektsinteresserte brukarar, som alle på kvart sitt vis sit inne med ekspertise på eitt eller anna område, meiner eg at alle på kvart sitt vis kan bidra til at me får eit mest mogeleg fullstendig oversyn over røtene våre.  Me er alle av same ætt, på eitt eller anna vis, so kvifor ikkje leggja opp til felles innsats!

 

Eg ser elles at ogso andre bygdebokforfattarar har innsett nytten av felles innsats, som til dømes Kenneth Bratland, og eg ønskjer meg at fleire kjem til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit nok det Lars

 

Samtidig selger dere gamle bygdebøker fra Luster som per i dag er ren vranglære !!

 

Luster kommune bør skjemmes ( også andre kommuner)

 

Få vekk gammel dritt  som dere vet er feil . 

La seriøsiteten råde og ikke kapitalen

Inntil da .....Shame on you

 

 

Mvh

Ivar 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisan, eg ser at Ivar Moe kjem med «hard skyts» mot innhaldet av bygdebøkene for Luster.  Til det er det å seia, at ingen bygdebøker er feilfrie.  Ei bygdebok(-serie) kan innehalda konkrete og detaljerte personopplysningar om mangfoldige tusen personar, og for Luster sin del er det tale om fleire hundre tusen detaljopplysningar!  Ein bygdebokforfattar er avhengig av dei kjeldene han nyttar, og innhaldet kan ikkje verta meir truverdig enn det kjeldene gjev høve til.  Eg kjenner til døme på at levande informantar, meir eller mindre bevisst, har oppgjeve feil eller ufullstendege opplysningar om seg sjølve eller nære familiemedlem, som tilsynelatande høyrest rette ut, og kva vil du gjera med det?

 

Når det gjeld å fjerna gamle feil eller å føya til opplysningar som den gongen bøkene vart skrivne, ikkje var kjende eller rett og slett ikkje var tilgjengelege, so er eg svært oppteken av dette, og eg sit med hundrevis av oppdateringsfiler som vil komma framtidige utgåver av bygdebokserien til gode, då truleg i elektronisk form.  Men ofte er det brukarane av bygdebøkene som ser desse feili, og me er difor heilt avhengige av attendemeldingar.  Eg tek med stor glede imot alle slike kommentarar og meldingar, men då er det naudsynt at ogso du, Ivar Moe, seier heilt konkret kva feil du finn og som du meiner må rettast opp i!  Ein påstand om at bøkene pr. i dag er «ren vranglære», oppfattar eg som useriøs og lite konstruktiv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs om namnebror min overvurderer "nytten" av eit slikt forum for den "vanlege" bygdebokskrivaren; og kanskje også undervurderer nærveret av andre forfattarar enn Lars.

 

Lars sitt prosjekt er ikkje ei vanleg bygdebok, men heller ei slektsbok for ei bygd. Bygdebøker til vanleg følgjer ikkje utflyttarar lenger enn til dei som flytta ut og kvar dei slo seg ned. Lars trur eg følgjer alle utflyttarar med etterkomarar og inngifte fram til notid.  Ein stor del av dei som er omtala i bøkene hans aldri budde i bygda som var utgangspunktet. Det gjer at kjeldematerialet vert eit anna enn for dei som granskar dei som budde og levde i bygda dei skriv om.

 

Eldre bygdebokskrivarar hadde vanskelegare kår enn dagens; både økonomisk (ofte på fritida) og teknisk. Det må vi respektere, og også akseptere at det er menneskeleg å feile. Med same innsats i dag ville dei fått til mykje meir. At bøker inneheld feil er ikkje det same som at dei er svindelforetak.

Dagens bygdebokskrivarar må vere ekspertar på "sitt" område - og er i dei fleste tilfella minst like flinke til å finne fram i kjelder og databasar som "ekspert-amatørane" i forumet her. I tillegg må dei gå gjennom kjeldeserier som dei fleste amatørane berre skrapar i.

Du kan sikkert freiste sjølv: Spør du om noko som finst i databasar, får du mange svar her. Spør du om noko som må finnast i tingbøker eller panteregister, vert det straks langt færre svar.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lars sitt prosjekt er ikkje ei vanleg bygdebok, men heller ei slektsbok for ei bygd. Bygdebøker til vanleg følgjer ikkje utflyttarar lenger enn til dei som flytta ut og kvar dei slo seg ned. Lars trur eg følgjer alle utflyttarar med etterkomarar og inngifte fram til notid.  Ein stor del av dei som er omtala i bøkene hans aldri budde i bygda som var utgangspunktet. Det gjer at kjeldematerialet vert eit anna enn for dei som granskar dei som budde og levde i bygda dei skriv om.

 

 

Berre ei liti korrigering:  Eg følgjer ikkje utflyttarane fram til dags dato; eg følgjer utflyttarætter fram til og med første generasjon fødd etter utflytting, og eg nemner kor mange born det var i neste generasjon.

 

Elles har ogso eg, som ein etter kvart «eldre» bygdebokskrivar, merka utviklingi i arbeidstilhøvi.  Eg hadde korkje data eller tilgjenge til elektroniske kjelder då eg starta opp med bygdebokprosjektet i Luster på 1970-talet, so medan tilgangen på muntlege kjelder (eldre personar som kunne fortelja...) i dag nok er vesentleg dårlegare enn den gongen, har dei elektroniske arbeidstilhøvi gjort det enklare å samla opplysningar om dei tidlegare generasjonane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lars Øyane skal ha honnør for å ikke la seg synlig provosere av trådstarters innlegg her. I stedet ga han et godt, ærlig og balansert svar. Takk også til Ertesvåg for et godt innlegg.

 

Enig i at det må være lettere for bygdebokforfatterne i dag med så mange flere kilder tilgjengelig. Men selv med begrensningene de hadde tidligere, så var utvilsomt noen bygdebøker bedre enn andre ...

 

DTH

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs om namnebror min overvurderer "nytten" av eit slikt forum for den "vanlege" bygdebokskrivaren; og kanskje også undervurderer nærveret av andre forfattarar enn Lars.

 

Lars sitt prosjekt er ikkje ei vanleg bygdebok, men heller ei slektsbok for ei bygd. Bygdebøker til vanleg følgjer ikkje utflyttarar lenger enn til dei som flytta ut og kvar dei slo seg ned. Lars trur eg følgjer alle utflyttarar med etterkomarar og inngifte fram til notid.  Ein stor del av dei som er omtala i bøkene hans aldri budde i bygda som var utgangspunktet. Det gjer at kjeldematerialet vert eit anna enn for dei som granskar dei som budde og levde i bygda dei skriv om.

 

Eldre bygdebokskrivarar hadde vanskelegare kår enn dagens; både økonomisk (ofte på fritida) og teknisk. Det må vi respektere, og også akseptere at det er menneskeleg å feile. Med same innsats i dag ville dei fått til mykje meir. At bøker inneheld feil er ikkje det same som at dei er svindelforetak.

Dagens bygdebokskrivarar må vere ekspertar på "sitt" område - og er i dei fleste tilfella minst like flinke til å finne fram i kjelder og databasar som "ekspert-amatørane" i forumet her. I tillegg må dei gå gjennom kjeldeserier som dei fleste amatørane berre skrapar i.

Du kan sikkert freiste sjølv: Spør du om noko som finst i databasar, får du mange svar her. Spør du om noko som må finnast i tingbøker eller panteregister, vert det straks langt færre svar.

 

 

Har stor respekt for Ivar S. Ertesvåg og hans synspunkter.  

Derfor kan jeg gjerne beklage at jeg ble litt affektert da jeg betalte for og leste bygdebøkene fra Luster.

 

Men når man forventer å  betale for  "dokumentar" og får "eventyr" så blir en gjerne litt forbanna. 

 

Ser at i stede for å betale "blodpris" for   mange av de bygdebøkene/eventyrene jeg har kjøpt, så kunne jeg heller puttet noen tusen lapper på de som har hjulpet meg her. Da spesielt Grethe, Mary, Geir , +++     mange andre

 

Men er ikke langsint, koser meg med fantastisk vestlandsvær  og tur i skog og mark

 

God sommer til min navnebror/ Mentor og alle dere andre som hjelper oss amatører til større forståelse og interesse for fortid og aner.

 

Mvh Ivar M

 

Endret av Ivar Moe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg håpar at du er konstruktiv og at du tek deg bryet med å gjere bygdebokforfattaren merksam på dei konkrete feila, slik at desse kan korrigerast i eventuelle rettelister eller framtidige utgåver. Dette vil vere til stor nytte for dei som skal bruke dette materialet i framtida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bygdebøkene for Luster er vel ikke feilfri (det er umulig å få til), men bedre enn mange andre, og har flere detaljer, som årstall, hvor personene kom fra, eller flyttet til osv. Kan du Ivar Moe skrive litt om hvilke typer feil du har oppdaget i bøkene? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

 

Skal ikke legge meg ut i noen diskusjon her. 

 

Men jeg har lyst til å si noe om bygdebokforfatter Lars Øyane. Han er en meget seriøs bygdebokforfatter som bruker kildene utrolig godt og det er bare å bøye seg for det han har fått til med bygdebokserien for Luster. 

 

I tillegg til å ha gode og konstruktive innlegg her på Digitalarkivet nyter vi andre andre bygdebokforfattere godt av hans kunnskap. 

 

Jeg har selv hatt god bruk for Lars Øyane sine slektstråder i mine bygdebøker for Åsane og Røldal via telefon og epost. I tillegg hadde vi også et lite samarbeid når det gjaldt bygdebøkene for Radøy, der jeg var bygdebokmedarbeider.  

 

Ingen (!) bygdebøker er feilfrie, men noen er det selvsagt bedre kvalitet over enn andre. Et av hovedproblemene til en bygdebokforfatter er korte frister og dårlig økonomi i et prosjekt. Når det gjaldt bygdebøkene for Åsane la jeg ned mye frivillighetsarbeid i tillegg til det jeg hadde betalt for. Det samme er det med Røldal

 

Derfor er jeg svært takknemlig for hjelpen jeg får av alle de gode hjelperne her på Digitalarkivet. Den hjelpen er uvurderlig og gjør bøkene til et mye bedre produkt.

 

Mvh.

 

Kenneth Bratland

Bygdebokforfatter  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bygdebøkene for Luster er vel ikke feilfri (det er umulig å få til), men bedre enn mange andre, og har flere detaljer, som årstall, hvor personene kom fra, eller flyttet til osv. Kan du Ivar Moe skrive litt om hvilke typer feil du har oppdaget i bøkene? 

 

 

Hei Svein

 

Du ber meg skrive om de feil jeg har observert.. Da legger du en  stor bør på mine skuldre. Jeg er hverken flink nok eller interessert nok til å lage nye bygdebøker for Luster. Jeg observerer bare at her er det mye "surr"

 

I min slekt er det feil allerede i mitt fars-ledd. Dette har jeg selvfølgelig gjort Lars oppmerksom på. Kirkebok er tilgjengelig og har alltid vært så det er bare slett arbeid.

 

Vedrørende adelsslekter som mer eller mindre alle med røtter i Luster er involvert i så overlater jeg den diskusjonen til ekspertisen. (Det burde også Lars ha gjort)

 

Så.... du har mitt navn og det er bare å søke i kirkebøkene hvis du ønsker det. Feilene står i kø om du sammenligner med bygdebøkene

 

 

Mvh

Ivar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen bøker som er feilfrie?

 

Jeg startet min interesse for slekt på 70-tallet med å kaste meg over bygdebøkene for Hegra. De er holdt for å være gode, men unøyaktigheter oppdager man uansett. Det kan være detaljer som fødselsdatoer o.l. Tatt i betraktning at de som startet dette arbeidet satt og skrev av kirkebøkene i Statsarkivet i Trondheim, er det imponerende at de kunne legge ut en såpass fin "kabal" tilslutt.

 

Meldalsbøkene har jeg også god kjennskap til. Her startet jeg på ganske bar bakke for min "problematiske" farsfamilie, og uten bygdebøkene ville jeg kanskje ikke en gang orket å sette i gang. Men jeg fant da et barn i familien som ikke hadde blitt registert i bygdebøkene! Men slike opplevelser gjør bare at man blir enda mer engasjert, og det oppmuntrer!

 

Jeg tror vi alle bør være alle bygdebokforfattere takk skyldig. De har i det minste gjort et viktig grovarbeide. Veien derfra og til det perfekte tror jeg er urimelig lang,.

 

En liten historie til slutt om hva man gjør på jakt etter oppdagelser: en kontakt jeg hadde for en god del år siden, fortalte at hun leste kirkebøker fra A til Å. Man vet aldri hva man kan finne av "avsløringer" og kabaler som plutselig går opp. Jeg har vært inne på det samme selv i et tilfelle med en mannlig slektning som har vært umulig å spore opp opprinnelsen til, men har gitt opp (foreløpig).

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg våger å påstå at alle bygdebøker er gode. Forfatterne har alle brukt mye tid på å samle fakta og få dette samlet bak to permer. Bygdebøkene gir en god rettesnor i hvilke kirkebøker vi kan bruke for å få be-/avkreftet om tekst i boken stemmer med kirkeboken. Jeg har kjøpt maaange bygdebøker, og i alle sammen har jeg vært ute 'med rød penn' og rettet feil osv. Og selv om jeg har skriblet i vei, så kaller jeg ikke dette dårlige eller slurvete produkt fra forfatterens side. Men det er også noen BB'er jeg kaller for utrolig godt arbeid: du finner navn, f.år, hvor og når og med hvem personen gifter seg med, og også gjerne med henvisning til hvilken BBok (annen forfatter, annet kirkesogn) du kan finne videre informasjon. Enestående! Men blant alle mine bøker er det et to-binds verk som jeg egentlig burde kaste, men.... Bøkene er elendige! Eks: Ola Olsen på Haug gifter seg med Kari som kom fra Berg. De fikk 6 barn, 3 sønner og 3 døtre. Punktum! Null farsnavn på Kari, ingen info om hun var født eller bare tjente på Berg, ingen navn eller fødselsår på barna osv. Men siden Ola er far i huset så får jeg kanskje litt mer info om ham. Skrekk og gru! Hvorfor brukte forfatteren tid og krefter på å skrive ingenting??

 

Ære være enhver bygdebokforfatter :)

 

Grete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Svein

 

Du ber meg skrive om de feil jeg har observert.. Da legger du en  stor bør på mine skuldre. Jeg er hverken flink nok eller interessert nok til å lage nye bygdebøker for Luster. Jeg observerer bare at her er det mye "surr"

 

I min slekt er det feil allerede i mitt fars-ledd. Dette har jeg selvfølgelig gjort Lars oppmerksom på. Kirkebok er tilgjengelig og har alltid vært så det er bare slett arbeid.

 

Vedrørende adelsslekter som mer eller mindre alle med røtter i Luster er involvert i så overlater jeg den diskusjonen til ekspertisen. (Det burde også Lars ha gjort)

 

Så.... du har mitt navn og det er bare å søke i kirkebøkene hvis du ønsker det. Feilene står i kø om du sammenligner med bygdebøkene

 

 

Mvh

Ivar

 

Først av alt vil eg gjerne få uttrykka takksemd for dei mange støtteerklæringane eg har motteke etter tidlegare innlegg i denne debatten.  Eg har i alle år freista gjera so godt arbeid som råd er, men me strekker sjølvsagt ikkje alltid til, og særleg er me sårbare når det gjeld nyare opplysningar, som me ikkje sjølv har tilgjenge til å kontrollera.

 

Du Ivar nemner farsslekti di.  Personen det gjeld var fødd i Luster i 1924, og mellom informantane til band II av bygdebokserien for Luster frå 1986 var mor til nemnde person.  Ho fortalte meg den gongen kva ho visste om slekti si, og det var ikkje so reint lite, men ho fortalte meg aldri at eldste sonen hennar hadde ein annan far enn han som ho året etter gifte seg med, og den gongen dette manuskriptet vart forfatta (på 1980-talet), hadde eg ikkje tilgjenge til fødselslister for Luster etter 1886.  Eg fekk skaffa til veges ein del avskrifter forbi hundreårsskiftet, men ikkje so langt fram som til 1924, då eg rekna opplysningane frå den perioden som ganske so «sikre»!  Det var difor ikkje mogeleg for meg å vita at dei opplysningane som eg fekk frå vedkommande kjelde, ikkje var korrekte.

 

Etter at du gjorde meg merksam på saki, har eg sjølvsagt notert meg forholdet, og feilen vil bli retta opp i seinare utgåver av nemnde band.

 

Eg saknar framleis ei konkret liste over alle feili som «står i kø», og likeins høyrer eg gjerne om dei nemnde adelsættene som du meiner ikkje er korrekt omskrivne i bøkene mine.

 

Når det gjeld adelsætter, so hadde me på 1980-talet knapt noko forum der desse kunne drøftast i, og eg laut konsultera trykte kjelder som NST, PT, sogelagshefter o.l.  Om du har fulgt med i debattane i Brukarforum, har eg dei siste 15 åri nytta Brukarforum flittig til drøfting av ikkje berre adelsætter og andre ætter som gjeld Hafslo (dei siste sju bandi i ein bokserie på i alt tolv), og eg har ogso lagt ut ein del spørsmål som gjeld ætter drøfta i dei første fem bandi for Luster som kom ut på 1980-talet og først på 1990-talet, nettopp med tanke på at opplysningane kan korrigerast når nye utgåver skal førebuast.

 

Difor er eg svært takksam for innspel, både frå deg, Ivar, og andre for å verta merksam på feil, og eg vil på ny få uttrykka takksemd for alle slike innspel.  E-post-adressa mi står under alle innleggi mine av nyare dato!

 

God forskingssommar til alle meddebattantar!

Endret av Lars E. Øyane
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer fra Vestfold, der vi hadde en av pionerene innen bygdeboklaging, allerede tilbake til forrige årtusens første tiår. Han blei sett på som en dyktig mann og av noen har han vel blitt gudeforklart også i vår tid. Når jeg leser setningen "kun med noen tillegg og rettelser, er hans bygdebok (les for Andebu i Vestfold) like brukbar i dag som den gang. Dette er en tragedie å lese. Ut fra datidens tilgang på kilder, må man vel kunne si at det er et bra grunnlag Lorens Berg har gjort i noen av sine bøker. Vi snakker om Andebu med Høyjord og Kodal, Brunlanes, Hedrum, Tjøme, Nøtterøy og Stokke som han ikke fikk fullført før han døde, og sønnen overtok og fullførte.

 

Jeg har mer enn en gang tatt til orde for at mye av bygdebokslitteraturen rundt i Norge, også i mitt fylke, bærer preg av hastverk, for lite ressurser og ofte var dette jubileumsutgaver, laget av lærere som ikke engang hadde den ringeste antydning av kunnskap om stedets geografi. Vårt værste eksempel i Vestfold er Borre bygdebok, der en av våre lokale slektsforskere pr. dags dato, sitter med titalls tusen rettelser og tillegg til nevnte bok.

 

Og når vi kommer til bruk av kilder kan man enkelte ganger bare sette seg ned og gråte. Ikke nesten en henvisning. Man har plukka ut litt, men resten har man latt ligge, og disse opplysningene var ofte de viktigste. Det er faktisk så ille, at man må nesten skrive gårds og slektshistorien om igjen, for å finne ut noe som helst.

 

Så kommer vi til det springende punkt i mitt fylke, som gjør at den godeste Loren Berg faller mange plasser ned på skalaen. Han var skikkelig allergisk mot husmenn og kvinnfolk. Kvinneforskning er en spennede del av sagaen, og jammen er det noen tusen kvinner som elegant har blitt gjemt bort i de profesjonelles egennyttige krumspring.

 

Jeg har selv hold på med Nøtterøy i Vestfold i over 10 år, en kommune som har blitt regnet som en liten søvnig plett på jord, der ikke noe skjedde, alle var i familie og ingen hadde kontakt med omverdenen. Lorens Berg skrev i sin tid om rundt 60-70 husmannsplasser, der man kan lese setninger som "her bodde det visstnok folk før 1700" eller, "her skifta de så ofte at man ikke kan følge hver enkelt, og trolig har de heller ingen etterkommere". I 90 prosent av tilfellene er det fullt mulig å følge husmennenes slekter som i høyeste grad har masse etterkommere. Og før 1700 var det både tre, fire og fem brukere på plassen. I tillegg har jeg funnet minst 150 husmannsplasser fra tidenes morgen fram til 1801, og etter det blir det jo mange flere.

 

Vi må ta bygdebøkene for det de er, ut fra når de ble laget, hvilken tilgang som var på kilder, og seriøsiteten og ønsket om fullendthet hver bygdebokforfatter har lagt i arbeidet, kryssa med tidsperspektiv, økonomi og kjennskap til terrenget. Så er det opp til oss brukere å ha kildekritisk evne og faktisk se dette som en sekundærkilde og gå videre til primærkildene og sjekke. Velger vi lette løsninger i alt, har vi ikke noe å klage på. Derfor er muligheten i dag hundre ganger større til å lage tidsriktige utgaver. Det er like viktig med ros som med ris.

 

Hilsen en som har drevet med slektsforskning i 46 år, lest kilometervis med bygdebøker, skrevet inn himmelsvevende slektsammenhenger, finni ut at det er feil, lært av disse, og begynt på nytt. Hurra for at man aldri blir for gammel til å lære.

 

Mvh. Torbjørn

Endret av Torbjørn Steen-Karlsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om bygdeboka verkeleg var frå forrige årtusens fyrste tiår ville det ha vore spennande nok.  :lol: Elles er dette eit godt innlegg.  :)

Endret av Torbjørn Igelkjøn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om bygdeboka verkeleg var frå forrige årtusens fyrste tiår ville det ha vore spennande nok.  :lol: Elles er dette eit godt innlegg.  :)

Imponerende hvor godt hjernen din fungerer midt på natta! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øyane gjør en god jobb. Luster bøkene har jeg hatt god nytte av.

Det som ofte blir feil i bygdabøker er det som slekta selv oppgir til bygdabok forfatteren. Det som folk finn av feil må vel sendes inn så det blir laget en rettelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om bygdeboka verkeleg var frå forrige årtusens fyrste tiår ville det ha vore spennande nok.  :lol: Elles er dette eit godt innlegg.  :)

 

Hahahaha. Nå ser jeg hva jeg skrev feil ja. :) :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.