Gå til innhold
Arkivverket

“Aafrøen” gård i Beitstad: hvor ble den av?


Roy Østensen
 Del

Recommended Posts

I følge Bernhoft-boken s.16 så var Gaardmand Staal Christophersen eier av Aafrøen i Beitstaden. Har sjekket opplysingen med skiftet og mener at jeg der kan lese at det gjelder “en gard i Bredstaden beliggende, Aafröen kaldet”. Men jeg har ikke klart å finne ut hvilken går det er snakk om her. Ingen gård i bygdebøkene for Beitstad har navn som passer og nevner en eier som passer med denne familien. 

 

Skiftet som er datert 12 Juli 1679 gir viktige opplysninger som er mye brukt og flittig sitert siden det er stor etterslekt etter i hvert fall tre av barna. (Skifteprotokoll)

Ståle var gift med Anna Tøllefsdatter, og de hadde fire levende barn da det ble skrevet ned.

  1. Christopher Staalsen (28)
  2. Ole Staalsen (26), som var teologistudent på det tidspunktet, og senere ble sogneprest til Klæbu og gift med Anna Bernhoft
  3. Birgitte Staalsdatter, som da var gift med Gunder Bergsvendsen, og senere giftet seg med Hans Thomesen Schjøt
  4. Mentz Staalsen (19), som da var i utlandet, og senere ble gift med Birgitte Carlsdatter, og bosatte seg i Trondheim.
Skiftet kaller Anna for en “erlig og gudfrygdig quinde” noe som indikerer adelig slekt. Men det er ikke allverdens herlighet i boet, litt kobber og noen småting. Mesteparten av verdien er odelsgården, som er verdsatt til 100 rdl. Er det noen som kan se noe mer i dette skiftet som kan hjelpe til med å identifisere gården, eller hvem enken og eldstesønnen var? Det er også enken som beholder gården så lenge hun lever, så det burde finnes et skifte etter henne. Har noen kommet over dette? Antagelig var det eldstesønnen som overtok gården etter henne, men jeg har ikke kunne finne noen etterslekt av ham.

 

Takker for all hjelp!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det dreier seg om gården Overrein jf. min artikkel i Norsk Slektshistorisk tidsskrift for et par år siden staal Christopherssøn i Trondheim og hans etterslekt.


jeg er selv etterkommer av Staals sønn herr Ole Staalssøn, sogneprest i Klæbu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det dreier seg om gården Overrein jf. min artikkel i Norsk Slektshistorisk tidsskrift for et par år siden staal Christopherssøn i Trondheim og hans etterslekt.

jeg er selv etterkommer av Staals sønn herr Ole Staalssøn, sogneprest i Klæbu.

Hei Erik, takk for svar!

 

Jeg sjekka Overrein i bygdeboka på biblioteket i går, men det sto ikke noe om en Staal Christophersønn der. Det var en Størker som var oppsitter der på den tida, hvis jeg husker riktig. Kanskje du kan gi litt mer opplysninger om hva som står i artikkelen du henviser til, siden jeg ikke har tilgang til den her og nå...

 

Med hilsen,

   *Roy*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg må bare anbefale deg å gå på biblioteket for å lese NST, et enkelt søk på nettet vil vel fortelle hvilket bind artikkelen står i, jeg har ikke mye energi til å gjengi detaljer fra artikkelen nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staal Christophersen:

 

Inderøy: Odelsskatt 1678

Inderøy: Odelsskatt 1679

Dette ser jo helt riktig ut! Men hvilken gård kan det være. Det ser ikke ut som om gårdene står i noen spesiell rekefølge i de protokollene... Fins det flere år slik at man kan se hvor lenge enken satt på gården?

 

Oppdatering:

Jeg fant Christoffer Staalsen på Offren i 1692: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48406/21/

Endret av Roy Østensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

interessant! vil gjøre oppmerksom på at det var genealog Kåre Hasselberg i Trondheim som fant ut at det måtte være Overrein

 

Det ser avgjort ut som om det er Overrein det gjelder, ja. I matriklene for 1690, 1691 og 1692 så ser man at det er fire skattebetalere på Ofrein. Den siste har jeg problemer med å lese.

  • Christen Størkersen; 1 | - | -
  • Niels Tomesen; 1 | 1 | 6
  • Christopher Staalsen - | 1 | -
  • E?? ??; - | 2 | 6
  • Total 3 | 1 | 12

For Størkersen står som hovedeier, og var nok han som bydgeboka tok for seg. Så det er tydelig at Staalsen-gården er bare en liten del av Overrein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Den siste har jeg problemer med å lese.

1692: Chresten, Kongl. Maj. Niels Tomess., Chrestopher Staalss., Eier self

1691: Christen Størcherss., Kongl. Maj., Niels Tomessen, Christopher Staalss., Eier sielf

1690: Enchen, Ko. Maj. bøx., Niels Tomesen, Christopher Staalsøn, Eier Sielf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1692: Chresten, Kongl. Maj. Niels Tomess., Chrestopher Staalss., Eier self

1691: Christen Størcherss., Kongl. Maj., Niels Tomessen, Christopher Staalss., Eier sielf

1690: Enchen, Ko. Maj. bøx., Niels Tomesen, Christopher Staalsøn, Eier Sielf

 

Takk for den, Else!

 

Men er det noen som kan hjelpe å tolke hva dette oppsettet betyr? En del av gården eies tydeligvis av Kongen, og noe er selveid, men det står beløp etter Kongen og Eier Sielf. Hvem er det som betaler den skylden? Det er fire poster med tre navn her...

 

Har også funnet en protokoll fra 1680. Der er det de samme tallene, men andre navn:

* Størker

* Till Kongl. Maj. 1 - -

* Capiain Conracht? 1 1 6

* Eier Sielff - 2 6

* Supor ??? - 1 -

 

Staal Christophersen er registrert i Odelsskattelistene tilbake til i hvert fall 1671 og så langt frem som 1685, men det er vel enken som betaler etter 1679.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

 

Sakshaug kirke ble på 1600-tallet ofte skrevet Saxoe el.l. Så det er mulig at det er denne kirken som eide en mindre part i gården.

 

Kaptein Conradt må være Conratt Martini de Jæger, jfr også han i manntall for ordelsskatt i Indreøy fogderi 1680;

Kildeinformasjon: EA-6044/R/Rf/L0060/0002/0001, Inderøy: F Odelsskatt, , , 1680-, oppb: RA

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/29432/3/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20090714340564.jpg

 

Se også bd. II av Ovenstad, s. 22 om Jæger

 

Hele gården er på 3,5 spannsleier (1 spann = 3 øre = 72 markelag), herav eier Kongen 1 spann (med bykselrett) kapteinen 1 spann 1 øre 6 markelag, "selv" 2 øre 6 markelag og Saxoe kirke 1 øre. "Selv" må altså være oppsitteren Størker, som betalte til disse eierne, men selvsagt slapp han litt billigere unna da han selv var medeier.

 

Og som vanlig i mange jordebøker etc på 1600-tallet, er det vanskelig å bli klok på rekkefølgen på innførslene. Men man ser at Ovrein, som er gnr. 127 i Beitstad, er satt opp ved siden av nr. 128-129 Homnes, og rett etter kommer 131 Melhus. Men rekkefølge, eller mangel på slik, er et betydelig problem mange ganger.

 

Hilsen Tor

 

Endret av Tor Weidling
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hele gården er på 3,5 spannsleier (1 spann = 3 øre = 72 markelag), herav eier Kongen 1 spann (med bykselrett) kapteinen 1 spann 1 øre 6 markelag, "selv" 2 øre 6 markelag og Saxoe kirke 1 øre. "Selv" må altså være oppsitteren Størker, som betalte til disse eierne, men selvsagt slapp han litt billigere unna da han selv var medeier.

Takk for forklaringene, Tor! Det hjelper godt!

 

Hvis jeg har forstått dette riktig så var det altså Størker som drev gården, og betalte de tre andre eierne leie. Så hverken Ståle Kristoffersen eller sønnen hans bodde på gården i det tidsrommet vi har oversikt over. Både Ståle og sønnen var borgere i Trondheim. Berg (1951, s.261) skriver at Christoffer Stålsen pantsetter bygården, Stålgården i Sanden, som hadde tilhørt hans far den. 23. uug. 1688. Og den 21/9 1701 sjøter hans enke Margrete samme gård til en Ole Olsen.

 

Jeg har nok blandet sammen beskrivelsen av bygården med gården i Beitstaden når jeg har lest skiftet. Det er helt sikkert bygården som enken bor, og ikke gården i Beitstaden. Kanskje noen kan finne noe mer fra skiftet? Lenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/25077/64/

Så langt har jeg notert:

  • Garden som enken jboer, Der udj 2de steen cacheloufner, sambt bord benche og ald dess tilbehør, med gaardens Munst?? ga???? suige?t alt, udi tilliige med grunden   
  • ... ... enken det hun eyer udj en gard i Bredstaden beliggende, Aafröen kaldet skijldende Aa?ligjöer u=j Bö???, som er odell, ?? ?? Moderen beholder det saa lenge hun lefuer, og dersom nu ej ????? , Mand efter hendis Döed fölger og falder det da til Delig og skifte Imellum börnene som Laug....
  • Summa summarum ofr forste bor?mid??? og formue ?? bedrager sig till penge 100 rdl 2 ort 20 sk:

Er det noe i skiftet som kan gi hint om denne odelsgården på Beitstad er en arv til Ståle eller om det er Anne som har arvet en del av bruket? 

 

Og forøvrig, er det noen som har noe mer om etterslekta til Margrete og Christoffer Stålsen?

 

   *Roy*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  •  gaardens Munst?? ga???? suige?t alt, udi tilliige med grunden   
  • ... ... enken det hun eyer udj en gard i Bredstaden beliggende, Aafröen kaldet skijldende Aa?ligjöer u=j Bö???, som er odell, ?? ?? Moderen beholder det saa lenge hun lefuer, og dersom nu ej ????? , Mand efter hendis Döed fölger og falder det da til Delig og skifte Imellum börnene som Laug....
  • Summa summarum ofr forste bor?mid??? og formue ?? bedrager sig till penge 100 rdl 2 ort 20 sk:

Litt korrigering:

 

Gaardens Munster Gevehr, huilchet alt, vj tilliige med Grunden, hafuer taxerrid og vurderit for Penge 100.

Noch berettid Enchen det hun Eyer udj en Gaard i Beedstaden beliggende, Aafrøen kaldet schyldende Aarlig j øre udj Bøxell, Som er odell, huor fore Moderen beholder det saa lenge hun lefuer, og derfore nu ej vurderissMens Effter hendis Døed følger og falder det Da til Deling og schiffte Jmellum børnene Som Laugmessigt kand vehre;

Summa summarum ofr forntte. boes middell og formue som bedrager Sig till penge 160 Rdl 2 ort 20 sk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Else!

 

Det stemmer godt med "j øre" i bøxel-leie. Jeg synes fortsatt det kan se ut som om det er Enken selv som eier denne odelen, selv om den har stått bokført i ektemannens navn. Men vi må nok lengre tilbake i tid for å finne ut hvem som hadde odelen på Overrein tidligere. De protokollene er ikke så lette å lese...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

angående ditt spørsmål, så har jeg skrevet en del om etterslekten i min nevnte artikkel...

Takk for forklaringene, Tor! Det hjelper godt!

 

Hvis jeg har forstått dette riktig så var det altså Størker som drev gården, og betalte de tre andre eierne leie. Så hverken Ståle Kristoffersen eller sønnen hans bodde på gården i det tidsrommet vi har oversikt over. Både Ståle og sønnen var borgere i Trondheim. Berg (1951, s.261) skriver at Christoffer Stålsen pantsetter bygården, Stålgården i Sanden, som hadde tilhørt hans far den. 23. uug. 1688. Og den 21/9 1701 sjøter hans enke Margrete samme gård til en Ole Olsen.

 

Jeg har nok blandet sammen beskrivelsen av bygården med gården i Beitstaden når jeg har lest skiftet. Det er helt sikkert bygården som enken bor, og ikke gården i Beitstaden. Kanskje noen kan finne noe mer fra skiftet? Lenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/25077/64/

Så langt har jeg notert:

  • Garden som enken jboer, Der udj 2de steen cacheloufner, sambt bord benche og ald dess tilbehør, med gaardens Munst?? ga???? suige?t alt, udi tilliige med grunden   
  • ... ... enken det hun eyer udj en gard i Bredstaden beliggende, Aafröen kaldet skijldende Aa?ligjöer u=j Bö???, som er odell, ?? ?? Moderen beholder det saa lenge hun lefuer, og dersom nu ej ????? , Mand efter hendis Döed fölger og falder det da til Delig og skifte Imellum börnene som Laug....
  • Summa summarum ofr forste bor?mid??? og formue ?? bedrager sig till penge 100 rdl 2 ort 20 sk:

Er det noe i skiftet som kan gi hint om denne odelsgården på Beitstad er en arv til Ståle eller om det er Anne som har arvet en del av bruket? 

 

Og forøvrig, er det noen som har noe mer om etterslekta til Margrete og Christoffer Stålsen?

 

   *Roy*

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.