Gå til innhold
Arkivverket
Gaute Zøllner

Peder Iversen f. 25.9.1819 MR

Recommended Posts

Gaute Zøllner

Hva menes med dato m.m. for nr 13 Peder Iversen ( Klokkerbok)
SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, 520/L0289: Klokkerbok nr. 520C01, 1817-1837, s. 20
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070830670335
Her er han i Mini.boken, nr 14
SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, 520/L0273: Ministerialbok nr. 520A03, 1817-1826, s. 26
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070830660628

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Det er litt uklart kva du spør om. Men prest og klokkar er ikkje samstemte, og klokkaren har retta datoen i boka si (frå 29. sept til 1. okt). Fødselsdato ifl. presten les eg som 25. sept..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gaute Zøllner

Takk for svar Ivar. Her skrives 3 forskjellig født datoer?  Hvilken skal man forholde seg til? Jeg har notert meg prestens f. dato, men klokkeren er sikkert kjentmann. (edru?)

Hvilken dato bør jeg bruke, 25.9, 29.9, 1.10? (Det har jo ikke den store betydningen heller)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Tja... kva som var den faktiske fødselsdagen er det ikkje så godt å seie.

I prinsippet skulle klokkarboka vere avskrift av presteboka - så formelt sett er det presten som har "rett".

 

Det er neppe nokon grunn til å mistenkje nokon av dei for å ikkje vere edru i gjerninga.

Kor mykje meir kjentmann klokkaren var, kan vere uvisst. Eg veit ikkje kven han var, eller kvar han budde (men det veit kanskje nokon annan her?).

Det er ikkje så langt frå Langlo til Slyngstad (prestegarden), og soknepresten i 1819 hadde vore der i over 20 år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gaute Zøllner

Jeg bruker prestens bok, mer nøye er det jo ikke.

Takk skal du ha, Ivar!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Bjerkevoll

Takk for svar Ivar. Her skrives 3 forskjellig født datoer?  Hvilken skal man forholde seg til? Jeg har notert meg prestens f. dato, men klokkeren er sikkert kjentmann. (edru?)

Hvilken dato bør jeg bruke, 25.9, 29.9, 1.10? (Det har jo ikke den store betydningen heller)

 

Bare en liten historie som kan ha en viss sannhet om noen presters edruelighet på denne tida. Og om biskopen som ikke var fornøyd med kirkestellet. Det kan vel også lede tanken til at også kirkebøkene må tas med en viss skepsis når det gjelder detaljer :)  

 

Skal en tro Stordalssoga bind 1, "Farne Tider" så kan det jo hende at presten til tider ikke var helt edru. På side 411 er det ei historie som etter tradisjonen skal ha hendt da Hans Nielsen Hauge var på besøk på Stranda trolig i 1802. Presten Baade (prest i Stranda 1797-1826) som vistnok ved det høvet ikke skulle være heilt edru hadde skubba til Hauge så han lå langflat og det avsluttes med dette sitat fra Hauge: "Gjev hovedet ditt var fullare av ånd enn av vin..

 

Ved bispevisitas i1820 og 1824 side 393 og 397 er det nevnt om biskopens kritiske merknader. Blant annet at de listene klokkeren førte ikke var i orden.

 

http://www.nb.no/nbsok/nb/8640992f8347d2c053cdef734b08c113?index=4#398

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Her spørs det om bygdebokskrivaren har hatt meir sans for å fortelje ei "god historie", og ikkje teke kjeldene så nøye.

 

Biskop Neumann si vurdering frå 1824 er ført inn i kyrkjeboka her: https://media.digitalarkivet.no/view/15977/94

"Klokkeren giorde sine Forretninger ret vel".  

 

Det kan tenkjast biskopen si eiga bok har eit anna innhald (eg trur ho skal finnast på nettet ein stad), men meldinga til prest og klokkar om klokkargjerninga stemmer iallfall svært dårleg med bygdeboka.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Bjerkevoll

Takk for godt svar Ivar. Det er alltid best å halde seg til samtidas skrevne kjelder der dei finns. Ein gløymer nokre ganger at dei gamle historiene som er overlevert muntlig gjennom generasjonar må takast med eit viss atterhald sjølv om det er ein akta bygdebokforfattar som framfører dei. 

 

Mer skal eg ikkje spekulere i dette. Anna enn at prest og klokkar sjølvsagt viste seg frå si beste side når biskopen kom på besøk. Og historiene etter den store gründeren Hauge har sikkert ikkje blitt gjort mindre interessant etter som åra har gått. 

 

Så må eg unnskylde temastarter for denne avsporinga. 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.